Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Faglige og teknologiske prioriteringer

Porteføljestyret vil bruke hele bredden av fag- og teknologiområder for å møte behovene for kunnskap, innovasjon og løsninger. Vi vil bygge forskning av høy kvalitet og relevans.

 


I en verden med miljø- og klimaendringer, migrasjonsbølger og raske teknologiskifter trengs det utvidet forståelse og ny innsikt. Det krever stor grad av tverrfaglig samarbeid, der alle fag og disipliner kan bidra. Bidrag fra samfunnsfag og humaniora skal styrkes for å få fram perspektiver og grunnlag for gode løsninger samfunnet trenger. 

Forskning innenfor og på tvers av agronomi, veterinærmedisin og landbruksfag er viktig for å innfri målene for matproduksjon og utviklingen av bioøkonomien. Naturvitenskap, særlig biofag, zoologiske og botaniske fag, er sentralt, men også samfunnsvitenskap og humaniora. Ny kunnskap om natur- og miljøutfordringer og sirkulær økonomi må utvikles i et samspill mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora og teknologi. Målet om et grønt skifte må ses i sammenheng med produksjonsgrunnlag, rammevilkår og virkemidler, samt de mulige dilemmaene og hindringene som næringer, samfunn og vi som forbrukere kan møte. 

Teknologi og digitalisering er viktig for denne porteføljen, ettersom det kan gi bedre utnyttelse av råvarer og bedre ivaretakelse av biologisk mangfold, jord, planter og dyr. Det kan også gi bedre beskyttelse mot spredning og eksponering av forurensning og økt kunnskap i møte med klimaendringer. Det trengs forskning og innovasjon innenfor robotisering, automatisering og muliggjørende teknologier, som omfatter IKT og nano- og bioteknologi. Teknologi kan gi nye løsninger som styrker sporbarhet, effektivitet og robuste verdikjeder i matsystemet. Videre er muliggjørende teknologier viktige for den sirkulære økonomien. Gjennom bioteknologi kan f.eks. produkter basert på fornybart biologisk materiale erstatte de fleste petroleumsbaserte produkter, i tråd med bioøkonomiske prinsipper. Genteknologi og spesielt genredigering har også stort potensial.

Det samles inn store mengder data innenfor porteføljens ansvarsområder, fra ulike registreringer og overvåkning. Næringsliv, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner bør i større grad jobbe tett sammen om datafangst, tilgjengelighet, validering, rettigheter og hvordan dataene er strukturert for å få størst mulig bruk av dem i forskning. Kobling og bruk av data med forskjellig opprinnelse har et spesielt stort potensial, innenfor f.eks. bioproduksjon, miljø, klima, genetikk, avl, dyre- og plantehelse, ressursbruk og sirkulær økonomi.  

De komplekse samfunnsutfordringene omfattet av porteføljen krever særlig samfunnsvitenskapelig, men også humanistisk forskning. Miljø-humaniora, der man forsker på samspillet mellom mennesker og miljø og på verdier og natursyn, vil for eksempel gi verdifulle bidrag til en bærekraftig omstilling av samfunnet. I porteføljeplanen legger vi opp til å bidra til Forskningsrådets mål om minimum fem prosent humanistisk forskning.

Forskningsrådet vil prioritere:

  • å bruke bredden av fag- og teknologiområder
  • økt vekt på teknologi og digitalisering
  • økt integrering av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2022, 02.01 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.