Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv
Last ned utlysningen
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev fra departementene for 2025.
Viktige datoer
22. jan. 2025
Åpen for søknad
5. mars 2025
Søknadsfrist
1. okt. 2025
Tidligste tillatte prosjektstart
1. apr. 2026
Seneste tillatte prosjektstart
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er å stimulere forskningsorganisasjoner til å samarbeide med relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer. Vi krever at dere samarbeider med minst to relevante aktører utenfor forskningssektoren.
Om utlysningen
Gjennom denne utlysningen støtter vi prosjekter der forskningsorganisasjoner og aktører utenfor forskningssektoren i samarbeid utvikler ny kunnskap som trengs for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Forskningen i prosjektet kan være både grunnleggende og anvendt, men merk at vi har de samme støttegradene for begge for bedriftene som deltar.
I tillegg til denne utlysningen har vi fire andre med frist 5. mars som er rettet mot forskningsorganisasjoner skal være prosjektansvarlig. De totalt fem utlysningene er de tre tematiske Forskerprosjekt-utlysningene (Forskerprosjekt for tidlig karriere, Forskerprosjekt for fornyelse og Stort tverrfaglig forskerprosjekt (lenke kommer)), og de to utlysningene av Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (denne utlysninge)). I tematekstene i denne utlysningen finner du informasjon om hvilke av de andre utlysningene som kan være relevante for det enkelte tema.
Vi anbefaler derfor at du også leser gjennom eventuelle andre relevante utlysninger for å se hvilken som er mest egnet for ditt prosjekt. Merk at vi ikke flytter søknader mellom utlysningene, og at det derfor er viktig å søke til riktig utlysning.
Merk også at du bare kan stå som prosjektleder på én søknad til denne og de fire andre mars-utlysningene våre. Denne begrensningen gjelder ikke overfor FRIPROs løpende utlysninger. Det er altså mulig å søke til én av de fem ovennevnte, selv om du har søkt FRIPRO.
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, og ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Les mer om statsstøtte under overskriften "Forutsetninger for tildeling av støtte".
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev fra departementene for 2025.
Før du søker, må du gjøre deg kjent med Veiledning til søker - Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner (se veiledningen for definisjon). Dette skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
- Godkjente forskningsorganisasjoner (ref. «Hvem kan søke») kan ikke opptre som samfunns- eller næringsaktør. Helseforetakene er unntatt dette kravet.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal de bekrefte i intensjonsbrev.
- Dere skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Les mer i veiledningen og under Artikkel 25: Viktige definisjoner
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. På samme måte må også underleverandører og prosjektansvarlig/samarbeidspartnerne være uavhengige av hverandre. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Minst 10 prosent av prosjektets totalkostnader skal ligge hos samarbeidspartnerne som ikke er forskningsorganisasjoner. I veiledningen omtales dette som medvirkningskravet. Dere synliggjør dette i tabellen i prosjektbeskrivelsen.
- Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som samarbeidspartner og underleverandør.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- Personal- og indirekte kostnader
- Utstyr
- Andre driftskostnader
Posten innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater.
Dersom det foreligger konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet kan dette også inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner du på budsjettsiden vår.
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Kostnader hos norske samarbeidspartnere
Bedrifter
Bedrifter som skal være samarbeidspartnere må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Med økonomisk aktivitet mener vi å tilby varer eller tjenester i et marked. Dette innebærer at samarbeidspartneren enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. De samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom vår støtte, blir mottakere av statsstøtte. Statsstøtteregelverket setter begrensninger for slik finansiering. Disse begrensningene er avhengige av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. Merk at vi i denne utlysningen bare gir støtte til industriell forskning.
Dersom søknaden blir innstilt til tildeling, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår finansiering er i tråd med regelverket.
Offentlige aktører
Offentlige aktører ut over dem som er nevnt i avsnittet over, er ikke omfattet av statsstøtteregelverket. Det betyr at vi kan dekke inntil 100% av kostnadene deres.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere.
Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriet for Forskningskvalitet. I malen for prosjektbeskrivelse er det et eget punkt som omhandler dette. Beskrivelsen av etikk er først og fremst en forsikring til fagfellene om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Dersom dere har behov for å beskrive dette mer detaljert, kan det gjøres andre steder i prosjektbeskrivelsen, eksempelvis under metodevalg, eller dere kan gjøre det i datahåndteringsplan(er) (se under).
Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jfr. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid).
Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om bevilgning, innebærer ingen forskningsetisk godkjenning.
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
- Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/2025/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023 (lenken åpnes i nytt vindu). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
- Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
- Vi krever årlige prosjektregnskapsrapporter som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtale(r) med alle samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller fra samarbeidende forskningsorganisasjon. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har ph.d.- og postdoktorstipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Fra 2022 skal forskningsorganisasjoner som mottar tilskudd og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Dere må årlig sende inn en prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte kostnader og hvordan de er finansiert.
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. Du vil få mer informasjon om dette hvis prosjektet skulle få tildelt midler fra oss.
All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Tematekstene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Flere temaer kommer.
Temaer på tvers
Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner
Midlene skal gå til forskning på Norges evne til å forebygge og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare.
Avgrensinger
Norge står i dag overfor et krevende og sammensatt trussel- og risikobilde. Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet er avhengig av felles innsats og samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og befolkningen for å oppnå tilstrekkelig motstandsdyktighet. Bortfall av funksjonalitet i kritiske infrastrukturer og brudd i forsyningskjeder kan få store negative virkninger. I ytterste konsekvens kan dette true samfunnets strukturer, befolkningens liv og helse og nasjonal sikkerhet. For å håndtere utfordringer på lang sikt trenger vi kunnskap om endringer i samfunnets verdigrunnlag som kan true motstandsdyktighet og tillit i samfunnet.
Det er mangel på kunnskap, både i privat og offentlig sektor, og utfordringene krever samhandling på tvers av sektorer. Trusler og kriser må møtes på en demokratisk, effektiv og bærekraftig måte med en helhetlig og systemisk tilnærming som tar hensyn til sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske, teknologiske, juridiske og etiske aspekter.
Prosjektene må omhandle samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, norske havområder og/eller polarområdene. Søknader som kommer til dette temaet, må falle inn under minst ett av de to overordnede områdene og berøre minst ett av temaene under:
Overordnede områder
- risikovurdering, -styring og -håndtering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, inkludert beredskapssystemet og fysisk og digital sikkerhet
- politisk og forvaltningsmessig styringskapasitet og gjennomføringsevne, trusler mot tillit i samfunnet, samt geopolitikk og internasjonale relasjoner
Tema
Samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til:
- energiforsyningssikkerhet, kritisk energiinfrastruktur, samt olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel - inklusivt landanlegg
- nasjonal matsikkerhet og matforsyning
- alvorlige naturhendelser, som forebygging og håndtering av tørke, flom, skred og andre typer naturfare
- forskning på forhold av betydning for politikkutforming og norske interesser i Arktis og Antarktis
Prosjektene kan gjerne kombinere flere av områdene.
Se søkerwebinar - samfunnssikkerhet og beredskap
Relevans
I relevansvurderingen vil vi legge vekt på om prosjektet:
- vil bidra betydelig til minst ett av overordnede områder og minst ett av temapunktene over;
- gir kunnskap og/eller nye løsninger, og har en konkret og realiserbar plan for hvordan det skal tas i bruk i samfunnet;
- styrker samarbeidet innenfor forskning, innovasjon og kompetanseutvikling på tvers av sektorer og gjennom tverrfaglige perspektiver;
- omhandler samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, norske havområder og/eller polarområdene
Porteføljevurderinger
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene og temaer vi har beskrevet over. Vi vil prioritere søknader med problemstillinger som går på tvers av utfordringer og kunnskapsbehov i sektorer og fagmiljøer.
Noen ordforklaringer
- Med beredskap mener vi planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig.
- Med samfunnssikkerhet mener vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere ulike former for kriser og påkjenninger som truer grunnleggende verdier og samfunnsfunksjoner, og setter liv og helse i fare.
- Med bærekraft mener vi en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. De fire dimensjonene klima- og miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.
- Med tverrfaglig mener vi prosjekter på tvers av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi, landbruks- og fiskerifag, matematikk og naturvitenskap.
- Med sektorovergripende/på tvers av sektorer mener vi at prosjektenes problemstilling må gjelde flere sektorer, virksomhets- og/eller samfunnsområder.
Kontaktpersoner
Energi og energiomstilling
Demokrati og internasjonale relasjoner
Klima og miljø
Mat og bioøkonomi
Banebrytende forskning
Hav og polar
Maksimalt støttebeløp: 11,5 millioner kroner
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap for helhetlig og bærekraftig bruk og forvaltning av arealer.
Relevante forskningstemaer kan være sameksistens, naturmangfold, kulturmiljøer, miljøpåvirkning, bruk og forbruk av arealer og naturressurser, klimautslipp, klimatilpasning og avbøtende tiltak, energiomstilling og fornybar energi, jord- og skogbruk, akvakultur, fiskeri, problemstillinger i polarområdene (Arktis og Antarktis), migrasjon og konflikt, utbygging av infrastruktur og urbanisering.
Temaet omfatter alle arealer: land, ferskvann, kyst og hav
Avgrensinger
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse tre forskningsområdene:
- Velfungerende sameksistens mellom ulike samfunnshensyn, interesser og næringsvirksomhet
- Barrierer og muligheter for mer helhetlig forvaltning og bruk av arealer, naturressurser og/eller kulturmiljøer med hensyn til klima og natur
- Redusert forbruk av arealer og naturressurser for rettferdig omstilling i et globalt-, generasjons-, eller urfolksperspektiv
Prosjektet kan gjerne kombinere flere av forskningsområdene.
For forskning med relevans for lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC), se i tillegg eget avsnitt nederst i temateksten.
Vi lyser også ut 63 millioner til arealer under press som Forskerprosjekt for fornyelse.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vurdere i hvilken grad prosjektet
- handler om arealproblematikk
- har sektorovergripende problemstillinger
- er tverrfaglig på nivå 1 i UHRs inndeling av fagområder
- har relevans for norske områder eller norske forhold
- har en konkret plan for hvordan kunnskapen skal tas i bruk så raskt som mulig av målgruppene
- oppfyller kravene til likeverdige partnerskap når det har med partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (se Spesielt om søknader med samarbeidspartnere fra lav- og mellominntektsland)
- styrker individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs når det har med partnere fra lav- og lavere mellominntektsland
Porteføljevurderinger
- Porteføljestyret vil at prosjektene vi finansierer dekker bredden av de tre forskningsområdene i utlysningstemaet.
- Porteføljestyret ønsker å finansiere 4-5 prosjekter som har samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC).
- Porteføljestyret vil at flere av prosjektene som får finansiering skal inkludere samarbeidspartnere fra næringslivet
Se søkerwebinaret for Arealer under press (lenke kommer)
Spesielt om søknader med samarbeidspartnere fra lav- og mellominntektsland
Merk at prosjekter med samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) har fått unntak fra kravet om å inkludere minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Prosjekter med samarbeidspartnere fra LLMICs må inkludere minst én fra Norge og minst én fra LLMICs som ikke er forskningsorganisasjoner for å oppfylle krav til samarbeidsprosjekt. Utenlandske foretak kan ikke motta støtte fra Forskningsrådet, og vil ikke telle med i kravet om samarbeidspartner.
Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi samarbeidspartnere som er i land definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs).
Søknader med forsknings- eller andre samarbeidspartnere fra LLMICs må presisere hvordan prosjektet oppfyller krav til likeverdig partnerskap i søknaden og i vedlegget «relevance to the call»:
- Fordelingen av midler og institusjonelle kostnader til partnere i LLMICs skal være rettferdig og stå i forhold til deres forventa roller, involvering og ansvar i prosjektet
- Deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling skal være likeverdig
- Dere skal vise til felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet
Hvorfor lyser vi ut midlene?
Det er behov for økt kunnskap og løsninger om bærekraftig bruk, ivaretagelse og forvaltning av arealer og naturressurser. Arealbruk er en viktig driver i natur- og klimakrisene, og må slik også være en viktig del av løsningen. Ny kunnskap er avgjørende blant annet for å nå målene i Naturavtalen. Klimautvalget 2050 har vist at manglende koordinering av sektorene er en utfordring for hensynet til klima og natur i Norge. Samtidig er tilgang til egnet og tilstrekkelig areal viktig for mange ulike sektorer. Vi trenger ny kunnskap som grunnlag for interesseavveininger for å ivareta sameksistens mellom sektorene. Forskningen må ha et overordnet samfunnsperspektiv på utfordringene. Det er behov for å få belyst konflikter, makt, dilemmaer, muligheter og handlingsalternativer.
Kontakt
Andre relevante utlysninger med samme tema
Energi og transport
Maksimalt støttebeløp: 10 millioner kroner
Avgrensinger
Midlene skal gå til å bygge kunnskap om CO2-håndtering.
Dere kan søke om støtte til følgende forskningsområder:
- Ny teknologi for CO2-fangst fra større punktutslipp
- CO2-fangst fra luft (ofte referert til som direct air capture, DAC) og CO2-fangst kombinert med biomasse (ofte referert til som BECCS, Bio Energy with CO2 Capture and Storage)
- Ny kompetanse som tetter kunnskapshull innen CO2-transport
- Nye konsepter som kan gi tryggere og mer kostnadseffektiv CO2-lagring
- Samfunnsøkonomisk og samfunnsvitenskapelig forskning på tema som kan fremme implementering av CO2-håndtering i stor skala. Rene samfunnsvitenskapelige prosjekter må adressere tema som kan realisere CCS for landbasert industri.
Søknadene må i tillegg være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.
Vi oppfordrer til å inkludere ph.d.-utdanning i søknadene, men det er ikke et krav.
For teknologiske prosjekter kan det kun støttes søknader som tar for seg nye konsepter. Det kan ikke søkes om støtte til prosjekter som er en inkrementell forbedring av eksisterende teknologi. I prosjektbeskrivelsen skal det tydelig komme fram hvorfor søknaden er et nytt konsept og ikke en inkrementell forbedring av eksisterende teknologi. Søknader som fremstår som inkrementell forbedring av eksisterende teknologi vil bli avslått før fagfellevurdering.
Søknadene må støtte opp om målene i EUs SET-plan.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet
- inkluderer bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur
- har flere brukerpartnere som er godt integrert i prosjektet
- har et omfang som det er realistisk å gjennomføre innenfor søkt beløp
- omhandler løsninger som kan forsere utviklingen mot det grønne skiftet
- inkluderer ph.d.-utdanning
- er tverr- eller flerfaglige
- har god kjønnsbalanse
Porteføljevurdering
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2025 prioritere prosjekter som tar for seg BECCS eller bidrar til å utvikle ny kunnskap om insentiver, virkemidler, reguleringer og forretningsmodeller
Dersom du vil se hva vi har i porteføljen allerede, gå inn i Prosjektbanken. Her er en relevant lenk:
Kontakt
Relevante planer
Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner
Midlene skal gå til forskningsprosjekter som omhandler samfunnsendringene som må på plass for å lykkes med energiomstillingen og konsekvensene av energiomstillingen på klima og natur.
Energiomstillingen krever bidrag fra disipliner som humaniora, samfunnsvitenskap, juss og naturvitenskap. Sentrale brukere av forskningen skal være offentlig sektor, næringslivet og samfunnet ellers. Forskningen kan ha et internasjonalt fokus, men må samtidig være relevant for beslutningstakere innenfor energisektoren i Norge.
Temaet er beskrevet i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp under prioriteringen 4.1 a) Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur. Les dette for mer informasjon, presiseringer og avgrensninger.
Viktige temaer inkluderer energirelatert kunnskap om:
- Samfunn, omstillingsprosesser, involvering, kultur, verdier og holdninger, etc.
- Politikk og forvaltning, prosesser, lovgivning og reguleringer, etc.
- Økonomi, virkemidler, nye forretningsmodeller, fordelingseffekter, etc.
- Klima, naturkonsekvenser av energiinfrastruktur, ressursbruk, etc.
Temaet er ikke åpent for prosjekter som skal utvikle ny teknologi eller som har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Velg temaet Inntil 190 millioner til forskning på miljøvennlig energi (lenken åpnes i nytt vindu).
Vi gjør oppmerksom på at vi også lyser ut 183 millioner kroner til Arealer under press - forskning på kunnskap om helhetlig bruk og forvaltning av arealer i Norge, du finner temateksten for dette under Temaer på tvers lenger opp. Vi lyser også ut 82 millioner kroner til samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling i utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse (lenken åpnes i nytt vindu).
Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om hvilken utlysning/tema du bør søke på.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet
- vil bidra betydelig til utfordringene beskrevet i kapittel 4.1 a)
- har stor betydning for energiutfordringene i Norge
- skal se på problemstillinger der offentlig sektor og forvaltningen er de viktigste brukerne av resultatene
- er av en slik art at det ikke er i næringslivets interesse å bidra med delfinansiering av forskningsorganisasjonenes kostnader
- omfatter doktorgradsutdanning
Når kravet vårt om samarbeidspartnere kan svekke prosjektets uavhengighet og troverdighet
I denne utlysningen er det et krav at prosjektet må gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med minst to relevante aktører fra én eller flere samfunnssektorer (dette står under "Hvem kan delta i prosjektet").
I noen tilfeller kan imidlertid problemstillingene og eventuelle motstridende interesser gjøre at det ikke er hensiktsmessig å ha med enkelte sentrale aktører. I slike tilfeller vil ikke manglende deltakelse fra de aktørene eller institusjonene det skal forskes på, eller manglende deltakelse fra andre sentrale aktører innen feltet, påvirke vurderingen av prosjektet negativt.
Legg merke til at dere fortsatt må oppfylle medvirkningskravet gjennom deltakelse fra andre samarbeidspartnere. Dette kan f.eks. være organisasjoner med et bredere samfunnsperspektiv eller offentlige aktører. Hvorfor sentrale aktører ikke er involvert, må begrunnes ekstra godt i det obligatoriske relevansvedlegget.
I andre tilfeller kan det også være at deltakelse fra spesielle aktører kan skape tvil om prosjektets uavhengighet og troverdighet. Da bør dere være ekstra oppmerksomme på at prosjektets styring innrettes slik at den vitenskapelige uavhengigheten ivaretas.
Porteføljevurdering og prioriteringer
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2025 prioritere prosjekter som
- kan gi rask iverksetting og implementering av ny regulering, nye løsninger og tjenester på kritiske områder for energiomstillingen så vi når Norges mål for utslippskutt i 2030, og/eller
- forsker på kontroversiell og/eller systemkritisk tematikk og med spesielt behov for uavhengig finansiering
Dersom du vil se hva vi har i porteføljen allerede, gå inn i Prosjektbanken. Her er noen relevante lenker
Kontakt
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Helse
Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner
Midlene skal gå til forskning som bidrar til bærekraftige helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling og tjenester for utsatte befolkningsgrupper, inkludert følgende øremerkinger:
- 15 mill. kroner til prosjekter med en vesentlig humaniora-komponent, for å fremme humaniora-perspektiver og tverrfaglighet.
- 15 mill. kroner til prosjekter som omhandler forskning om tiltak for å forebygge og behandle spillavhengighet. Midlene til dette formålet er fra Kulturdepartementet.
Utsatte befolkningsgrupper er ikke en entydig gruppe, men kjennetegnes blant annet av individer med sårbarhet grunnet kjønns- eller minoritetsutfordringer, sosioøkonomiske forhold, helseproblemer, miljømessige utfordringer, eller sosialt eller kulturelt utenforskap. Med utsatte befolkningsgrupper menes bl.a. barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, minoriteter og innvandrere, personer med psykisk uhelse, personer med flere kroniske sykdommer, rusavhengige og personer med demens.
Prosjektene skal sikre gode helse-, omsorgs- og velferdstilbud i hele spekteret fra forebyggende folkehelsetiltak, til behandling og rehabilitering. Det er behov for forskning som gir kunnskap om effektive og treffsikre behandling- og tjenesteforløp tilpasset utsatte brukeres behov. Utsatte befolkningsgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering. Vi ønsker derfor søknader som omhandler klinisk forskning, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, for disse gruppene. Videre trengs det forskning på hvordan helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og primær og spesialisthelsetjenester, bedre kan samhandle og tilrettelegges basert på brukernes behov og mestring. Samarbeid med aktører som er nær utsatte grupper, inkludert frivillig sektor, er avgjørende for å sikre at tjenester og støtte når de som trenger det mest, og for å utfylle det offentlige helsevesenets innsats.
Utsatte befolkningsgrupper opplever i større grad utenforskap, sosial ulikhet i helse og ensomhet. Vi ønsker forskning om målrettede tiltak som reduserer disse utfordringenene og forskning som, på bakgrunn av kunnskap om de ulike utsatte gruppenes sosiale og kulturelle bakgrunn, forutsetninger og behov, kan styrke helsekompetansen for å utjevne helseulikhet. Kompetanse om egen helse er en viktig faktor for god folkehelse og vil motvirke uønsket variasjon i bruk og tilgang til tjenester. I tillegg er bevissthet om etiske problemstillinger særlig viktig i forskning som involverer utsatte befolkningsgrupper og skal ivareta deres perspektiv, behov og rettigheter.
Krav til brukermedvirkning
Prosjektet skal involvere sluttbrukere av forskningen. Forskere bør jobbe tett med utsatte befolkningsgrupper for å forstå deres behov og utfordringer bedre. Dette kan hjelpe til med å skape mer relevante og effektive tiltak som bedre kan implementeres i praksis.
I søknaden skal dere beskrive hvordan både samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i utnyttelse av resultatene.
Avgrensinger
Prosjekter må falle inn under minst ett av følgende tre områder:
- helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
- diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer
- kvalitet, samhandling og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
Prosjekter som finansieres må ha utfallsmål i helse og/eller helse- og omsorgstjenester.
Søknader med gjennomsnittskarakter fra panelet lik eller over 5,0 blir relevansvurdert av administrasjonen. Dersom det er mange søknader med høy kvalitet og omsøkt beløp i søknader er mer enn tre ganger tilgjengelig budsjett, heves terskelverdien for relevansvurdering.
Relevans
I relevansvurderingen vil vi vurdere om prosjekter inkluderer:
- effektive og relevante tiltak som kan implementeres i praksis
- tiltak som bidrar til å styrke helsekompetansen i utsatte befolkningsgrupper
- samhandling mellom helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
- humanioraperspektiver
- transdisiplinært samarbeid som inkluderer relevante aktører og sluttbrukere
- prosjekter som bruker helsedata der det er relevant
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret for Helse ønsker en portefølje av prosjekter som dekker en bredde mht. utsatte befolkningsgrupper og som faller inn under de tre områdene forebyggende tiltak, behandling og tjenester.
Porteføljestyret ønsker at prosjekter som er rettet mot minoriteter og personer med funksjonsnedsettelse prioriteres i denne utlysningen. Dette utelukker likevel ikke sterke søknader som retter seg mot andre utsatte befolkningsgrupper.
Kontakt
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Muliggjørende teknologier
Velferd og utdanning
Maksimalt støttebeløp: 6 millioner kroner
Målet for dette temaet er å styrke forskning, forskningskompetanse og samarbeid om FoU-oppgaver i museene.
Avgrensninger
Midlene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og museer utenfor forskningssektoren, og møte museenes behov for kunnskap og forskningskompetanse. Temaet er åpent for alle fag og forskningstemaer.
Minst ett museum som ikke er en godkjent forskningsorganisasjon, skal inngå som en av samarbeidspartnerne i prosjektet. Prosjektsøknaden må være relevant for museet/museene som deltar og for museumssektoren. Museer defineres her som en ikke-profitterende institusjon som driver innsamling, bevaring, registrering, forskning og formidling og som er tilgjengelig for publikum (jf. den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM).
Rekruttering i form av et doktorgradsstipend må være inkludert i prosjektet. Øvrige midler i prosjektet skal benyttes til annen forskningsaktivitet. Dette kan inkludere lønnsmidler til forskere, støtte til nettverksaktiviteter, arrangementsstøtte og støtte til publisering tilknyttet prosjektet m.m.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi i tillegg vurdere:
- Hvordan prosjektet er strategisk forankret hos samarbeidspartner/ne (jf. obligatorisk intensjonsbrev).
- Hvilken rolle forskningsorganisasjonen og det samarbeidende museum/museene har i prosjektet, og hvordan disse jobber sammen.
- Hvordan doktorgradsprosjektet er relevant for det samarbeidende museum/museer og for museumssektoren.
Vi vil også se på i hvilken grad prosjektet har konkrete planer for at samarbeidende museum/museer og ev. andre samarbeidspartnere deltar aktivt i:
- forskningsaktivitet i prosjektet ut over doktorgradsstipendet
- kommunikasjon og formidling av prosjektets resultater
Porteføljevurderinger
- Porteføljestyret ønsker en portefølje av prosjekter som dekker museumssektoren i bredden mht. fag- og temaområder.
Kontakt
Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner
Midlene skal gå til forskning som gir et kunnskapsgrunnlag for tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid med inkludering av barn og unge i samfunnsliv, utdanning og arbeidsliv.
Avgrensinger
Det er behov for kunnskap om hva som sikrer barn og unge i alderen 0-29 år trygghet, deltakelse, inkludering og utviklingsmuligheter, slik at færre faller ut og blir stående utenfor samfunnsliv, utdanning og arbeid.
Arbeidet med inkludering av barn og unge krever koordinering på tvers av politikkområder, på alle nivåer, og det er behov for å utvikle løsninger for bedre samordning og samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Det er et mål at barn og unge og deres familier får sammenhengende og helhetlige tilbud med god kvalitet når de har behov for dette.
Midlene skal gå til prosjekter som gir svar på hvordan det tverrsektorielle systemet kan utvikles og hvordan det kunnskapsbaserte samarbeidet på tvers av ulike sektorer kan forbedres. Prosjektene skal bidra til nye tilnærminger og arbeidsmåter, og bedre samhandling, løsninger og tiltak. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt.
Vi etterspør søknader fra ulike fag og disipliner, på tvers av sektorer, og som integrerer aktuelle forsknings- og brukerperspektiver fra sosialt arbeid, barnehage og skole, utdanning, arbeidsliv, frivillig sektor og/eller helse.
Forskningen skal ha tydelig brukermedvirkning, og være forankret i brukernes behov. I søknaden må brukernes perspektiver være godt ivaretatt. Brukere (av forskningen) kan involveres gjennom formalisert samarbeid (se krav for søknadstypen) og mindre formalisert samarbeid, som deltakelse i styrings- eller referansegruppe. Aktører som deltar som formelle samarbeidspartnere skal representere utfordringen prosjektet skal forske på og sikre at det tverrsektorielle perspektivet er ivaretatt. Formelle samarbeidspartnere skal delta aktivt i utforming av problemstillinger, planlegging, gjennomføring og spredning av resultater.
Dette temaet er en oppfølging av BarnUnge 21-strategien, og sees i sammenheng med samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.
Relevans
Vi vil prioritere prosjekter som:
- har aktivt samarbeid med minst én annen forsker eller forskningsinstitusjon i Norge. Partnerens rolle og bidrag i prosjektet må komme klart frem i søknaden.
- har aktivt samarbeid med minst én forsker eller forskningsinstitusjon i utlandet. Partnerens rolle og bidrag i prosjektet må komme klart frem i søknaden.
- har samarbeidspartnerne fra minst to ulike tjeneste- og/eller sektorområder slik at det tverrsektorielle perspektivet blir ivaretatt
- er tverr- eller flerfaglig
Spørsmål om helse kan være viktig. Imidlertid vil prosjekter som primært er helse- og omsorgsforskning ikke prioriteres da disse temaene har egen utlysning.
Vi gjør også oppmerksom på utlysning av forskerprosjekter om velferdssamfunnets bærekraft, for og om utdanningssektoren og samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling.
Porteføljevurderinger
Porteføljestyret tilstrebe å tildele midler til prosjekter som samlet dekker utlysningens tematiske bredde.
Kontakt
Andre relevante utlysninger med samme tema
Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner
Vi lyser ut midler til prosjekter som styrker forskerkompetansen ved lærerutdanningene. Vi etterspør strategisk og praktisk rettet forskning med relevans for profesjonsutøvelse – det vil si utøvelse av læreryrket.
Et viktig mål er å styrke forskningen og samspillet mellom lærerutdanningene, forskningsmiljøene og praksisfeltet. Prosjektene skal styrke strategisk viktige forskningsområder for lærerutdanningene, som møter faktiske og framtidige kompetansebehov. Utlysningen etterspør også prosjekter som samarbeider med andre lærerutdanninger og prosjekter som har relevante problemstillinger på tvers av utdanningsnivåer og skolefag.
Avgrensinger
Det er bare universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanning som kan søke. I søknaden må dere oppgi prosjektansvarlig på instituttnivå, eller tilsvarende nivå ved institusjonen.
De tematiske prioriteringene for forskning for og om utdanning er inndelt i fire bredt definerte temaområder. Temaområdene henger sammen med hverandre og er ikke gjensidig utelukkende, slik at problemstillinger vil kunne gripe inn på tvers mellom disse. Prosjekter må være relevant for minst ett av disse fire områdene:
- Undervisning og læring. Læring og utdanning er en kontinuerlig og livslang prosess som foregår på mange samfunnsarenaer. Vi trenger kunnskap om hvordan ulike barn, unge og voksne lærer og utvikler seg i forskjellige kontekster i møte med framtiden og nye utfordringer.
- Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling. For en sterkere arbeidslivsorientering og kontinuerlig oppdatert kunnskapsgrunnlag, er det et siktemål at utdanningene arbeider med å knytte forskning, utdanning og yrkesutøvelse sammen. Det er behov for forskning for kunnskapsbasert praksis og utviklingen av verktøy, systemer eller modeller som kan fremme kvalitet i praksisutøvelse i hele utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning og arbeidsliv.
- Styring, ledelse og organisering. God ledelse og velfungerende organisering er avgjørende for høy kvalitet i utdannings- og opplæringstilbudene. For å utvikle et fremtidsrettet og fleksibelt utdanningssystem, trenger vi mer kunnskap om hvordan styring og ledelse på og mellom ulike nivå bidrar inn i utviklingsarbeidet.
- Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv. Tilgang til og tilrettelegging for deltakelse for alle i utdanningssystemet og i arbeidslivet er av stor betydning for den enkeltes muligheter til et godt liv. Gode og fleksible opplærings- og utdanningstilbud er viktige for å fremme demokrati, toleranse og likeverd, i arbeidslivet og i samfunnet. Det er behov for kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskningen, herunder urfolks- og minoritetsperspektiver.
Relevans
Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som:
- samarbeider med minst én norsk barnehageeier/skoleeier
- samarbeider aktivt med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon som også kan være en annen lærerutdanning
- har prosjektsamarbeid med utenlandsk forskningsorganisasjon
Porteføljevurderinger
Ved tildeling vil det bestrebes en fordeling av støtteverdige prosjekter mellom de ulike lærerutdanningene.
Kontakt
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Vi lyser ut midler til strategisk forankret forskning med høy kvalitet og relevans for utdanning og profesjonsutøvelse. Utlysningen er åpen for ingeniørutdanninger og økonomisk-administrative utdanninger.
Avgrensinger
Midlene skal gå til prosjekter som har som mål om å styrke det forskningsbaserte grunnlaget for profesjonsutdanningene og profesjonsutøvelsen ved de nevnte utdanningene. Prosjektene skal bygge kapasitet og styrke forskningen innenfor profesjonsutdanningene gjennom strategisk forankret forskning av høy kvalitet og relevans for både utdanningene og arbeidslivet. Dette skal skje i samarbeid med relevante brukere.
Dere kan søke om 6–12 millioner kroner i støtte per prosjekt. Prosjekter må falle inn under området: Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling.
Prosjektene skal
- ha høy vitenskapelig kvalitet og klart formulerte faglige mål
- styrke den forskningsbaserte undervisningen i profesjonsutdanningene
- møte faktiske og framtidige kompetansebehov i utdanningen og yrkesutøvelsen
- styrke og støtte opp om institusjonenes strategiske prioriteringer knyttet til de relevante profesjonsutdanningene
- ha en plan for formidling og spredning av resultatene som sikrer kunnskapsdeling og implementering hos relevante målgrupper
- ha planer for utvikling av forskningskompetanse og rekruttering
Relevans
Hvis søknaden er relevant for punktene over, vil vi prioritere søknader som:
- samarbeider med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
- inkluderer internasjonalt samarbeid
Porteføljevurderinger
Ved tildeling vil det bestrebes en fordeling av støtteverdige prosjekter mellom de ulike utdanningene.
Kontakt
Relevante planer
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk, unntatt relevansvedlegget som kan være på norsk.
- Alle obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i PDF-format.
- Prosjektet må starte mellom 1.10.2025 og 1.4.2026. Prosjekter som har fått vedtak om tildeling, men som ikke starter i løpet av denne perioden, vil kunne miste tildelingen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen. Du må bruke malen for 2025.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle samarbeidspartnerne (også forskningsorganisasjonene). Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
- Beskrivelse av relevans på maksimalt én side. Lastes opp som vedleggstype “Annet”
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Valgfritt vedlegg
Legg gjerne ved forslag på inntil tre fagpersoner (evt. fagmiljøer) som du mener har kompetanse til å vurdere søknaden, eller en kort beskrivelse av den kompetansen som du mener vil egne seg til å vurdere den. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov. Vi oppfordrer til kjønnsbalanse i forslagene.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for valgt tema
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller eventuelle andre prioriteringer i temateksten.
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn.
Når søknadsfristen er gått ut, vil vi først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
I tillegg vil søknader som ligger utenfor de tematiske avgrensingene i utlysningen, bli avslått. Vedtak om dette fattes av de enkelte porteføljestyrene.
Der hvor kravene er oppfylt, gjør vi søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig i en nettportal for fagpersoner som hver for seg vurderer kriteriene "Forskningskvalitet", "Virkninger og effekter" og "Gjennomføring". Deretter møtes fagpersonene i tematiske paneler hvor de kommer frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Om søknaden etter panelbehandlingen kommer over en terskelverdi, vil saksbehandlere i Forskningsrådet vurdere søknaden ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen". Terskelverdien blir satt ut fra hvor mange søknader det enkelte tema mottar, karakterene etter at fagpanelet har behandlet dem, og hvor mange midler som er tilgjengelig.
Vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter for søknaden. Forskningsrådets administrasjon lager så rangeringslister basert på denne karakteren.
Til slutt er det porteføljestyrene som vedtar om søknadene skal få tildeling eller avslag. Deres vedtak er basert på rangeringslistene og en helhetlig porteføljevurdering. Under de enkelte temaene i denne utlysningen vil det komme frem hvilke hensyn som porteføljestyrene tar.
Porteføljestyrene skal i utgangspunktet ha vedtaksmøter etter sommeren 2025. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. desember 2024, kl. 10.24 CET