Porteføljeplan Livsvitenskap

Faglige og teknologiske prioriteringer

Livsvitenskapelig forskning har i økende grad utviklet seg til å bli kvantitativ og forskningsdata som samles inn er i eksponentiell vekst[5]. Biologiske systemer omfatter alt fra individuelle proteiner og deres molekylære strukturer til celler, vev, hele organismer og økosystemer. Disse systemene studeres gjennom ulike "omics"-teknologier som følger molekylære prosesser fra genomet via transkriptomet til proteomet og metabolomet og fanger forandringer over mange tidsskalaer. Slike studier har gitt en unik mulighet for bioinformatikken til å avdekke biologiske mønstre på tvers av flere dimensjoner-både i tid og rom-som tidligere ikke har vært mulig. I tillegg har avanserte avbildningsteknologier utviklet seg raskt og snart vil bildedata utkonkurrere genomdata i kvantitet. For første gang i biologien er utfordringene med datainnsamling, lagring og gjenbruk, like store som utfordringene med tolkningen av dataene. For å lykkes med livsvitenskapelig forskning i den internasjonale forskningsfronten, kreves samarbeid over disiplingrenser og risikovillige forskningsmiljøer med overblikk over den internasjonale fagutviklingen.

Tverrfaglighet

Tverrfaglighet og konvergens[6] medvirker til fag- og teknologiutvikling innen livsvitenskap. Livsvitenskap sammen med matematiske fag, datavitenskap og ingeniørfag ligger til grunn for nye teknologier som systembiologi og syntetisk biologi. Konvergens bygger på sterke grunnforskningsmiljøer og disipliner og beskriver tverrfaglighet som mer omfattende og integrert enn det man finner i enkeltprosjekter med bidrag fra ulike disipliner. Dette utfordrer klassisk disiplinorientert forskning og krever en forskningskultur og et utdanningsløp som legger til rette for integrering av ulike fag- og teknologispesialiteter og evne til å samarbeide med forskere fra andre disipliner om felles problemstillinger. Langtidsplanen er tydelig på at det bør legges bedre til rette for økt tverrfaglighet og konvergens mellom fag og teknologier, inkludert samspill med juridiske, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. I møtet mellom anvendelse av livsvitenskap og samfunnets verdier og prioriteringer, er perspektiver fra samfunnsvitenskap, humaniora og juss viktig. For eksempel er det behov for kunnskap om etiske problemstillinger ved bruk av nye bioteknologiske metoder, herunder genredigering. Videre utvikling og bruk av nano- og bioteknologi fordrer god dialog med relevante samfunnsaktører, og det er viktig å arbeide i tråd med prinsippene for samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Et viktig eksempel på tverrfaglig samarbeid er innenfor én helse[7]. Én helse forener vitenskapene om menneskelig sykdom, ikke-human sykdom og økologiske problemer. Tverrfaglig og internasjonal forskning på dette området er nødvendig blant annet for forebygging av smittsomme sykdommer og pandemier.  Gjennom fellesløft IV i 2021 vil Forskningsrådet samarbeide med forskningsinstitusjonene om å støtte store tverrfaglige forskningsprosjekter.

Digital livsvitenskap

Genomforskningen er et eksempel på hvordan stordata (Big Data) og digitalisering kjennetegner mye av den banebrytende forskningen innen biologi og medisin. Bioinformatikk har i lang tid vært et eget fag innen livsvitenskapene (bredere definert som "computational life science"). I systembiologien som er den vitenskapelige tilnærmingen for å forstå biologiske systemer i sin kompleksitet, utvikles helt nye matematiske verktøy for å systematisere informasjonen og bygge matematiske modeller av biologiske systemer. Store mengder data fra moderne livsvitenskap representerer et stort potensial for både forskning og innovasjon. Analyse-utfordringene er nå ofte større enn de biologiske, og det er et økende behov for tverrfaglig ekspertise som inkluderer informatikk, statistikk, tungregneteknologi, bioinformatikk, ingeniørfag og matematiske fag for å kunne utnytte potensialet.

Oppdatert forskningsinfrastruktur

Konkurransedyktig forskning og fagutvikling ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid og tilgang til nasjonale og internasjonale nettverk og oppdaterte infrastrukturer. Langsiktig og forutsigbar finansiering av nasjonale infrastrukturer som understøtter drift, vedlikehold og forskning er en forutsetning for å være i den internasjonale forskningsfronten. Forskningsprosesser innenfor alle fagområder blir i raskt tempo digitalisert og endrer arbeidsmåter og metoder i tradisjonelle disipliner. Ny teknologi og digitalisering gir store muligheter for å utvikle fagområdene. For at Norge skal kunne hevde seg i forskningsfronten og være en interessant medspiller på den internasjonale arena er det særlig behov for tilgang til infrastrukturer innen datalagring, lagringskapasitet og tilrettelegging for forskning og klinisk anvendelse, storskala analyser av biomateriale, tungregneteknologi og avanserte avbildningsteknologier.

Fagevalueringer

Den siste av Forskningsrådets fagevalueringer av livsvitenskapene var innenfor biologi, medisin og helseforskning publisert i 2011[8]. Hvordan og når framtidige fagevalueringer skal gjennomføres vil til dels basere seg på konklusjonene og anbefalingene fra et KD-initiert utviklingsprosjekt om evaluering av norsk forskning som skal levere sin sluttrapport høsten 2020.

Referanser

5 embl.de/aboutus/communication_outreach/publications/programme/programme17-21.pdf
6 MIT whitepaper: the convergence of the life sciences, IAB Policy Brief on interdiciplinary research
7 who.int/news-room/q-a-detail/one-health
8 forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2011-2015/evaluation-of-biology-medicine-and-health-research-in-norway-2011/