269 millioner kroner til toppforskning på blant annet matematikk- og leseferdigheter

Forskningsrådet deler til sammen ut 1,5 milliarder kroner til norske toppforskere i 2026. Målet er å utvikle fagmiljøer på høyt internasjonalt nivå i Norge.

— Norge trenger verdensledende forskningsmiljøer som gir oss kunnskap og ideer vi kan bygge på i årene som kommer. Prosjektene som får støtte i dag, viser bredden og kvaliteten i norsk forskning. De bidrar med banebrytende kunnskap og legger grunnlaget for fremtidig omstilling og konkurransekraft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.

Penger til toppforskning og radikale forskningsidéer

Forskningsrådets ordninger for banebrytende forskning finansierer prosjekter av høy kvalitet innenfor alle fagområder med utgangspunkt i forskernes egne prosjektideer.

— Når vi satser på banebrytende forskning øker vi sjansene for reelle gjennombrudd og bygger en kunnskapsberedskap for dagens og morgendagens utfordringer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

De 269 millionene i denne tildelingsrunden er fordelt på tre utlysninger med ulike formål:

• 80 millioner kroner til to toppforskere-prosjekter med mål om å utvikle et verdensledende forskningsmiljøer. Tildelingene forutsetter samarbeid mellom to eller flere ledende forskere.
• 7 millioner kroner til fire spesielt radikale forskningsidéer, gjennomført av forskere tidlig i karrieren. Hvert prosjekt får inntil 2 millioner kroner.
• 182 millioner kroner til banebrytende forskning av høy kvalitet gjennom ordningen FRIPRO. Til sammen blir 17 prosjekter finansiert med 7–12 millioner kroner hver.

Dette er den fjerde av i alt seks planlagte tildelingsrunder til banebrytende forskning i 2026. Neste tildeling er planlagt i uke 46.

Her er noen av prosjektene som får penger

Prosjektene er faglig varierte og handler blant annet om algoritmer, investeringsrisiko, bråkoking i rakettmotorer og hvordan matematikk- og leseferdigheter henger sammen:

Hva om nøkkelen til bedre matematikkferdigheter egentlig ligger i lesing?

Dette prosjektet skal løse gåten om hvorfor lese- og matematikkvansker så ofte opptrer sammen, og hvorfor barn som strever med det ene ofte også strever med det andre. Forskerne ved Universitetet i Oslo får 12 millioner kroner for å undersøke hvordan arv, miljø og språk påvirker utviklingen av lese- og matematikkferdigheter. Det skal de blant annet gjøre ved å kombinere genetikk, psykologi, utdanningsforskning og store langtidsstudier. Forskerne skal også teste om styrking av leseferdigheter kan forbedre matematikkferdigheter.

Når algoritmene arver våre fordommer

Digitale løsninger og kunstig intelligens påvirker stadig flere sider av livet vårt. Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet får 10 millioner kroner for å utforske hvordan skjevheter kan oppstå og forsterkes gjennom samspillet mellom mennesker, organisasjoner og teknologi. Prosjektet vil utvikle ny kunnskap om hvordan ulikhet kan sette spor i programvare og KI-systemer. Resultatene skal gi grunnlag for mer rettferdige, inkluderende og tillitvekkende digitale tjenester i framtiden.

Kan kreftens rømningsvei stenges?

Forskere ved Universitetet i Bergen får 12 millioner kroner for å avsløre hvordan kreftceller utnytter en reseptor til å motstå medisiner og unnslippe immunforsvaret. Ved å kombinere banebrytende ideer og avansert teknologi håper de å avdekke kreftens «rømningsvei» og grunnleggende mekanismer som kan få direkte betydning for hvordan kreft behandles.

Levende kulturarv

Kulturarv handler ikke bare om gamle bygninger og gjenstander. Toppforskere ved Universitetet i Stavanger får 40 millioner kroner for å undersøke hvordan levende organismer som trær, dyr og planter blir en del av kulturarven, og hvilken rolle de spiller i historien vår. Et tverrfaglig forskerteam skal utforske hvordan naturens egne tidsskalaer, lokale miljøer og dyrs arbeid former det vi velger å bevare. Målet er å gi et nytt syn på kulturarv der levende skapninger ikke bare er kulisser, men aktive deltakere i vår felles fortelling.

Fra laboratoriet til sikker CO₂-lagring

CO₂ er en klimagass som vårt moderne samfunn produserer alt for mye av. Én nyere metode for å redusere mengden CO₂ i atmosfæren, er å lagre gassen i ulike former under bakken. Men hvor lenge CO₂ blir den værende der? Toppforskere ved Universitetet i Bergen får 40 millioner kroner for å finne svar ved hjelp av laboratoriefunn om til pålitelige prediksjoner. Med bedre kunnskap om geologisk historie og prosesser under bakken skal prosjektet bidra til sikrere og mer effektiv CO₂-lagring til nytte for industri, myndigheter og samfunnet.

Bråkoking til besvær i rakettmotorer og atomkraftverk

En forsker tidlig i karrieren ved SINTEF får 10 millioner kroner for å temme «flashkoking», som oppstår når trykkfall får væske til å koke brått. Fenomenet påvirker blant annet rakettmotorer og kjølesystemer i atomkraftverk. Med boblemodeller og analyser skal prosjektet avdekke hvordan bobler dannes og vokser. Målet er sikrere beregninger av lekkasjer og væskestrømmer, og et mulig gjennombrudd for fagfeltet.

Hvorfor investerer noen i aksjer med liten sjanse for kjempestor gevinst, mens andre styrer unna?

Økonomer har lenge antatt at slike risikopreferanser er stabile trekk ved personligheten vår, men forskning tyder på at dette kan være feil. Mennesker kan gradvis endre risikoadferd gjennom mange små valg over tid. Forskere ved Universitetet i Stavanger får 820 000 kroner til å finne ut hvorfor, blant annet gjennom analyser av ekte investeringsdata, økonomiske modeller og eksperimenter. Kunnskapen kan bidra til at både enkeltpersoner og samfunnet tar bedre økonomiske beslutninger.

Hvordan rydder cellene opp i skader?

En forsker tidlig i karrieren ved Oslo Universitetssykehus får 6,6 millioner kroner for å undersøke hvordan celler styrer selektiv autofagi, en prosess der skadde eller uønskede deler av cellen brytes ned. Når denne prosessen ikke fungerer som den skal, kan det være knyttet til blant annet nevrodegenerative sykdommer, stoffskiftesykdommer og aldring. Forskeren skal kartlegge hvordan gener påvirker når prosessen starter, hvor kraftig den er, og når den avsluttes, både i gjærceller og i menneskeceller. Målet er å få ny kunnskap om hvordan cellene holder seg friske, og hva som skjer når dette systemet svikter.

Oversikt over alle prosjektene som får støtte: 

Om søknadsbehandlingen

123 søknader fra forskere over hele landet ble vurdert i denne tildelingsrunden. To av prosjektene som får finansiering, er toppforskere, fire er radikale forskningsidéer i tidlig karriere, ni er forskerprosjekt for erfarne forskere, syv er forskerprosjekt for tidlig karriere og ett er forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.

Søknadene som nå er ferdig behandlet, ble sendt inn i perioden fra oktober 2025 til juni 2026. Variasjoner i søknadsbehandlingstiden skyldes blant annet ulikt antall innkomne søknader på hvert enkelt fagområde, ulik tilgang til fagfeller og hvor mange tildelingsrunder hver enkelt søknad har deltatt i. Søknadene med lengst behandlingstid har konkurrert om midler i flere vedtaksrunder.

Søkere som har fått innvilget eller avslått søknaden sin nå, får brev om dette på Mitt nettsted i løpet av to uker.

Du kan lese mer om tildelingsprinsippene og søknadsbehandlingen på FRIPROs informasjonsside.