Porteføljeplan for Helse

Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter

Investeringsmålene uttrykker ønskede tilstander på samfunnsnivå og målgruppenivå. Alle budsjettformålene som finansierer prosjektporteføljen skal bidra til å nå hovedmål og delmål.

For å kunne vurdere grad av måloppnåelse må indikatorer for ønskede resultater, virkninger og samfunnseffekter defineres. Ett og samme tiltak (kapittel 5) vil kunne bidra til flere og ulike resultater og virkninger, og derigjennom til å nå flere av delmålene.

Vi vil måle resultater årlig gjennom porteføljeanalyser, mens vurderinger av virkninger og effekter i større grad må gjøres gjennom større analyser og evalueringer med noen års mellomrom.

Forventede resultater

Resultater er direkte sluttprodukter (output) av enkeltprosjekter, som rapporteres ved prosjektslutt (opphør av finansiering) og/eller ved egnet senere tidspunkt (3-5 år). De ulike søknadstypene og støtteformene Forskningsrådet og Horisont Europa benytter vil gi resultater av forskjellig type. Forskerprosjekter og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter gir kunnskap, kompetanse og fagutvikling, men kan også gi patenter og resultater av utprøvinger og tiltak. Innovasjonsprosjekter vil gjennom piloter og demonstrasjoner av nye produkter og tjenestekonsepter kunne genere prototyper. Kommersialiseringsprosjekter vil optimalisere konsepter og anvendelsesområder f.eks. gjennom kliniske utprøvinger.

Resultatindikatorene kan være tellekanter som:

  • publikasjoner, totalt og innenfor prioriterte felt eller fag
  • doktorgrader, totalt og innenfor prioriterte felt eller fag
  • populærvitenskapelig artikler og andre formidlingstiltak
  • nasjonale og internasjonale nettverk
  • utprøving av tiltak og demonstrasjoner
  • patenter, DOFI'er (Discloseure of invention), lisenser og selskapsetableringer

Forventede virkninger

Virkninger (outcome) indikerer bearbeiding og bruk av resultater på lengre sikt. Dette er altså ikke direkte resultater av et eller noen få FoU-prosjekter alene, og det lar seg vanskelig gjøre å relatere de enkelte virkningene til bestemte prosjekter eller støtteformer. Virkningene er som regel et resultat av mange FoU-prosjekter og også andre innsatsfaktorer satt i system.

For helseforskningsmiljøene kan det bety et vesentlig løft for et forskningsområde eller fag, gjennom økt rekruttering og stillingsvekst, senterdannelser, faglige ressursmiljøer, bedret kjønnsbalanse. Det kan også bety økt internasjonalisering av forskningen og store vitenskapelig eller helsefaglige gjennombrudd. Noen indikatorer kan være

  • forskningskvalitet og -kapasitet (bibliometri)
  • suksessrate i EUs rammeprogram
  • vitenskapelig høythengende priser
  • medisinske/helsefaglige gjennombrudd
  • framvekst av solide fagmiljøer på forskningsfelt som er viktige for god tjenesteutøvelse

For helse- og omsorgstjenesten kan det bety at forskning og innovasjon har gitt virkninger som vellykkede primærforebyggende tiltak, redusert sykelighet hos utsatte grupper, nye retningslinjer for praksis, forbedrede behandlingsløp, mer effektive tjenester, økt omsorgskapasitet med redusert bemanning. Noen indikatorer kan være

  • etterlevelse av nasjonale råd/retningslinjer for helsevennlig atferd
  • KMI (kroppsmasseindeks)
  • nye, endrede eller kvalitetssikrede nasjonale kliniske retningslinjer
  • nye og bedre behandlingsformer
  • behandlingskvalitet og pasientsikkerhet (kvalitetsregistre)
  • pasient- og brukertilfredshet
  • effektivitet i tjenestene (produksjon)

For helsenæringen kan det bety vellykkede kommersialiseringsløp for produkter eller tjenester. Noen indikatorer kan være

  • samarbeid mellom helsenæringen og offentlig sektor nasjonalt og internasjonalt
  • antall klinisk studier initiert av norsk helsenæring i Norge
  • antall innvilgede patenter, lisenser og selskapsetableringer
  • private og internasjonale investeringer
  • utnyttelse av Helseanalyseplattformen til helseinnovasjoner
  • antall produkter og tjenester utviklet i norsk helsenæring i bruk i helsetjenestene

Forventede samfunnseffekter (impact)

Samfunnseffekter indikerer hvilke langsiktige effekter resultatene og virkningene forventes å ha på samfunnet. Dette dreier seg om langsiktige effekter der en rekke andre faktorer også spiller inn, ikke minst markedsmessige og økonomiske forhold. Samfunnseffektene vil være på systemnivå som offentlig sektor, næringsliv, miljø og klima, befolkningen som helhet eller som befolkningsgrupper. Her kan vi ikke peke på konkrete virksomheter eller institusjoner i samfunnet, men mer på helheten. Ofte vil samfunnseffekten rette seg mot bærekraftsutfordringer i bred forstand eller mot andre makroforhold i samfunnet. Indikatorer som kan brukes til å vurdere om forskningen bidrar til samfunnsmålene, er av typen:

  • levealder
  • livskvalitet
  • sosial ulikhet i helse
  • multimorbiditet i høye aldersgrupper
  • hjemmeboende eldre
  • vekstbedrifter i helsenæringen
  • helseprodukter/-innovasjoner nasjonalt produsert
  • arbeidsplasser i helseindustrien
  • eksport fra norsk helsenæring