Porteføljeplan for Humaniora og samfunnsvitenskap

Faglige og teknologiske prioriteringer

Humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning har en kulturell og samfunnsbærende egenverdi som det er svært viktig å støtte opp under. Humaniora har lange tradisjoner i å utvikle kunnskap om menneskets kultur, uttrykk og ytringer og menneskets verdier og normer i fortid og nåtid. Samfunnsvitenskapen utvikler kunnskap om hvordan mennesker og samfunn samhandler i en stadig mer kompleks verden. Humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning er avgjørende for å gi en forståelse av oss selv og hvilke mulige handlingsrom som ligger i samfunnet og kulturen.  

Porteføljestyret har ansvar for å investere i prosjekter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet og bygge fagmiljøer på høyt internasjonalt nivå. Forskningsrådet finansierer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning innenfor en rekke av Forskningsrådets satsingsområder. Porteføljestyrets egne investeringer er innenfor satsingsområdet Banebrytende forskning (tidligere FRIPRO) og er spesielt rettet mot å fremme dristig og nyskapende forskning som hevder seg i et internasjonalt toppsjikt. Investeringene skal muliggjøre en karriere for unge forskertalenter og bidra til økt mobilitet for forskere tidlig i deres karriere. Det er et mål å fortsette arbeidet med å utvikle og styrke dette satsingsområdet for å fremme forskning i den internasjonale forskningsfronten og derigjennom mobilisere og kvalifisere de beste forskerne for deltakelse i ERC i Horisont Europa.  

Porteføljestyret skal videre gi råd om faglig fornyelse innenfor fagporteføljen og hvordan potensialet i humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning kan utnyttes best mulig for å oppnå målene i Forskningsrådets strategi. Dette gjelder i Forskningsrådets tematiske satsinger og i Forskningsrådets totale portefølje, blant annet gjennom virkemidler som Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora.    

Forskningsrådet har som mål å styrke innslaget av samfunnsvitenskapelig og spesielt humanistisk forskning i tematiske porteføljer. For å få til dette er det viktig at tematiske porteføljeplaner og utlysningstekster åpner for og etterspør humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og at porteføljenes virkemidler innarbeider dimensjoner som forutsetter disse fagområdenes bidrag. Temaområdene som er spesielt relevante for humaniora går i utgangspunktet fram av opptrappingsplanen. For samfunnsvitenskap vil det gjelde store deler av Forskningsrådets portefølje. I kommende porteføljeanalyser vil Forskningsrådet arbeide videre med å tydeliggjøre hvilke områder som er mest relevante.  

Porteføljestyret skal ha dialog med tematiske porteføljestyrer for å gi råd om tiltak som kan stimulere til integrasjon av humanistisk og samfunnsvitenskapelig (humsam) forskning i tematiske satsinger. Porteføljestyret vil innhente kunnskap om forutsetningene for at søknader fra humsam-området innvilges elles avslås i tematiske utlysninger. Et slikt kunnskapsgrunnlag vil kunne vise om det er behov for nye virkemidler både når det gjelder å stimulere humsam-miljøene til å søke og for å øke deres sjanse til å få tilslag. Det er også aktuelt å vurdere om det bør settes krav til deltakelse fra humsam-fagene i utvalgte satsinger slik det gjøres i deler av Horisont Europa.  

Flere sektorer spiller en viktig rolle for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i tillegg til UH- og instituttsektoren. Innenfor humanistisk forskning er ABM-sektoren (arkiver, bibliotek og museer) viktig. Stortingsmeldingen om museene[6] framhever at en tettere kobling mellom museene og UH-sektoren vil styrke forskningen ved museene. Museene har gjennom sitt samfunnsoppdrag også potensial til å bidra med samfunnsrelevant humanistisk forskning. Forskningsrådets virkemidler for samarbeidsforskning kan stimulere et slikt samarbeid.   

Porteføljestyret skal også gi råd om behovet for å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning på områder der forskningsinnsatsen i dag er for svak. For å få til slike løft er det viktig at finansierende departementer anerkjenner verdien av og innser behovet for den kunnskapen disse fagområdene representerer i hele sin bredde.   

Hovedprioriteringer: 

  • investere i de beste prosjektene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap ut fra formålet med satsingen Banebrytende forskning  
  • styrke forskningsinnsatsen på humaniora og samfunnsvitenskap innenfor Forskningsrådets tematiske satsinger  

Opptrapping av humaniora 

Porteføljestyret har ansvar for å overvåke oppfølgingen av Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora. Planen er en oppfølging av humaniorameldingens mål om å styrke humaniora i forskning rettet mot samfunnsutfordringer.  Ifølge planen skal humanioras andel av Forskningsrådets bevilgninger øke fra 3 til 5 prosent fram til 2022. Økningen skal skje innenfor utfordringsdrevet humanistisk forskning. Innenfor temaområdene som er prioritert i humaniorameldingen er det satt følgende måltall for andelen av Forskningsrådets midler som skal gå til humanistisk forskning i 2022:  

  • Klima, miljø og bærekraft: 5 % 
  • De store teknologiskiftene: 5 % 
  • Integrering, migrasjon og konflikt: 10 % 
  • Øvrig relevante aktiviteter: 4 % 

I tråd med humaniorameldingens intensjon om at Forskningsrådet skal mobilisere humanistiske fagmiljøer til utfordringsdrevet og handlingsrettet forskning og åpne opp for humanistiske forskningsperspektiver i bredden av sine satsinger, er det rimelig at også porteføljer som ikke omfattes av de tre spesifikke områdene i større grad integrerer humanistisk forskning. Dette gjelder porteføljer innenfor sentrale områder, som f.eks. helse, skole og hav. 

 Hovedprioriteringer: 

  • overvåke om bevilgningene til humaniora oppfyller måltallene i opptrappingsplanen  
  • samarbeide med aktuelle porteføljestyrer slik at Forskningsrådet realiserer målene i planen 

Fagevalueringer

En del av Forskningsrådets oppdrag er å sørge for evaluering av kvaliteten i norsk forskning. Forskningsrådet ferdigstilte brede fagevalueringer av humanistisk forskning[7] (HUMEVAL) i 2017 og samfunnsvitenskapelig forskning[8] (SAMEVAL) i 2018. Det er satt i gang tiltak for å følge opp HUMEVAL og SAMEVAL, og evalueringene ligger til grunn for de langsiktige tiltakene for å styrke fagområdene i denne planen.  

Høsten 2021 ble evalueringen av rettsvitenskapelig forskning (JUREVAL) ferdigstilt. Evalueringen vil være viktig for å utvikle Forskningsrådets videre innsats innenfor rettsvitenskap.  

Hovedprioriteringer:  

  • vurdere oppfølgingstiltak av JUREVAL 
  • bidra til å utvikle fagevalueringer innenfor humaniora og samfunnsvitenskap  

Tverrfaglighet  

Tverrfaglig forskning er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å realisere andre målsettinger. Mye forskning av høy kvalitet er ikke tverrfaglig. Tverrfaglig samarbeid, enten mellom fagdisipliner innenfor samme fagområde eller på tvers av fagområder, vil være motivert av forskningsspørsmålene man jobber med, og det foregår allerede mye tverrfaglig forskning mellom humanistiske og samfunnsvitenskapelig fag. Komplekse forskningsspørsmål krever likevel ofte at forskere fra svært ulike fag arbeider sammen for å oppnå ny kunnskap som ikke ville vært mulig uten tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglig forskning kan dermed bidra til fagutvikling og til å flytte forskningsfronten.[9] Dette er målet for blant annet den nye søknadsvarianten Store tverrfaglige forskningsprosjekter.  

I tematiske satsinger er tverrfaglighet ofte en forutsetning for å bringe fram kunnskap for å håndtere store samfunnsutfordringer. Her er spørsmålene gjerne av en slik karakter at de krever ny kunnskap fra mange fag. I mange sammenhenger vil det også være behov for samarbeid på tvers av samfunnssektorer og involvering av interessenter og innbyggere, i tråd med prinsippene i åpen forskning, for å sikre at forskningen er mest mulig relevant og kan få effekt.  

For å kunne forstå og håndtere de fleste samfunnsutfordringer på en god måte vil humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning være nødvendig for å frambringe et godt kunnskapsgrunnlag. I slike tverrfaglige samarbeid med andre fagområder er det viktig at humaniora og samfunnsvitenskap inngår i et reelt samarbeid på linje med andre fag, og ikke bare blir støttedisipliner. Porteføljestyret mener det er behov for mer kunnskap om hvordan det tverrfaglige samarbeidet foregår i praksis.  

Det er også behov for mer kunnskap om metodikken for å vurdere kvaliteten på tverrfaglige søknader. Forskningsrådet har satt i gang et prosjekt som skal utvikle kunnskapsgrunnlaget på dette området. 

Hovedprioritering:  

  • det bør gjennomføres evalueringer av tverrfaglige og tverrsektorielle satsinger for å øke kunnskapsgrunnlaget om slikt samarbeid 

 

[6] Meld. St. 23 (2020–2021) - regjeringen.no

[7] 1254027749230.pdf (forskningsradet.no)

[8] 1254035773885.pdf (forskningsradet.no)

[9] interdisciplinary-research-policy-brief-from-rcn-international-advisory-board-2019.pdf (forskningsradet.no)

Meldinger ved utskriftstidspunkt 3. oktober 2022, 01.22 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.