Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Energi og transport 2026

Formålet med utlysningen er å fremme forskningsbasert innovasjon og omstilling i næringslivet, øke markedsmuligheter og gi økonomisk gevinst for bedrifter.

Prosjektene skal bidra til et bærekraftig og fremtidsrettet lavutslippssamfunn med nok fornybar energi på rett sted til rett tid, trygge og robuste land- og havbaserte transportløsninger, en bærekraftig utnyttelse av naturressurser og et konkurransedyktig næringsliv. Innovasjonen skal ha nytte for miljøvennlig energi, petroleum, maritim eller transport.

Bedrifter innenfor petroleum kan også søke finansiering av demonstrasjon av ny teknologi. Bedrifter innenfor transport kan søke finansiering av pilotering av ny teknologi. Bedrifter innenfor miljøvennlig energi som skal demonstrere ny teknologi må søke Enova.

Denne utlysningen har fire deltemaer. Det må komme klart fram i søknaden hvilket tema søknaden retter seg mot. Økonomisk ramme, avgrensninger og prioriteringer innenfor teamene blir beskrevet lengre ned i utlysingen.

Miljøvennlig energi

Forskningen på miljøvennlig energi skal støtte en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, bidra til at vi har god tilgang på konkurransedyktig fornybar energi på rett sted til rett tid og at vi bruker energi effektivt.

Miljøvennlig energi omfatter forskning innenfor følgende områder:

• fornybar energiproduksjon fra vann- og vindkraft, sol-, hav-, bio -og geotermisk energi
• infrastrukturer for energidistribusjon og integrasjon av disse
• løsninger for energibruk i bygg, anlegg og bebygde områder
• energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser
• batteri og elektrifisering av transport
• hydrogen, andre hydrogenbaserte energibærere og biodrivstoff
• energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur

I prosjektbeskrivelsen må dere beskrive hvordan prosjektet vil kunne ha direkte og/eller indirekte potensial for kutt i CO2-utslipp, energieffektivisering eller en mer energieffektiv verdikjede.

Petroleum

Midlene skal gå til prosjekter som tar for seg problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri kan også landanleggene være relevant. Søknader til dette tema må falle inn under minst ett av følgende områder:

• Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
• Undergrunnsforståelse
• Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
• Produksjon, prosessering og transport
• Storulykker og arbeidsmiljø

Bedrifter innenfor petroleum kan også søke finansiering av demonstrasjon av ny teknologi. For petroleum vil porteføljevurderingen også innebære en balanse mellom innovasjonsprosjekter og prosjekter som skal demonstrere ny teknologi.

Alle søknader må helt tydelig rette seg mot petroleumsindustrien. Ytterligere beskrivelse av områdene er gitt i OG21-strategien. Petroleum er åpen for prosjekter med omfattende forskningsinnhold og pilotering av ny teknologi. Prosjekter med en stor andel demonstrasjonsaktivitet bør gjennomføres i faktisk samarbeid med minst én sluttbruker av teknologien. Operatører og rettighetshavere er ønsket som samarbeidspartnere, men kan ikke være prosjektansvarlige.

Maritim

Maritim omfatter alle typer skip og fartøy, inkludert fartøy og maritim teknologi knyttet til andre havnæringer. Dere kan søke om støtte til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og verdiskaping, økt konkuranseevne og eksport fra maritim næring.

Dette omfatter ny kompetanse og innovasjoner innenfor områdene:

• digitalisering av maritim næring
• grønn skipsfart
• sikkerhet til havs

Områdene tar utgangspunkt i de prioriterte strategiområdene gitt i Maritim21-strategien. Digitalisering og Sikkerhet til havs kan omfatte kunstig intelligens, autonome systemer, overvåking og sikre digitale løsninger for skip og fartøy med relevans for både sivile og militære anvendelser (dual-use).

Transport (Pilot-T)

Midlene til temaet transport er en del av Pilot-T-satsningen. Prosjektene som får støtte skal få nye, smarte mobilitetsløsninger raskere i bruk gjennom å utvikle og teste og/eller pilotere teknologier, tjenester og forretningsmodeller med potensial til å påvirke fremtidens transportsystem slik at det blir effektivt, miljøvennlig og trygt. De kan omfatte både gods- og persontransport innenfor alle de fire transportformene (vei, bane, sjø og luft), og skal gi betydelige bidrag til et eller flere av målene i Nasjonal transportplan (NTP), i tillegg til det overordnede målet om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050.

Miljøvennlig energi:

Dere kan ikke søke om midler til prosjekter innenfor kjernekraft. Dere kan heller ikke søke om midler til prosjekter innenfor CO2-fangst, CO2-transport og CO2-lagring, se Climit Demo.

Petroleum

Dere kan ikke søke om midler til prosjekter innenfor CO2-fangst, CO2-transport og CO2-lagring.

Maritim:

Når det gjelder logistikk og intermodal transport, kan dere kun søke om prosjekter der sjøtransport er en hoveddel.

Transport:

Vi støtter ikke prosjekter som skal utvikle miljøvennlige energibærere, som batteri, hydrogen og biodrivstoff, rene investeringer i ladeinfrastruktur, offshore-operasjoner, fiskeri eller generell teknologiutvikling knyttet til maritim sektor.

For alle deltemaene over vil Porteføljestyret prioritere prosjekter som

• involverer bred deltakelse av samarbeidspartnere (norske bedrifter) fra ulike aktører i verdikjedene
• har en konkret og troverdig plan for finansiering av prosjektet og realistiske planer for utvikling, industrialisering og skalering
• vil styrke norsk næringsliv

Porteføljestyret vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker den tematiske bredden innenfor hvert av temaområdene, henholdsvis miljøvennlig energi, petroleum, maritim og transport.

Forskningsrådet vil finansiere prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet i tråd med Parisavtalen. I tilfeller der to prosjekter har fått ellers lik vurdering, vil porteføljestyret prioritere prosjektet som er mest bærekraftig med hensyn til effekter på klima, miljø og samfunn.

For mer informasjon kan dere se investeringsplanen og porteføljeplanen for energi og transport.

Innenfor miljøvennlig energi vil vi i tillegg prioritere:

Porteføljestyret vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker den tematiske bredden innenfor Miljøvennlig energi. Når vi skal velge blant søknader som ellers vurderes å være tilnærmet like gode, vil vi i 2026 prioritere prosjekter som skal bidra til:

• effektiv og fleksibel energibruk innenfor bygg, anlegg, områder og landbasert industri
• realisering av Norges havvindambisjoner, inkludert miljøkonsekvenser og sikkerhets- og sikringsaspekter

Innenfor petroleum vil vi i tillegg prioritere:

Vi vil prioritere søknader rettet mot:

• Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel: Prosjekter rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, må gi en redegjørelse av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
• Plugging og avstenging av brønner (P&A): Forskning rettet mot kostnadseffektiv nedstenging av olje- og gassbrønner på norsk sokkel.
• Storulykker og arbeidsmiljø: Forskningsinnsatsen på HMS og sikring i petroleumsvirksomheten.

Innenfor maritim vil vi i tillegg prioritere:

Vi vil prioritere prosjekter som involverer bred deltakelse av samarbeidspartnere fra ulike aktører i den maritime verdikjeden i Norge. Forskningsrådet vil legge en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyret, der det i tillegg til karakterene for det enkelte prosjekt, også vil bli tatt hensyn til fordeling av porteføljen på tema, aktører og prosjektleders kjønn.

En del av midlene til temaet maritim er øremerket til prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050. Disse prosjektene skal bidra til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger.Prosjektene skal få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelige nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten.

Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i maritim næring

Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Sjømat 2026

Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Industri og tjenestenæringer 2026

Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Landbasert bioøkonomi 2026

Innovasjonsprosjekt i næringslivet: Jordbruk og matindustri (FFL/JA)

Prosjektansvarlig må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Dette innebærer at prosjektansvarlig enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. I resten av utlysningen bruker vi fellesbetegnelsen "bedrift".

Enkeltpersonforetak kan ikke være prosjektansvarlige, men de kan være samarbeidspartnere.

Det er ingen formelle krav til prosjektleder, men fagpersonene vil vurdere om vedkommende har relevant kompetanse og erfaring.

I denne utlysningen stiller vi krav til samarbeid. Vi krever at prosjektansvarlig gjennomfører prosjektet sammen med minst én samarbeidspartner (norsk bedrift) eller kjøper inn oppdragsforskning fra minst én FoU-leverandør.

Norske bedrifter som skal være samarbeidspartnere må oppfylle de samme kriteriene som prosjektansvarlig for å kunne delta i prosjektet og motta støtte. Samarbeidspartnere skal inngå i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig, noe som blant annet innebærer at de deler både risikoen og resultatene som kommer ut av prosjektet. Samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine kostnader gjennom støtten fra Forskningsrådet, blir mottakere av statsstøtte. Les mer om faktisk samarbeid under Artikkel 25: Viktige definisjoner.

Alle samarbeidspartnere må ha synliggjort kostnader i prosjektet, men de kan velge ikke å få dekket kostnadene gjennom tildelingen.

For enkeltpersonforetak som skal være samarbeidspartnere finnes det egne regler for hvilke kostnader vi kan dekke.

Norske og utenlandske forskningsorganisasjoner og andre kompetansemiljøer kan delta i prosjektet som FoU-leverandører, med ansvar for å utføre FoU-arbeid på oppdrag fra bedriftene i prosjektet. FoU-leverandører skal ikke bidra til å finansiere prosjektet, og har derfor vanligvis ikke rettigheter til prosjektresultatene. De leverer et arbeid på oppdrag, og får betalt for dette arbeidet til markedspris. Dersom en FoU-leverandør likevel skal ta del i rettigheter til prosjektresultatene, må prisen på det avtalte oppdraget justeres ved at markedsverdien på rettighetene trekkes fra prisen.

Der doktorgradsarbeid inngår i FoU-leverandørens arbeid med prosjektet, kan dere ikke legge restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet, med unntak av eventuelt en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.

Siden forskningsorganisasjonenes arbeid i innovasjonsprosjektene skjer på oppdrag, er universiteters og høyskolers arbeid i slike prosjekter definert som oppdragsfinansiert aktivitet. Dette innebærer at også arbeid som ph.d.-kandidater utfører, skal faktureres til markedspris. Prisene for dette arbeidet er ikke bundet til Forskningsrådets faste satser for stipendiater. Eventuelle stipendiater som utfører arbeid i disse prosjektene, har ikke de samme rettighetene til å få dekket utenlandsopphold som stipendiater som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet.

Utenlandske organisasjoner som ikke er FoU-leverandør i prosjektet kan delta, men de kan ikke få støtte fra oss. De må i stedet dekke egne kostnader fullt og helt.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les mer om bruk av underleverandører.

Aktører som ikke er beskrevet ovenfor, slik som andre internasjonale og offentlige aktører, kan delta i prosjektet, men dere skal ikke legge dem inn som partnere i søknadsskjemaet. Denne typen samarbeid skal dere i stedet omtale i søknadskjemaet, under Gjennomføring.

Les mer om samarbeidsavtaler, samarbeidspartnere og FoU-leverandører.

For miljøvennlig energi:

Det er utlyst inntil 230 mill. kroner totalt til miljøvennlig energi og dere kan søke om inntil 20 millioner kroner per prosjekt.

For petroleum:

Det er utlyst inntil 107 mill. kroner totalt til petroleum og dere kan søke om inntil 20 millioner kroner per prosjekt.

For maritim:

Det er utlyst inntil 135 mill. kroner totalt til maritim og dere kan søke om inntil 20 millioner kroner per prosjekt.

For transport:

Det er utlyst inntil 55 mill. kroner totalt til transport og dere kan søke om inntil 10 millioner kroner per prosjekt.

Artikkel 25 i EUs Gruppeunntaksforordning beskriver i mer detalj hvilke aktiviteter som kan støttes og hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes. Støtten kan dekke direkte og indirekte prosjektkostnader i den grad de er kostnader ved industriell forskning eller eksperimentell utvikling.

Les mer om statsstøtte her: Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter.

Dere kan søke om støtte til å dekke inntil 50 prosent av kostnadene til hver enkelt av bedriftene i prosjektet. Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader innenfor rammen på 50 prosent er avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter.

Legg merke til at vi ikke utnytter handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut. På den måten får vi innvilget flere innovasjonsprosjekter. Statsstøtteregelverket tillater at en liten bedrift får dekket opptil 70 prosent for IF, og en mellomstor opptil 60 prosent for det samme. Innenfor denne utlysningen kan likevel ingen av dem få mer enn 50 prosent selv om alle aktivitetene er industriell forskning.

• Eksempel 1: en liten bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien IF: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan bidra med 70 prosent av kostnadene, men bedriften får kun dekket 50% gjennom et innovasjonsprosjekt i næringslivet.
• Eksempel 2: en mellomstor bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 35 prosent av kostnadene, og det er det bedriften kan få dekket.
• Eksempel 3: en liten bedrift med halvparten av kostnadene innenfor kategorien IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 57,5 prosent av de samlede kostnadene, men vi dekker bare inntil 47,5 prosent av dem.
• Eksempel 4: en mellomstor bedrift med halvparten av kostnadene innenfor IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 47,5 prosent av kostnadene, men vi dekker bare inntil 42,5 prosent av kostnadene.

Siden Forskningsrådet kun tildeler inntil 50 prosent til industriell forskning selv om bedriften kunne fått dekket inntil 70 prosent, kan dere søke om ytterligere støtte fra andre offentlige ordninger, slik som Innovasjon Norge og SkatteFUNN.

Endelig støttebeløp og -prosent blir fastsatt i tilskuddsbrevet.

Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og har referanse GBER XX/2026/R&D&I.

Støtten under ordningen tildeles i henhold til Gruppeunntaksforordningens artikkel 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt.

Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023 (lenken åpnes i nytt vindu). Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.

Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal derfor gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Dere kan ikke ha startet noen av aktivitetene i prosjektet før dere sender inn søknaden. Dersom dere har tenkt å sende søknad til andre støtteordninger (herunder SkatteFUNN) for prosjektet, kan dere lese mer om insentiveffekt og kombinasjon av virkemidler her.
• Dere må selv dekke alle kostnader som måtte oppstå fra dere sender inn søknaden til dere får tildelingsbrevet fra oss. Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være fire måneder etter at dere får beskjed om tildelingen. Prosjekter som ikke har startet innen dette tidspunktet, kan miste tildelingen.
• Støtte fra andre offentlige aktører til prosjektet eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil kunne påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte.
• Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 100 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte (lenken åpnes i nytt vindu).
• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.