Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet – veiledning til søker
Dette er en hjelp til utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Her beskrives sentrale kjennetegn, og vi utdyper noen av de kravene du møter på i utlysningen. En fullstendig beskrivelse av krav til søknaden finner du i utlysningen.
Det er kun godkjente norske forskningsorganisasjoner som kan søke på denne utlysningen. Du må legge merke til hvilke temaer det lyses ut midler til, listet under overskriften "Aktuelle temaområder for denne utlysningen". Søknaden skal rettes inn mot ett av disse temaene.
Formål og kjennetegn
Formålet med Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet er å utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse i forskningsorganisasjonene som næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Vi forutsetter et prosjektsamarbeid mellom forskningsmiljøene og relevante aktører utenfor forskningssektoren. Forskningen foregår i hovedsak hos forskningsorganisasjonene, men samarbeidspartnerne bidrar med erfaring og kunnskap, sikrer at behovet for forskningen er viktig og at forskningsresultatene blir tatt i bruk.
Prosjektenes kjennetegn:
- Prosjektene utvikler ny kunnskap og bygger forskningskompetanse som næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
- Prosjektene stimulerer til og støtter samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren.
- Prosjektene bidrar til ny kunnskap og kompetansebygging i norske forskningsmiljøer på prioriterte områder.
- Forskningen er av grunnleggende og/eller anvendt art, og er nyttig for brede samfunnsgrupper.
- Prosjektene ligger i eller nær forskningsfronten, og bør derfor normalt inkludere samarbeid med ledende internasjonale fagmiljøer som gir høy nytteverdi for de norske miljøene.
- Prosjektene kan omfatte rekrutteringsstillinger (ph.d. og/eller postdoktor), men dette er ikke et generelt krav i utlysningen. Temaer som har prioriteringer som tilsier rekrutteringsstillinger, vil omtale dette i den tematiske delen av utlysningen.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (OpenAccess) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
De viktigste rollene i søknaden er:
- Prosjektansvarlig (forskningsorganisasjonen som søker)
- Samarbeidspartnere som er andre forskningsorganisasjoner
- Samarbeidspartnere fra næringslivet som bidrar med finansiering til prosjektet (minstekravet er to næringslivspartnere)
- Andre samarbeidspartnere fra samfunns- eller næringsliv
Under finner du mer utfyllende informasjon om hvem som kan være samarbeidspartner og hva vi forventer at de skal bidra med.
Hvem kan delta i prosjektet?
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører fra næringslivet. I tillegg kan prosjektet ha samarbeidspartnere fra andre sektorer. Det er kun forskningsorganisasjoner som kan få dekket kostnader gjennom prosjektet. Øvrige aktører må finansiere sin egen innsats.
Det er viktig at dere fører opp alle som har plikter i prosjektet som samarbeidspartnere i søknadsskjemaet.
Samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner
Prosjektene innebærer ofte et samarbeid med andre forskningsorganisasjoner, men dette er ikke et krav.
Krav om to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner
Prosjektene skal ha minimum to norske samarbeidspartnere fra næringslivet som er med og finansierer prosjektet. Disse samarbeidspartnerne skal også bidra med erfaring og kunnskap, og sikre at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer. Forskningsrådets støtte kan være inntil fire ganger de norske næringslivspartnernes kontantbidrag. Se beregningseksempel lenger ned på siden.
Hvilke samarbeidspartnere kan telle med som en av de to påkrevde næringsaktørene?
- De skal være aktører fra næringslivet som bidrar med erfaring og kunnskap om de utfordringer søknaden skal arbeide med.
- Minimumskravet er kun oppfylt dersom begge to bidrar med kontantfinansiering til prosjektet.
- De må være registrert i Brønnøysundregisteret.
- De må være uavhengige av hverandre. Et prosjekt kan ha samarbeidspartnere som er i en konsernrelasjon, men minimumskravet kan kun oppfylles av aktører som er uavhengige av hverandre. Vi forholder oss til avhengighetsforhold slik dette er definert i statsstøtteregelverket.
- Offentlige foretak godkjennes som næringsaktører.
- Følgende aktører godkjennes ikke som en av de to påkrevde næringslivspartnerne i prosjektet, og et eventuelt kontantbidrag vil ikke være utløsende for Forskningsrådets støtte.
- næringsaktører som står i nær relasjon eller er en del av forskningsorganisasjonen som søker
- NUF-er (Norskregistrerte utenlandske foretak)
- utenlandske næringslivsaktører
Andre samarbeidspartnere fra samfunns- eller næringsliv
Andre typer samarbeidspartnere kan også være viktige for prosjektet selv om deres bidrag ikke er utløsende for finansieringen til prosjektet. I tillegg til flere næringslivspartnerne, kan prosjektene ha med samarbeidspartnerne fra offentlig sektor (eksempel kommuner), frivillige organisasjoner og/eller andre private organisasjoner. Prosjektene kan også ha utenlandske samarbeidspartnere.
Intensjonsbrev fra samarbeidspartnerne
Når du søker på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, skal du legge ved et intensjonsbrev fra hver og en av de samarbeidspartnerne som er registrert i søknadsskjemaet.
Her kan du se hva som skal med i intensjonsbrevet og et konkret eksempel (åpnes i nytt vindu).
Bruk av underleverandører
Prosjektet kan bruke underleverandører som leverer varer og/eller utfører tjenester på oppdrag i prosjektet. Underleverandører kan ikke oppnå rettigheter fra arbeidet de leverer. Underleverandører kan ikke være i avhengighetsforhold med noen av partene i konsortiet for prosjektet.
Krav om faktisk samarbeid
Utlysningen krever at prosjektansvarlig gjennomfører prosjektet i faktisk samarbeid med samarbeidspartnerne sine. Faktisk samarbeid kjennetegnes ved at partene utveksler kunnskap eller teknologi for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere definerer i fellesskap omfanget av prosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. Viktige elementer for å unngå indirekte statsstøtte, er bred spredning av resultater eller at eventuelle immaterielle rettigheter fordeles forholdsmessig i forhold til deltagernes bidrag.
Statsstøtteregelverkets definisjon av faktisk samarbeid:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid".
For å unngå indirekte støtte til samarbeidspartnerne som er foretak, må samarbeidsavtalene være innrettet i henhold til ESAs retningslinjer for støtte til FoUoI paragraf/punkt 28.
(Norsk oversettelse hentet fra regjeringens informasjon om ESAs retningslinjer.)
"Når samarbeidsprosjekter utføres i fellesskap av foretak og forskningsorganisasjoner eller forskningsinfrastrukturer, anser tilsynet at det ikke tildeles indirekte statsstøtte til de deltagende foretakene gjennom disse enhetene på grunn av gunstige vilkår for samarbeidet dersom en av følgende vilkår er oppfylt
(….…)
- det er bred spredning av resultatene som ikke gir opphav til immaterielle rettigheter og der eventuelle immaterielle rettigheter knyttet til resultater fra aktivitet utført av forskningsorganisasjonen i sin helhet tilfaller denne, eller
- forskningsorganisasjonen mottar kompensasjon fra de deltakende foretak som tilsvarer markedsprisen for de immaterielle rettighetene som utgår fra resultater av aktivitet utført av forskningsorganisasjonen og som overføres til de deltakende foretak, eller
- det i kontrakten mellom partene fremgår at eventuelle immaterielle rettigheter fra resultatene samt tilgangsrett til resultatene fordeles til de ulike parter forholdsmessig i forhold til partenes respektive bidrag til prosjektet."
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte i denne utlysningen. Det vil si at midler fra Forskningsrådet kun kan benyttes til å finansiere forskningsorganisasjonenes prosjektkostnader. Kostnader hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, både norske og utenlandske, skal holdes utenfor budsjettabellene. Dette gjør vi for å gjøre den administrative oppfølgingen av prosjektet enklere. Samarbeidspartnernes kostnader går da ikke inn i den formelle prosjektoppfølgingen med regnskapsrapportering og godkjenning av kostnader. Aktivitetene de skal utføre skal likevel beskrives i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Du kan få støtte til følgende kostnadstyper:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend, kan det gis støtte for to til fire år.
- Utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Alle slike kostnader skal spesifiseres i søknaden.
- Andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Alle aktiviteter eller innkjøp fra underleverandører skal spesifiseres i søknaden.
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
På Forskningsrådets nettsider finner du informasjon om hvilke timesatser som skal benyttes avhengig av om samarbeidspartnere er fra instituttsektoren eller UH-sektoren. Her finner du også informasjon om timeføring for de utenlandske forskningsorganisasjonene.
Vi støtter kun kostnader som er gjenfinnbare i prosjektdeltakernes offisielle regnskap. Dersom for eksempel datasett eller utstyr stilles gratis til rådighet for prosjektet, kan dette ikke legges inn som en kostnad på prosjektet.
Dere kan kun søke om støtte til forskningsaktiviteter som kan karakteriseres som grunnleggende- eller industriell forskning. Definisjonen finner du på nettsiden vår Betingelser for tildeling av statsstøtte. Utlysningen støtter ikke eksperimentell utvikling. Aktiviteter av mer driftsmessig karakter eller tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle rettigheter, markedsundersøkelser eller markedsføring støttes heller ikke.
Du finner mer detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Når du har med deg utenlandske samarbeidspartnere
Prosjektene skal bidra til langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer innenfor faglige temaer med stor betydning for norske samfunnsaktører. Dette innebærer at hoveddelen av prosjektmidlene skal benyttes i Norge. Ofte vil likevel samarbeid med utenlandske samarbeidspartnere tilføre prosjektene stor verdi.
Utenlandske samarbeidspartnere håndteres forskjellig med hensyn til om kostnadene kan føres inn i prosjektbudsjettet, og om de kan få dekket disse kostnadene gjennom støtte fra Forskningsrådet eller ikke. Kontantbidrag fra utenlandske næringslivsaktører vil ikke være utløsende for Forskningsrådets støtte til prosjektet.
Utenlandske forskningsorganisasjoner |
Ja, kostnadene skal føres inn i budsjettabellene, og de kan finansieres gjennom midler fra Forskningsrådet.Se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren. |
Utenlandske offentlige aktører og NGO-er (Non-Governmental Organization) |
Nei, kostnadene skal ikke føres inn i budsjettabellene. De dekkes ikke av midlene til prosjektet. Det er likevel viktig at disse aktørenes aktivitet beskrives i prosjektbeskrivelsen. |
Utenlandske bedrifter og foretak |
|
Utenlandske underleverandører |
Ja, prosjektet kan ha underleverandører fra andre land. Underleverandørers kostnader leveres på faktura til prosjektansvarlig på lik linje med norske underleverandørtjenester. Innkjøp fra underleverandører skal spesifiseres i søknaden. |
Finansieringskravet og hvordan støtten beregnes
Samarbeidspartnerne må bidra med kontantfinansiering for å dekke en andel av forskningsorganisasjonenes kostnader. I søknadsskjemaets finansieringstabell er dette kalt Privat finansiering.
Hovedregelen er at Forskningsrådets finansiering maksimalt kan være fire ganger kontantbidraget fra de norske næringslivspartnerne. Regelen tilstrebes også for hvert enkelt av årene i prosjektperioden.
Her tar vi utgangspunkt i en godkjent forskningsorganisasjon som søker om midler. Prosjektansvarlig har etablert et konsortium med fire sentrale samarbeidspartnere.
Disse er med i prosjektet:
- prosjektansvarlig
- samarbeidspartnere som er andre forskningsorganisasjoner
- en utenlandsk forskningsorganisasjon
- samarbeidspartnere fra næringslivet
- to norske næringslivsaktører (minimumskravet)
- en utenlandsk næringslivsaktør
Vi ser først på kostnadstabellen Kostnader pr prosjektpartner per år. For kompetanseprosjekter er det kun forskningsorganisasjonene som kan føre kostnader i budsjettabellene.
Kostnader per prosjektpartner per år (beløp i hele 1000)
|
2022 |
2023 |
2024 |
Sum |
Prosjektansvarlig |
3000 |
4000 |
3000 |
10 000 |
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
300 |
300 |
400 |
1 000 |
Totalsum |
3 300 |
4 300 |
3 400 |
11 000 |
I finansieringstabellen Finansiering per prosjektpartner, ser vi på hvordan prosjektet skal finansieres. Kontantbidraget fra samarbeidspartnerne føres opp i kolonnen for egenfinansiering.
Merk dere regelen om at Forskningsrådets støtte ikke kan overgå 4 ganger bidraget fra norske næringslivspartnere. I dette eksempelet er bidraget fra de norske næringslivsaktørene på 2 mill. kroner. Det vil si at prosjektet maksimalt kan søke om 8 mill. kroner. Kontantbidraget fra den utenlandske næringslivsaktøren teller ikke med når Forskningsrådets støtte skal beregnes, men vil likevel være et viktig bidrag for å finansiere kostnadene i prosjektet.
Finansiering per prosjektpartner (beløp i hele 1000)
|
Forskningsrådet |
Egen |
Annen |
Sum |
Prosjektansvarlig |
8 000 |
|
|
8 000 |
Norsk næringslivsaktør |
|
1000 |
|
1 000 |
Norsk næringslivsaktør |
|
1000 |
|
1 000 |
Utenlandsk næringslivsaktør |
|
1000 |
|
1 000 |
Totalsum |
8 000 |
3 000 |
|
11 000 |
I tabellen Finansieringsplan per år, skal finansieringen fra aktørene fordeles over hele prosjektperioden. Grunnregelen om Forskningsrådets støtte tilstrebes per år.
Legg merke til at kontantbidraget fra den utenlandske næringslivsaktøren føres på Internasjonale midler. Da ser vi tydelig hva som skal telle med i beregningen.
Finansieringsplan per år (beløp i hele 1000)
|
2022 |
2023 |
2024 |
Sum |
Egenfinansiering |
|
|
|
|
Internasjonale midler |
300 |
300 |
400 |
1 000 |
Offentlig finansiering |
|
|
|
|
Privat finansiering |
600 |
800 |
600 |
2 000 |
Forskningsrådet |
2 400 |
3 200 |
2 400 |
8 000 |
Totalsum |
3 300 |
4 300 |
3 400 |
11 000 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 10. oktober 2024, kl. 21.27 CEST
Viktig varsel
Til utlysingane med søknadsfrist ved midnatt 16. oktober, inkludert innovasjonsprosjekt i næringslivet, betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 14. oktober, tysdag 15. oktober og onsdag 16. oktober kl. 08.00–15.45 .