Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Jordbruk og matindustri (FFL/JA)

Formålet med utlysningen er å fremme forskningsdrevet innovasjon og omstilling innenfor den norske landbaserte verdikjeden for mat og drikke. Utlysningen dekker problemstillinger i hele verdikjeden og skal resultere i nyttige og relevante løsninger, i tråd med markedets behov. Innovasjonsprosjektene skal bidra til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraftig utvikling.  

Prosjektene må omhandle minst ett av de fire temaene for utlysningen:

Mat- og forsyningssikkerhet

Verdikjeden for mat og drikke trenger forskning som kan bidra til å nå de nasjonale målene om bedre ressursutnyttelse, økt selvforsyning, styrket forsyningssikkerhet og beredskap. For å nå disse målene er det behov for helhetlige tilnærminger som kan bidra til løsninger på tvers av sektorer.

Klima, miljø og sirkulærøkonomi

I hele verdikjeden for mat og drikke er det nødvendig med forskning som gir økt innsikt i utfordringer, målkonflikter og løsninger med tanke på klima- og miljøutfordringene. Det er behov for nye tiltak som reduserer klimagassutslipp og miljøbelastninger, men som også belyser kostnader, lønnsomhet og tilpasningsmuligheter. Det trengs også økt kunnskap om klimatilpassede produksjons- og forsyningssystemer, og videre utvikling av bærekraftig ressursbruk og sirkulære verdikjeder. Bærekraftig ressursbruk innebærer at god sorts- og avlsutvikling, god dyrevelferd og dyrehelse, samt god jord- og plantehelse blir ivaretatt.

Teknologi og digitalisering

Forskning kan bidra til å oppfylle det store potensialet for digitalisering og bruk av ny teknologi i verdikjeden for mat og drikke, herunder satsing på KI, robotikk, og sensorteknologi. Samtidig etterlyses kunnskap om teknologiens samfunnseffekter. Det trengs forskning som legger til rette for at ny kunnskap kan tas i bruk og bidra til økt konkurransekraft i verdikjeden.

Samfunn og forbruker

Siden matsystemet i stor grad påvirkes av faktorer som samfunnsutvikling, forbrukertrender og politiske føringer, er det det behov for forskning som utforsker samspillet mellom matproduksjon, samfunn, og forbruker. Verdikjeden for mat og drikke skal produsere og foredle trygg og sunn mat, som er tilpasset markedet og forbrukernes behov, og samtidig være økonomisk levedyktig. Forskningen skal bidra til kunnskap som ivaretar disse hensynene og gir et mer robust, konkurransedyktig og bærekraftig matsystem.

De landbrukspolitiske målene

Styrene for forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) skal innvilge midler til prosjekter som støtter opp om de landbrukspolitiske målene i Meld. St. 11 (2016-2017). Søknader må derfor bidra til å nå minst ett av disse målene:

• matsikkerhet og beredskap
• økt verdiskaping gjennom konkurransedyktig råvareproduksjon og næringsmiddelindustri
• bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp
• landbruk over hele landet

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri skal anvendes til forskning i den landbruksbaserte verdikjeden fra primærledd til industri- og forbrukerledd. Styrene kan tildele midler til prosjekter der det foreligger et blågrønt samarbeid, men da må landbruksnæringen være betydelig involvert. Vi støtter ikke prosjekter fra sjømat- og havnæringen gjennom denne utlysningen.

Fagpanelets vurderinger

I prioriteringen mellom søknader tar styrene utgangspunkt i fagpanelets vurdering.

De landbrukspolitiske målene

Søknaden må svare ut ett av de landbrukspolitiske målene

Prioriteringer i jordbruksoppgjøret

I tillegg til de landbrukspolitiske målene, vil det også legges vekt på føringer i Prop. 149 S (2024-2025) Jordbruksoppgjøret 2025, herunder:

• økt nasjonal matproduksjon
• kunnskapsutvikling innen klimatilpasning av planteproduksjonen
• teknologiutvikling som kan bidra til økt konkurransekraft for næringsmiddelindustrien

Blågrønt samarbeid

Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og jordbruket vil kunne telle positivt, så lenge næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden er betydelig involvert i prosjektet.

Nytteverdi og kunnskapsbehov

Styrene er opptatt av å støtte anvendt forskning som tydelig svarer på utfordringer og kunnskapsbehov langs hele verdikjeden for mat og drikke. Prosjekter som får midler, skal derfor ha klar nytteverdi for i verdikjeden for mat og drikke. Prosjektene må også være tilpasset norske forhold.

Porteføljevurderinger

Prosjekter som får støtte gjennom denne utlysningen, skal bidra til å videreutvikle styrenes prosjektportefølje. Det innebærer at styrene for FFL og JA, i tillegg til å hensynta Forskningsrådets vurderinger av forskningskvalitet, vurderer søknadene opp mot den eksisterende porteføljen.

Prosjektene finansieres blant annet ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter. Styrene tar derfor i sin tildeling av midler hensyn til fordelingen mellom søknader med relevans for de ulike produktgruppene egg, fjørfekjøtt, honning, korn, kjøtt, melk og vegetabiler. Styrenes portefølje skal gjenspeile de finansielle bidragene fra de ulike produktgruppene.

Styrenes portefølje skal også representere hele verdikjeden for mat og drikke.

Tilgjengelig økonomisk ramme

Det tas forbehold om Stortingets bevilgning av FoU-midler over jordbruksavtalen og fremtidige inntekter og bevilgning til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Samlet tildelt beløp kan derfor avvike fra utlyst ramme.

Prosjektansvarlig må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Dette innebærer at prosjektansvarlig enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. I resten av utlysningen bruker vi fellesbetegnelsen "bedrift".

Enkeltpersonforetak kan ikke være prosjektansvarlige, men de kan være samarbeidspartnere. 

Det er ingen formelle krav til prosjektleder, men fagpersonene vil vurdere om vedkommende har relevant kompetanse og erfaring.

Norske bedrifter som skal være samarbeidspartnere må oppfylle de samme kriteriene som prosjektansvarlig for å kunne delta i prosjektet og motta støtte. Samarbeidspartnere skal inngå i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig, noe som blant annet innebærer at de deler både risikoen og resultatene som kommer ut av prosjektet. Samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine kostnader gjennom støtten fra Forskningsrådet, blir mottakere av statsstøtte.  Les mer om faktisk samarbeid under Artikkel 25: Viktige definisjoner.

Alle samarbeidspartnere må ha synliggjort kostnader i prosjektet, men de kan velge ikke å få dekket kostnadene gjennom tildelingen.

For enkeltpersonforetak som skal være samarbeidspartnere finnes det egne regler for hvilke kostnader vi kan dekke. 

Norske og utenlandske forskningsorganisasjoner og andre kompetansemiljøer kan delta i prosjektet som FoU-leverandører, med ansvar for å utføre FoU-arbeid på oppdrag fra bedriftene i prosjektet. FoU-leverandører skal ikke bidra til å finansiere prosjektet, og har derfor vanligvis ikke rettigheter til prosjektresultatene. De leverer et arbeid på oppdrag, og får betalt for dette arbeidet til markedspris. Dersom en FoU-leverandør likevel skal ta del i rettigheter til prosjektresultatene, må prisen på det avtalte oppdraget justeres ved at markedsverdien på rettighetene trekkes fra prisen.

Der doktorgradsarbeid inngår i FoU-leverandørens arbeid med prosjektet, kan dere ikke legge restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet, med unntak av eventuelt en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.

Siden forskningsorganisasjonenes arbeid i innovasjonsprosjektene skjer på oppdrag, er universiteters og høyskolers arbeid i slike prosjekter definert som oppdragsfinansiert aktivitet. Dette innebærer at også arbeid som ph.d.-kandidater utfører, skal faktureres til markedspris. Prisene for dette arbeidet er ikke bundet til Forskningsrådets faste satser for stipendiater. Eventuelle stipendiater som utfører arbeid i disse prosjektene, har ikke de samme rettighetene til å få dekket utenlandsopphold som stipendiater som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet.

Utenlandske organisasjoner som ikke er FoU-leverandør i prosjektet kan delta, men de kan ikke få støtte fra oss. De må i stedet dekke egne kostnader fullt og helt.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les mer om bruk av underleverandører.

ktører som ikke er beskrevet ovenfor, slik som andre internasjonale og offentlige aktører, kan delta i prosjektet, men dere skal ikke legge dem inn som partnere i søknadsskjemaet. Denne typen samarbeid skal dere i stedet omtale i søknadskjemaet, under Gjennomføring.

Les mer om samarbeidsavtaler, samarbeidspartnere og FoU-leverandører (lenke kommer).

Artikkel 25 i EUs Gruppeunntaksforordning beskriver i mer detalj hvilke aktiviteter som kan støttes og hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes. Støtten kan dekke direkte og indirekte prosjektkostnader i den grad de er kostnader ved industriell forskning eller eksperimentell utvikling.    

Les mer om statsstøtte her: Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter.

Dere kan søke om støtte til å dekke inntil 50 prosent av kostnadene til hver enkelt av bedriftene i prosjektet. Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader innenfor rammen på 50 prosent er avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter.

Legg merke til at vi ikke utnytter handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut. På den måten får vi innvilget flere innovasjonsprosjekter. Statsstøtteregelverket tillater at en liten bedrift får dekket opptil 70 prosent for IF, og en mellomstor opptil 60 prosent for det samme. Innenfor denne utlysningen kan likevel ingen av dem få mer enn 50 prosent selv om alle aktivitetene er industriell forskning.

• Eksempel 1: en liten bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien IF: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan bidra med 70 prosent av kostnadene, men bedriften får kun dekket 50% gjennom et innovasjonsprosjekt i næringslivet.   
• Eksempel 2: en mellomstor bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 35 prosent av kostnadene, og det er det bedriften kan få dekket.   
• Eksempel 3: en liten bedrift med halvparten av kostnadene innenfor kategorien IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 57,5 prosent av de samlede kostnadene, men vi dekker bare inntil 47,5 prosent av dem.   

Eksempel 4: en mellomstor bedrift med halvparten av kostnadene innenfor IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 47,5 prosent av kostnadene, men vi dekker bare inntil 42,5 prosent av kostnadene.   

Siden Forskningsrådet kun tildeler inntil 50 prosent til industriell forskning selv om bedriften kunne fått dekket inntil 70 prosent, kan dere søke om ytterligere støtte fra andre offentlige ordninger, slik som Innovasjon Norge og SkatteFUNN.

Endelig støttebeløp og -prosent blir fastsatt i tilskuddsbrevet.  

Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og har referanse GBER XX/2026/R&D&I.

Støtten under ordningen tildeles i henhold til Gruppeunntaksforordningens artikkel 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt.

Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023 (lenken åpnes i nytt vindu). Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.

Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.

Forskningsrådets forutsetninger for tildeling finner dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på denne informasjonssiden.

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal derfor gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning. 

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Dere kan ikke ha startet noen av aktivitetene i prosjektet før dere sender inn søknaden. Dersom dere har tenkt å sende søknad til andre støtteordninger (herunder SkatteFUNN) for prosjektet, kan dere lese mer om insentiveffekt og kombinasjon av virkemidler her. 
• Dere må selv dekke alle kostnader som måtte oppstå fra dere sender inn søknaden til dere får tildelingsbrevet fra oss.
• Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være fire måneder etter at dere får beskjed om tildelingen. Prosjekter som ikke har startet innen dette tidspunktet, kan miste tildelingen. 
• Støtte fra andre offentlige aktører til prosjektet eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil kunne påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte.   
• Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 100 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte (lenken åpnes i nytt vindu).   
• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.  
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.   
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.   
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.