Under Forskningsdagene møter rundt 1000 forskere barn, ungdom og voksne over hele landet. De åpner laboratorier, besøker skoler, står på forskningstorg, deltar i debatter, svarer på spørsmål og forteller om forskningen sin på nye og kreative måter. Slik viser de hvordan uavhengig og etterprøvbar forskning blir til og bidrar til å styrke kritisk tenkning og tillit til forskning.
Forskningsrådet gir 228 millioner kroner til 18 bedrifter som skal utvikle nye løsninger for industri og tjenestenæringer. Prosjektene skal bidra til økt konkurransekraft og omfatter blant annet hvordan kunstig intelligens kan brukes i energitransport, hvordan man kan bedre utnytte norske mineralressurser og hvordan bygg kan lære av egne feil.
Så langt i år har åtti forskningsmiljøer og oppstartsselskaper fått støtte til å gjennomføre de første stegene mot kommersialisering av forskningsresultater. Prosjektene er blant annet innen øyehelse, dyrevelferd, energiproduksjon, utdanning og digitalisering. De får 500 000 kroner hver.
Forskningsrådet innførte våren 2026 et nytt søknads- og saksbehandlingssystem. Nå er søkerundersøkelsen blant de 1400 forskerne som søkte gjennom løsningen klar. Svarprosenten var rundt 40. Tilbakemeldingene gir et viktig grunnlag for utviklingen av systemet.
Hvordan kan Norge gjøre energisystemet mer robust i møte med et stadig mer komplekst og alvorlig trusselbilde? Det var hovedtema da Energi2050 tirsdag 1. september arrangerte webinar om energisikkerhet med innledere fra Energi2050, Forsvarets høgskole, NTNU, Barents Nett, Statnett, Gassco, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Norsk Industri og Adepth Minerals.Et sentralt budskap er at energisikkerhet bør etableres som et eget strategisk forsknings- og innovasjonsområde. Presentasjoner og opptak av webinaret er tilgjengelig.
Kunstig intelligens gir trøbbel i Forskningsrådet. Nå snakkes det om å teste ut både loddtrekning og kortere søknader med intervju.
Forskningsrådet kondolerer i anledning H.M. Kong Harald Vs bortgang.
På avstand kan ein musikkfestival sjå ut som eit einaste stort menneskehav. Men når mange nok samlar seg, oppstår mønster som forskarar faktisk kan føreseie.
For oss i samfunnsoppdraget handlet Arendalsuka først og fremst om to ting: Å bidra til at bærekraftig fôr forblir høyt på den politiske agendaen og å diskutere et spørsmål som blir stadig viktigere etter hvert som nye råvarer kommer på markedet: Hvordan avgjør vi hvilke fôrråvarer som faktisk er mest bærekraftige?
En satsing for økt innsamling, deling og tilgjengeliggjøring av havdata for å realisere verdiskaping, bærekraft og sikkerhet i norske havområder er essensen i forslaget Norsk forum for havdata og Nasjonalkomiteen for havforskningstiåret overleverte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss under Arendalsuka.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 16. september 2026, kl. 22.20 CEST
Min side (nytt søknadsystem) er nå åpnet igjen. Det kan være noe ustabilitet etter oppdateringen. Ta kontakt med svartjenesten vår dersom du får problemer.