Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Porteføljestyret ser flere viktige strukturelle grep og prioriteringer som gir retning for hvordan investeringsmålene skal nås. Dette skal balansere porteføljen ut fra målbildet og ansvarsområdene. Med bærekraft som premiss, må forskningen i større grad rettes mot dilemmaer og innebære flere former for samarbeid. Samtidig blir prioritering av virkemiddelbruk og anvendelse av kunnskapen mer sentralt.

 

Forskningsrådet vil prioritere følgende strukturelle grep Premiss: Porteføljestyret vil identifisere og belyse veivalg som fremmer bærekraftig utvikling dilemmaer krever grep   økt samarbeid for å svare på samfunnets kunnskapsbehov sentrale virkemidler og målrettede grep kunnskapssynteser og kommunikasjon

Generelle strukturelle prioriteringer for alle porteføljer åpen forskning nordområdeforskning ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver forskningsetikk

Porteføljen vil identifisere og belyse veivalg som fremmer bærekraftig utvikling 

Bærekraft er et premiss for porteføljeplanen og legger grunnlaget for noen tydelige veivalg. 

Bærekraftig utvikling gir ramme og kontekst for investeringsmålene og alle prioriteringene i kap. 4. Dette overordnede premisset betyr at økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig bærekraft er et gjennomgående prinsipp på tvers av utfordringene som porteføljen skal bidra til å løse. Porteføljen anvender en sterk tilnærming til bærekraft der det er relevant. Det skal forstås som at forskning og innovasjon skal bidra til å sikre at økonomisk og sosial aktivitet skjer innenfor planetens tålegrenser. I sum skal porteføljen balansere klima- og miljødimensjonen opp mot sosiale, kulturelle og økonomiske forhold med mål om å sikre gode liv for alle, i tråd med de globale bærekraftsmålene og de særnorske omstillingsbehovene. Dette er knyttet til tillit, verdisyn og transparens, som bl.a. har betydning for demokrati og opplevelse av rettferdighet, herunder medvirkning, valgfrihet og fordeling av byrder og goder. Særlig viktig for porteføljen er målene om fremme av et bærekraftig landbruk (mål 2), sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre (mål 12), stoppe klimaendringene (mål 13) beskytte, gjenopprette og fremme livet på land (mål 15), og ikke minst samarbeid for å nå målene (mål 17). 

Forskning med bærekraftig utvikling vil synliggjøre flere målkonflikter og dilemmaer (kap. 4.4.2) i porteføljen, som være krevende og fordre mer og nye former for samarbeid (kap. 4.4.3).

Forskningsrådet vil prioritere og legge til rette for forskning og innovasjon som:  

• identifiserer og belyser veivalg som fremmer bærekraftig utvikling 
• anvender en sterk tilnærming til bærekraft der dette er aktuelt og formålstjenlig 
• ivaretar rettferdig omstilling hvor fordeling av byrder og gevinster for fellesskapet står i fokus
• ivaretar de særnorske omstillingsbehovene i en bærekraftig utvikling.

   
Dilemmaer krever grep  

Porteføljestyret vil prioritere nye grep og virkemidler som kan møte dilemmaer med kunnskap. 

Porteføljens målbilde er sammensatt av flere områder som inneholder potensielle motsetninger og dilemmaer i skjæringspunktet mellom mat, matproduksjon, helse, miljø, natur og klima mht. ressursbruk, næringsutvikling og miljøhensyn. Bærekraft med vekt på økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige dimensjoner medfører mål- og interessekonflikter. Overgang til sirkulær økonomi kan også være en kilde til motsetninger.

Forskning skal bidra til å identifisere og synliggjøre slike motsetninger og dilemmaer, samt bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte løsninger. Det kan gjelde nasjonalt, men må også ses i en internasjonal kontekst. Biobasert produksjon påvirker økosystemer, arealbruk og energibruk både i Norge og globalt, f.eks. fôrressurser og former for skogbruk. Tilsvarende er vareproduksjonen global, og nasjonalt forbruk må ses i en internasjonal kontekst, f.eks. mineralutvinning. Verdiskaping basert på sirkulærøkonomisk tilnærming krever ny kunnskap. En rekke sektorlover er mangelfullt koordinert med den sektorovergripende plan- og bygningsloven og gir grunnlag for mange konflikter. Ulike former for bruk, vern gjennom bruk og bevaring av natur- og kulturressurser, flerbruksinteresser og avveininger mellom ulike nærings- og samfunnsinteresser krever samarbeid mellom ulike kunnskapsmiljøer og brukergrupper.       

Forskningsrådet vil prioritere grep og virkemidler som kan møte disse dilemmaene med kunnskap. Et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for helheten av problemstillinger blir sentralt for utvikling av felles og mer omforente beslutningsgrunnlag. Det vil gi legitimitet og troverdighet hos beslutningstakerne, virker samlende og være en viktig forutsetning for befolkningens tillit og forståelse for samfunnsbeslutninger og prioriteringer. Kunnskapsbaserte råd, veivalg og prioriteringer kan gi grunnlag for løsninger og innovasjoner som kan stoppe tap av natur, motvirke klimaendringer og bidra til å ruste samfunnet for det grønne skiftet. 

Forskningsrådet vil prioritere og legge til rette for forskning og tiltak som:  

• tar opp målkonflikter, dilemmaer og krevende prioriteringer
• bygger innsikt for felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer og gir grunnlag for kunnskapsbaserte løsninger
• inviterer til samarbeid på tvers av fag, sektorer og aktører  
  øker medvirkning av humanistisk forskning   

Økt samarbeid for å svare på samfunnets kunnskapsbehov

Porteføljestyret vil prioritere ulike former for samarbeid mellom porteføljer, fag, sektorer og aktører nasjonalt og internasjonalt for å nå målene i investeringsplanen. 

Vi vil prioritere at forskning og innovasjon i økende grad skjer gjennom ulike former for samarbeid og vektlegge samskaping ("co-creation") med ulike aktører og brukere for å løse viktige samfunns- og næringsutfordringer. Det må utvikles kunnskap for tiltak for å omstille eksisterende forvaltning og næringsliv, tiltak for samarbeid på tvers av sektorer og med nye aktører, og tiltak for mulig radikal omstilling, transformasjon og innovasjon.  F.eks. kan økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor om å utvikle styringsmodeller, inklusive juridiske virkemidler og rammebetingelser, kunne bidra til at vi når flere av investeringsmålene. 

Samarbeid mellom tematikk og porteføljer må videreutvikles for å nå Forskningsrådets mål. Etter år med målrettet forskningspolitisk arbeid for å åpne opp forskningsprosessene og invitere de ulike miljøene til å lære av hverandre og jobbe sammen, ser vi nå mer tverr- og transfaglig forsknings- og innovasjonssamarbeid enn tidligere. Resultatene av slikt samarbeid sikrer en god forankring av forskningsresultatene i samfunnet og blant brukere av forskningen. Det er stort behov for mer samarbeid mellom fagområder og på tvers av aktører og sektorer. 

Forskningsrådet vil prioritere og legge til rette for:    

• helhetlig tilnærming til utfordringene i samarbeid med flere porteføljer
• tiltak for økt samarbeid innenfor forskningsmiljøer og mellom forskningsmiljøer og brukere, nasjonalt og internasjonalt
• tiltak som øker gjennomføringshastigheten fra forskning til implementering av resultater

Sentrale virkemidler og målrettede grep 

Porteføljestyret vil bruke hele bredden av Forskningsrådets søknadstyper og virkemidler og iverksette målrettede grep og føringer for å nå investeringsmålene. 

FoUoI- verdikjeden

Porteføljen strekker seg over hele FoUoI- verdikjeden med en hovedvekt på anvendt forskning. Bredden i utfordringene tilsier at alle søknadstyper skal tas i bruk.  Virkemidlene rettes mot strategisk grunnforskning, kompetanseoppbygging i forskningsmiljøene og innovasjon i næringslivet og i offentlig sektor. God koordinering mellom nasjonalt og internasjonal forskning er sentralt.  

Grunnleggende forskning innenfor både humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap, landbruksbruksfag og teknologi er grunnmuren for den mer anvendte og innovative forskningen i porteføljen. Vi må styrke strategisk grunnforskning på områder der det er behov for mer kapasitet.  Økt samspill mellom den mer grunnleggende forskningen og anvendt forskning og innovasjon er viktig for den videre kunnskapsutviklingen og nyskapingen. Også behov for infrastrukturtiltak, sentre og andre strukturerende tiltak skal vurderes. Virkemidlene må velges ut fra de aktuelle faglige og strukturelle utfordringene. Porteføljen skal balansere kortsiktige behov opp mot kunnskap som skal forberede oss på det ukjente, på grunnleggende endringer og på ulike transformasjoner på sikt. 

Tverr- og transfaglig forskning

Tverr- og transfaglig forskning og innovasjon og systemtilnærminger er gode virkemidler for å utvikle kunnskap både innenfor og i samspill mellom matsystem, miljø, klima, helse og/eller sosio-økonomiske forhold. Transfaglig forskning forstås i denne sammenheng som at akademisk kunnskap koples med erfaring, innsikt og kunnskap utenfor akademia. Dette gjelder særlig på felt der det er behov for å jobbe med systemendringer og hvor kunnskapsutfordringene går på tvers av fag- og /eller sektorer. Økt bruk av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er formålstjenlig på flere områder. Avhengig av hvilke deler av målbildet som vies oppmerksomhet vil porteføljen invitere til ulik grad av tverrfaglige og transfaglige tilnærminger i prosjektene. Økt brukermedvirkning vil også sikre god forankring av forskningsresultatene.

Uavhengig og kritisk forskning

Ikke alt kan løses gjennom bredt samarbeid. Grønt skifte, bærekraftig landbasert bioproduksjon og utvikling av sirkulær økonomi innebærer økende press på arealer og naturressurser og fører til interessemotsetninger og beslutningsdilemmaer. Hva som er bærekraftig bruk av arealene avhenger bl.a. av interesser, natursyn og politisk ståsted. Forskningsrådet vil sikre handlingsrom til å finansiere uavhengig relevant forskning. Det innebærer samfunns- og maktkritisk forskning uten krav til samarbeid, som blant annet kan belyse verdier, målkonflikter, muligheter, konsekvenser og alternative modeller for samfunnsutviklingen. 

Behov for en solid rekrutteringsbase

Porteføljen dekker kunnskapsområder i sterk utvikling der ny kunnskap er en nøkkelfaktor for å løse utfordringer for fremtiden. Det er viktig å stimulere sterke forskningsmiljøer, samtidig som nye må bygges opp. Tilgangen på nyutdannede kandidater med relevant og oppdatert kunnskap er avgjørende for å sikre dette. Sverige har gode erfaringer fra læringsarenaer der kandidater gjennom nye former for samspill med andre tilegner seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å møte de store globale utfordringene. Like sentralt er det å videreutdanne kandidater som evner å jobbe tverrfaglig i forskningsmiljøer som kobler ulike typer kunnskap, inkludert kunnskap fra aktører utenfor akademia. Det er viktig å understøtte privat og offentlig sektors behov for kandidater som kan utfylle disiplinkunnskap med bred og sammensatt kompetanse. Slike kandidater er stadig mer etterspurt, både innenfor og utenfor tradisjonelle næringer. Vi erfarer at rekrutteringsgrunnlaget for områdene dekket av porteføljen viser en positiv trend, men med variasjoner. Innenfor forskningssvake områder vil vi kontinuerlig vurdering egne tiltak som bygger kvalitet og kapasitet, også som kilde til beredskap for framtidige (ukjente) kriser. 

Forskningsrådet vil prioritere og legge til rette for:  

• hovedsakelig forskerledede samarbeidsprosjekter og bedriftsledende innovasjonsprosjekter, men det vil være rom for alle søknadstyper 
  å balansere grunnforskning, anvendt forskning og innovasjonsrettet forskning
• økt bruk av tverr- og transfaglig forskning og økt brukermedvirkning
  mer grensesprengende forskning og teknologiutvikling, som også kan ha høy risiko
• uavhengig makt- og samfunnskritisk forskning  
• forskning som bereder grunnen for pilotering og skalerbarhet vil også være aktuell
• regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler og samarbeidsarenaer
  rekruttering av nye kandidater innenfor bredden av porteføljen   
  styrke Offentlig sektor-PhD og Nærings-PhD
• vurdering av behov for satsing på infrastruktur, sentre og andre strukturerende tiltak 
    

Kunnskapssynteser og kommunikasjon 

Porteføljestyret vil prioritere tiltak som kan øke avkastningen av forskningsinvesteringene og bidra til at befolkning, forvaltning og beslutningstakere kan forstå og nyttiggjøre seg den forskningsbaserte kunnskapen om mat, miljø, bioressurser og sirkulær økonomi. Vi vil også prioritere utvikling av kunnskapssynteser, kommunikasjon av forskningsresultater, brukerinvolvering og tilrettelegging av kunnskapsarenaer. 

Kunnskapsoppsummeringer og -synteser

Forskningsmiljøene, forvaltningen, næringslivet og allmennheten har stor nytte av at det utarbeides gode og kvalitetssikrede kunnskapsoppsummeringer og -synteser som kan bidra til et helhetlig kunnskapsgrunnlag som har legitimitet på tvers av sektorene. F.eks. har Klimapanelets og Naturpanelets omfattende synteser hatt avgjørende betydning for forståelsen av sentrale klima- og miljøutfordringer. Samtidig kan mer avgrensede, nasjonale kunnskapsoppsummeringer ha stor betydning for videre forskning og bruk av resultater. Disse kan også bidra til at nasjonal og internasjonal forskning blir tilgjengelig i en form som gjør den relevant og forståelig for alle relevante brukergrupper. Scenarier og kunnskapssammenstillinger som viser mulige langsiktige konsekvenser av endringsprosesser, kan være viktige bestanddeler i denne satsingen. 

Brukerinvolvering, kommunikasjon og kunnskapsarenaer

Det vil i økende grad utvikles ny kunnskap der forskerne involverer brukerne mer direkte i både utvikling og gjennomføring. Transfaglig samarbeid vil også styrke både relevans og grunnlag for at resultatene tas raskt i bruk. Brukermedvirkning er avgjørende for å lykkes med å nå mange av planens brukermål.  Forskningsrådet stiller dessuten krav til kommunikasjon i prosjektene det investeres i, både vitenskapelig og populærvitenskapelig. Samfunnet står i dag overfor kritiske veivalg og dilemmaer hvor det ikke finnes klare forskningsbaserte svar. Det er derfor også viktig å understøtte arenaer og plattformer som kan bidra til økt bevissthet om muligheter og begrensninger for forskning og forskningsbasert kunnskap når det gjelder samfunnsmessig omstilling. 

Forskningsrådet vil prioritere og legge til rette for:

• Økt vekt på å utvikle kunnskapsoppsummeringer og -synteser, samt scenarier knyttet til viktige kunnskapsutfordringer
• Styrket kommunikasjon av forskningsresultater i prosjektene
• Sterkere brukermedvirkning i prosjektene
• Tilrettelegge for og støtte arenaer som stimulere til kunnskapsspredning og diskusjoner

Videre vektlegger porteføljestyret strukturelle prioriteringer felles for alle porteføljer: 

Åpen forskning  

• stimulere til mest mulig åpen forskning og deling av data, der dette er hensiktsmessig.

Nordområdeforskning

• stimulere til bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i nord der det faller inn under porteføljens ansvarsområde, bl.a. knyttet til områdene arktisk landbruk og miljøeffekter som følge av klimaendringer.

Ansvarlig forskning og innovasjon  

• legge vekt på ulike dimensjoner for ansvarlig forskning og innovasjon.

Forskningsetikk

• legge god forskningsetikk til grunn for sitt arbeid.

Kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver

• være en pådriver for arbeidet med likestilling og mangfold og styrke kjønns- og mangfoldsperspektiver i sitt arbeid.