Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Samfunns- og brukermål for porteføljen skal nås ved å bruke alle Forskningsrådets tiltak og virkemidler. God måloppnåelse vil nås i tett samarbeid og arbeidsdeling med flere andre porteføljer og øvrige nasjonale, nordiske og internasjonale arenaer.  Porteføljestyret vil prioritere tiltak som balanserer porteføljen slik at kunnskap om ressursene, kunnskap om endringer og kunnskap om løsninger for samfunn og næringsliv til sammen gjør at investeringsmålene nås.  

Figur 2 viser den totale porteføljen for landbasert mat, miljø og bioressurser på ca. 1,5 mrd. kroner. Porteføljestyrets egne investeringer står for om lag 25 % (298 mill. kroner). Investeringene i øvrige porteføljer, inkl. annen nasjonal finansiering, står for ca. 55 % av investeringene, mens EUs andel er i underkant av 20 %. Forskningsfondene for jordbruk og matindustri utgjør hoveddelen av kategorien Annet. Av andre porteføljer er Industri og tjenestenæringer størst, mens Klima og polarforskning, Muliggjørende teknologier, Energi, transport og lavutslipp sammen med Livsvitenskap også bidrar vesentlig til porteføljen. Figuren tydeliggjør behovet for å videreutvikle målrettet og godt samarbeid mellom flere porteføljestyrer om investeringsplaner og beslutninger. Videre er det behov for økt koordinering, samarbeid og arbeidsdeling med andre parter nasjonalt, nordisk og internasjonalt. 

Det vil løpende vurderes hvilke tiltak og virkemidler som sammen med de strukturelle prioriteringene (kap. 4.4) vil gi best mulig måloppnåelse. De årlige porteføljeanalysene gir en god analyse av retningen for å nå investeringsmålene. De vil danne grunnlag for hvilke tiltak som skal anvendes framover. Bruk av tiltak for å nå det enkelte brukermålet vil derfor ventelig endre seg i løpet av planperioden. Det er stor grad av overlapp mellom tiltakene som skal brukes for å nå brukermålene. Tiltakene omtales derfor samlet, men vil løpende konkretiseres i porteføljestyrets 3-årige investeringsplaner. Investeringsplanene vil inkludere tematikk som lyses ut, samarbeidsmuligheter, valg av søknadstyper og andre virkemidler for å finne de best egnede tiltakene for å støtte opp om de store transformasjon- og omstillingsbehovene porteføljestyret skal bidra til. Tiltakene er i stor gradbasert på prioriteringene beskrevet i kap. 4.

Porteføljestyrets tiltak for å nå brukermålene:

• finansiere forskning langs hele FoUoI-kjeden, med vekt på søknadstyper tilpasset anvendt forskning og innovasjon, men også strategisk grunnforskning. Alle søknadstyper er relevante og skal velges ut fra best måloppnåelse
• være pådriver for miljøhensyn og for sirkulær økonomi i bredden av Forskningsrådets aktiviteter
• ta et pådriveransvar for bærekraftig utvikling på områder også utover porteføljeplanen, der dette er relevant og formålstjenlig
  identifisere og bygge kunnskap om porteføljens dilemmaer og interessekonflikter
• utvikle samarbeid mellom fag, på tvers av sektorer og med ulike aktører nasjonalt og internasjonalt 
• styrke tverr- og transfaglig tilnærming og brukermedvirkning der det gir merverdi
• søke en balanse mellom prosjekter på smalere faglige problemstillinger og større, integrerte prosjekter som trekker inn mange ulike utfordringer
  vurdere tiltak for ulike tidsaspekter og grad av risiko i kunnskapsutviklingen, fra helt korte tidskritiske problemstillinger til mer langsiktige kunnskapsoppbygging
• ha aktiv dialog med fagmiljøene for å støtte opp om kvalitet og relevans i forskningen og med relevante departementer og direktorater om forskningsprioriteringer
• løpende vurdere kunnskapsbehovene ut fra regionale, nasjonale og internasjonale arenaer
• tilrettelegge for forskerrekruttering og forskermobilitet i prosjektene
  videreutvikle samarbeid med andre porteføljer over tid for å bygge opp kompetanse innenfor alle brukermålene (se eksempler nedenfor)
  delta og/eller stimulere til deltakelse i relevante utlysninger nordisk, i Horisont Europa, i de europeiske partnerskapene, i mulige globale og nasjonale "missions", i JPI-ene FACCE, HDHL og Kulturarv, samt i Belmont forum
• identifisere og gjennomføre tiltak som bereder grunnen for økt beredskap
• videreutvikle modeller og metoder for kunnskapsoppsummeringer og -synteser
• sikre at resultatene blir tilgjengelig og tas i bruk ved å vektlegge resultatformidling og kommunikasjon om forskningsresultatene, samt støtte aktuelle arenaer for kunnskapsdialog

Bidrag og samarbeid med andre porteføljer:

• videreutvikle et godt, forpliktende og langsiktig samarbeid med flere porteføljestyrer er avgjørende for å styrke porteføljens ansvarsområder og investeringer
• porteføljestyret har samarbeidsrelasjoner til de fleste andre porteføljene i Forskningsrådet. De mest sentrale tematiske porteføljene og stikkord for samarbeid er: 
  • Klima og polar – naturmangfold, arealbruk og andre miljøforhold, klimatilpasninger og reduserte klimagassutslipp
  • Hav - matsystemer inkludert matsikkerhet, fôr og fôrråvarer i blå og grønne verdikjeder, miljø og bio- og naturmangfold, forurensninger og arealbruk. 
  • Energi, transport og lavutslipp - fornybar energi fra bioressurser, areal og ressursbruk
  • Muliggjørende teknologier – sirkulær økonomi, bioøkonomi, bioteknologi, natoteknologi og ikt/digitalisering
  • Industri og tjenestenæringer – sirkulær økonomi, bioøkonomi, vareproduserende industri, bygg- og anlegg
  • Helse - forebyggende helse, og én-helse perspektiver, mat og helse, miljø og helse, og antimikrobiell resistens
• de tre fagporteføljene som finansierer fri og fremragende forskning innenfor alle disipliner: Livsvitenskap, Humaniora og samfunnsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi, er alle viktig for å bygge grunnleggende kompetanse som porteføljen er avhengig av.

Andre tiltak:

• av ikke-tematiske budsjettformål vil det være løpende vurderinger av hvilke tiltak som er formålstjenlige, for eksempel SFI, INFRA, Forny og SkatteFUNN
• internasjonalt er EUs rammeprogram for forskning, Horisont Europa, og Belmont Forum viktige samarbeidspartnere, i tillegg til andre nordiske og europeiske forskningssamarbeid.