Porteføljeplanen for Petroleum

Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter

For å måle om tiltakene vi setter inn etter all sannsynlighet vil ende opp i de forventede resultater, virkninger og effekter vi ønsker vil vi bruke ulike indikatorer underveis til ulike tidspunkt. Eksempler på forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter er listet opp i intervensjonslogikken i vedlegget.

Resultatindikatorene er direkte knyttet til enkeltprosjekter. Vi vil derfor bruke de tellekantene som prosjektene rapporterer på i sine sluttrapporter som indikatorer for hvordan det går med enkeltprosjekter. I tillegg kan vi supplere dette med å innhente tilleggsinformasjon eller sammenligne våre data med andre kilder. Indikatorene vil i stor grad være kvantitative. Indikatorene vil ha stor grad av overlapp mellom ulike porteføljer i Forskningsrådet.

For å se om direkte prosjektresultater på sikt gir de virkninger hos brukerne som vi ønsker å oppnå er vi avhengig av flere kilder enn våre egne tellekanter. Disse indikatorene må utvikles over tid. Noen eksempler kan være:

  • Sammenligning mellom data fra oljeselskapene på norsk sokkel og investeringer fra Forskningsrådet. Dette vil kunne gi en indikasjon på hvor relevant Forskningsrådsfinansierte prosjekter er og hvordan/om sluttbrukere tar forskningsresultater og teknologi i bruk.
  • Jevnlig dialog med myndighetene om formidling eventuelt anvendelse av prosjektresultater i deres organisasjoner og beslutningsprosesser.
  • Utvikling og konkurransekraft i leverandørindustrien, spesielt knyttet til kostnadseffektivitet og omsetning.
  • Analyser som ser på hvordan leverandørindustrien utvikler seg mot nye markeder. Det kan gjøres ved å monitorere søknader i andre programmer, EU-virkemidler, arbeid i klyngene.
  • Kartlegging av forskningsmiljøene, samarbeidskonstellasjoner og posisjonering på større konkurransearenaer (SFI, SFF, EU etc.). Norske forskningsmiljøers attraktivitet som partner for næringslivet (Leverandører og oljeselskaper).
  • Se på trendene for kvinnelige stipendiater og prosjektledere sammenlignet med søknadstilfanget. Det vil indikere om utviklingen går riktig vei.

For å se om prosjektresultatene på sikt, via virkninger hos brukerne, gir de samfunnseffektene vi ønsker er det trender, analyser og rapporter på helt overordnet nivå som vil kunne gi denne kunnskapen. Selve indikatorene vil i stor grad utvikles og "eies" av andre, men det må utvikles en mekanisme for å koble virkninger som vi måler til samfunnseffektene for øvrig. Noen eksempler på indikatorer kan være:

  • I hvilken grad Norge klarer å redusere sine klimagassutslipp, og hvorvidt olje gassnæringen klarer sin del av forpliktelsene. Hvis det er mulig, vurderinger av i hvilken grad dette skyldes ny kunnskap, kompetanse og bruk av ny teknologi.
  • Utviklingen i havnæringen i konkurranse med andre land. I hvilken grad norske havnæringer øker sin konkurransekraft, både innenfor olje og gass, men også i fremvoksende markeder. Hvis det er mulig, vurderinger av i hvilken grad dette skyldes ny kunnskap, kompetanse og bruk av ny teknologi.
  • Utnyttelse av norske olje- og gassressurser som er i tråd med forventninger til HMS og optimal ressursforvaltning. Hvis det er mulig, vurderinger av i hvilken grad dette skyldes at forvaltningen har nyttiggjort seg forskningsbasert kunnskap og kompetanse.
  • Kvaliteten på norske forskningsmiljøer over tid, og hvis mulig brutt ned på fagområder og forskningsmiljøer som er tilknyttet havnæringene, og da spesielt olje og gass. 

Vi vil måle resultatene årlig gjennom porteføljeanalysene, mens vurderinger av virkninger og effekter i større grad må gjøres gjennom større analyser og evalueringer med noen års mellomrom.