Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Andre infrastrukturbehov innenfor naturvitenskap og teknologi

Behovet for forskningsinfrastruktur innenfor naturvitenskap og teknologi er i stor grad omtalt i områdestrategiene som følger opp nasjonale prioriteringer. I denne områdestrategien omtales forskningsinfrastruktur som ikke dekkes av de tematiske områdestrategiene.

Forskningsmål

Regjeringens overordnede mål for forskning og høyere utdanning er å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne, jobbe for å løse de store samfunnsutfordringene og å utvikle verdensledende fagmiljøer. Regjeringen lanserte en revidert langtidsplan som følge av globalisering, rask teknologisk utvikling og økt digitalisering. Overordnede mål og langsiktige prioriteringer ligger fast. En av prioriteringene er muliggjørende og industrielle teknologier, med blant annet en sektorovergripende opptrappingsplan på teknologi, deriblant kunstig intelligens, som tilrettelegger for kunnskapsbasert nyskapning og nødvendig omstilling i alle deler av samfunnet. Forskningsinnsatsen innenfor naturvitenskap og teknologi er viktig for å nå disse målene. Grunnleggende forskning er et mål i seg selv, men bidrar også på sikt til banebrytende innovasjoner det er vanskelig å forutsi på forhånd. Industrimeldingen viser at for å opprettholde norsk eksportindustri i verdensklasse, må det tas i bruk nye materialer og prosesser må endres, automatiseres og digitaliseres. For å kunne styrke grønn konkurransekraft, vil Norge i stadig større grad måtte konkurrere på kunnskap. Forskning, innovasjon og teknologiutvikling er her sentralt.

Forskningsrådets målrettede satsing på generell naturvitenskap og teknologi dekkes i hovedsak av porteføljestyret for Naturvitenskap og teknologi og porteføljestyret for Muliggjørende teknologier.

Eksisterende forskningsinfrastruktur

Det er bygget opp laboratorier med mye godt forskningsutstyr ved universitetene og instituttene, særlig innenfor fysikk, kjemi, biologi og geofag. De forskjellige fagområdene har behov for ulike typer forskningsinfrastrukturer. Felles for dem alle, er at utstyret må skiftes ut med nyere og mer avansert utstyr med jevne mellomrom for å kunne hevde seg i forskningsfronten. Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur har bidratt til å etablere flere nasjonale samarbeid om forskningsinfrastruktur innenfor naturvitenskap og teknologi, der miljøene har høy internasjonal anerkjennelse. Internasjonalt samarbeid om meget kostbare storskalafasiliteter, er særlig viktig da dette er vitenskapelige installasjoner som ikke kan finansieres og drives av ett land alene. Gjennom norsk deltakelse får forskere i Norge tilgang til utstyr og data i verdensklasse og mulighet til samarbeid med verdensledende forskere.

CERN er et av verdens største og mest respekterte sentre for forskning. Her blir universets minste byggesteiner avdekket ved hjelp av partikkelkollisjoner ved ekstremt høye energier. Norge er medlem og deltar i flere av eksperimentene. CERN har etablert en europeisk strategi for partikkelfysikk som utgjør en integrert del av ESFRIs veikart for europeisk forskningsinfrastruktur.

Innenfor romforskning er det investert i bakkebasert instrumentering (bl.a. EISCAT, Kjell Henriksen-observatoriet, Andøya Space Center og SvalRak) som også støtter opp om det internasjonale observasjonssystemet SIOS. Norske forskningsmiljøer deltar også aktivt i realiseringen av det nye radarsystemet EISCAT_3D og Grand Challenge Initiativet Cusp. Norge er med i Nordic Optical Telescope Scientific Association innenfor astronomi og deltar i European Association for Solar Telescopes. Norske forskere har også tilgang på observasjoner fra ESAs forskningssatellitter.

I tillegg til laboratoriefasiliteter og jordobservasjonsdata fra satellitter krever geofaglig forskning tilgang til fly, fartøy og faste stasjoner, samt internasjonalt koordinerte tokt og måleprogram. EPOS Norge har samlet norske forskningsinfrastrukturer til studier av jordens fysikk som det nasjonale bidraget til ESFRI-prosjektet EPOS.

Økt nasjonal kompetanse innenfor synkrotron-, elektron- og særlig nøytronkilder og god tilgang til relevante infrastrukturer, er svært viktig innenfor fagfelt som material- og nanovitenskap, biovitenskap, medisin og farmasi, geofag og for industrielle anvendelser. 

Behov for nyetablering, oppgradering og/eller samordning

Det er behov for å utvikle ny forskningsinfrastruktur, men det er samtidig kontinuerlige behov for å oppgradere eksisterende forskningsinfrastruktur med nyere og mer avansert utstyr. Noen ganger kan en etablert forskningsinfrastruktur fortsatt gi resultater av høy kvalitet hvis det blir supplert med enkeltutstyr som tilfører ny teknologi og nye muligheter i kombinasjon med det eldre utstyret.

For å kunne lagre, organisere og utnytte innsamlede data best mulig, er forskning innenfor naturvitenskap og teknologi avhengig av mer lagrings- og regnekapasitet og kapasitetsfordeling. Spesielt krever kunstig intelligens, maskinlæring og dyp læring ofte at vi kombinerer moderne prosessorer med kraftige, dataparallelle akseleratorer, som for eksempel GPU-kapasitet (Graphics Processing Unit), i tillegg til kompetanse på dette – noe som ikke er en del av tradisjonelle tungregningsanlegg. Derfor er det en forutsetning med tilstrekkelige investeringer i e-infrastruktur som støtter eksperimentell metodeutvikling. Det har også av stor betydning å kunne samordne databasesystemene på tvers av ulike fagfelt og lettere gi tilgang til fysiske samlinger.

Forskningsinfrastruktur som gjør oss i stand til å etablere nye, unike datasett kan, sammen med andre unike forskningsplattformer, gi oss mulighet til å være i forskningsfronten på ulike områder. Det er særlig innenfor droneteknologi at vi nå ser en rivende utvikling som gir forskere nye muligheter for observasjoner.

Koordinering, arbeidsdeling og nasjonalt samarbeid er nødvendig for å drive forskningsinfrastrukturene på en bærekraftig måte. Mindre og faglig sterke forskningsmiljøer bør i større grad samordne seg med tilgrensende fagfelt for å gjøre forskningsinfrastrukturene mer relevante og nasjonalt viktige. De nasjonale infrastrukturene må spille sammen som et integrert system for å dra full nytte av investeringene. Etter hvert som infrastrukturkomponenter kommer på plass, er det nødvendig at de knyttes sammen og at de blir tilgjengeliggjort både i nasjonal og internasjonal sammenheng gjennom kapasitetsfordeling.

Norske bedrifter deltar i et internasjonalt teknologikappløp. Digitaliseringen griper inn i hele verdikjeden, og nye produkter, markeder og forretningsmodeller utvikles. Når avansert teknologi fra ulike fagområder settes sammen, vil det bli mulig å framstille produkter på helt nye måter. Det trengs nasjonal infrastruktur for muliggjørende teknologier (bioteknologi, nanoteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser) som kan bistå næringene i dette skiftet.

Relasjon med andre områder

Området naturvitenskap og teknologi omfatter mange fagfelt og går på tvers av de andre områdestrategiene som følger opp nasjonale prioriteringer. På samme måte vil mange infrastrukturbehov innenfor dette området også være viktig for mange andre områder – og omvendt.

Forskningsinfrastrukturer knyttet til naturvitenskap og teknologi

Prosjekt

Status

AMP Lab – National Laboratory for Advanced Metal Production and Recycling for the Future

Støtteverdig

EISCAT_3D – European Next Generation Incoherent Scatter radar 

ESFRI Landmark
 

LCH/CERN Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates PDF – 429 KB

ESFRI Landmark

EPOS – European Plate Observing System – Norway

ESFRI Landmark
 

ESS-Lund – European Spallation Source

ESFRI Landmark

THE GOLDSCHMIDT LABORATORY – INFRASTRUCTURE FOR GEOCHEMICAL, MICRO-STRUCTURAL, AND GEOCHRONOLOG

Støtteverdig

ManuLab – Norwegian Manufacturing Research Laboratory

Under etablering/i drift

NATIONAL GEOTEST SITES*

Ferdig finansiert /i drift

Øvrige forskningsinfrastrukturer på veikartet av relevans for naturvitenskap og teknologi           

Prosjekt

Status

EISCAT_3D

ESFRI Landmark

* Infrastrukturer der finansiering fra Forskningsrådet er avsluttet, eller der finansieringsperioden etter planen skulle vært avsluttet i 2019, har ikke en egen prosjektbeskrivelse i veikartet. Her er det i stedet en referanse til infrastrukturens nettsider eller Forskningsrådets prosjektbank.