Porteføljeplan for Industri og tjenestenæringer

Overordnede mål og prioriteringer

Næringslivet og offentlig sektor trenger utvikling og omstilling, Ikke bare for å sikre økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, men for å dra nytte av ny teknologi og digitalisering. Kravet til bærekraftig omstilling er høyt med utvikling av nye markeder og nye verdikjeder, som ofte har regionalt opphav. Stadig flere bedrifter må ta i bruk forskning og arbeide kunnskapsbasert for å vinne konkurransen. I dette perspektivet er det å mobilisere bredt til forskning og forskningsbasert innovasjon viktig - i hele landet, i alle næringer og for å løse ulike typer utfordringer. Smart spesialisering, en metode for regional næringsutvikling med formål å utnytte regionale særtrekk, kan kombineres med bred mobilisering for å adressere muligheter i den enkelte region. Samarbeid mellom privat og offentlig sektor gjennom gode FoUI-prosesser vil både kunne gi bedre norske offentlige tjenester, et større hjemmemarked for norske innovative løsninger, samt økt internasjonal konkurransekraft for norske bedrifter.

For å flytte innovasjonsfronten kreves det investeringer i grunnleggende forskning og sterke offentlige og private forskningsmiljøer. Toppforskere er et viktig opphav til innovative ideer som på sikt kan føre til radikale innovasjoner, dvs. innovasjoner som erstatter eksisterende produkter, design, prosesser, arbeidsmåter eller systemer og skaper noe vesentlig nytt og unikt. Næringsliv som samarbeider tett med forskningsmiljøer produserer flere patenter og mer betydningsfull teknologi enn bedrifter som ikke har et slikt samarbeid. I tillegg bidrar mange av de beste forskningsmiljøene indirekte til innovasjon, for eksempel gjennom forskningsbasert utdanning av attraktive kandidater som ansettes i næringsliv og forvaltning, eller som starter egne bedrifter med utgangspunkt i forskningsfunn. Forskningsrådet skal legge til rette for effektive strukturer for innovasjon og for kommersialisering som kan ta forskning gjennom hele løpet fra forskning og utvikling til marked.

Gitt de overordnede prioriteringene og de styrende dokumentene er porteføljen delt inn i følgende tre hovedområder.

Bærekraftig omstilling og verdiskaping

Det er behov for et betydelig taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i norsk næringsliv for å sikre bærekraftig verdiskaping og internasjonale konkurransekraft. Den norske økonomien må diversifiseres, og nye næringsmuligheter identifiseres og videreutvikles, bla. for å utnytte kompetansen som er bygget opp for olje og gass. Digitale teknologier vil i stadig større grad være avgjørende og samfunnsutfordringer gir nye markedsmuligheter. Vårt næringsliv innoverer mye, men innovasjonsarbeidet er i stor grad erfaringsbasert og i form av mindre inkrementelle endringer. Dette arbeidet er viktig for den kontinuerlige utviklingen og fornyelsen av norsk næringsliv. For radikale transformasjoner trengs det i tillegg ofte særskilt oppmerksomhet i kombinasjon med særskilte tiltak, og gjerne med fokus på systemiske utfordringer og sammensatte problemstillinger, noe som krever kapasitetsbygging og brede partnerskap. Det er viktig at Forskningsrådet har et bredt sett av virkemidler som både er relevant for omstilling av eksisterende næringsliv og etablering av nytt næringsliv, inklusive gode koblingsarenaer og møteplasser for aktørene

Innen norsk næringsliv forskes det stadig mer selv om innsatsen er ujevnt fordelt, både mellom bransjer og mellom regioner. Noe av dette er basert på tradisjon og eksisterende koblinger og noe på reelle ulikheter ift. behov og utfordringer. Det er også ulik tilgang på sterke kompetansemiljøer og absorbsjonsevne innenfor ulike bransjer og regioner. Kompetansebehov og kompetansebygging for de bransjene og den tematikk som faller innenfor porteføljens ansvarsområde, er for tiden utilstrekkelig og usystematisk. Handlingsrommet og muligheten for å styre tiltak i en strategisk retning er begrenset innenfor porteføljestyrets ansvarsområde, og må skje i tett samarbeid med relevante porteføljestyrer.

Hele landet må aktiveres og bidra til denne omfattende omstillingen. Det er nødvendig å legge til rette for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv, og for forskningsbasert utdanning av attraktive kandidater som kan øke næringslivets evne til å utnytte forskningsbasert kunnskap.

Næringslivet er avhengig av en velfungerende og innovativ offentlig sektor. Innovative offentlige anskaffelser gir mulighet til å utfordre og utvikle leverandørmarkedet samtidig som det offentlige får bedre løsninger på sine behov. Offentlig sektor sitter også på omfattende datasett som, hvis de tilgjengeliggjøres bedre for forskning, har stort potensial for å skape fornyelse og verdiskaping i nærings- og samfunnsliv. Det må derfor finnes virkemidler som legger til rette for godt samarbeid mellom offentlige virksomheter, virkemiddelapparatet og ulike forsknings- og næringslivaktører.

Kommersialisering fra forskning

Norge har en solid offentlig finansiert forskningsinnsats, men for lite av forskningen fra universiteter og forskningsinstitutter resulterer i radikale innovasjoner, nyskaping og ny næringsvirksomhet.  Universitetstradisjoner, soliditeten i mulig kommersialiserbare forskningsresultater, insentiver for universitetene og forskerne, strukturer i og rundt universitetene, inkl. teknologioverføringskontorene (TTOene), størrelse og profil på offentlig støtte har vært angitt som mulige årsaker til mindre nyskaping enn ønsket.

Virkemiddelapparatet i Norge adresserer to ulike finansieringsgap knyttet til kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådet dekker den første fasen, fra teknologi til prekommersiell fase, hvor tett interaksjonen med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høy, samtidig som tett dialog med markedsaktører (investorer, kunder, partnere, m.m.) er nødvendig og strategisk viktig for å sikre rett teknologi- og risikofokus, samt tilstrekkelig utløsende effekt inn i neste fase etter gjennomført prosjekt. Samarbeidet med virkemiddelapparatet, inkl Innovasjon Norge, SIVA, Investinor og EU-kommisjonen er derfor særlig viktig på dette området. 

Det vil i tillegg også være behov for mer spisset innsats innenfor de ulike porteføljene, herunder teknologi-, fagdisiplin- og ressursnæringsporteføljene. EUs bruk av kommersialiseringsstøtte til ERC-mottakere viser også hvordan avstanden fra banebrytende forskning til innovasjonsideer kan være kort. Tilsvarende vil nyskaping innen ulike ressursnæringsporteføljer kunne gis fart ved at disse porteføljene også investerer i kommersialiseringsprosjekter. Flere av de nye fremvoksende næringsmulighetene vil ha stor nytte av innovasjonsideer fra humaniorafagene og det vil være viktig fremover å trekke inn studenter og forskere fra disse fagene også for kommersialisering.  På alle områder vil det være viktig å stimulere til kommersialisering fra kryss-faglig samarbeid.

Kommersialisering dekker alle fag, teknologier, samt sektor- og næringsområder. Satsningen retter seg mot prosjekter med utspring fra offentlige norske forskningsinstitusjoner og støtter utvikling av ideer og forskningsresultater, generert både av forskere og studenter, fra utdannings- og forskningsinstitusjoner og fra helseforetak.

Forskningsrådets må videreutvikle sitt arbeid på feltet og optimere de forhold og den innsats som ligger innenfor Forskningsrådets mandat, dvs. bidra til teknologisk risikoredusering i tidlig kommersialiseringsfase, der behovet for tett interaksjonen med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høy, og hvor forskningsresultatene ikke er tilstrekkelig verifisert til at andre virkemiddelaktører eller eksterne aktører kan overta ansvar for videre kommersialisering.

Regional utvikling

Forskningsrådet skal bidra til å ta hele landets kapasitet i bruk i arbeidet med omstilling, og bidra til at næringsliv i hele landet får bedre muligheter for å ta forskningsbasert kunnskap og teknologi i bruk for å utvikle ny verdiskaping innen eksisterende og nye næringer. Forskningsrådet samarbeidet med regionale myndigheter om prioriteringer og målrettet ressursinnsats.

Målrettet mobilisering og kvalifisering av bedrifter til økt forskningsbasert innovasjon vil sikre en fornyelse av porteføljen og bidra til omstilling av norsk næringsliv.  Samarbeid med regionale myndigheter bidrar til målrettet innsats.

I mange regioner er det velfungerende forsknings- og innovasjonssystemer, mens det i andre regioner er tynnere og mer ufullstendige eller mer umodne strukturer og systemer. Å styrke disse vil gi forskningsbasert videreutvikling av eksisterende og nytt næringsliv.

Innsatsen for regionalutvikling dekker alle tematiske-, faglige-, sektor- eller næringsområder, og skal bidra til at hele landet tas i bruk, og at det er en god balanse mellom store og små selskaper, samt etablerte bedrifter og oppstart av nye. Enkelte aktiviteter tar utgangspunkt i regionale prioriteringer. Med fylkeskommunene som strategisk samfunnsutviklingsaktør, utvikles fylkesvise nærings-, FoU- og innovasjonsstrategier som gir retning for prioriteringer. Næringslivet og utdannings- og forskningsinstitusjonene deltar i dette arbeidet, og deres prioriteringer, målsettinger og ambisjoner har betydning for regionenes prioriteringer og valg.

Porteføljeplanen er forankret i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (LTP), regjeringens mål-og-resultatstyring (MRS) av Forskningsrådet samt Forskningsrådets strategi for 2020–2024. De tidligere programplanene for BIA, FORNY2020 og FORREGION og porteføljeanalysen for feltet har også vært viktige underlag for planarbeidet.