Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet
Last ned utlysningen
Last ned maler
Viktige datoer
20. des. 2022
Åpen for søknad
15. feb. 2023
Søknadsfrist
1. jul. 2023
Tidligste tillatte prosjektstart
1. des. 2023
Seneste tillatte prosjektstart
30. nov. 2027
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er å utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse i forskningsorganisasjonene som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse.
Om utlysningen
Til Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet lyser vi ut nærmere 270 millioner til både grunnleggende og anvendt forskning. Litt lenger ned i utlysningen ser du hvilke forskningstemaer det er mulig å søke om midler fra. I søknadsskjemaet skal du krysse av for det temaet du retter søknaden din inn mot. Vi gjør oppmerksom på at utlyst beløp innenfor noen av temaene kan bli redusert på grunn av endringer i statsbudsjettet. Dette vil da innebære at vi ikke kan bevilge like mye midler som omtalt.
Før du søker, må du gjøre deg kjent med veiledningen for utlysningen som gir svar på sentrale spørsmål.
Se opptak fra søkerwebinar om utlysningen.
Søkte du om midler i 2022 bør du spesielt legge merke til følgende endringer:
- Maksimal prosjektlengde er redusert fra fem til fire år.
- Malen for prosjektbeskrivelse er oppdatert og ny mal må benyttes.
Vi presiserer at det ikke er mulig å være prosjektleder på mer enn én søknad som sendes inn til enten Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (denne utlysningen), til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 15. februar 2023), til Forskerprosjekt for fornyelse eller Forskerprosjekt for unge talenter (tematiske utlysninger med frist 8. februar 2023 for de to siste) eller Forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO) med frist 15. mars 2023).
Du kan opprette søknad og fylle inn i søknadsskjemaet fra og med 20. desember (datoen er utsatt fra 14 desember). Her kan du se en videopresentasjon av hvordan du fyller ut søknadsskjemaet.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev for 2023.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller private organisasjoner.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må være en norsk forskningsorganisasjon, godkjent av Forskningsrådet (se over).
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner, men prosjektleder må kunne dokumentere kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet og prosjektledelse. Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet blir vurdert av fagfeller.
Du kan ikke være prosjektleder på mer enn én søknad som sendes inn til enten Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (denne utlysningen), til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 15. februar 2023), til Forskerprosjekt for fornyelse eller Forskerprosjekt for unge talenter (tematiske utlysninger med frist 8. februar 2023 for de to siste) eller Forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO) med frist 15. mars 2023).
Krav til samarbeidspartnere
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i næringslivet og eventuelt, i tillegg, samarbeidspartnere fra andre sektorer.
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere fra næringslivet (se veiledningen for definisjon). For at minimumskravet skal være oppfylt må begge to stille med kontantfinansiering til prosjektet. Kontantfinansieringen skal bekreftes i intensjonsbrevene.
- Det er det samlede kontantbidraget fra de norske næringslivsaktørene som danner grunnlaget for Forskningsrådets maksimale støtte til prosjektet.
- Prosjektet skal gjennomføres i faktisk samarbeid, noe som innebærer at alle samarbeidspartnerne skal bidra aktivt i arbeidet med planleggingen og oppfølgingen av prosjektet. Alle må også bidra til å spre resultater og å sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe der samarbeidspartnerne er representert.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal bekreftes i intensjonsbrevene.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Roller i prosjektet
Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som prosjektansvarlig og samarbeidspartner eller underleverandør.
Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan ikke være i en situasjon der de kan utøve såkalt kontrollerende innflytelse over andre samarbeidspartnere eller underleverandører i prosjektet. En underleverandør kan heller ikke ha kontrollerende innflytelse over prosjektansvarlig eller samarbeidspartnerne. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre.
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte i denne utlysningen. Det vil si at midler fra Forskningsrådet kun kan benyttes til å finansiere forskningsorganisasjonenes prosjektkostnader.
Kostnader hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, både norske- og utenlandske, skal holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt egenfinansierte kostnader, skal likevel beskrives i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Den utførende rollen til samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, kan ikke innebære prosjektledelse eller ledelse av større arbeidsoppgaver.
Omfanget av støtten
- Minstebeløpet dere kan søke i støtte er 4 millioner kroner. Et eventuelt maksimumsbeløp er beskrevet under det enkelte tema. Prosjektene kan vare fra to til fire år.
- Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil fire ganger de norske næringslivspartnernes kontantbidrag. Dette kravet skal dere tilstrebe for hvert enkelt av årene dere søker om støtte til.
- Legg merke til at dersom utenlandske næringslivspartnere (inkludert norskregistrerte utenlandske foretak) bidrar med kontantfinansiering, vil ikke bidraget være utløsende for vår støtte. Det samme gjelder eventuell kontantfinansiering fra offentlig forvaltning.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend, kan det gis støtte for to til fire år.
- Utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
- Andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Innkjøp fra underleverandører må spesifiseres.
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Du finner mer detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettside om hva budsjettet skal inneholde.
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene skal kun gå til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
- Samarbeidende foretak kan ikke motta støtte til å dekke prosjektkostnader.
- Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
- Det er krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtale(r) med alle samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller samarbeidspartner. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har ph.d.- og postdoktorstipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Temaene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Energi, transport og lavutslipp
Midlene skal gå til prosjekter som kan vise at de støtter en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, og som bidrar til omstilling til nullutslippssamfunnet og fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Anbefalt beløp er 8–14 millioner i støtte per prosjekt.
Søker dere om mer enn fire ganger bekreftet kontantfinansiering, kan søknaden bli avvist fordi vi i slike tilfeller vil anse det reelle prosjektomfanget som for usikkert til at prosjektet kan få finansiering.
Prosjektet må omhandle minst ett av disse åtte områdene:
- energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
- ny fornybar energiproduksjon basert på solenergi, vind-, vannkraft, bioenergi og annen termisk energi
- infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
- løsninger for effektiv energibruk i bygg og bebygde områder
- energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser
- batterier og elektrifisering av transport
- hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere, samt biodrivstoff
Områdene er definert i kapittel 4.1 i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp (se Relevante planer under).
Vi ønsker både kortvarige, spissede prosjekter med særlig aktuelle problemstillinger og langsiktige, større prosjekter som er nødvendige for en gjennomgripende samfunnsomstilling.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på om prosjektet
- vil bidra betydelig til minst ett av de tematiske områdene beskrevet over
- omfatter doktorgradsutdanning (for langsiktige, store prosjekter)
- har flere finansierende partnere, hvor flere av partnerne bidrar med betydelige deler av finansieringen, og hvor alle er godt integrert i prosjektet
- har finansiering fra konkurranseutsatt næringsliv
- har samarbeid med relevante internasjonale forskningsmiljøer
- har et omfang som er innenfor anbefalt søkt beløp
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering til energiforskningen oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere. Vi anbefaler at dere kombinerer dette med en mentorordning og at dere beskriver dette i prosjektbeskrivelsen under punkt 3.1. Vi oppfordrer også til at dere involverer studenter på masternivå i forskningen.
Porteføljevurdering og spesielt prioriterte områder i 2023
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av FoU-strategien Energi21.
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2023 prioritere prosjekter som bidrar til å utvikle ny kunnskap om incentiver, virkemidler, reguleringer og forretningsmodeller, i tillegg til nye teknologiske løsninger som kan støtte opp under eller forsere utviklingen mot mer effektiv og riktig energibruk for å møte både dagens og fremtidens utfordringer.
Kontakter
Batterier og elektrifisering av transport
Solenergi
Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Vannkraft
Infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
Hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Vindkraft
Bygg og bebygde område
Hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Geotermisk energi
Bioenergi og biodrivstoff
Annen energirelatert tematikk ikke nevnt over
Energibruk i industrien
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til å bygge kunnskap innenfor CO2-håndtering. Dere kan søke om støtte til følgende forskningsområder:
- utfordringer og problemstillinger knyttet til lagring av gigatonn CO2
- biomasse kombinert med CO2-håndtering, ofte referert til som BECCS (Bio Energy with CO2Capture and Storage)
- samfunnsvitenskapelig forskning på forutsetninger for utvikling og implementering av CO2-håndtering, DAC (Direct air capture, CO2-fangst fra luft) eller BECCS
Søknadene må i tillegg være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.
Søknader må inkludere doktorgradsutdanning.
Dere kan søke om 7–10 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på om prosjektet
- bidrar til gevinstrealisering fra Langskip-prosjektet
- inkluderer bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur
- har flere finansierende partnere som er godt integrert i prosjektet
- har finansiering fra konkurranseutsatt næringsliv
- har et omfang som det er realistisk å gjennomføre innenfor søkt beløp
Porteføljevurdering og spesielt prioriterte områder i 2023
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av FoU-strategien Energi21.
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2023 prioritere prosjekter som bidrar til å utvikle ny kunnskap om insentiver, virkemidler, reguleringer og forretningsmodeller, i tillegg til nye teknologiske løsninger som kan forsere utviklingen mot det grønne skiftet.
Kontakt
Relevante planer
Petroleum
Midlene skal gå til prosjekter som omfatter grunnforskning og/eller anvendt forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri, er også landanleggene relevant.
Dere kan søke om 8–16 millioner i støtte per prosjekt.
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:
- reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- undergrunnsforståelse
- boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- produksjon, prosessering og transport
- storulykker og arbeidsmiljø
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Petroleum.
På tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (denne utlysningen), Innovasjonsprosjekt i næringslivet og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet (nye utlysninger for 2023 for begge kommer), ønsker vi i 2023 særlig å prioritere prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I søknaden må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
Vi vil vektlegge søknader som
- inkluderer forskerutdanning av doktorgrad- og/eller postdoktorstipendiater, og som bidrar til forskningsbasert undervisning på masternivå
- inneholder samarbeid med en annen forskningsorganisasjon i tillegg til minimumskravet til deltagelse fra organisasjoner i næringslivet
- har konkrete planer for internasjonalt samarbeid
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering innenfor petroleumsforskning, oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere, forutsatt at dere kombinerer dette med en mentorordning slik at erfaring og kompetanse er ivaretatt i prosjektteamet.
Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av porteføljeplanen for petroleum og FoU-strategien OG21.
Avgrensninger for hvem som kan søke
Alle søknader må helt tydelig rette seg mot petroleumsindustrien. Porteføljen for Petroleum vil utelukkende prioritere prosjekter der teknologien er direkte anvendt i norsk petroleumsvirksomhet og koblet til de tematiske prioriteringene gitt i porteføljeplanen for petroleum. Søknader som hovedsakelig retter seg mot fornybar energisektor, inklusiv bl.a. CCS, geotermi, havvind og hydrogen, skal ikke søke temaområde petroleum.
Dere skal unngå aktiviteter som dupliserer andre store pågående prosjekter og sentre. I tillegg må dere koordinere eventuelle tilgrensende aktiviteter.
Kontakter
Andre relevante utlysninger med samme tema
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen som ble sendt inn sist som blir behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i pdf-format.
- Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon og prosjektleder må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.07.2023 og 01.12.2023. Prosjekter som har fått vedtak om bevilgning, men som ikke starter i løpet av denne perioden, vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen. Du må bruke malen for 2023 (denne kommer snart).
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfelle det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som bidrar fra et samfunns- og/eller næringsperspektiv.
- Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
Søknader som ikke oppfyller kravene over, vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
Dersom du ønsker kan du legge ved en kort beskrivelse av kompetanse eller forslag til inntil tre fageksperter du mener vil egne seg til å vurdere din søknad. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov. Vi oppfordrer til kjønnsbalanse i forslagene.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Alle vedlegg må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen temaet etterspør
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller de tematiske føringene og avgrensningene.
Utlysningens krav og kjennetegn
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller utlysningens, og temaets øvrige, krav og kjennetegn
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller formålet om kompetansebygging i forskningsmiljøene.
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn, og kan ikke ta hensyn til hvordan en lik eller tilnærmet lik søknad har blitt vurdert tidligere hos oss.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Kort oppsummert er prosessen slik: Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist. Søknadene fordeles så i tematiske paneler for en vurdering av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. Etter panelbehandlingen gjør vi en vurdering av søknadens relevans for utlysningen.
Fra 2023 skal fagekspertene vurdere søknadene til Kompetanse- og samarbeidsprosjekt på åpen forskningspraksis som en del av kriteriet virkninger og effekter. På denne nettsiden finner du mer informasjon om vurdering av åpen forskning i søknader.
Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til følgende faktorer:
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene
- fordelingen av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknader innenfor andre utlysninger, innenfor samme temaområde
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen
- at prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt
Porteføljestyrene skal ha vedtaksmøter i siste halvdelen av juni 2023. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
Om søknadsresultatene
NB: For noen prosjekter vil bevilget beløp avvike fra søkt beløp
- Søkt beløp
- Kr 706 650 000
- Tildelte midler
- Kr 301 904 000
- Mottatte søknader
- 58
- Innvilgede søknader
- 25
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
|---|---|---|---|---|---|
| 344377 | SINTEF INDUSTRI | Safety and Integrity of Hydrogen Transport Pipelines | Energi og lavutslipp | Kr 14 000 000 | 12.06.2023 |
| 344423 | IFE | Renewable Energy Hydrogen Systems based on PV, Wind, and Water Electrolysis | Energi og lavutslipp | Kr 13 600 000 | 12.06.2023 |
| 344183 | NORCE | Microbiological Opportunities and Challenges of Hydrogen Underground Storage | Energi og lavutslipp | Kr 8 020 000 | 12.06.2023 |
| 344524 | IFE | Providing REliability and DegradatIon sCience for the TW-scale PV industry | Energi og lavutslipp | Kr 8 000 000 | 12.06.2023 |
| 344381 | SINTEF ENERGI AS | Development of coupled offshore and onshore power grids | Energi og lavutslipp | Kr 12 000 000 | 12.06.2023 |
| 344405 | SINTEF OCEAN AS | Nylon ropes for mooring of floating wind turbines | Energi og lavutslipp | Kr 13 500 000 | 12.06.2023 |
| 344481 | SINTEF ENERGI AS | Reliability of eco-friendly cables in future power grids | Energi og lavutslipp | Kr 14 000 000 | 12.06.2023 |
| 344210 | SINTEF ENERGI AS | SafeAm – Increased safety of ammonia handling for maritime operations | Energi og lavutslipp | Kr 14 000 000 | 12.06.2023 |
| 344357 | SINTEF OCEAN AS | Bottom Fixed Offshore Wind Turbines in Extreme Waves | Energi og lavutslipp | Kr 14 000 000 | 12.06.2023 |
| 344259 | SINTEF AS | Zero Emission Silicon and Manganese production through electrowinning | Energi og lavutslipp | Kr 16 000 000 | 12.06.2023 |
| 344359 | SINTEF ENERGI AS | Impact of switched voltage waveforms on power components and grids | Energi og lavutslipp | Kr 14 000 000 | 12.06.2023 |
| 344317 | IFE | CellMap: How different parameters influence cost and performance of battery cells from material to the final cell | Energi og lavutslipp | Kr 12 000 000 | 12.06.2023 |
| 344509 | SINTEF ENERGI AS | Adapting hydropower to future climate extremes | Energi og lavutslipp | Kr 7 600 000 | 12.06.2023 |
| 344220 | SINTEF ENERGI AS | Modeling a 100% Renewable Electricity System | Energi og lavutslipp | Kr 16 000 000 | 12.06.2023 |
| 344540 | SINTEF DIGITAL | Geological High-temperature Optimized Storage Technology – Digital Twin | Energi og lavutslipp | Kr 4 960 000 | 12.06.2023 |
| 344297 | NTNU | Microstructure-informed Hydrogen embrittlement life prediction of Nickel-based alloys (Helife) | Petroleum | Kr 8 038 000 | 14.06.2023 |
| 344364 | SINTEF OCEAN AS | Towards sustainable zero-emission offshore logistics | Petroleum | Kr 9 600 000 | 14.06.2023 |
| 344455 | SINTEF AS | Hybrid modelling with machine learning for overpressure and mud weight prediction | Petroleum | Kr 15 786 000 | 14.06.2023 |
| 344332 | NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS | New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance | Petroleum | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
| 344447 | IFE | Understanding Fluid Migration Processes at Offshore Well Sites | WELLFATE | Petroleum | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
| 344166 | NTNU | Intelligent autonomous systems for safeguarding operations and infrastructure at sea | Petroleum | Kr 12 800 000 | 14.06.2023 |
| 344236 | NORCE | DISTINGUISH: Decisions Support using Neural Networks to predict Geological Uncertainties when geosteering | Petroleum | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
| 344244 | NTNU | Context-Based Real-Time OT-IT Systems Integrity Management | Petroleum | Kr 12 000 000 | 14.06.2023 |
| 344541 | SINTEF AS | Characterization and 4D imaging of near well CO2 flow in fractures and microannuli | CLIMIT | Kr 8 000 000 | 20.06.2023 |
| 344380 | NGI | Sharing and recycling shale mechanical data to enable gigaton CO2 storage | CLIMIT | Kr 8 000 000 | 20.06.2023 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 24. april 2024, kl. 14:35 CEST