Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet
Last ned utlysningen
Last ned maler
Siste oppdateringer
Vi gjør oppmerksom på at utlyst beløp innenfor enkelte av temaene kan bli redusert grunnet endringer i statsbudsjettet. Dette kan innebære at det ikke bevilges like mye midler som omtalt innenfor temaområdene.
Formål
Formålet med utlysningen er å utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse i forskningsorganisasjonene som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse.
Om utlysningen
Til Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet lyser vi ut nærmere 305 millioner til både grunnleggende og anvendt forskning. Litt lenger ned i utlysningen ser du hvilke forskningstemaer det er mulig å søke om midler fra. I søknadsskjemaet skal du krysse av for det temaet du retter søknaden din inn mot.
Før du søker, må du gjøre deg kjent med veiledningen som gir svar på sentrale spørsmål.
Vi presiserer at det ikke er mulig å være prosjektleder på mer enn én søknad som sendes inn til enten Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (denne utlysningen), til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 9. februar), til Forskerprosjekt for fornyelse, til Forskerprosjekt for unge talenter eller til Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (frist 2. februar 2022 for de tre siste).
Vi gjennomfører webinarer for søkere, også innenfor de enkelte temaene. Vi legger ut løpende informasjon om dette i tidslinjen over.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller private organisasjoner.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må være en norsk forskningsorganisasjon, godkjent av Forskningsrådet (se over).
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner, men prosjektleder må kunne dokumentere kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet og prosjektledelse. Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet blir vurdert av fagfeller.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (denne utlysningen), til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 9. februar), til Forskerprosjekt for fornyelse, til Forskerprosjekt for unge talenter eller til Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (frist 2. februar 2022 for de tre siste).
Krav til samarbeidspartner
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i næringslivet og eventuelt, i tillegg, samarbeidspartnere fra andre sektorer.
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere fra næringslivet (se veiledningen for definisjon). For at minimumskravet skal være oppfylt må begge to stille med kontantfinansiering til prosjektet. Kontantfinansieringen skal bekreftes i intensjonsbrevene.
- Det er det samlede kontantbidraget fra de norske næringslivsaktørene som danner grunnlaget for Forskningsrådets maksimale støtte til prosjektet.
- Alle samarbeidspartnerne skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet, og sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe der samarbeidspartnerne er representert.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal bekreftes i intensjonsbrevene.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som prosjektansvarlig og samarbeidspartner eller underleverandør i samme prosjekt.
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte i denne utlysningen. Det vil si at midler fra Forskningsrådet kun kan benyttes til å finansiere forskningsorganisasjonenes prosjektkostnader. Kostnader hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, både norske- og utenlandske, skal holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt eventuelle egenfinansierte kostnader, bør likevel beskrives i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2) dersom dere ønsker at opplysningene tas med når søknaden vurderes. Den utførende rollen til samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, kan ikke innebære prosjektledelse eller ledelse av større arbeidsoppgaver.
Omfanget av støtten
- Minstebeløpet dere kan søke i støtte er 4 millioner kroner. Et eventuelt maksimumsbeløp er beskrevet under temaet. Prosjektene kan vare fra to til fem år.
- Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil fire ganger de norske næringslivspartnernes kontantbidrag. Dette kravet bør dere innfri for hvert enkelt av årene dere søker om støtte til.
- Legg merke til at dersom utenlandske næringslivspartnere (inkludert norskregistrerte utenlandske foretak) bidrar med kontantfinansiering, vil ikke bidraget være utløsende for vår støtte. Det samme gjelder eventuell kontantfinansiering fra offentlig forvaltning.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend, kan det gis støtte for to til fire år.
- Utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
- Andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Innkjøp fra underleverandører over 100 000 kroner må spesifiseres.
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Forskningsrådets bevilgning kan finansiere kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren.
Du finner mer detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettside om hva budsjettet skal inneholde.
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene skal kun gå til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
- Samarbeidende foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader eller motta indirekte støtte ved å få rettigheter til prosjektresultater til gunstige betingelser.
- Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
- Dersom prosjektet blir tildelt midler, skal prosjektansvarlig etablere samarbeidsavtale(r) med alle samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller samarbeidspartner. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har stipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
- Det er krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse.
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP)tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- Du må utarbeide en datahåndteringsplan for eventuelle forskningsdata som blir håndtert i prosjektet. Dataene skal gjøres tilgjengelige i tråd med FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable and Reusable).
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Temaene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Energi, transport og lavutslipp
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette området, skal vise at de støtter en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, bidrar til omstilling til nullutslippssamfunnet og fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Prosjektene må omhandle minst ett av disse åtte områdene:
- energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
- fornybar elektrisitet basert på solenergi, vind- og vannkraft
- bioenergi og annen termisk energi
- infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
- løsninger for energibruk i bygg og bebygde områder
- avkarbonisering av industriprosesser
- batterier og elektrifisering av transport
- hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Vi åpner for både kortvarige, spissede prosjekter med særlig aktuelle problemstillinger og langsiktige, større prosjekter som er nødvendige for en gjennomgripende samfunnsomstilling.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også legge vekt på om prosjektet
- er innenfor minst ett av de tematiske områdene beskrevet over
- omfatter doktorgradsutdanning
- har flere finansierende partnere, hvor flere av partnerne bidrar med betydelige deler av finansieringen, og hvor alle er godt integrert i prosjektet
- har finansiering fra konkurranseutsatt næringsliv
- har samarbeid med relevante internasjonale forskningsmiljøer
- har et omfang som er innenfor anbefalt beløp på 8 til 14 millioner kroner
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering til energiforskningen oppfordrer vi til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere, forutsatt at dette kombineres med en mentorordning. Vi oppfordrer også til at dere involverer studenter på masternivå i forskningen.
Prosjekter som søker om mer enn fire ganger bekreftet kontantfinansiering, vil få vesentlig trekk i relevans fordi vi i slike tilfeller anser det reelle prosjektomfanget som usikkert.
Porteføljevurdering og spesielt prioriterte områder i 2022
Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over.
I tillegg vil vi i 2022 prioritere prosjekter som handler om
- samspillet mellom elektrisk infrastruktur og andre energiinfrastrukturer, og spesielt tiltak som kan kutte mer langvarige effekttopper gjennom for eksempel samspill mellom termiske og elektriske energisystemer
- nye løsninger som kan ivareta stabilitet, fleksibilitet og forsyningssikkerhet i det fremtidige energisystemet – med økt innfasing og integrasjon av uregulerbare fornybare energikilder
- nye batterimaterialer, -celler og -systemer som gir et godt miljøregnskap og konkurransedyktig produksjon og prosjekter som inkluderer automatiserte prosesser med bruk av kunstig intelligens, robotikk og smarte sensorer og systemer
Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8–14 millioner.
Kontakter
Generelle spørsmål
Batterier og elektrifisering av transport
Solenergi
Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Vannkraft
Infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
Bioenergi og annen termisk energi
Hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Vindkraft
Bygg og bebygde område
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til å bygge kunnskap innenfor CO2-håndtering.
Søknadene må være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.
Vi oppfordrer særlig til å sende inn søknader innenfor disse temaene:
- hydrogenproduksjon fra naturgass kombinert med CO2-håndtering
- biomasse kombinert med CO2-håndtering, ofte referert til som BECCS (Bio Energy with CO2 Capture and Storage)
- prosjekter som bidrar med resultater som er direkte anvendbare for gevinstrealiseringen av det norske fullskalaprosjektet for CO2-håndtering, Langskip
Vi vil vektlegge søknader som inkluderer
- rekrutteringsstillinger, primært ph.d.-stillinger
- tverrfaglig samarbeid
- bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur
Punktene ovenfor vil inngå i vurderingen av søknadens relevans.
Vi lyser ut 60 millioner kroner til sammen til kompetanseprosjekter og samarbeidsprosjekter. Kvaliteten på søknadene og en porteføljevurdering, vil avgjøre hvordan vi fordeler midlene mellom de to utlysningene. Søknader om kompetanseprosjekter vil bli prioritert foran søknader om samarbeidsprosjekter dersom søknadene ellers har lik kvalitet.
Kontaktperson
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Petroleum
Midlene skal gå til prosjekter som omfatter grunnforskning og/eller anvendt forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri er også landanleggene relevant.
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:
- reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- undergrunnsforståelse
- boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- produksjon, prosessering og transport
- storulykker og arbeidsmiljø
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Petroleum.
På tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (denne utlysningen), Innovasjonsprosjekt i næringslivet, Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv ønsker vi i 2022 å bevilge minst 35 millioner kroner til prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I søknaden må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8–16 millioner.
Kontakter
Relevante planer
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist som blir behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i pdf-format.
- Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon og prosjektleder må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.07.2022 og 01.12.2022. Prosjekter som har fått vedtak om bevilgning, men som ikke starter i løpet av denne perioden, vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen. Du må bruke malen for 2022.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfelle det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som bidrar fra et samfunns- og/eller næringsperspektiv.
- Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
Søknader som ikke oppfyller kravene over, vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
Dersom du ønsker kan du legge ved en kort beskrivelse av kompetanse eller forslag til inntil tre fageksperter du mener vil egne seg til å vurdere din søknad. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen temaet etterspør
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller de tematiske føringene og avgrensningene.
Utlysningens krav og kjennetegn
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller utlysningens, og temaets øvrige, krav og kjennetegn
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller formålet om kompetansebygging i forskningsmiljøene.
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn, og tar ikke hensyn til hvordan en lik eller tilnærmet lik søknad har blitt vurdert tidligere hos oss.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Kort oppsummert er prosessen slik: Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist. Søknadene fordeles så i tematiske paneler for en vurdering av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. Etter panelbehandlingen gjør vi en vurdering av søknadens relevans for utlysningen.
Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til følgende faktorer:
- Karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene.
- Fordelingen av prosjekter på temaets prioriterte områder.
- Sammenhengen mellom søknader innenfor andre utlysninger, innenfor samme temaområde.
- Eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen.
- At prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt.
Porteføljestyrene skal ha møter i siste halvdelen av juni 2022. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
Om søknadsresultatene
Forskningsrådet legger opp til at prosjektoppstart skal være etter 1. juli 2023. Nærmere informasjon vil bli gitt i tildelingsbrevene.
- Total søkt
- Kr 841 045 000
- Tildelte midler
- Kr 283 537 000
- Mottatte søknader
- 72
- Innvilgede søknader
- 27
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
336583 | UiB | Ammonia Production via Electrocatalytic Processes (AmPEP) | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336565 | NORCE | Reliable Metering for the Hydrogen Supply Chain to enable a Sustainable Hydrogen Economy | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336236 | NMBU | Resilient energy systems | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336559 | UiB | 4SWIND: Advancing seismic seabed survey techniques and optimizing site-selection for offshore wind farms | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336258 | NINA | Functional fish habitats in hydropower reservoirs | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336342 | SINTEF AS | Zero Emission Energy Systems for the Arctic | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336621 | UiO | Assessing impact of snow sublimation for hydropower production in Norway (SnowSub) | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336199 | SINTEF ENERGI AS | New liquids for transformers - Thermal performance | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336309 | SINTEF ENERGI AS | Upgrading biocarbon for sustainable metallurgical industries | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336227 | CICERO | AMMONIA: Climate and environmental impacts of green ammonia (NH3) | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336442 | SINTEF AS | Large-Scale Offshore Hydrogen Storage for Green Energy Transition (Hy4GET) | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336512 | SINTEF ENERGI AS | High voltage subsea connections for resilient renewable offshore grids | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336175 | SINTEF AS | Biocarbon in metal production-Transfer of research to industrial use | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336457 | NINA | Visualizing avian migration across Norway supporting sustainable coastal and offshore wind energy development | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336403 | IFE | Hydrogen Liquefaction With Caloric Materials | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336592 | SINTEF ENERGI AS | Technology and building design for safe operation of battery energy storage systems | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336215 | NTNU | DIRECT CONVERSION OF CO2 AND HYDROGEN TO FUELS (DICO2F) | Energi | N/A | 16.06.2022 |
336240 | NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS | REMEDY: Reduced Emissions and Improved Energy Efficiency on the NCS | Petroleum | N/A | 17.06.2022 |
336217 | INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK | MUST: MUltiphase flow in STeeply inclined pipes | Petroleum | N/A | 17.06.2022 |
336549 | SINTEF ENERGI AS | DECAMMP - Decomposed ammonia for carbon-free power generation | Petroleum | N/A | 17.06.2022 |
336293 | UNIVERSITETET I OSLO | Paleogene Basin Development on the Vøring and Møre Margins (PALMAR) | Petroleum | N/A | 17.06.2022 |
336440 | UNIVERSITETET I BERGEN | DeepReservoir – Predicting reservoir properties in deep structures on the Norwegian Continental Shelf: The critical role of chlorite-coats | Petroleum | N/A | 17.06.2022 |
336385 | NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS | 3D geological interpretation for geosteering of wells | Petroleum | N/A | 17.06.2022 |
336355 | SINTEF Energi | Primary Flow Reference for CCS | Energi, transport og lavutslipp - CO2-håndtering | N/A | 22.06.2022 |
336294 | NORCE | Expansion of Resources for CO2 Storage on the Horda Platform | Energi, transport og lavutslipp - CO2-håndtering | N/A | 22.06.2022 |
336266 | SINTEF Energi | Data and models to optimize maritime CO2 transport and offshore injection | Energi, transport og lavutslipp - CO2-håndtering | N/A | 22.06.2022 |
336222 | SINTEF Energi | Advanced energy recovery and CO2 capture systems for a decarbonised ferroalloy industry | Energi, transport og lavutslipp - CO2-håndtering | N/A | 22.06.2022 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 9. oktober 2024, kl. 03.42 CEST