Norsk veikart for forskningsinfrastruktur

Norges deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer

Deltakelse i internasjonale forskningsorganisasjoner gir norske forskere tilgang til forskningsinfrastrukturer og mulighet for å delta i nyskapende og ressurskrevende forskning som det ville være umulig å oppnå med nasjonale midler alene. Deltakelsen gir også betydelig potensial for teknologioverføring og utvikling av norsk næringsliv.

Norske forskere har gjennom mange tiår deltatt aktivt i internasjonale forskningsorganisasjoner. Samarbeidet i disse organisasjonene bygger på internasjonale avtaleverk der kontingentene for det enkelte medlemsland blir bestemt ut fra en avtalefestet beregningsnøkkel der bruttonasjonalproduktet eller tilsvarende er en hovedfaktor. Tabell 1 viser hvilke norske medlemskap i internasjonale forskningsorganisasjoner som finansieres fra departementene.

Tabell 1.Norsk deltakelse i internasjonale forskningsorganisasjoner finansiert av departementene

Kortnavn

 Prosjekt

Status

CERN

European Organization for Nuclear Research

Medlem fra 1954

EMBL/EMBC

European Molecular Biology Laboratory

The European Molecular Biology Conference

Medlem fra 1985

ESRF

European Synchrotron Radiation Facility

Medlem fra 1989

IARC

International Agency for Research on Cancer

Medlem fra 1987

ESA

European Space Agency

Medlem fra 1987

OECD Halden

Haldenprosjektet

Etablert 1958

European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI) ble opprettet i 2002 av forskningsministrene i EU som et rådgivende forum for forskningsinfrastruktur. ESFRI har deltakere fra alle de 27 medlemslandene og fra 11 assosierte land til EUs rammeprogram for forskning. ESFRIs mandat er å utvikle strategiske veikart over Europas behov for ny eller oppgradert forskningsinfrastruktur innenfor alle vitenskapelige områder og å følge opp implementeringen av infrastrukturene.

Det felleseuropeiske veikartet (ESFRI Roadmap) har stimulert mange land til å utarbeide nasjonale veikart for forskningsinfrastrukturer og foreta tydeligere nasjonale prioriteringer av nye investeringer. Veikartet ble første gang utgitt i 2006 og oppdatert i 2008, 2010, 2016 og 2018. ESFRI utgir sitt nyeste veikart i september 2021. Selv i et Europa preget av økonomisk krise fra 2008, har forskningsinfrastrukturer høy prioritet både på nasjonalt og europeisk nivå. Dette er ikke minst fordi europeisk samarbeid om forskningsinfrastrukturer vurderes å være av felles interesse og med avgjørende betydning for forskningen som skal møte store samfunnsutfordringer innenfor helse, klima, miljø, hav, mat og energi. Felles prosjekter gjør det mulig å realisere infrastruktur som den enkelte stat ikke har ressurser til alene.

En forskningsinfrastruktur kan enten være lokalisert på ett sted eller distribuert – dvs. at ulike land har komplementære del-infrastrukturer (kalt "noder") i en felles infrastruktur. I det første tilfellet er infrastrukturens investerings- og driftskostnader vanligvis relativt høye og derfor går flere land sammen om den lokaliserte infrastrukturen. Her er tradisjonen at medlemskontingentene mer eller mindre fullfinansierer investerings- og driftskostnadene. For de distribuerte infrastrukturene derimot, finansierer kontingentene vanligvis kun driftskostnadene for den juridiske enheten som organiserer felles tjenester. De aller fleste forskningsinfrastrukturene i ESFRI Roadmap er distribuerte.

De juridiske avtaleverkene for etablering og drift av CERN, ESRF, EMBL og tilsvarende internasjonale forskningsinfrastrukturer var svært krevende med forhandlinger over flere år. EU-kommisjonen har derfor i samarbeid med ESFRI utarbeidet ERIC-forordningen (European Research Infrastructure Consortium) for å forenkle etableringen av felles infrastrukturer over landegrensene.

Norske forskningsmiljøer som planlegger å delta i internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur, inkludert medlemskap i infrastrukturene i ESFRI Roadmap, må som en hovedregel søke Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) på lik linje med øvrige norske prosjekter av nasjonal betydning. Dette skal sikre at de prosjektene som har høyest kvalitet og relevans for norsk forskning innvilges. Forskningsrådet utarbeider sine anbefalinger om norsk deltakelse til relevante sektordepartementer som tar endelig beslutning om Norges medlemskap etter hver søknadsbehandling i INFRASTRUKTUR.

Norge har så langt inngått forpliktende deltakelse i 18 av de felleseuropeiske infrastrukturene, inkludert CESSDA ERIC, ECCSEL ERIC og SIOS Svalbard AS med Norge som vertsland. Etter søknadsbehandlingen av den sjette utlysningen i 2018, har Forskningsrådet bevilget midler og anbefalt norsk medlemskap i ytterligere én forskningsinfrastruktur i ESFRI Roadmap.

Alle medlemskap etablert etter 2010 gjelder infrastrukturer i ESFRI Roadmap. Norske forskere deltar i en rekke andre internasjonale samarbeid om forskningsinfrastruktur som enten er finansiert av forskningsinstitusjonene, gjennom forskningsprogrammer og andre virkemidler i Forskningsrådet eller andre offentlige finansieringskilder.

Det er vanlig praksis i de fleste land at en nasjonal myndighet, vanligvis et departement eller et forskningsråd, har en representant i styringsorganet for den internasjonale infrastrukturen. I de fleste internasjonale infrastrukturene som Norge er med i, er det Kunnskapsdepartementet (KD) eller et annet departement som har undertegnet medlemskapsavtalen.

Tabell 2. Norske medlemskap i infrastrukturer i ESFRI Roadmap.

Oversikten gjelder forskningsinfrastruktur slik dette er definert i strategien Verktøy for forskning. Forskningsrådet bidrar finansielt og/eller forvalter Norges medlemskap i infrastrukturen og det er Norge, ikke en norsk FoU-institusjon, som er medlem i den internasjonale infrastrukturen.

Samfunnsvitenskap og humaniora

Kortnavn
(Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt

Status

Dept.

CLARIN ERIC

Common Language Resources and Technology Infrastructure

NL er vertsland

KD

ESSurvey ERIC

European Social Survey

UK er vertsland

KD

CESSDA ERIC

Council of European Social Science Data Archives

NO er vertsland

KD

Naturvitenskap og teknologi

Kortnavn
(Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt

Status

Dept.

EISCAT 3D

European Next Generation Incoherent Scatter radar

European Incoherent Scatter Scientific Association

SE er vertsland. Medlem i EISCAT fra 1975

KD

Energi

Kortnavn
(Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt

Status

Dept.

ECCSEL ERIC

European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure

NO er vertsland

OED

Klima og miljø

Kortnavn
(Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt

Status

Dept.

Euro Argo ERIC

European contribution to the Argo program

FR er vertsland

NFD

ICOS ERIC

Integrated Carbon Observation System

FI er vertsland

KLD

EPOS ERIC

European Plate Observing System       

IT er vertsland

KD

SIOS
Svalbard AS

Svalbard Integrated Artic Earth Observing System

NO er vertsland
 

KD

Biologi og medisin (Livsvitenskap)

Kortnavn
(Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt

Status

Dept.

ELIXIR (EMBL)

 

European infrastructure for biological information, supporting life science research and its translation to medicine, agriculture, bioindustries and society

UK er vertsland

KD

BBMRI ERIC

Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure

AU er vertsland

HOD

EATRIS ERIC

European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine

NL er vertsland

HOD

EU-OPENSCREEN
ERIC

European Infrastructure of Open Screening Platforms for Chemical Biology

DE er vertsland

KD

ECRIN ERIC

European Clinical Research Infrastructures Network

FR er vertsland

HOD

Euro-BioImaging ERIC

Research Infrastructure for Imaging Technologies in Biological and Biomedical Sciences

FI er vertsland

KD

EMBRC ERIC

European Marine Biological Resource Centre

FR er vertsland

NFD

Analyser 

Kortnavn
(Juridisk enhet)

ESFRI-prosjekt

Status

Dept.

European Spallation Source ERIC

European Spallation Source

SE og DK er vertsland

KD

ESRF – EBS

European Synchrotron Radiation Facility – Extremely Brilliant Source

FR er vertsland

KD

Mange av ESFRI-infrastrukturene er etablert som en ERIC (European Research Infrastructure Consortium). Dette er et valgfritt juridisk rammeverk utformet som en forordning i EU. Rammeverket kan brukes av medlemsland og assosierte land for å regulere landenes samarbeid om etablering og drift av felles-europeiske forskningsinfrastrukturer. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og ERIC-loven ble vedtatt i Stortinget 10. november 2015.

De nordiske landene samarbeider i stor grad gjennom deltakelse i større, internasjonale infrastrukturer, inklusive ESFRI. Det er en målsetning at de nordiske landene styrker sitt samarbeid ved etablering og drift av forskningsinfrastrukturer.  

Forskningsrådets policy for medlemskap i internasjonale RI

Policyen definerer prinsipper for etablering, forlengelse og (eventuell) avslutning av medlemskap, hvordan institusjonene og Forskningsrådet skal forholde seg til medlemskapets finansiering, i tillegg til norsk representasjon i infrastrukturenes styrende organer. Policyen er kortfattet oppsummert nedenfor:

Etablering av medlemskap

Forskningsmiljøene skal søke Forskningsrådet om inngåelse av nye medlemskap. Etter å ha vurdert søknaden, gir Forskningsrådet et råd til relevant departement om hvorvidt Norge bør bli medlem.

Det er et departement som formelt søker om at Norge skal bli medlem i en internasjonal forskningsinfrastruktur og som senere kan melde Norge ut av samarbeidet.

Medlemskap i distribuerte forskningsinfrastrukturer 

Forskningsrådet anser medlemskontingenten som en del av nodens driftskostnader. Forskningsrådet vil som regel bevilge noe støtte til drift i etableringsfasen.

Forskningsrådets anbefaling til relevant departement om medlemskap gis kun for en periode, vanligvis fem år. De deltakende norske institusjonene må selv betale medlemskapet etter de første fem årene.

Medlemskap i lokaliserte forskningsinfrastrukturer 

Norske forskningsinstitusjoner skal søke INFRASTRUKTUR om finansiering av norsk medlemskap i en lokalisert infrastruktur. Eventuelt finansieringstilsagn fra INFRASTRUKTUR gis kun for en periode, vanligvis fem år. Skal medlemskapet opprettholdes, må institusjonene sende en ny søknad til INFRASTRUKTUR. 

Norsk representasjon i styrende organer 

For å forankre medlemskapene i norske forskningsinstitusjoner er det ønskelig at institusjonene er engasjert i forvaltningen av de norske medlemskapene.

I ESFRI-prosjekter i planleggings- og implementeringsfasen der Norge har besluttet å bli medlem eller Forskningsrådet anbefaler dette, skal Forskningsrådet som hovedregel delta i styringsorganet. Men Forskningsrådet kan, etter samråd med KD eller relevant departement, velge å oppnevne en ressursperson fra en norsk forskningsinstitusjon til å innta Forskningsrådets plass i styringsorganet.

I ESFRI-infrastrukturer som er kommet inn i en velfungerende driftsfase, skal Forskningsrådet, i samråd med KD eller relevant departement, vurdere å erstatte egen representasjon i styringsorganet med en ressursperson fra en av de deltagende norske forskningsinstitusjonene.