1,24 milliardar kroner til nasjonal forskingsinfrastruktur

– Skal Noreg lykkast med omstilling og verdiskaping, må vi både satse meir på forsking og ta henne i bruk også i næringslivet. Investering i avansert vitskapleg utstyr og store forskings- og testfasilitetar gjennom denne tildelinga gir forskarar og bedrifter høve til å utvikle nye løysingar, styrkje konkurransekrafta og skape arbeidsplassar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

Alle infrastrukturprosjekta som får pengar i denne runden, er del av Norsk vegkart forskingsinfrastruktur, som Forskingsrådet jamleg utarbeider i samarbeid med forskingsmiljøa. Pengane går til ulike prosjekt for å vidareutvikle og oppgradere dei nasjonale infrastrukturane for forsking og innovasjon.

– God forskingsinfrastruktur er avgjerande for å produsere kunnskapen samfunnet treng framover. Oppdaterte laboratorium, utstyr, databasar og annan infrastruktur er ein føresetnad for å byggje verdsleiande forskingsmiljø og eit innovativt næringsliv, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit.

Forskingsrådet fekk til saman 97 søknader til denne utlysinga.

Eit løft for mellom anna IKT, helse og klima

Dei 18 nye prosjekta for vidareutvikling og oppgradering av dei nasjonale forskingsinfrastrukturane styrkjer forsking og innovasjon innanfor alle fagområde.

Legg merke til at vi berre opplyser om beløpet kvart enkelt prosjekt har søkt om. Endeleg tildelt beløp kan avvike beløpet det er søkt om.

Dette er dei nye prosjekta:

Testmiljø for kunstig intelligens, kommunikasjon og cybertryggleik

eX-C3 SLICEs Norge skal vidareutvikle nasjonal infrastruktur for eksperimentell tungrekning og testmiljø for digitale system. Prosjektet skal også leggje til rette for at Noreg kan delta som node i den europeiske infrastrukturen SLICEs. Infrastrukturen gir forskarar høve til å teste og utforske løysingar innan kunstig intelligens, internettet, kommunikasjonsteknologien og cybertryggleiken til tinga. Den skal støtte forsking og innovasjon på digitale teknologiar som blir viktige for samfunnet framover.

• Søkar: Simula Research Laboratory AS, NTNU, UiO, UiB, OsloMet, UiS, NORA, SINTEF, Sigma2
• Søkt beløp: 95 721 000 kroner

Nasjonal biobankinfrastruktur for helseforsking

Biobank Norway 5 skal vidareutvikle den nasjonale infrastrukturen for biologiske prøver og tilhøyrande helsedata. Infrastrukturen gjer det mogleg å ta vare på, kople og tilgjengeleggjere materiale og data på ein sikker måte for medisinsk forsking. Den er viktig for mellom anna presisjonsmedisin, folkehelseforsking og utvikling av nye diagnostiske metodar og behandlingar. Prosjektet skal bidra til at norske forskarar og helsemiljø kan bruke verdifulle helseopplysningar meir effektivt og forsvarleg.

• Søkar: NTNU, FHI, UiT, UiB, UiO, Helse nord RHF, St. Olavs hospital, Helse Vest RHF, Vestre Viken HF, OUS, FHI/Kreftregisteret, Helsedirektoratet, Veterinærinstituttet
• Søkt beløp: 89 883 000 kroner

Data for livsvitskap og kunstig intelligens

ELIXIR Norway skal vidareutvikle den norske infrastrukturen for livsvitskaplege data. Målet er å gjere biologiske og medisinske forskingsdata enklare å finne, bruke og dele på ein trygg og kvalitetssikra måte. Prosjektet skal også gjere dataane betre eigna for kunstig intelligens og avanserte analysar. Infrastrukturen er viktig for forsking innan helse, bioteknologi, presisjonsmedisin og andre delar av livsvitskapane.

• Søkar: UiB, UiO, NTNU, UiT, NMBU
• Søkt beløp: 142 755 000 kroner

Nøytronforsking for nye materiale

NcNeutron-3 skal gi norske forskarar tilgang til avansert nøytronforsking ved internasjonale forskingsanlegg. Slike metodar gjer det mogleg å undersøkje korleis materiale er bygd opp på atom- og molekylnivå. Kunnskapen blir brukt til å forstå og utvikle materiale med nye eller forbetra eigenskapar. Infrastrukturen er viktig for forsking på materiale, energi, kvanteteknologi og industriell innovasjon, og skal styrkje norsk utnytting av den europeiske nøytronkjelda ESs i Sverige.

• Søkar: IFE, UiO, UiS, NTNU, Stiftelsen SINTEF, Paul Scherrer Institut
• Søkt beløp: 25 882 000 kroner

Renrom og avansert utstyr for mikro- og nanoteknologi

NorFab skal vidareutvikle Noregs nasjonale infrastruktur for mikro- og nanoteknologi. Infrastrukturen gir forskarar og næringsliv tilgang til avansert utstyr og renromsfasiliteter for utvikling av komponentar i svært liten skala. Den blir mellom anna brukt innan sensorar, helse, energi, kvanteteknologi, kommunikasjonsteknologi og materialteknologi. Prosjektet skal bidra til nye teknologiar og produkt som kan møte viktige samfunnsutfordringar.

• Søkar: NTNU, UiO, SINTEF Digital, USN
• Søkt beløp: 198 480 000 kroner

Opne data om artar og naturmangfald

GBIF Norway skal vidareutvikle det norske nodet i den globale infrastrukturen for deling av data om biologisk mangfald. Prosjektet skal sørgje for at norske data om artar, utbreiing og naturmangfald blir kvalitetssikra, standardisert og gjort ope tilgjengelege. Infrastrukturen skal modernisere tekniske tenester, forbetre datakvaliteten og handtere nye datatypar som miljø-DNA, automatiserte overvakingsdata og tidsseriar. Satsinga skal også styrkje koplinga mellom landbaserte og marine biodiversitetdata.

• Søkar: UiO, Artsdatabanken, NTNU Vitenskapsmuseet, UiT Universitetsmuseum, Universitetsmuseet i Bergen, NINA, HI
• Søkt beløp: 29 305 000 kroner

Norsk bidrag til partikkelfysikk ved CERN

NorLHC skal vidareutvikle Noregs bidrag til Large Hadron Collider ved CERN, den største partikkelakseleratoren i verda. Prosjektet handlar om oppgraderingar av detektorar, berekningsinfrastruktur og dataløysingar som trengst når neste generasjon LHC-eksperiment gir langt større datamengder. Dette skal sikre at norske forskarar framleis kan delta i verdsleiande grunnforsking på partiklar og dei grunnleggjande byggjesteinane til universet. Satsinga vil også gi viktig kompetanse innan avansert teknologi, databehandling og internasjonalt forskingssamarbeid.

• Søkar: UiB, UiO, HVL, USN
• Søkt beløp: 141 164 000 kroner

Oppgradering av norsk-sveitsisk strålelinje

SNBL-prosjektet gjeld oppgradering av ei norsk-sveitsisk strålelinje ved det europeiske synkrotronanlegget ESRF i Frankrike. Strålelinja gir forskarar tilgang til avanserte røntgenteknikkar for å undersøkje materiale og deira fysiske, kjemiske og elektroniske eigenskapar. Infrastrukturen blir brukt i forsking på mellom anna materiale, energi, helse og industri. Oppgraderinga skal sikre framleis tilgang til teknologi i verdsklasse og styrkje norsk kompetanse innan avansert materialanalyse.

• Søkar: NTNU, UiO, IFE, UiS, UiB
• Søkt beløp: 9 000 000 kroner

Klimaovervaking av vasskrinsløpet på Svalbard

SIOS InfraNor skal utvide observasjonssystema på Svalbard for å overvake korleis klimaendringane påverkar vasskrinsløpet i Arktis. Infrastrukturen skal samle inn og kople data frå land, hav og atmosfære. Dette gir betre kunnskap om mellom anna smeltande isbrear, permafrost og hydrologiske prosessar. Resultata vil vere viktige for forsking, klimaovervaking og forvaltning av Svalbard.

• Søkar: NORCE, UNIS, UiT, UiO, UiB, SIOS Svalbard AS, NVE, NTNU, NPI, NIVA, NINA, NILU, MET.NO, Statens kartverk
• Søkt beløp: 75 193 000 kroner

Karbonmålingar i nordområda

ICOS North skal styrkje den arktiske delen av Noregs bidrag til den europeiske infrastrukturen for karbonobservasjonar. Infrastrukturen leverer data som blir brukte i klimaforsking, karbonrekneskap og utsleppsrapportering. Prosjektet skal gi betre overvaking av karbonkretsløpet i Arktis, der klimaendringane skjer raskt og kunnskapsbehovet er stort. Satsinga skal også styrkje Noregs internasjonale rolle innan klimaforsking.

• Søkar: NORCE, NILU, UiB, NIBIO, CICERO, NIVA, NPI
• Søkt beløp: 59 917 000 kroner

Betre data om luft, skyer og klima

ACTRIS-Norway NEXT skal oppgradere Noregs del av den europeiske infrastrukturen for atmosfæreforsking. Prosjektet skal gi forskarar tilgang til opne og kvalitetssikra data om luftforureining, aerosolar, skyer og klimagassar. Det skal også utviklast nye datatenester og løysingar basert på kunstig intelligens. Infrastrukturen vil støtte forsking på klima, miljø, helse og beredskap.

• Søkar: NILU, CICERO, MET.NO, FHI
• Søkt beløp: 59 949 000 kroner

Norske havmålingar i det globale Argo-programmet

NorArgo3 skal vidareutvikle Noregs bidrag til det internasjonale Argo-programmet, som overvaker verdshava med autonome målebøyer. Bøyene samlar inn data om temperatur, salthaldigheit, havstraumar og andre viktige forhold i havet. Dataa blir brukte i klima- og havforsking, vêrvarsling og miljøovervaking. Prosjektet skal også bidra til å sikre innsamling, tilgang og forvaltning av forskingsdata i ein situasjon der den internasjonale innsatsen er i endring.

• Søkar: HI, UiB, NERSC, NORCE, MET.NO, Akvaplan-niva AS
• Søkt beløp: 59 993 000 kroner

Opne forskingsdata for samfunnsvitskap

Nordi-parQ skal vidareutvikle nasjonale tenester for lagring, deling og gjenbruk av forskingsdata innan samfunnsvitskap og humaniora. Prosjektet skal gjere kvalitative data, paneldata og relasjonelle data lettare tilgjengelege og meir gjenbrukbare. Løysingane skal følgje Fair-prinsippa, som handlar om at data skal vere lette å finne, tilgjengelege, interoperable og gjenbrukbare. Infrastrukturen skal også leggje betre til rette for KI-baserte analysar av forskingsdata.

• Søkar: Sikt, OsloMet, UK Data Service, CESSDA ERIC, UNI-Bremen, Sigma2
• Søkt beløp: 58 444 000 kroner

Digital tilgang til tradisjonsarkiv

SAMLA2 skal vidareutvikle den nasjonale digitale infrastrukturen for tradisjonsarkiv i Noreg. Infrastrukturen omfattar samlingar frå mellom anna Universitetet i Oslo, Norsk Folkemuseum og Universitetet i Bergen. Prosjektet skal bidra til innsamling, bevaring og tilgjengeleggjering av kulturhistoriske arkiv og tradisjonsmateriale. Slik får forsking, undervisning og allmenta betre tilgang til forteljingar, minner, folkeminne og andre viktige kulturhistoriske kjelder.

• Søkar: UiB, UiO, Norsk Folkemuseum, UiT
• Søkt beløp: 59 147 000 kroner

Digitale tvillingar av kraftsystemet

DigiTwinLab skal vidareutvikle laboratorium for digitale tvillingar av kraftsystemet. Digitale tvillingar gjer det mogleg å simulere og teste framtidas energisystem utan risiko for det faktiske straumnettet. Infrastrukturen skal støtte forsking på energiomstilling, forsyningstryggleik, smartgrid-løysingar og integrasjon av fornybar energi. Den vil også kunne brukast til demonstrasjon, testing og undervisning.

• Søkar: NTNU, Sintef Energi AS, UiS, UiT
• Søkt beløp: 37 650 000 kroner

Forsking på berekraftig fiskefôr

Aquafeed Technology Centre Phase II skal vidareutvikle ein nasjonal forskingsinfrastruktur for utvikling og testing av råstoff, ingrediensar og fôr til akvakultur. Infrastrukturen gir forskingsmiljø og næringsliv tilgang til avanserte fasilitetar for prosessering, formulering og evaluering av nye fôrråvarer. Målet er å bidra til meir berekraftig ressursutnytting og innovasjon i havbruksnæringa. Prosjektet skal også styrkje kunnskapen om råvarer, ernæring og fôrutnytting hos oppdrettsfisk.

• Søkar: NOFIMA, NORCE, UiB
• Søkt beløp: 58 851 000 kroner

Analyse av mineral og materiale

MiMaC 2 skal vidareutvikle ein nasjonal forskingsinfrastruktur for avansert analyse av mineral og materiale. Infrastrukturen gir forskarar og næringsliv tilgang til metodar og utstyr som kan karakterisere mineralressursar, utvinningsprosessar og ferdige materiale. Dette er viktig for forsking og innovasjon knytt til kritiske råmateriale og materialteknologi. Prosjektet skal styrkje norsk kompetanse gjennom heile verdikjeda frå mineralressurs til nytt materiale.

• Søkar: NTNU, NGU, SINTEF AS
• Søkt beløp: 59 996 000 kroner

Laboratorium for fleirfasestraumdrag og CO₂-transport

IMF-NEXT skal vidareutvikle forskingsinfrastruktur for studiar av fleirfasestraumdrag under realistiske industrielle forhold. Fleirfasestraumdrag betyr at væsker, gassar og partiklar strøymer samtidig, til dømes i røyr og prosessanlegg. Kunnskapen er viktig både for olje- og gassproduksjon, CO₂-transport, energi og prosessindustri. Målet er å styrke norsk forsking og innovasjon på sikre og effektive løysingar for framtidas energi- og industrisystem.

• Søkar: SINTEF AS
• Søkt beløp: 46 823 000 kroner

Slik er søknadene behandla

Forskingsrådet lyser ut midlar til forskingsinfrastruktur annakvart år.

I første runde av søknadsbehandlinga vurderer internasjonale fagekspertar i kva grad forskingsinfrastrukturane kan bidra til forsking av høg vitskapleg kvalitet. Vurderinga til fagekspertane er rådgivande for Forskingsrådets vidare behandling av søknadene.

I andre runde vurderer Forskingsrådets administrasjon den nasjonale betydninga av infrastrukturane slik ho er definert i områdestrategiane i Norsk vegkart for forskingsinfrastruktur, og kva for ein strategisk relevans infrastrukturane har ut frå norske forskingsprioriteringar.

Innstillinga frå administrasjonen blir til slutt lagt fram for Forskingsrådets porteføljestyre for forskingssystemet, som består av personar med bakgrunn frå og kompetanse om ulike delar av forskings og innovasjonssystemet. Porteføljestyret kvalitetssikrar søknadsbehandlinga og vedtek tildelinga.