Porteføljeplanen for Energi, transport og lavutslipp

Investeringsmål

Tiltakene i denne porteføljeplanen skal bidra til å realisere hovedmålene i Strategi for Norges forskningsråd 2020-2024[3], med et spesielt ansvar for målene knyttet til grønt skifte. Tiltakene skal også bidra til de strategiske områdene teknologi og digitalisering, helse, samhørighet og globalisering og velfungerende forsknings- og innovasjonssystem.

En rekke nasjonale strategier og meldinger er også viktige grunnlagsdokumenter for porteføljen.

Forskningsrådet skal følge opp de nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategiene Transport 21[4], Prosess21[5] og Energi 21[6].
Stortingsmeldingene Energi til arbeid (Meld. St. 36 2020-2021)[7], Nasjonal transportplan og Klimaplan for 2021-2030 (Meld St.13 2020-2021) er svært viktige underlag for porteføljen. Stortingets beslutninger og de årlige tildelingsbrevene fra departementene spesifiserer mål for bevilgningene og legger overordnede føringer for de målrettede investeringene. Tildelingsbrevene fra de finansierende departementene er en viktig rammebetingelse for investerings- og utlysningsplanen.

Følgende viktige utfordringer ligger til grunn for målene for porteføljen:

  • Målet om et nullutslippssamfunn
    Fossile energikilder dekker mer enn 75 prosent av verdens energibehov, og to tredjedeler av de globale klimagassutslippene skyldes energibruk. Rapporter fra blant andre IEA[9] og IPCC[10] understreker alvoret i klimautfordringen. EUs ambisiøse planer er beskrevet i "Klar for 55"[11]. Nasjonalt har vi god innsikt i hva som skal til for at Norge skal nå klimamålene. Klimakur 2030[12] identifiserer en lang rekke kunnskapshull og barrierer som forskning og innovasjon må bidra til å løse. Stortingets ambisjoner i klimapolitikken går blant annet fram av Klimaloven. Forskningsinnsatsen har et langsiktig perspektiv. Forskningsrådet er den delen av virkemiddelapparatet som har ansvaret for det mest langsiktige FoU-arbeidet og legger derfor målet om et nullutslippssamfunn i 2050 til grunn for sine planer.
  • Hindre tap av naturmangfold
    Sidestilt med klima, er tap av naturmangfold den store samfunnsutfordringen i vår tid, ref. blant annet IPBES[13]. Naturen yter livgivende økosystemtjenester og fungerer som naturlige karbonsluk. For å sikre naturmangfold og opprettholde økosystemtjenester, må arealer, både terrestrisk, limnisk og marint, med urørt natur opprettholdes. Dette må stå sentralt i utformingen av framtidige virkemidler og løsninger for energi, transport og lavutslipp.
  • Omstilling i eksisterende og etablering av nytt næringsliv
    Det ligger store utfordringer i å utvikle teknologi, prosesser og løsninger for et klimanøytralt samfunn. Dette gir både utfordringer og muligheter for det norske næringslivet. Målsettingen er å sikre konkurransedyktig norsk industri og bygge ny eksportrettet næringsvirksomhet. Omstillingene kan ikke løses innenfor en sektor alene, og det er et økende behov for sektorovergripende kunnskap og løsninger som også legger vekt på sirkularitet. Dette stiller krav til omstillingsevne i hele samfunnet, også i forskningsmiljøene og virkemiddelapparatet.
  • En inkluderende energiomstilling
    Omstilling mot et lavutslippssamfunn av det omfang og tempo som kreves, vil kreve stor endringsvilje i både næringsliv, offentlige aktører og hos befolkningen. Kunnskap om hvordan omstillingen skal skje på en sosialt inkluderende og rettferdig måte blir viktig.
  • Transportløsninger som er sikre, miljøvennlige, effektive, og tilgjengelige for alle
    Det er en felles global utfordring å gi rettferdig og tilgjengelig mobilitet til alle, samtidig som de negative konsekvensene av transport reduseres både i utbyggings- og bruksfasen. For Norge gir omstillingen innenfor energi og transport store muligheter for næringslivet til å utvikle og teste nye teknologer og tjenester. Teknologiutvikling og kunnskap om økonomiske, politiske og sosiokulturelle forutsetninger vil være avgjørende for å begrense klimagassutslipp og utnytte kapasiteten bedre med lavere kostnader for samfunnet. Norges nullvisjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren er premissgivende i utviklingen av ny teknologi, tjenester og reguleringer.
  • Utforming av framtidens energisystem
    I overgangen til nullutslippssamfunnet skal transport og industri i stor og økende grad elektrifiseres og det forventes en stor økning i kraftbehovet. Dette kan dekkes med enten økt produksjon eller energieffektivisering i andre sektorer. For å sikre at samfunnet tar de beste valgene i utformingen av framtidens energisystem, er det behov for helhetlige analyser av potensial, kostnader, konsekvenser og behov for tiltak og virkemidler.
  • Helseaspekter knyttet til miljøvennlig energi og transport
    Globalt er utslipp fra transportsektoren og energiproduksjon hovedkildene til dødsfall på grunn av luftforurensing og den fjerde viktigste risikofaktoren for død og sykdom. Det er også andre helsemessige konsekvenser av omleggingen innen sektorene. Nye løsninger for miljøvennlig energi og for transport skal ikke gi økt helserisiko, og det er behov for kunnskap om helsemessige konsekvenser av nye løsninger.

Investeringsmålene er forankret i Forskningsrådets strategi og består av samfunnsmål og brukermål i henhold til Direktoratet for økonomistyring[14] opplegg for statlig styring. Tiltak som settes i gang av Forskningsrådet skal resultere i et antall forventede virkninger og samfunnseffekter i henhold til en investeringslogikk (se figur 1). Se vedlegg 1 for en oversiktlig fremstilling av denne porteføljens investeringslogikk. Samfunnsmålene beskriver hvilke samfunnseffekter forsknings­ og innovasjonsinnsatsen skal innrettes mot.

Figur 1. Illustrasjon av investeringslogikken som ligger til grunn for porteføljeplanen

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 19.42 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.