Demokrati som styreform og levesett

Utlysningen har som formål å gi ny innsikt i demokrati som styreform og levesett, utforske hvordan demokratiske verdier kan beskyttes og videreutvikles, samt styrke forståelsen av demokratiske prosesser og samfunnsutvikling nasjonalt og/eller globalt.

Utlysningen er åpen for alle fagområder og metodiske tilnærminger. Historiske, kulturelle, etiske og normative perspektiver i demokratiforskningen er ønsket, i tillegg til forskning på regulering, forvaltning og styring.

Alle temaområdene kan anvendes på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og må ha betydning for norske forhold og/eller forhold i lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC). Dette inkluderer India og Ukraina.

Søknader til denne utlysningen må falle inn under minst ett, men gjerne flere av følgende tre temaområder:

Demokratiske institusjoner, styresett og internasjonalt samarbeid

Det kan omfatte utvikling og styrking av demokratiske institusjoner og rettsstaten, beslutnings- og styringssystemer, kunnskapsbasert, effektiv og demokratisk styring på ulike nivåer og mellom sektorer. Temaområdet inkluderer internasjonale forpliktelser og avtaler, betydningen av multilaterale systemer og internasjonalt samarbeid for global utvikling, bistand og global helse.

Tillit, deltakelse og utdanning

Det kan omfatte ulike gruppers deltakelse i demokratiske prosesser og institusjoner, aktivt medborgerskap på ulike nivåer og sektorer – også i sivilsamfunn, arbeidsliv, næringsliv og offentlig sektor. Temaområdet inkluderer hvordan demokratiske verdier og praksiser former og formes av sentrale samfunnsinstitusjoner som for eksempel velferds- og utdanningssystemer, og av sosiale, økonomiske, historiske og kulturelle forhold.

Teknologi, medier, kunst og kultur

Det kan omfatte hvordan digitale plattformer, algoritmer, kunstig intelligens og utviklingen av medielandskapet virker inn på offentlighet, ytringsrom og demokratisk deltakelse, inkludert fragmentert informasjonsflyt, påvirkning, hybride trusler, maktkonsentrasjon og medie- og teknologiaktørers rolle. Temaområdet kan også belyse hvilken betydning kunst og kultur har for demokratiske verdier og demokratisk offentlighet.

Søknader som primært omhandler sikkerhetspolitikk er ikke omfattet av denne utlysningen

Vi stiller krav til samarbeid i denne utlysningen, og prosjekter må ha:

• aktivt samarbeid med minst én utenlandsk forsker/forskningsmiljø.
• aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon.
• betydning for norske forhold og/eller forhold i lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC).

I tillegg vil administrasjonen vurdere det som positivt at:

• prosjekter er tverrfaglige på nivå 1 i UHRs inndeling av fagområder
• prosjekter med partnere fra LLMIC oppfyller kravene til likeverdige partnerskap.

For søkere som ønsker å ha med seg partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC), inkludert India og Ukraina stiller vi tilleggskrav.

De tre temaområdene er alle relevante tematikker for inkludering av partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC).

Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi forskningspartnere som er lokalisert i land definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs".

Samarbeidspartnere fra Colombia, Gaza og Vestbredden vil også regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) i denne utlysningen.

Samarbeidet med LLMIC partnerne skal baseres på prinsipper for likeverdig partnerskap, og i søknadene skal dere presisere hvordan følgende punkter ivaretas i prosjektet:

• En rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs. Fordelingen av midler til og kostnader hos partnere i LLMICs skal stå i forhold til deres forventede roller, involvering og ansvar i prosjektet.
• Felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet.
• Styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet hos partnerinstitusjoner i LLMICs. Individuell kompetanse innebærer inkludering av studenter, stipendiater eller yngre forskere i prosjektet.
• Likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling.

Finn mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap i Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?)

Porteføljestyret vil prioritere:

• prosjekter som sikrer en balansert fordeling både mellom og innenfor de tre temaområdene i utlysningen
• prosjekter som har sentrale perspektiver fra humaniora
• mellom 5 til 9 prosjekter som har med partnere fra LLMICs, basert på tilgjengelige midler og øvrige porteføljevurderinger.

Porteføljestyret vil tilstrebe å ha en god balanse med hensyn til kjønn, institusjon og geografisk spredning blant de innvilgede prosjektene.

• Økt samfunnssikkerhet og beredskap

Demokratier står overfor økende press hvor teknologisk utvikling, geopolitisk ustabilitet og desinformasjon utfordrer demokratiske verdier og en regelbasert verdensorden. Tilliten til institusjoner svekkes, og grunnleggende rettigheter utfordres over hele verden – også i land som har blitt sett på som stabile demokratier. Det norske samfunnet og vår rolle som internasjonal aktør påvirkes av globale utviklingstrender.

Det er behov for forskning som gir ny kunnskap og nye perspektiver om hva som hemmer og fremmer demokrati som styreform og levesett, og hvordan demokratiske verdier og samfunnsutvikling kan beskyttes og videreutvikles, både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektansvarlig organisasjon må være en godkjent norsk forskningsorganisasjon. Dere finner oversikten over godkjente forskningsorganisasjoner her.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Dersom søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender den prosjektansvarlige organisasjonen inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnere.

Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen.

Dersom du ikke har godkjent doktorgrad, men har førstestillingskompetanse eller er ansatt som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren eller i helseforetak, kan du også være prosjektleder.

Vi stiller krav om samarbeid i denne utlysningen. Når dere skal ha med samarbeidspartnere gjelder følgende:  

• Det er bare godkjente norske forskningsorganisasjoner (se "Hvem kan søke?" over) eller tilsvarende forskningsorganisasjoner i andre land som kan være samarbeidspartnere og motta støtte gjennom denne utlysningen.  
• Andre organisasjonstyper, inkludert bedrifter og andre foretak, kan ikke være samarbeidspartnere.  
• Alle samarbeidspartnere skal inngå samarbeidsavtale med prosjektansvarlig hvis dere får tildeling fra Forskningsrådet.

Les mer om samarbeidspartnere.

Dere kan ikke ha FoU-leverandører i prosjektet.  

Utenlandske organisasjoner tilsvarende norske forskningsorganisasjoner kan motta støtte. Andre utenlandske organisasjoner kan ikke være med i prosjektet.

Les om samarbeid med organisasjoner i utlandet.

Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater.

Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Les mer om bruk av underleverandører.

Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Vi har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.

Dersom dere har konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet, kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner dere på siden om arbeidspakker og budsjett under avsnittet Andre prosjektkostnader. 

Vi kan gi støtte på 4–14 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Vi oppfordrer søkere til å bruke hele spekteret av de tilgjengelige støttegrensene.

Vi stiller ikke krav til egenfinansiering. 

Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at finansieringen kun skal gå til den ikke-økonomiske aktiviteten deres. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.

Våre forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte finner dere i våre generelle vilkår for tilskudd til FoU-prosjekter (lenke kommer).

Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer. Dere skal gi en kort beskrivelse av hvordan etiske problemstillinger vil bli håndtert, for å vise panelet at dere har en hensiktsmessig plan for dette.

Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskningsorganisasjon (jf. forskningsetisk lov). Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer ingen forskningsetisk godkjenning. 

For mer informasjon, se nettsiden Forskningsrådets forskningsetiske krav.

Dersom dere får innvilget søknaden, må dere være klar over følgende:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier. 
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor. 
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner. 
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.