Porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Fremtidsblikk

Med bærekraftig utvikling[1] som premiss er Norge i 2030 godt i gang med en kunnskapsbasert grønn omstilling. Økt kunnskap gjør at miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft har blitt et strategisk konkurransefortrinn. Forsknings- og innovasjonsmiljøer jobber tettere sammen med samfunnet for gode løsninger på utfordringer innenfor mat, miljø, bioressurser og sirkulær økonomi. Samarbeid og synergi mellom porteføljer, fag, sektorer og aktører nasjonalt og internasjonalt flyter godt. Det er oppnådd betydelige framskritt på viktige områder under Agenda 2030. 

En systematisk innsats for sirkulær økonomi har gitt betydelige positive effekter for en raskere overgang til nullutslippssamfunnet og reduserte miljøbelastninger. Forskning og innovasjon har bidratt til løsninger for mer bærekraftig produksjon, tjenesteyting og forbruk. Det er mindre bruk og kast, og ressursene har fått lengre levetid. Norge framstår i 2030 som et globalt foregangsland på flere felt. Næringsliv og offentlig sektor tar et tydelig samfunnsansvar igjennom å legge vekt på hensynet til miljø og klima i all økonomisk aktivitet. Ny kunnskap har gitt underlag for politiske beslutninger og gjort det mulig å forsere regulatoriske, økonomiske, teknologiske, strukturelle, kulturelle og kunnskapsmessige barrierer for overgangen til sirkulær økonomi. 

Norge ivaretar i 2030 naturmangfoldet gjennom sterkere prioritering av naturverdier og aktiv bruk av målrettede virkemidler. Forståelse av samlet belastning og naturrisiko ligger til grunn for en økosystembasert forvaltning og effektiv areal- og ressursbruk. Bevaring, restaurering og bruk av natur innenfor bærekraftige rammer har resultert i livskraftige og robuste økosystemer. Kunnskap om sammenhenger mellom natur- og klimautfordringene er styrket og har blant annet lagt grunnlaget for økt karbonfangst og økosystembasert ressursforvaltning. Naturbaserte løsninger er i ferd med å bli en vekstnæring. Forvaltningens og næringslivets kunnskapsbase om naturmangfold, miljøgoder, kulturmiljøer, forurensing og miljøgifter er vesentlig styrket. 

En bærekraftig bioøkonomi utgjør i 2030 en stadig økende andel av samlet norsk verdiskaping. I hele landet er landbruket og annet næringsliv med utgangspunkt i bioressurser i økende grad konkurransedyktig. Helt nye næringer og verdikjeder har kommet til. Produkter selges i økende grad i et globalt marked. Mat systemene er transformert i mer bærekraftig retning. Landbruket har kuttet vesentlig i de samlede klimagassutslippene, både gjennom direkte utslippskutt og økt karbonbinding. Norge har oppnådd økt matsikkerhet basert på regionale og nasjonale ressurser. Teknologi og kunnskap flyter sømløst mellom blå og grønn sektor. Nasjonale fortrinn som mattrygghet, dyre- og plantehelse og godt foredlings- og avlsarbeid er ytterligere forsterket. Skogsektoren står fram som en stadig viktigere næring i Norge, med driftsformer som ivaretar behovet for både verdiskaping og ivaretakelse av karbonbinding og naturmangfold. 

Denne porteføljeplanen beskriver Forskningsrådets bidrag for å kunne nå dette fremtidsbildet. Planen beskriver tiltak, inkludert utlysning av midler, som skal iverksettes gjennom porteføljestyrets egne investeringer og tiltak som forventes iverksatt gjennom investeringer gjort av andre styrer.

[1]bærekraftig utvikling – Store norske leksikon (snl.no)

Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2022, 02.53 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.