Porteføljeplan for Demokrati, styring og fornyelse

Strukturelle prioriteringer

Ulike typer kunnskapsproduksjon prioriteres i porteføljen, fra grunnleggende forskning, via handlingsrettet og anvendt forskning, til forskning med brukerinvolvering og tett kobling til praksisfeltet, innovasjon og utviklingsarbeid. Det er også behov for å sikre relevant infrastruktur og større tverrfaglige satsinger innenfor porteføljens områder. Hovedvekten er på anvendt forskning og innovasjon, men det er og behov for innslag av grunnleggende forskning. Finansiering av innovasjonsprosjekter og førkommersielle anskaffelser prioriteres også.

Infrastruktur
Nasjonal satsning på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) skal være med på å bygge opp relevant og oppdatert nasjonal infrastruktur som norske forskningsmiljøer og næringsliv har tilgang til. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur utgjør det strategiske grunnlaget for bevilgninger over Forskningsrådets budsjett og planlegging av framtidige utlysninger til forskningsinfrastruktur. Disse bevilgningene er et viktig bidrag for å oppnå DEMOKRAT-porteføljens overordnede mål, ved at de bygger nasjonal infrastruktur som er avgjørende for utvikling av tverrfaglig samfunnsvitenskapelig forskning. Dette omfatter blant annet nasjonale databaser og teknologisk utstyr, som utvikler, samordner, standardiserer og tilgjengeliggjør data.

Forsknings- og innovasjonssystem for offentlig sektor
Det er behov for et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem for offentlig sektor hvor offentlig sektor har en tydelig rolle i å definere behov og ta i bruk kunnskap. Et system med gode strukturer for samarbeid er avgjørende for å fremme og stimulere til omstilling og innovasjon i offentlig sektor, og for å nå målene for porteføljen. Aktører i statlige og kommunale sektorer, i utdannings- og forskningsmiljøer, hos virkemiddelaktører, i næringslivet og sivilsamfunn er alle viktige inn i forsknings- og innovasjonssystemet. Disse aktørene er ofte ulike når det gjelder ressurser og mulighet til å ta del i innovasjon og utvikling og det er derfor behov for å utvikle systemer som bidrar til at alle kan involveres
Porteføljen skal bidra til å styrke og utvikle modeller og strukturer for samarbeid mellom forsknings- og utdanninginstitusjoner og offentlige aktører, nasjonalt og lokalt. Flere kommuner og forsknings- og utdanninginstitusjoner har etablert strukturerte samarbeid med langsiktige avtaler. Antall kommuner og akademiske institusjoner i slikt samarbeid varierer fra én kommune og ett universitet, til samarbeid mellom klynger av kommuner og kunnskapsinstitusjoner. Slike modeller og strukturer bør styrkes og videreutvikles.

I tillegg bør samarbeid som kobler offentlig, privat og sivil sektor styrkes og videreutvikles mer systematisk. Dette kan bidra til omstilling i alle sektorer. Ett av flere virkemidler er innovative anskaffelser, der offentlige og private aktører samarbeider om å finne nye løsninger. Dette vil også være med på å bygge et innovativt næringsliv og gi nye markedsmuligheter.

Virkemidler for innovasjon i offentlig sektor, der offentlig sektor selv er i førersetet, må styrkes og videreutvikles. Det er behov for tiltak og virkemidler for å øke kapasitet og håndtere barrierer for innovasjonsarbeid i offentlige virksomheter. Virkemidlene må være treffsikre og utformet på en slik måte at de oppleves som relevante, og legger til rette for nytte og verdiskaping.

Andre strukturelle prioriteringer
Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på, og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Åpen forskning skal inngå i utviklingen av porteføljens virkemidler, bl.a. gjennom tiltak som gir bedre tilgang til forskningsdata, utvikling av metoder, utnyttelse av forskningsresultater i forskning og innovasjon, brukermedvirkning og involvering.

Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI – Responsible Research and Innovation") har de senere årene vokst fram som en viktig tilnærming i internasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk. Overordnet omfatter RRI tilnærminger til forskning og innovasjon som tar sikte på å forutse og vurdere potensielle virkninger og samfunnsmessige forventninger, med mål om å skape inkluderende og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon. I alle hovedtilnærmingene til RRI er demokratisering av forskning og innovasjon gjennom medvirkning en viktig dimensjon. I praksis prøver Forskningsrådet ut ulike tilnærminger til RRI. RRI står som en sentral arena for læring og utvikling i møtet med de store samfunnsutfordringene, i mye av Forskningsrådets arbeid. Porteføljens prosjekter skal stimuleres til bruker- og allmennrettet formidling og utvikling av policy briefs, og det skal legges til rette for at forskningen blir debattert, formidlet og anvendt.

Porteføljen vil følge Forskningsrådets retningslinjer for å ivareta kjønnsbalansen i forskningsprosjektene og kjønnsperspektivet i forskningen. Gjennom utlysning av midler og prioriteringer mellom prosjekter av høy kvalitet, vil vi sørge for kjønnsbalanse i porteføljen, særlig blant prosjektledere og personer i rekrutteringsstillinger, og stimulere til ivaretakelse av kjønnsperspektivet i forskningen.

I Regjeringens Nordområdemelding - Meld. St.9 (2020-2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord står kunnskap sentralt, og det understrekes at en tettere kopling mellom næringsliv, forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å realisere vekst i nord. Forskningens betydning for grønn omstilling understrekes. Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning fra 2019, som omfatter Nord-Norge og Svalbard med havområdene rundt, erkjenner at nordområdene har særskilte utfordringer og kunnskapsbehov som må dekkes gjennom forskning og innovasjon. For DEMOKRAT-porteføljen gjelder dette blant annet områdene samfunnssikkerhet, og demokrati, styring og forvaltning.

De nye målene for Det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet (ERA) innebærer at innretningen av Horisont Europa og andre EU-programmer samkjøres for å unngå duplisering. Samspillet mellom den nasjonale og europeiske konkurransearenaen er derfor særdeles viktig. Vi må derfor legge til rette for at våre porteføljer, de kommende EØS-programmene og eventuelle norske samfunnsoppdrag kobles tett sammen med hverandre og ses i sammenheng med både europeiske og øvrige internasjonale programmer og satsinger. Synergiene og samspillet mellom nasjonale og europeiske arenaer får stor betydning i arbeidet med å nå porteføljeplanens investeringsmål.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 18.01 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.