Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Maritim teknologi

Maritim teknologi omfatter teknologier som er viktig for utvikling av alle de havbaserte næringene, som består av maritim næring, havbruk, fiskeri, offshore olje- og gassutvinning, offshore fornybar energi og nye havbaserte næringer. Området omfatter innovativ utnyttelse av nye markeder, teknologier og forretningsmodeller for de bedriftene som eier, opererer, bygger og leverer utstyr og tjenester til alle typer fartøy og installasjoner for utnyttelse av havrommet.

Forskningsmål

Den maritime teknologien, som har stor betydning for alle havnæringene, er spesielt viktig for Norge som havnasjon. Det er et mål at Norge skal fortsette å være en verdensledende havnasjon, og at norske havnæringer skal levere de mest innovative, bærekraftige og miljøvennlige løsningene for framtida.

Forskningen innenfor feltet er et prioritert område i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)) og skal bidra til økt verdiskaping for den maritime næringen og andre havnæringer. Satsing på forskning og betydningen av maritim forskningsinfrastruktur er klart framhevet i regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019 og i Maritim21-strategien fra 2016. Porteføljestyret for Hav forvalter Forskningsrådets målrettede satsing på maritim forskning.

Innenfor bærekraftige rammer er målet økt konkurranseevne, styrket omstillingsevne og forbedret samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljø og næringen. Samspillet mellom teori, eksperimenter og numeriske beregninger har vært viktig i maritim forskning, og blir stadig viktigere for å forstå nye sammenhenger.

For å nå disse målene er det nødvendig med forskning som bidrar til ny kompetanse og innovasjoner innenfor de tematisk prioriterte områdene:

  • muligheter i havnæringene
  • autonome og fjernstyrte fartøy
  • digitalisering av maritim næring
  • klima- og miljøvennlig maritim virksomhet
  • sikkerhet til havs
  • nordområdene

Både samlet og hver for seg dekker de prioriterte temaene mange teknologi- og fagområder. Norge må utvikle kompetanse og eierskap til de områdene som er vesentlige for videreutvikling av næringen og som sikrer norsk konkurransekraft. Det er behov for kompetanse innenfor tradisjonelle maritime fagområder som fartøydesign, hydrodynamikk, marin konstruksjons- og produksjonsteknikk, maskineri og fremdriftssystem, marin kybernetikk og kontrollsystem, system engineering og maritim økonomi og logistikk. Det er også avgjørende med kompetanse innenfor muliggjørende teknologier som automatisering, beslutningsstøtte, interaksjon, kommunikasjon, navigasjon og nye materialer og produksjonsmetoder.

Eksisterende forskningsinfrastruktur

Spredt over hele landet finnes det en rekke forskningsinfrastrukturer for maritim teknologi i form av laboratorier, testfasiliteter og simulatorer.

Spesielt betydningsfullt for maritim teknologiutvikling for alle havnæringer er den eksperimentelle infrastrukturen ved Marinteknisk senter i Trondheim. Den har fem omfattende laboratorier som utfyller hverandre slik at alle typer fartøy, konstruksjoner, strukturer og prosedyrer til havs kan utvikles under kontrollerte forhold. Simuleringer med full kontroll over vind, bølger og havstrøm gir unike forhold for å teste modeller av flytende eller fikserte objekter til havs, enten det er skip, oppdrettsanlegg eller oljeplattformer. De marintekniske laboratoriene er lokalisert på Tyholt i Trondheim. Forskningsrådet har gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur bidratt med finansiering av de tre første fasene av nødvendig oppgraderingsarbeid ved laboratoriene.

For grunnleggende forskning og utvikling av beregningsverktøy, har grunnforskningsmiljøene hatt stor nytte av mindre hydrodynamiske laboratorier. Slike finnes ved UiO, UiB, Høgskolen i Bergen, NTNU Ålesund og Stadt Towing Tank. Det er nyttig med laboratorier på mellomstor skala hvor detaljerte målinger er mulige å gjennomføre på en kostnadseffektiv måte. NTNU Ålesund har også andre typer, blant annet knyttet til skipssimulatorer.

Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden fikk tildeling fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur etter utlysningen i 2018, og de skal utvikle et feltlaboratorium for forskning og utvikling av selvgående fartøyer til sjøs – både undervannsfartøy og fartøy som går på overflaten. Infrastrukturen vil bli spesielt viktig for forskning innenfor digitalisering og automatisering og for å gjøre marine og maritime operasjoner selvstyrte. De vil også få stor betydning for havbruks- og fiskerinæringen og for å overvåke og varsle om det marine miljøet.

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning

Norge har flere sterke forskningsmiljøer innenfor marin og maritim teknologi. Både oppgradert og ny infrastruktur vil være viktig for å opprettholde en sterk internasjonal posisjon innenfor dette området.

Infrastrukturbehov innenfor maritim teknologiutvikling er blant annet knyttet til laboratorier for hydrodynamikk, konstruksjon, styrke og maskineri, i tillegg til mer fleksible og automatiserte laboratorier. De nasjonale forskningslaboratoriene ved Marinteknisk senter i Trondheim har behov for oppgradering og fornyelse, og behovet er spesielt framhevet i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 (Meld. St. 4 (2018–2019)).

Realiseringen av Ocean Space Center, som vil bestå av flere viktige infrastrukturer for maritim forskning, vil kreve betydelige investeringer over mange år.

Omstilling av norsk økonomi og den teknologiske utviklingen innebærer nye forskningsmål som angitt ovenfor. Nye muligheter i havnæringen, autonome og fjernstyrte fartøy samt digitalisering av maritim næring, vil kreve økt forskningsinnsats.

Digitalisering innenfor maritim næring og økt autonomi, åpner nye muligheter for forskning. Skip blir tungt instrumentert, havrommet blir instrumentert og kystinfrastrukturen får instrumentering. Dette åpner for fullskala forsøk, og forskningen knyttes nærmere innovasjon i næringslivet. De samme simuleringsmodellene og algoritmer blir brukt i forskning, i simulatorer for testing og trening, og om bord i skip. Denne utviklingen vil ha behov for betydelig utbygging av maritim e-infrastruktur.

For å lykkes med det grønne skiftet innenfor den maritime sektoren og å nå klimamålene, samt løfte fram norsk konkurransekraft, er det viktig at teknologien er trygg å bruke, med lav risiko for skader på personer og materielle verdier. For å kunne drive fram den raske utviklingen av nye teknologiske løsninger, er det behov for en bred og tverrfaglig forskningsinfrastruktur som sikrer helhetlig kunnskap om sikkerheten ved de nye teknologiske løsningene, og dermed bidra til rask implementering og bruk av løsningene.

Relasjon til andre områder

Maritim teknologi har stor betydning for alle havnæringene. I tillegg til maritim næring, gjelder dette petroleumsnæringen, fiskeri- og havbruksnæringen, fornybar energi fra havet og andre nye havnæringer. Maritim teknologi er også viktig for utvikling av nye plattformer for målinger og observasjoner av det marine miljøet i havet. Dette kan effektivisere havovervåkningen slik at kostnader kan reduseres samtidig som omfanget og dekningsområdet for observasjonene kan økes.

Teknologiutvikling på skip som kan gi reduserte utslipp av klimagasser, vil involvere fornybar energi og nye drivstoff/energibærere som f.eks. hydrogen og ammoniakk. Dette er knyttet til området for miljøvennlig energi.

Forskningsinfrastrukturer knyttet til Maritim teknologi

Prosjekt

Status

MARINTEK – The Marine Technology Laboratories- Required Upgrading and Developments

Under etablering/i drift

OceanLab – Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden

Under etablering/i drift

Øvrige forskningsinfrastrukturer på veikartet av relevans for Maritim teknologi

Prosjekt

Status

E-INFRA ved UNINETT Sigma 2 – a national e-Infrastrucure for science

Under etablering/i drift

LoVe – Lofoten-Vesterålen cabled observatory

Under etablering/i drift

NORMAR – Norwegian Marine Robotics Facility

Ferdig finansiert/i drift

OBLO – NOWERI Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure*

Ferdig finansiert/i drift

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.