Porteføljeplan for Utdanning og kompetanse

Strukturelle prioriteringer

Forskningskvalitet

Høy kvalitet i forskningen står sentralt i arbeidet med utviklingen av prosjektporteføljen. Grunnlaget for høy kvalitet i forskningen er robuste miljøer med høyt kvalifiserte forskere. Virkemidlene for å sikre forskning av høy kvalitet vil være brede utlysninger av forskerinitierte prosjekter, og at forskningskvalitet sammen med relevans er avgjørende for prosjektenes støtteverdighet. Dialog mellom forskningsmiljøer og praksisfeltet er viktig for å forstå og definere problemstillinger, og for å legge til rette for at resultater blir tatt i bruk. Kvalitet henger nøye sammen med høy forskningsetisk standard. Sterke miljøer bygges gjennom forskningsprosjekter av høy kvalitet og gode ordninger for rekruttering og kvalifisering av forskere. Porteføljestyret vil ta et strategisk ansvar for å styrke forskningskvaliteten gjennom å støtte ulike forskningsmiljøer og forskertalenter.

Teori- og metodemangfold

Det er ønskelig med stor bredde i teoretiske perspektiver og mangfold i metodiske tilnærminger, og porteføljestyret vil stimulere til dette. Det etterspørres blant annet flere intervensjonsstudier i utdanningssektoren og det er behov for flere longitudinelle studier. Datatilfanget må sikres, slik at ulike fag og disipliner får god tilgang til data og inviteres inn i forskningsfeltet.

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for utvikling av forskning og et velfungerende forskningssystem. Samarbeid og arbeidsdeling mellom nasjonale og internasjonale finansieringsarenaer er nødvendig, og her er ordninger som Erasmus +, Horisont Europa og ulike initiativ i regi av Nordforsk aktuelle og må ses i sammenheng med nasjonal innsats. Kjennskap til utenlandske fagmiljøer og internasjonale strømninger samt internasjonal kunnskapsdeling og publisering øker den vitenskapelige kvaliteten og bidrar til forskningens aktualitet. Porteføljestyret vil stimulere til høy deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid.

Nasjonalt samarbeid

Nasjonalt samarbeid er viktig for kunnskapsdeling mellom miljøer og utviklingen av sterke forskningsmiljøer i hele landet. Tildelinger av forskningsmidler påvirker forskningsmiljøenes bærekraft og utvikling. Det er store forskjeller mellom norske forskingsmiljø innen utdanningsfeltet med hensyn til nasjonalt samarbeid. For å styrke kunnskapsutviklingen på feltet, oppmuntrer porteføljestyret til samarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner.

Samspill mellom utdanning, forskning og yrkesutøvelse

Forskning av høy kvalitet er nødvendig for å sikre relevante utdanninger og profesjonell yrkesutøvelse. Det er et mål å styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til at (institusjonenes) prioriterte områder blir styrket med forskningskompetanse slik at fremragende forskningsmiljøer kan utvikles og videreføres. Strategisk fokus og faglig konsentrasjon i miljøene er en forutsetning for dette. Det er behov for forskning og innovasjon i og på profesjonsutdanninger og profesjonsutøvelse innenfor flere av utdanningene. For at innholdet skal være relevant for arbeidslivets behov, vil samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og arbeidslivet være viktig. Porteføljestyret vil bidra til kvalitet i forskningen på tematiske områder der det er identifisert behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningskvaliteten.

Implementering av forskningsresultater og forskningsdrevet innovasjon

Det er ønskelig å styrke forskningens bidrag i utviklings- og endringsprosesser. Forskning kan spille ulike roller i innovasjonsprosesser, men det vil være en forutsetning at det er et aktivt og forpliktende samarbeid mellom forskere og aktører og brukere av forskningen. Det trengs mer kunnskap om hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med å ta forskning i bruk i innovasjonsprosesser. Porteføljestyret vil styrke forskningens rolle i innovasjonsprosesser.

Det er behov for mer forskning som utvikler kunnskap om hvordan forskingsbasert kunnskap kan implementeres i praksis og derved forbedre kvaliteten på kompetanse- og utdanningstilbudet. Kunnskapsbasert praksis anvender forskning, sammen med erfaringer, og den enkelte aktørs verdier. Implementering kan beskrives som en bro mellom forskning og praksis som gjør kunnskapsbasert praksis mulig. Implementeringsforskning er særlig relevant i samarbeid mellom forskere og aktører i sektoren. Kunnskap om faktorer som fremmer eller hemmer at forskning blir tatt i bruk eksisterer i økende grad, men det er lite kunnskap om den relative betydningen av de enkelte faktorene og hvilken innvirkning enkeltfaktorer har på ulike aspekt ved implementering. Kunnskap som vil bidra til at porteføljen kan utvikle utdanningssektoren, etterspørres. Porteføljestyret vil stimulere til å utforske betingelsene for forskningsbasert forbedring av praksis.

Attraktive karriereveier og forskningskompetanse

For å sikre kunnskapsutvikling og høyere utdanning av høy kvalitet må vi tilrettelegge for rekruttering. Doktorgradskompetanse kvalifiserer ikke bare til stillinger ved universiteter og høyskoler, men også til stillinger i offentlig sektor og næringslivet. Rekruttering av tilstrekkelig antall kandidater til forskning og utvikling i og utenfor forskningssystemet er viktig. En karriere i akademia må være attraktiv. Bare slik kan kvaliteten i forskningen opprettholdes og videreutvikles. Porteføljestyret vil stimulere til virkemidler for forskerrekruttering.

Kjønn og mangfold

Det er behov for at forskning og innovasjon gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, herunder urfolk og minoriteter. Forskningsmiljøer som søker støtte bør tilstrebe best mulig kjønnsbalanse i forskergruppene, og se på muligheter for økt mangfold generelt. I prosjektporteføljen for Utdanning og kompetanse er det overrepresentasjon av kvinner. Porteføljestyret vil følge utviklingen i porteføljen med hensyn til kjønnsbalanse og mangfold, og innrette virkemidlene etter dette.

Åpen forskning

Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på, og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Digitaliseringen og ny teknologi skaper nye muligheter for å produsere og dele forskning effektivt og til å la samfunnet ta del i forskningsprosesser og resultater. Åpenhet gjør forskningen enklere å etterprøve og gjør det mulig å koble store datamengder og utvikle nye metoder på tvers av fag. Forskningsrådet vil være en pådriver for åpen forskning ut fra prinsippet om at forskning og forskningsprosesser skal være «så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig»[2]. Åpen forskning skal inngå i utviklingen av porteføljens virkemidler og gi bedre tilgang til forskningsdata, utvikling av metoder og utnyttelse av forskningsresultater i forskning og innovasjon, brukermedvirkning og -involvering.

Ansvarlig forskning og innovasjon -RRI

Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI – Responsible Research and Innovation) har de senere årene vokst fram som en viktig tilnærming i internasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk. Demokratisering av forskning og innovasjon gjennom medvirkning er en viktig dimensjon. Det er viktig å sikre at ny kunnskap, nye teknologier og innovasjoner utvikles i samsvar med samfunnets behov og verdier. RRI handler om utvikling av nye samarbeidsprosesser der aktører i samspill tar et større ansvar for at kunnskap, ideer og teknologi blir til langsiktig gavn for samfunnet og for fremtiden de er med på å skape. Forskningsrådet prøver ut ulike tilnærminger til RRI som arena for læring og utvikling i møtet med de store samfunnsutfordringene.

[2]nfr-policy-apen-forskning-norsk-ny.pdf (forskningsradet.no)

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 19.29 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.