Forskning for økt samfunnssikkerhet og beredskap
Last ned utlysningen
Denne utlysningen er planlagt publisert i vårt nye søknadssystem. Dersom dette endres, vil vi informere alle søkere så snart som mulig.
Viktige datoer
Dette kan du gjøre nå
Bli kjent med det nye søknadsskjemaet
Her kan du lese om hvordan det nye søknadskjemaet er bygget opp og få forklaringer på begreper som blir brukt i skjemaet.
10. jun. 2026
Søknadsfrist
1. jan. 2027
Tidligste tillatte prosjektstart
1. jul. 2027
Seneste tillatte prosjektstart
Viktige datoer
Om utlysningen
Denne utlysningen er på nytt søknadssystem. Du finner mer informasjon om det nye systemet her.
Formål
Formålet med utlysningen er å fremme forskningssamarbeid mellom norske forskningsmiljøer og relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Prosjektene skal forske på Norges evne til å forebygge og håndtere ulike kriser og hendelser som truer grunnleggende verdier, funksjoner og infrastruktur i samfunnet, og setter liv og helse i fare. Prosjektene skal styrke samarbeidet innenfor forskning, innovasjon og kompetanseutvikling på tvers av sektorer og gjennom tverrfaglige perspektiver, og gi kunnskap og løsninger for å møte samfunnssikkerhetsutfordringer.
Tematiske eller faglige føringer
Prosjektene må omhandle samfunnssikkerhet og beredskap i og for Norge, norske havområder og/eller polarområdene. Søknader som kommer til dette temaet, må falle inn under minst ett av de to overordnede områdene og minst ett, men gjerne flere, av temaene under:
Overordnede områder
- risikovurdering, -styring, -forebygging, overvåking, varsling, tilpasning og/eller håndtering av usikkerhet, kriser og/eller trusler på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og fra lavt til høyt i krisespekteret
- situasjonsforståelse, rolleforståelse og ansvarsdeling i beredskapsarbeid, holdninger og verdier, geopolitiske utfordringer og internasjonale relasjoner, samfunnsøkonomiske og/eller demokratiske hensyn
Tema
Samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til:
- energiforsyningssikkerhet, inkl. digital og fysisk sikring av kritisk energiinfrastruktur på land og olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel (for HMS også landanlegg)
- nasjonal matsikkerhet og matforsyning (landbasert mat og/eller sjømat)
- klimaendringer, naturtap og tap av økosystemtjenester, og hvordan dette systematisk kan innarbeides i framskrivinger og tiltaksanalyser for å redusere risiko, bedre risikohåndtering, og finne effektive løsninger
- å gjøre samfunnet mer klimarobust og mindre sårbart for klimaendringene
- forvaltning av norske interesser i Arktis og Antarktis, forhold på Svalbard, kritisk sivil infrastruktur og operasjoner i polare områder, trygge lokalsamfunn og informasjon, samt internasjonale forhold, forskningssamarbeid og -diplomati som påvirker fred og stabilitet
- utfordringer og mulighetsrom for Norge knyttet til allianse- og sikkerhetsstruktur og internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid med fokus på Europa og Nordområdene
- motstandsdyktighet i befolkningen, sivil beredskap, og kommunenes rolle i samfunnets totalberedskap
- forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet, inkludert fiskerikriminalitet
Se søkerwebinar - samfunnssikkerhet og beredskap.
Noen ordforklaringer
- Med beredskap mener vi planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig.
- Med samfunnssikkerhet mener vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere ulike former for kriser og påkjenninger som truer grunnleggende verdier og samfunnsfunksjoner, og setter liv og helse i fare.
- Med bærekraft mener vi en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. De fire dimensjonene klima- og miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.
- Med tverrfaglig mener vi prosjekter som går på tvers av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi, landbruks- og fiskerifag, matematikk og naturvitenskap.
- Med sektorovergripende/på tvers av sektorer mener vi at prosjektenes problemstillinger må gjelde flere sektorer, virksomhets- og/eller samfunnsområder.
Avgrensninger
Temaet er ikke åpent for prosjekter som i hovedsak skal utvikle ny teknologi eller som har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke andre utlysninger.
Prioritering mellom søknader
- Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene og temaene beskrevet i utlysningen.
- Vi vil prioritere søknader med problemstillinger som går på tvers av sektorer og fagområder.
- Vi vil tilstrebe en god balanse med hensyn til kjønn, institusjon og geografisk spredning.
Relaterte utlysninger
- Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Energi og transport 2026
- Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Sjømat 2026
- Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Landbasert bioøkonomi 2026
- Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Jordbruk og matindustri (FFL/JA)
- Demokrati som styreform og levesett
- Forskning for grønn og rettferdig omstilling
- Samarbeid for grønn og rettferdig omstilling
- Forskning på sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse
- Skisseutlysning senter for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap
- Samarbeidsprosjekt for et mer datadrevet forsvar (lenke kommer)
- Sikkerhet, pålitelighet og motstandsdyktighet i digitale økosystemer (lenke kommer)
Hvorfor vi lyser ut midlene
Norge står i dag overfor et krevende og sammensatt trussel- og risikobilde. Nasjonalt og lokalt vil vi oftere kunne møte alvorlige kriser og forstyrrelser i kritiske samfunnsfunksjoner. Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet er avhengig av felles innsats og samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, befolkning og frivillig sektor.
Det er behov for mer kunnskap både i privat og offentlig sektor. Nye, sammensatte og samtidige kriser forsterker behovet for å forstå og bygge resiliens på tvers av sektorer. Det er viktig å ivareta tilliten i samfunnet, styrke demokratisk motstandskraft og sikre et helhetlig, kunnskapsbasert grunnlag for politikkutforming og handling. Tilpasning, forebygging og håndtering av trusler og kriser må inkludere både kortsiktige og langsiktige perspektiver, som tar hensyn til miljømessige, sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske, teknologiske, juridiske og etiske aspekter. Forskning er nødvendig i omstillingen til et mer robust og motstandsdyktig samfunn, som kan håndtere en mer usikker og uforutsigbar verden.
Hvem kan delta i prosjektet?
I tillegg til kravet vårt om hvem som kan være prosjektansvarlig, stiller vi krav til hvem som kan være samarbeidspartnere.
For alle deltakende organisasjoner gjelder følgende:
- En og samme aktør kan ikke ha to ulike roller i prosjektet. Det betyr at for eksempel en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
- Noen forskningsorganisasjoner, som for eksempel helseforetak, har i tillegg til forskningsvirksomheten oppgaver av mer forvaltnings- eller forretningsmessig karakter som gjør at de kan inngå i et prosjekt som representant for samfunns- eller næringsutfordringen. Det er viktig å merke seg at det ikke er mulig å opptre både som forskningsorganisasjon og som samarbeidspartner utenfor forskningssektoren i det samme prosjektet. Hvis de opptrer som forskningsorganisasjon, vil de ikke telle med i beregningen av medvirkningskravet. Rollene må derfor tydelig framgå i prosjektbeskrivelsen.
- Offentlige etater eller enheter kan regnes som forskjellige samarbeidspartnere i prosjektet selv om juridisk eier er den samme (samme organisasjonsnummer). Det forutsettes da at de bidrar med forskjellig brukerperspektiv. Dette må komme fram i prosjektbeskrivelsen.
Krav til prosjektansvarlig organisasjon
Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikt over godkjente forskningsorganisasjoner her.
Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes inn.
Prosjektansvarlig organisasjon sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.
Krav til prosjektleder
Vi stiller ingen formelle krav til prosjektleders kompetanse, men prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller.
Krav til samarbeidspartnere
I denne utlysningen stiller vi krav til samarbeid. Dere må ha minst to partnere som ikke er FoU-organisasjoner (brukerpartnere), og alle partnerne må ha egne kostnader i prosjektet. Brukerpartnerne kan være både norske og utenlandske. Vi vil prioritere søknader
- hvor brukerpartneres kostnader utgjør minst 10,0 % av beløpet dere søker Forskningsrådet om.
Vi krever følgende:
- Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Les mer under Artikkel 25: Viktige definisjoner.
- Brukerpartnerne skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og målsetningene i prosjektet treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
- Universiteter, høyskoler og institutter som har som hovedoppgave å drive med forskning, kan ikke ha rollen som samfunns- eller næringsaktør.
- Enkeltpersonforetak kan være samarbeidspartner.
- Teknologioverføringskontorer (TTO‑er) og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) teller ikke som påkrevd samarbeidspartner.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Prosjektet bør ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning.
- Dere skal beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme til nytte for større brukergrupper.
Krav til FoU-leverandør
Dere skal ikke bruke FoU-leverandører i prosjektet.
Om samarbeid med utenlandske organisasjoner
Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan være med i prosjektet og motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan være med i prosjektet, men de kan ikke motta støtte.
Om bruk av underleverandører
Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til å gjennomføre enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.
Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.
Hva kan dere søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
I søknaden skal dere bryte prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger og prosjektleders stilling) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk. For postdoktorstipend er støtten begrenset til å vare i minimum tre år og i maksimum fire år. Se våre nettsider om postdoktorstipendiatstilling og doktorgradsstipendiatstilling.
- andre prosjektkostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader du fører som andre prosjektkostnader skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som er kostnader som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
Dere skal ikke bruke kostnadstypen innkjøp av FoU-tjenester.
Dere kan kun søke om støtte til forskningsaktiviteter som kan karakteriseres som grunnforskning eller industriell forskning (for sektorer uten næringsliv kan industriell forskning forstås som anvendt forskning). Utlysningen gir ikke støtte til eksperimentell utvikling, driftsaktiviteter eller tiltak for kommersialisering, markedsføring eller annen utnyttelse av forskningsresultater.
Dere finner mer informasjon om hvordan dere setter opp budsjett på nettsiden vår Sett opp arbeidspakker og budsjett i nytt søknadssystem.
Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan motta støtte. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere.
Kostnader hos norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner
Bedrifter
Bedrifter som skal være samarbeidspartnere må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Med økonomisk aktivitet mener vi å tilby varer eller tjenester i et marked. Dette innebærer at samarbeidspartneren enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. De samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom vår støtte, blir mottakere av statsstøtte.
Statsstøtteregelverket setter begrensninger for slik finansiering. Disse begrensningene er avhengige av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. Merk likevel at vi i denne utlysningen bare gir støtte som tilsvarer støttegraden for industriell forskning, selv om bedriften(e) er involvert i grunnforskning i prosjektet.
Dersom søknaden blir innstilt til tildeling, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår finansiering er i tråd med regelverket.
Offentlige aktører
Offentlige aktører ut over dem som er nevnt i avsnittet over, er ikke omfattet av statsstøtteregelverket. Det betyr at vi kan dekke inntil 100% av kostnadene deres.
Frivillig sektor
Frivillige aktører som ikke faller inn under definisjonen av økonomisk aktivitet er ikke omfattet av statsstøtteregelverket, og kan få dekket opptil 100 % av kostnadene sine.
Utenlandske samarbeidspartnere
Vi kan ikke dekke kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre og kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i søknaden.
Om utenlands- og gjesteforskeropphold
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.
Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader.
Omfanget av støtten
Vi kan gi støtte på 4 – 14 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/202X/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023. I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Relaterte utlysningstemaer
Mer informasjon kommer.
Praktiske opplysninger
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Forskningsrådets søknadssystem.
Vær oppmerksom på at dere kun kan sende inn søknaden én gang. Dersom dere sender inn søknaden og etterpå oppdager at den likevel må endres, må dere sende inn en ny søknad og gi oss beskjed om at den opprinnelige søknaden skal trekkes. Når dere skal sende inn den nye søknaden, må dere fylle ut hele søknadskjemaet på nytt.
Dere skal skrive søknaden på engelsk.
Dere skal ikke lenke til nettsider i søknaden. Eventuelle lenker vil ikke tas med i vurderingen av søknaden.
Forskningsrådet kan avvise søknader der prosjektansvarlig eller samarbeidspartner de siste to årene før innsendt søknad vesentlig har misligholdt sine forpliktelser i andre prosjekter med støtte fra Forskningsrådet.
Søknaden kan bli avvist dersom prosjektleder er felt i Felles redelighetsutvalg eller Granskningsutvalget de siste to årene før innsendt søknad.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.
Dersom dere får tildelt støtte
Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
- Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Vurdering
Panelet vurderer søknaden i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Kvalitet
- I hvilken grad målene er tydelige og relevante for utlysningens formål.
- I hvilken grad prosjektet er ambisiøst og vil utfordre «state of the art».
- I hvilken grad de tverrfaglige tilnærmingene er tilfredsstillende ivaretatt.
- I hvilken grad kjønnsperspektiver i forskning og/eller innovasjon er tilfredsstillende ivaretatt.
- I hvilken grad etiske problemstillinger er tilfredsstillende ivaretatt.
- I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet.
Effekter
- I hvilken grad de forventede effektene bygger opp under utlysningens formål.
- I hvilken grad det er sannsynlig at resultatene fra prosjektet vil gi store og viktige bidrag.
- I hvilken grad de planlagte resultatene bidrar til å nå FNs bærekraftsmål.
- I hvilken grad planene for å oppnå de beskrevne effektene er troverdige.
- I hvilken grad planene og tiltakene for formidling og utnyttelse av resultatene er egnet til å maksimere de forventede effektene.
- I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er integrert, inkludert deling og forvaltning av forskningsresultater.
- Hvis relevant, i hvilken grad planene for samarbeid med interessenter, inkludert innbyggere, sluttbrukere og samfunnet for øvrig, er velegnet.
Gjennomføring
- I hvilken grad prosjektdeltakerne til sammen har den nødvendige kompetansen.
- I hvilken grad prosjektlederen har relevant kompetanse og erfaring.
- I hvilken grad oppgavene er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
- I hvilken grad planen for gjennomføring av arbeidet er tydelig og realistisk med definerte milepæler, arbeidspakker og leveranser.
- I hvilken grad ledelse og styring er organisert på en egnet måte.
- I hvilken grad prosjektet er strategisk forankret hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnere.
Forskningsrådets administrasjon vurderer søknadens relevans i lys av krav og tematiske, faglige eller strukturelle føringer beskrevet i utlysningen.
Forskningsrådets administrasjon lager en innstilling til porteføljestyret basert på karakterer fra panelet, søknadenes relevans, og etter prinsippene for prioritering mellom søknader som er beskrevet i utlysningsteksten.
Krav til prosjektansvarlig
Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.
Dersom søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender prosjektansvarlig organisasjon inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.
Krav til prosjektleder
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Vi vil om kort tid legge ut flere utlysninger hvor forskningsorganisasjoner skal være prosjektansvarlig. Disse vil ha frist i slutten av mai eller midten av juni 2026. Vi har også publisert en utlysning med frist 11. mars 2026 (Kompetanseprosjekt for næringslivet). Du kan være prosjektleder for maksimalt én søknad (identiske eller forskjellige) til denne fristen og fristene i mars, april og juni. Det vil si at hvis du er prosjektleder for en søknad til denne utlysningen kan du ikke være prosjektleder for søknader til noen av de andre utlysningene rettet mot forskningsorganisasjoner med frist i mars, april, mai eller midten av juni 2026.
Krav til samarbeidspartnere
Vi stiller krav om samarbeid i denne utlysningen.
- Vi krever aktivt samarbeid med minst to aktører utenfor forskningssektoren. Dette skal være relevante samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet. Samarbeidspartnerne kan komme fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller andre private organisasjoner. Det kan også være utenlandske samfunnsaktører. Aktivt samarbeid betyr at disse må stå med kostnader i budsjettet.
- Alle samarbeidspartnere skal inngå samarbeidsavtale som en del av kontrakten hvis dere får tildeling fra Forskningsrådet.
...
Bedrifter
Bedrifter som skal være samarbeidspartnere må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Med økonomisk aktivitet mener vi å tilby varer eller tjenester i et marked. Dette innebærer at samarbeidspartneren enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. De samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom vår støtte, blir mottakere av statsstøtte. Statsstøtteregelverket setter begrensninger for slik finansiering. Disse begrensningene er avhengige av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. Merk likevel at vi i denne utlysningen bare gir støtte som tilsvarer støttegraden for industriell forskning, selv om bedriften(e) er involvert i grunnforskning i prosjektet.
Dersom søknaden blir innstilt til tildeling, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår finansiering er i tråd med regelverket.
...
Offentlige aktører
Offentlige aktører ut over dem som er nevnt i avsnittet over, er ikke omfattet av statsstøtteregelverket. Det betyr at vi kan dekke inntil 100% av kostnadene deres.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
- Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere. [Lenke kommer]
- Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal føres i budsjettabellene, men må dekkes gjennom egenfinansiering.
Les mer om samarbeidspartnere og samarbeidsavtaler. [Lenke kommer]
Om bruk av underleverandører
Som prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet, kan du engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater. Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.
Dere kan ikke ha FoU-leverandører i prosjektet.
Les mer om bruk av underleverandører. (lenke kommer)
Hverken prosjektansvarlig, samarbeidspartnere eller underleverandører kan ha to eller flere ulike roller i prosjektet. Det betyr for eksempel at en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
Behandlingsprosedyre
Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist. Søknader som faller utenfor avgrensningene i utlysningene vil bli avslått uten videre vurdering.
Søknadene som oppfyller de formelle kravene og er innenfor utlysningens avgrensninger, blir sendt til vurdering hos et panel med minst tre panelmedlemmer. Panelmedlemmene gjør sine individuelle vurderinger av søknaden og gir karakter per kriterium. Etter at de har skrevet de individuelle vurderingene, møtes panelet til diskusjon, slik at søknaden får en felles panelvurdering. I møtet blir panelet enige om en felles panelvurdering med karakterer og skriftlige vurderinger for hvert av kriteriene.
Karakterskalaen går fra 0 til 5, hvor 5 er best. Du finner mer informasjon på vår informasjonsside om Vurderingskriterier og karakterskala.
Karaktergrenser
- De 50 søknadene med høyest gjennomsnittskarakter, det vil si gjennomsnittskarakter ≥3,0, og ingen delkarakter ≤2, vil behandles videre.
- Alle andre søknader blir avslått.
Vurdering av om søknaden tilfredsstiller utlysningens faglige, tematiske og/eller strukturelle føringer
Administrasjonen vurderer i hvilken grad søknaden tilfredsstiller kravene og de tematiske, faglige og/ eller strukturelle føringene som er beskrevet i utlysningen.
Porteføljevurdering og vedtak i porteføljestyret
Administrasjonen lager en innstilling til porteføljestyret. Søknader kan innstilles til tildeling eller avslag.
Det er porteføljestyret som fatter vedtak om tildeling eller avslag. Vedtaket er basert på en porteføljevurdering der hensikten er å finne de søknadene som samlet sett best møter utlysningens formål, føringer og prioriteringer.
Tilbakemelding på søknaden
Dere får tilbakemelding i form av et vedtaksbrev. Dette inkluderer skriftlige vurderinger og karakterer per kriterium og en skriftlig begrunnelse for vedtaket.
Forventet svar på søknaden
Porteføljestyret vedtar hvilke søknader som blir innvilget i desember 2026.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Våre forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av (lenke kommer).
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildeling fra oss:
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet (lenke kommer) handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
- Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) skal ha handlingsplaner for likestilling (GEP) (lenke kommer) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner. (lenke kommer)
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss. (lenke kommer)
Praktisk informasjon
- Dere må opprette og sende inn søknaden via søknadssystemet vårt.
- Søknaden skal skrives på engelsk.
- Det er ikke mulig å sende inn vedlegg.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Kvalitet
Mer informasjon kommer.
Effekter
Mer informasjon kommer.
Gjennomføring
Mer informasjon kommer.
Behandlingsprosedyre
Porteføljevurderinger
- Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene og temaene beskrevet i utlysningen.
- Vi vil prioritere søknader som går på tvers av temaer, sektorer og fagmiljøer.
- Vi vil prioritere søknader hvor kostnadene hos partnere som ikke er forskningsaktører, til sammen utgjør minst ti prosent av prosjektets totalkostnader. Dette inkluderer kostnader hos utenlandske partnere som ikke er forskningsaktører.
Mer informasjon om behandlingsprosedyren kommer.
Se også: Slik behandler vi søknader. (Lenke kommer)
Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. april 2026, kl. 13.58 CEST