Porteføljeplan for Muliggjørende teknologier

Investeringsmål

Investeringsmålene er forankret i Forskningsrådets strategi og består av hovedmål og delmål. Hovedmålene er av typen samfunnsmål, mens delmålene er utformet som brukermål i henhold til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sine retningslinjer. Porteføljeplanen for Muliggjørende teknologier har følgende samfunnsmål som dekker opp under Forskningsrådets strategi nevnt innledningsvis i kap. 2.

Bærekraftsmålene nås og samfunnsutfordringer løses med ansvarlig utvikling og bruk av teknologi:

  1. Norsk teknologikompetanse har utspring i robuste forskningsmiljøer og er internasjonalt ledende på utvalgte områder
  2. Næringslivet er forskningsintensivt, teknologibasert og konkurransedyktig med minimale miljømessige fotavtrykk
  3. Offentlig sektor er teknologiintensiv og leverer smarte og brukersentriske tjenester

En nødvendig forutsetning for å realisere samfunnsmålene er et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Forskningsrådet skal bringe aktørene i forsknings- og utdanningsinstitusjonene, næringslivet, offentlige sektor og sivilsamfunnet sammen både i tradisjonelle og i mer kreative samarbeidskonstellasjoner som frambringer banebrytende og nyttig forskning og innovasjoner for å kunne nå samfunnsmålene. Veien til samfunnsmålene går derfor via disse brukerne eller aktørene i innovasjonssystemet. Porteføljeplanen opererer med følgende brukermål:

1. Forskningsinstitusjoner, bedrifter, offentlige virksomheter og sivilsamfunnet adresserer forskningsutfordringer og problemstillinger hvor teknologi forventes å bidra positivt til bærekraftsmålene.

I de siste årene har forskningen i større grad blitt rettet mot de globale bærekraftsutfordringene. Disse er konkretisert gjennom FNs 17 bærekraftsmål (SDG). Innsatsen vil være prioritert mot (i) Grønn omstilling basert på et samfunnsansvarlig næringsliv, (ii) Et helsevesen basert på ansvarlig bruk av avansert teknologi og (iii) Produksjon og foredling av mat og andre bioressurser fra hav og land som er klimanøytral og med minimale negative miljøeffekter. Slike globale bærekraftsutfordringer lar seg ikke løse uten utstrakt samarbeid nasjonalt og internasjonalt og på tvers av ulike typer aktører og sektorer. I tillegg til å utvikle teknologi, må vi forstå teknologiene og samvirket mellom teknologi og samfunn. Deltakelse i Horisont Europa og forskjellige europeiske partnerskap vil være én avgjørende faktor for suksess. De samfunnsmessige utfordringer knyttet til klima og miljø, eldrebølge og økende ulikhet skyldes blant annet at de store sosiotekniske systemene som leverer energi, mat, helse, mobilitet og utdanning, på ulike vis ikke er bærekraftige. Det hevdes nå at den etablerte forsknings- og innovasjonspolitikken ikke er innrettet for tilstrekkelig å kunne transformere disse systemene. Et offentlig virkemiddelapparat for forskning og innovasjon bør derfor tilpasses til å bidra til slik transformasjon[25]. Koronakrisen aktualiserer relevansen av såkalt 3. generasjons forsknings- og innovasjonspolitikk gjennom å tydeliggjøre grunnbetingelser som ureduserbar usikkerhet og sårbarhet. Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon deler diagnostikken og har fokus på transformasjon av store sosiotekniske systemer.

2. Sterke forskningsmiljøer utvikler ny kunnskap og nye metoder innenfor hver av teknologiene og i skjæringsfeltene mellom dem.

Ny kunnskap og nye metoder er avgjørende for at teknologiene skal være anvendbare til forskjellige formål. Dette innebærer grensesprengende, ny forskning utført av sterke, robuste og internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer som opererer i forskningsfronten. Teknologiene utvikler seg i en kontekst, det være seg alene eller i et gjensidig avhengighetsforhold med hverandre, der internasjonalt samarbeid er helt sentralt. Kunnskap og metoder som utvikles må derfor spille på det mulighetsrommet som teknologifeltet har samlet sett.

3. Aktører i forsknings- og innovasjonssystemet videreutvikler og anvender prosesser som fremmer samfunnsansvarlig forskning og innovasjon.

Ansvarlig forskning og innovasjon i teknologiutvikling handler om forskningspraksis og prosesser hvor et bredt sett av aktører og perspektiver tilpasset tema og prosjekter, tas inn i planlegging og gjennomføring av teknologiske innovasjoner. Dette handler om fire grunnleggende prosessdimensjoner fra RRI-rammeverket: at aktører i FoUoI-systemet skal være (i) fremadskuende, (ii) refleksive, (iii) inkluderende og (iv) responsive. For å stimulere til innovasjon og næringsutvikling er det nødvendig å utvikle arbeidsformer og nettverk hvor det samhandles tett mellom FoU-institusjoner, virkemiddelapparat, politiske myndigheter, næringsliv, offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner og privat kapital. Dette krever utvikling av ny kompetanse og ferdigheter hos aktørene, inkludert hos Forskningsrådet.

4. FoU-svake bedrifter bruker teknologi offensivt for å styrke sin internasjonale konkurranseposisjon.

Mange bedrifter benytter seg lite av FoU og mange av dem vil etter hvert oppleve å slite i markedet. Ambisjonsnivået bør heves slik at bruk av teknologi blir sett på som et konkurransefortrinn som skaper tilgang til større internasjonale markeder. I første omgang vil dette dreie seg om å ta i bruk digitalisering og IKT-løsninger, men må også inkludere mer bruk av muliggjørende teknologier innenfor næringslivet i vid forstand.

5. FoU-intensive bedrifter lykkes med å ta frem ny teknologi, produkter og tjenester til internasjonale markeder.

Mange bedrifter har stor FoU-innsats. Mange oppstartsbedrifter er basert på teknologiske nyvinninger og store bedrifter kan ha stor egen FoU-innsats. Felles for mange av disse er at de produktene og tjeneste de utvikler ofte har lange utviklingsløp. Dette gjelder i særlig grad bedrifter som utvikler produkter og tjenester basert på FoU. De må gis mulighet for å lykkes på det internasjonale markedet da dette gir størst mulighet til å overleve og bli robuste på sikt. Veien til internasjonal suksess går ofte gjennom internasjonalt samarbeid der deltakelse i Horisont Europa vil stå sentralt. 

6. Offentlige virksomheter bruker digitale løsninger som kommuniserer godt med hverandre og med brukerne.

På alle nivåer i offentlig sektor blir det for ofte utviklet tjenester i siloer og virksomhetene opererer i liten grad sammen for å fremstå helhetlig. Dette kan i like stor grad være et organiseringsproblem som et teknologisk problem. Det vil være en stor fordel både for enkeltindivider, bedrifter og sivilsamfunn om brukervennligheten kunne høynes med bruk av digitale løsninger, slik at tjenestene kunne fremstå.

7. Offentlige og private virksomheter samarbeider om å løse definerte utfordringer ved hjelp av teknologi.

Økt FoU-innsats blant forskjellige samfunnsaktører stimuleres ofte gjennom samarbeid. Offentlig-privat samarbeid blir prøvd ut i stadig større grad. Det kan være nyttig å utvikle dette i et eksperimenterende samspill mellom aktørene, gjerne også med sivilsamfunnet og med internasjonale aktører, for å løse nærmere definerte utfordringer i samfunnet.

8. Aktører i forsknings- og innovasjonssystemet utvikler nye teknologibaserte næringer og forretningsmodeller.

Ny teknologiske løsninger utvikler seg i et samspill mellom utviklere og brukere. Samtidig utvikler næringslivet seg i en stadig mer tjenesteorientert retning der brukerperspektivet får en stadig sterkere rolle fremfor teknologifokuset. Gjennom dette utvikler det seg nye næringer og nye forretningsmodeller.

Oppsummert vil målbildet for MT-porteføljen se slik ut:

Overordnede mål og prioriteringer fra Strategien

Samfunnsmål

Brukermål

  • Verdiskaping og omstilling basert på informasjonsteknologi, nanoteknologi og bioteknologi
  • Teknologiutvikling som rettes inn mot å løse de globale samfunnsutfordringene
  • Næringsutvikling og omstilling av offentlig sektor basert på kobling av teknologi- og domenekunnskap, og på nye forretningsmodeller
  • Forskningsbasert digital transformasjon og teknologiutvikling
  • Etisk og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon.

Bærekraftsmålene nås og samfunnsutfordringer løses med ansvarlig utvikling og bruk av teknologi:

i. Norsk teknologi-kompetanse har utspring i robuste forskningsmiljøer og er internasjonalt ledende på utvalgte områder.

ii. Næringslivet er forskningsintensivt, teknologibasert og konkurransedyktig med minimale miljømessige fotavtrykk.

iii. Offentlig sektor er teknologiintensiv og leverer smarte og brukersentriske tjenester.

1. Forskningsinstitusjoner, bedrifter, offentlige virksomheter og sivilsamfunnet adresserer forsknings-utfordringer og problemstillinger hvor teknologi forventes å bidra positivt til bærekraftsmålene.

2. Sterke forskningsmiljøer utvikler ny kunnskap og nye metoder innenfor hver av teknologiene og i skjæringsfeltene mellom dem.

3. Aktører i forsknings og innovasjonssystemet videreutvikler og anvender prosesser som fremmer samfunnsansvarlig forskning og innovasjon.

4. FoU-svake bedrifter bruker teknologi offensivt for å styrke sin internasjonale konkurranseposisjon.

5. FoU-intensive bedrifter lykkes med å ta frem ny teknologi, produkter og tjenester til internasjonale markeder.

6. Offentlige virksomheter bruker digitale løsninger som kommuniserer godt med hverandre og med brukerne.

7. Offentlige og private virksomheter samarbeider om å løse definerte utfordringer ved hjelp av teknologi.

8. Aktører i forsknings- og innovasjonssystemet utvikler nye teknologibaserte næringer og forretningsmodeller.

Referanser

25 Three frames for innovation policy: R & D, systems of innovation and transformative change Transformative Innovation Policy, Schot and Steinmüller (2018)