Porteføljeplan for Humaniora og samfunnsvitenskap

Strukturelle prioriteringer

Grensesprengende forskning er et hovedmål i Forskningsrådets strategi. For å realisere dette målet er det nødvendig å prioritere grunnleggende forskning. For å nå hovedmålet om velfungerende forskningssystem er det nødvendig å satse på senterordninger og prioritere attraktive karriereveier, tilgjengelig forskningsinfrastruktur, åpen forskning, internasjonalt samarbeid og etisk og samfunnsansvarlig forskning.  

Grunnleggende forskning 

Forskningsrådet investerer i grunnleggende forskning både innenfor målrettede satsinger som Banebrytende forskning og Sentre for fremragende forskning (SFF) der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriterium og i satsinger der samfunnsmessig relevans er prioritert.  Porteføljestyret har et spesielt ansvar for å støtte grunnleggende forskning av førstnevnte type innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Finansiering av slik "nedenfra-og-opp" forskning gjennom åpne arenaer uten tematiske føringer er viktig for å bygge grunnleggende kunnskap også på områder som ikke for øyeblikket er prioriterte. Slik kan vi bygge kunnskapsberedskap for å håndtere ukjente framtidige utfordringer, og utfylle målrettete satsinger som samfunnsoppdrag (missions).  

Forskningsrådet mottar langt flere søknader med høy kvalitet til Banebrytende forskning enn det er ressurser til å innvilge.[10] Gjennom felles søknadsbehandling på tvers av Forskningsrådets satsinger kan imidlertid samme søknad bli vurdert for finansiering i forskjellige budsjettformål. Dette betyr at et prosjekt som ikke får finansiering gjennom Banebrytende forskning kan få bevilgning i en av de tematiske satsingene. Porteføljestyrets investeringer innenfor Banebrytende forskning inngår som en del av Forskningsrådets helhetlige investeringsvirksomhet.   

Forskningsrådet har gjennomgått forskningsfinansieringen i Norden, og den viser at Norge skiller seg ut ved at en liten andel av "nedenfra-og-opp" forskningen finansieres gjennom åpne konkurransearenaer. For å fremme høy kvalitet i langsiktig grunnleggende forskning har Forskningsrådet som mål å øke finansieringen av åpne arenaer for grunnleggende, "nedenfra-og-opp" forskning.[11]  Det vil kunne bidra til å styrke satsinger som Banebrytende forskning og SFF. Evalueringen av SFF i 2020 konkluderer med at ordningen har vært en suksess som har lykkes godt med å heve kvaliteten i norsk forskning og har hatt positiv effekt på forskningssystemet. [12] 

Samtidig er langsiktig grunnleggende forskning et fundament i verdikjeden for kunnskapsutvikling som er nødvendig for å forstå og håndtere dagens samfunnsutfordringer eller bidra til innovasjon. Grunnleggende forskning er en viktig forutsetning for og bestanddel i tematisk forskning, for eksempel for å nå bærekraftsmål eller industriutvikling.  

For å sikre god dynamikk innenfor forskning og innovasjon er det viktig med en god balanse og et godt samspill mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og innovasjon i totalporteføljen til Forskningsrådet.  

Fagporteføljen for humaniora er dominert av grunnleggende forskning. Ifølge opptrappingsplanen for humanistisk forskning skal veksten i Forskningsrådets bevilgninger til humaniora skje innenfor utfordringsdrevet forskning. Slik forskning kan være både grunnleggende og anvendt. 

Fagporteføljen for samfunnsvitenskap er dominert av anvendt forskning.  Selv om det er vanskelig å skille mellom grunnleggende og anvendt forskning innenfor samfunnsvitenskap påpeker SAMEVAL at det er viktig å sikre teoriutviklingen i disse fagene. Det kan ses som et argument for at det er behov for å fremme mer forskning av grunnleggende karakter innenfor fagporteføljen for samfunnsvitenskap.  

Hovedprioritering:  

  • for å sikre langsiktig kunnskapsutvikling innenfor alle satsingsområder bør Forskningsrådet øke andelen av sine midler som går til grunnleggende forskning  

Strategiens mål om grensesprengende forskning  

Grensesprengende forskning er et hovedmål i Forskningsrådets strategi. Å fremme forskning som har potensial til å flytte forskningsfronten, kan skje gjennom alle budsjettformål. Forskningsrådet har to satsinger som er målrettet for å fremme fremragende forskning med slikt potensial: Banebrytende forskning og SFF. Grunnleggende forskning av høy kvalitet vil gjerne være banebrytende. Den flytter kunnskapsfronten og bidrar til internasjonal utvikling av forskningsområdene. Grensesprengende forskning innebærer kunnskapssprang som på en mer radikal måte endrer forskningen: den åpner nye forskningsfelt som igjen kan reise helt nye spørsmål. Det er som oftest ikke mulig å forutsi om et forskningsprosjekt vil resultere i grensesprengende forskning. Likevel vil nivået av dristighet være en indikator på prosjektets potensial for radikal nyskaping.  

Grunnleggende forskning av høy kvalitet er en forutsetning for de mer radikale gjennombruddene i forskningen. Slike gjennombrudd krever dyktige forskere som evner å tenke utenfor etablerte normer innenfor sitt fagfelt. Men ikke all fremragende forskning vil være potensielt grensesprengende. Satsingen Banebrytende forskning skal ha rom for forskning av høy vitenskapelig kvalitet både med og uten et slikt potensial.  

Grensesprengende forskning er en ambisjon også for de øvrige deler av Forskningsrådets portefølje. For å nå dette målet er det behov for en bred satsing på grunnleggende forskning. Strategien peker på at en satsing på grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Radikalt nyskapende prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og det må forventes at en del ikke vil lykkes. Dedikerte virkemidler for særlig dristig forskning og radikal innovasjon med høy risiko kan dermed være nødvendig.  

Samtidig er det nødvendig å vise aktsomhet i arbeidet for å fremme grensesprengende forskning. Slik forskning forutsetter gode normalvitenskapelige kontrollrutiner basert på høy forskningsetisk standard.  Et for sterkt press uten at disse mekanismene er på plass kan få utilsiktede negative konsekvenser, som kan bryte med målene om høy vitenskapelig kvalitet og etisk og samfunnsansvarlig forskning.  

Det er derfor nødvendig å utvikle kunnskapsgrunnlaget for bedre å kunne stimulere, identifisere og vurdere potensielt grensesprengende forskning.  Vi må vite mer om hva som er den beste måten å fremme slik forskning og hvilke virkemidler som skal til for å lykkes. Hvordan skal man best vurdere om noe er potensielt grensesprengende og hvordan kan man i etterkant måle dette? Er det faglige forskjeller man må ta høyde for?  

Hovedprioriteringer:  

  • vurderingskriterier innrettes slik at det er mulig å identifisere potensielt grensesprengende prosjekter med høy vitenskapelig kvalitet   
  • basert på internasjonalt kunnskapsgrunnlag, vurdere behov for egne virkemidler og strategiske satsinger for å fremme grensesprengende forskning 
  • vurdere behovet for andre virkemidler og strategiske satsinger som kan bidra til radikal nyskaping. 

Senterordninger (SFF/SFI/FME)  

Sentrene for fremragende forskning (SFF) gir Norges fremste vitenskapelige miljøer muligheten til å organisere seg i sentre for å nå ambisiøse vitenskapelige mål gjennom samarbeid og med langsiktig grunnfinansiering. Forskningen ved sentrene skal være nyskapende og ha stort potensial for resultater som flytter den internasjonale forskningsfronten. Sentrene arbeider med ambisiøse ideer og komplekse problemer der samordnet og langsiktig forskningsinnsats innenfor, eller på tvers av, fagområder, er viktig for å nå målene. En SFF skal også utdanne framtidens beste forskere. Det er vide rammer i ordningen, og det kan søkes om mellom 8 og 18 mill. kroner i årlig finansiering over 10 år. I de siste rundene har de fleste søkt om beløp opp mot maksgrensen, men også miljøer som ikke trenger store sentre oppfordres til å søke. Det betyr at man kan tilpasse senterets størrelse ut fra hva slags samarbeid forskningsspørsmålene krever.  

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er en ordning for å bidra til styrket innovasjonsevne og økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom langsiktig forskning. Denne ordningen gir innovasjonssystemet et godt verktøy for samarbeid mellom akademia og næringsliv som støtter opp om kunnskapsoverføringen mellom næringsliv og forskningsmiljø. Universitetenes viktigste bidrag til omstilling er gjennom samarbeid med arbeidslivet og gjennom utdanning av kandidater med fremtidsrettet kompetanse og kunnskap. 

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er en annen senterordning hvor hensikten er å etablere tidsbegrensede sentre for konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på energiområdet. Det er opprettet flere samfunnsvitenskapelige FME-er.  

Til nå er har humanistiske miljøer i stor grad rettet seg mot SFF-ordningen, mens samfunnsvitenskapelige miljøer har rettet seg mot SFF og FME. Alle senterordningene bør integrere humsam-perspektiver og bidra til å realisere målet om å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i Forskningsrådet. Ordningene er med på å understøtte langsiktig forskning og utdanning av høyeste vitenskapelig kvalitet som er viktig for kompetanse-, fag- og næringsutvikling og for å løse de store samfunnsutfordringene. 

Hovedprioritering:  

  • integrasjon av humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver i senterordningene 

Attraktive karriereveier 

For å kunne bygge fremragende fagmiljøer må man sikre god rekruttering og at en karriere i akademia er attraktiv for de beste forskerne. Gode karriereveier forutsetter at det er mulig å oppnå finansiering på forskjellige stadier i karriereløpet. Bare slik kan kvaliteten i forskningen opprettholdes og videreutvikles. Forskningsrådets virkemidler skal stimulere institusjonenes arbeid med rekruttering samt med karriereutvikling som fremmer kjønnsbalanse og mangfold i forskningssystemet. Kjønnsfordelingen blant prosjektledere og blant seniorforskerne i prosjektene Forskningsrådet finansierer skal ikke være skjevere enn på nivåene under.[13] For å reflektere samfunnsutviklingen bør arbeidet med å fremme mangfold blant forskere prioriteres innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.   

Forskningskapasitet innenfor humaniora og samfunnsvitenskap må sikres gjennom investeringer som rettes inn både mot unge og etablerte forskere. Forskningsrådet skal videreutvikle sin satsing på Banebrytende forskning som et virkemiddel for forskere i forskjellige stadier av karriereløpet. Forskningsrådet skal videreføre satsinger for unge forskere og bidra til å styrke forskerutdanningen gjennom nasjonalt samarbeid.  

 Hovedprioriteringer: 

  • videreutvikle tiltak for å fremme rekruttering, mobilitet og attraktive karriereveier 
  • fremme kjønnsbalanse og mangfold i forskningssystemet 
  • vurdere om det skal settes måltall for andel unge forskertalenter  

Forskningsinfrastruktur 

Forskningsprosesser innenfor alle fagområder blir i raskt tempo digitalisert og endrer arbeidsmåter og metoder i tradisjonelle disipliner. Det ligger et stort potensial for nyskapende metoder og tverrfaglig samarbeid i digitaliseringen av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. For å utnytte dette potensialet er det nødvendig å bygge opp og investere i digitale infrastrukturer og samtidig styrke og videreutvikle den metodiske kompetansen innenfor digital humaniora og samfunnsvitenskap. Spesielt yngre forskere bør gis et kompetanseløft på feltet.  

Infrastrukturen for digital humaniora og samfunnsvitenskap må styrkes nasjonalt og gjennom deltakelse i europeiske infrastrukturprogrammer for å utnytte teknologiske muligheter til å bruke data på nye måter. For humaniora er det både behov for å digitalisere eksisterende arkiver og samlinger og å opprette digitale samlinger og nye databaser på områder der det er behov for det.   

Norge har unike samlinger av registerdata, noe som utgjør et potensielt stort fortrinn for norsk samfunnsvitenskapelig forskning i internasjonal sammenheng. For å utnytte dette potensialet må forskere sikres bedre tilgang på primært registerdata, men også surveydata. Forskeres tilgang til data innenfor alle samfunnsområder er av stor samfunnsmessig betydning, og bør bare begrenses dersom andre hensyn som f.eks. personvern gjør det strengt nødvendig. 

Hovedprioriteringer:   

  • styrke digital infrastruktur og kompetanse i humaniora og samfunnsvitenskap 
  • forskningsrådet går i dialog med relevante aktører for å bedre tilgangen til registerdata 

Åpen forskning 

Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Digitaliseringen og ny teknologi skaper nye muligheter for å produsere og dele forskning effektivt og til å la samfunnet ta del i forskningsprosesser. Åpenhet kan gjøre forskningen enklere å etterprøve og gjøre det mulig å koble store datamengder og utvikle nye metoder på tvers av fag. Det bør danne grunnlag for nye og varige modeller for åpen forskning og koordinering mellom institusjoner og tilgengelige infrastrukturer for deling av forskningsdata i tråd med FAIR-prinsippene.[14] Slik kan åpen forskning bidra til å heve forskningens kvalitet og å flytte forskningsfronten. Forskningsrådet er en pådriver for åpen forskning ut fra prinsippet om at forskning og forskningsprosesser skal være «så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig».[15]  

Innenfor humaniora og samfunnsvitenskap reiser åpen forskning flere dilemmaer og problemstillinger knyttet til bl.a. håndtering av kvalitative data, publisering av bøker, publisering på morsmål, lisensiering av publikasjoner og brukermedvirkning.  

Det er behov for mer kunnskap om hvordan åpen forskning transformerer forskningen selv, forskningssystemet og forskningens samspill med samfunnet. Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag må spille en sentral rolle i å utvikle slik kunnskap, på samme måte som fagområdene spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap om forskning generelt. 

 Hovedprioriteringer: 

  • fremme åpen forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og håndtere utfordringer innenfor fagområdene 
  • utvikle kunnskap om åpen forsknings betydning for forskning, forskningssystemet og samfunnet 

Internasjonalt samarbeid 

Godt internasjonalt samarbeid er en forutsetning for utvikling av forskning og et velfungerende forskningssystem. Innenfor humaniora og samfunnsvitenskap er også Norden en viktig samarbeidsarena. Gjennom sine virkemidler vil Forskningsrådet stimulere til høy deltakelse i internasjonalt og nordisk forskningssamarbeid. Når man skal se på utviklingen av dette samarbeidet bør man ikke bare se på omfanget av internasjonalt samarbeid, men også på kvaliteten til internasjonale og nordiske samarbeidspartnere.  Det er viktig å legge til rette for at nasjonale og internasjonale finansieringskilder samspiller godt innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.  

Koronakrisen har lært forskere nye måter å samarbeide på internasjonalt. Digitale verktøy gir flere muligheter for samarbeid slik at man kan vurdere om lengre eller kortere utenlandsopphold er nødvendig. Dette gir forskere større grad av fleksibilitet for hvordan samarbeidet kan foregå i praksis, som kan være gunstig ikke minst av hensyn til klima.    

Hovedprioriteringer:  

  • vurdere om det skal settes et måltall for andel av porteføljestyrets egne investeringer som skal gå til internasjonalisering 
  • Norge tar en aktiv rolle i Nordforsk-samarbeidet innenfor humaniora og samfunnsvitenskap    

Forskningsetikk og samfunnsansvarlig forskning 

De forskningsetiske retningslinjene som er utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komiteene [16] skal følges av alle prosjekter Forskningsrådet finansierer. Høy forskningsetisk standard er en forutsetning for høy vitenskapelig kvalitet, og porteføljestyret forutsetter at prosjektene de finansierer holder en slik standard. Mer nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid på tvers av fag og sektorer kan utfordre forskningsetikken på nye måter. Det er viktig at alle aktører i slikt samarbeid har kjennskap til grunnleggende forskningsetiske normer.  

Humaniora og samfunnsvitenskap er viktige premissleverandører for det normative grunnlaget i forskningsetikken og gir sentrale bidrag for å kunne vurdere potensielle virkninger og samfunnsmessige konsekvenser av forskning. Innsikter og perspektiver fra humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning spiller således en viktig rolle for å kunne nå målet om etisk og samfunnsansvarlig forskning i Forskningsrådets strategi. 

Hovedprioritering 

  • arbeidet med å fremme etisk og samfunnsansvarlig forskning utvikles videre og bygger på innsikter fra humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning 

Kjønn- og mangfoldsperspektiver 

Humaniora og samfunnsvitenskap har lang tradisjon for å forske på både kjønns- og mangfoldperspektiver. Kjønn og mangfold som dimensjoner i forskningen, kan bidra til økt kvalitet på en rekke områder og øke den vitenskapelige kvaliteten og forskningens samfunnsrelevans. Mangfoldsperspektiver er viktige for å kunne forstå et stadig mer komplekst samfunn på nye måter, og det bør være et mål å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning som har disse perspektivene. Samtidig er det viktig at kjønn og mangfold integreres som perspektiv i all forskning der det er relevant. I alle prosjekter bør det vurderes om kjønns- og mangfoldsperspektiver kan inngå. Forskningsrådet vil være en pådriver for å styrke arbeidet med å integrere kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning og innovasjon[17].   

Hovedprioritering 

  • arbeide for å integrere kjønn- og mangfoldsperspektiver i all forskning der det er relevant  

 

[10] Technopolis; A Good Council? Evaluation of The Research Council of Norway, 2012

[11] Forskningsrådets råd til Kunnskapsdepartementet om FoU investeringene i Statsbudsjettet for 2022

[12] sff_evaluation---main-report.pdf (forskningsradet.no)

[13] Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon (2).pdf 

[14]  FindabilityAccessibilityInteroperability, and Reusability FAIR Principles - GO FAIR (go-fair.org) 

[15] nfr-policy-apen-forskning-norsk-ny.pdf (forskningsradet.no)

[16] Retningslinjer og veiledere | Forskningsetikk

[17] Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon (3).pdf 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 19.05 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.