Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv
Dette er en hjelp til deg som skal søke Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv. Her beskrives sentrale kjennetegn, og vi utdyper noen av de kravene du møter på i utlysningen. En fullstendig beskrivelse av krav til søknaden finner du i utlysningen.
Det er kun godkjente norske forskningsorganisasjoner som kan søke. Du må legge merke til hvilke temaer det lyses ut midler til, listet under overskriften "Aktuelle temaområder for denne utlysningen". Søknaden skal rettes inn mot ett av disse temaene.
Formål og kjennetegn
Formålet med utlysningen er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Vi forutsetter et prosjektsamarbeid mellom forskningsmiljøene og relevante aktører utenfor forskningssektoren. Forskningen foregår i hovedsak hos forskningsorganisasjonene, men samarbeidspartnerne bidrar med erfaring og kunnskap, og sikrer at behovet for forskningen er reelt og at forskningsresultatene blir tatt i bruk.
Det som kjennetegner prosjektene
- Prosjektene utvikler ny kunnskap og bygger forskningskompetanse som samfunnet og/eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
- Prosjektene stimulerer til og støtter samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren.
- Prosjektene bidrar til ny kunnskap og kompetansebygging i norske forskningsmiljøer på prioriterte områder.
- Forskningen er av grunnleggende og/eller anvendt art, og er nyttig for brede samfunnsgrupper.
- Prosjektene ligger i eller nær forskningsfronten, og inkluderer ofte samarbeid med ledende internasjonale fagmiljøer som gir høy nytteverdi for de norske miljøene.
- Prosjektene kan omfatte rekrutteringsstillinger (ph.d. og/eller postdoktor), men dette er ikke et generelt krav i utlysningen. Temaer som har prioriteringer som tilsier rekrutteringsstillinger, vil omtale dette i den tematiske delen av utlysningen.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (OpenAccess) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
De viktigste rollene i søknaden
- Prosjektansvarlig (forskningsorganisasjonen som søker)
- Samarbeidspartnere som er andre forskningsorganisasjoner
- Samarbeidspartnere som er samfunns- og næringsaktører som sikrer at problemstillinger, forskningsaktiviteter og resultater blir relevante og samfunnsnyttige
Under finner du mer utfyllende informasjon om hvem som kan være samarbeidspartner og hva vi forventer at de skal bidra med.
Hvem kan delta i prosjektet?
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører fra samfunns- eller næringslivet.
Samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner
Prosjektene innleder ofte et samarbeid med andre forskningsorganisasjoner, men dette er ikke et krav.
Krav om to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner
Prosjektene skal ha minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Dette er samfunns- eller næringsaktører som bidrar med erfaring og kunnskap, og sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer. Samarbeidspartnerne kan komme fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller andre private organisasjoner.
Minimumskravet til antall norske samarbeidspartnere som representerer samfunnsutfordringen er et viktig og absolutt krav. Det samme gjelder kravet om aktiv deltagelse i prosjektet. Søknaden må vise til at minimum 10 prosent av prosjektets totalkostnader skal forbrukes hos disse aktørene. Disse kravene sammenfattes i medvirkningskravet som vi forklarer mer i detalj lenger ned i veiledningen.
Alle som har plikter i prosjektet må føres opp som samarbeidspartnere i søknadsskjemaet. I tillegg til medvirkningskravet, så er det den samlede kompetansen til prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som blir vurdert i søknadsbehandlingen.
Hvilke samarbeidspartnere kan telle med som en av de to påkrevde samfunns- og næringsaktørene?
- De skal være samfunns- eller næringsaktør som bidrar med erfaring og kunnskap om de utfordringer søknaden skal arbeide med.
- De må være registrert i Brønnøysundregisteret.
- Noen forskningsorganisasjoner, som for eksempel helseforetak, har i tillegg til forskningsvirksomheten oppgaver av mer forvaltnings- eller forretningsmessig karakter som gjør at de kan inngå i et prosjekt som representant for samfunns- eller næringsutfordringen. Det er viktig å merke seg at det ikke er mulig å opptre både som forskningsorganisasjon og som samarbeidspartner utenfor forskningssektoren i det samme prosjektet. Hvis de opptrer som forskningsorganisasjon vil de ikke telle med i beregningen av medvirkningskravet. Rollene må derfor tydelig fremgå i prosjektbeskrivelsen slik at misforståelser unngås når søknaden skal vurderes.
- Offentlige etater eller enheter kan regnes som forskjellige samarbeidspartnere i prosjektet selv om juridisk eier er den samme (samme organisasjonsnummer). Det forutsettes da at de bidrar med forskjellig brukerperspektiv. Dette må komme frem i prosjektbeskrivelsen.
- Enkeltpersonforetak kan være samarbeidspartnere, men innehaver av enkeltpersonforetaket kan ikke få dekket egne personal- og indirekte kostnader. Enkeltpersonforetak kan få dekket personal- og indirekte kostnader til ansatte de måtte ha, og andre kostnader som de har ved deltakelse i et prosjekt, forutsatt at disse kan gjenfinnes i enkeltpersonforetakets regnskap.
- Følgende aktører inngår ikke som en av de to påkrevde samarbeidspartnerne i prosjektet:
- næringsaktører som står i nær relasjon eller er en del av forskningsorganisasjonen som søker
- TTO-er (Technology Transfer Office)
- NUF-er (Norskregistrerte utenlandske foretak)
- Foretak som står i avhengighetsforhold til hverandre, for eksempel i en konsernrelasjon, blir regnet som én samlet aktør i henhold til statsstøtteregelverket.
Intensjonsbrev fra samarbeidspartnerne
Når du søker skal du legge ved et intensjonsbrev fra hver og en av de samarbeidspartnerne som er registrert i søknadsskjemaet.
Her kan du se hva som skal med i intensjonsbrevet og et konkret eksempel (åpnes i eget vindu).
Bruk av underleverandører
Prosjektet kan bruke underleverandører som leverer varer og/eller utfører tjenester på oppdrag i prosjektet. Underleverandører kan ikke oppnå rettigheter fra arbeidet de leverer. Underleverandører kan ikke være i avhengighetsforhold med noen av partene i konsortiet for prosjektet.
Krav om faktisk samarbeid
Utlysningen krever at Prosjektansvarlig gjennomfører prosjektet i faktisk samarbeid med samarbeidspartnerne sine. Faktisk samarbeid kjennetegnes ved at partene utveksler kunnskap eller teknologi for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling. Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere definerer i fellesskap omfanget av prosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater.
Merk at med krav om deltagelse og arbeidsdeling, så må prosjekteier organisere prosjektet slik at det ikke kan stilles spørsmål ved prosjektets legitimitet og uavhengighet. Dette kan bety at det er faser i prosjektet der samarbeidspartnerne ikke skal delta.
Dersom prosjektet tildeles midler fra Forskningsrådet, skal prosjektansvarlig og samarbeidspartnere avtale fordeling av rettigheter og plikter knyttet til prosjektgjennomføringen og resultatene som genereres i prosjektet. Denne avtalen inngår i kontrakten som Prosjektansvarlig har med Forskningsrådet, noe som betyr at samarbeidspartnerne ikke kan byttes ut uten at dette klareres med Forskningsrådet på forhånd.
Statsstøtteregelverkets definisjon av faktisk samarbeid:
"Samarbeid mellom minst to uavhengige parter for å utveksle kunnskap eller teknologi eller for å nå et felles mål på grunnlag av arbeidsdeling, der partene i fellesskap definerer omfanget av samarbeidsprosjektet, bidrar til dets gjennomføring og deler risikoer og resultater. En eller flere parter kan bære alle kostnadene for prosjektet og dermed frita andre parter for finansiell risiko. Oppdragsforskning og yting av forskningstjenester anses ikke som en form for samarbeid".
For å unngå indirekte støtte til samarbeidspartnerne som er foretak, må samarbeidsavtalene være innrettet i henhold til ESAs retningslinjer for støtte til FoUoI paragraf/punkt 28.
(Norsk oversettelse hentet fra regjeringens informasjon om ESAs retningslinjer.)
"Når samarbeidsprosjekter utføres i fellesskap av foretak og forskningsorganisasjoner eller forskningsinfrastrukturer, anser tilsynet at det ikke tildeles indirekte statsstøtte til de deltagende foretakene gjennom disse enhetene på grunn av gunstige vilkår for samarbeidet dersom en av følgende vilkår er oppfylt
(….…)
- det er bred spredning av resultatene som ikke gir opphav til immaterielle rettigheter og der eventuelle immaterielle rettigheter knyttet til resultater fra aktivitet utført av forskningsorganisasjonen i sin helhet tilfaller denne, eller
- forskningsorganisasjonen mottar kompensasjon fra de deltakende foretak som tilsvarer markedsprisen for de immaterielle rettighetene som utgår fra resultater av aktivitet utført av forskningsorganisasjonen og som overføres til de deltakende foretak, eller
- det i kontrakten mellom partene fremgår at eventuelle immaterielle rettigheter fra resultatene samt tilgangsrett til resultatene fordeles til de ulike parter forholdsmessig i forhold til partenes respektive bidrag til prosjektet."
Hva kan du søke om støtte til?
Du kan søke om støtte til finansiering av kostnader hos forskningsorganisasjonene og de norske samarbeidspartnerne i prosjektet. Dersom samarbeidspartnerne er foretak vil statsstøtteregelverket sette begrensninger for hvor mye av deres kostnader som kan finansieres.
Du kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Du kan få støtte til følgende kostnadstyper
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene og arbeidstid hos samarbeidspartnerne. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend, kan det gis støtte for to til fire år.
- Utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Alle slike kostnader skal spesifiseres.
- Andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets. Alle aktiviteter eller innkjøp fra underleverandører skal spesifiseres.
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Samarbeidspartnernes kostnader vil i hovedsak være knyttet til timeforbruk, og føres da inn som personal- og indirekte kostnader. På Forskningsrådets nettsider finner du informasjon om hvordan personal- og indirekte kostnader skal føres, avhengig av om samarbeidspartnerne er fra instituttsektoren, UH-sektoren eller om de er samfunns- eller næringsaktører. Når en forskningsorganisasjon opptrer i rollen som "samfunns- og næringsaktør", skal timene føres tilsvarende som bedrifter, offentlig sektor og andre virksomheter som ikke er forskningsorganisasjoner.
Det er mulig for samarbeidspartnerne å finansiere sine egne kostnader i prosjektet. Vi gjør oppmerksom på at enkelte tema kan prioritere søknader der samarbeidspartnerne bidrar med egenfinansiering, men dette vil i tilfelle fremgå av den tematiske teksten i utlysningen. Vi gjør oppmerksom på at en eventuell egenfinansiering av kostnader ikke påvirker minimumskravet til medvirkning.
Som nevnt, setter statsstøtteregelverket begrensninger for finansieringen til samarbeidspartnere som er foretak. Med begrepet foretak mener vi enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Finansiering vil være avhengig av foretakets størrelse samt type aktivitet som utføres (grunnforskning eller industriell forskning). Dersom søknaden blir innstilt til bevilgning, vil vi be om mer informasjon for å sikre at prosjektet opererer i tråd med statsstøtteregelverket
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner finansieres ikke gjennom tildelingen til prosjektet (les mer om dette i avsnittet nedenfor).
Vi støtter kun kostnader som er gjenfinnbare i prosjektdeltakernes offisielle regnskap. Utstyr, datasett eller liknende som stilles til rådighet for prosjektet uten at det må betales, kan ikke legges inn som kostnad i prosjektet.
Dere kan kun søke om støtte til forskningsaktiviteter som kan karakteriseres som grunnleggende- eller industriell forskning. Statsstøtteregelverket deler forskningen inn i tre kategorier: grunnforskning, industriell forskning og eksperimentell utvikling. Denne utlysningen støtter ikke eksperimentell utvikling eller aktiviteter av mer driftsmessig karakter. Tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle rettigheter, markedsundersøkelser eller markedsføring støttes heller ikke. I søknadsskjemaet må dere spesifisere om aktivitetene i prosjektet er grunnforskning eller industriell forskning. For prosjekter innen sektorer som ikke involverer næringsliv eller industri, kan industriell forskning oversettes til anvendt forskning.
Du finner mer detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Når du har med deg utenlandske samarbeidspartnere
Disse prosjektene skal bidra til langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer innenfor faglige temaer med stor betydning for norske samfunnsaktører. Dette innebærer at hoveddelen av prosjektmidlene skal benyttes i Norge. Ofte vil likevel samarbeid med utenlandske samarbeidspartnere tilføre prosjektene stor verdi.
Utenlandske samarbeidspartnere kommer i tillegg til minimumskravet om to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, og som representerer den samfunnsutfordringen prosjektet skal jobbe med.
Utenlandske samarbeidspartnere håndteres forskjellig med hensyn til om kostandene kan føres i prosjektbudsjettet, og om de kan få dekket disse kostnadene gjennom støtte fra Forskningsrådet eller ikke.
Utenlandske forskningsorganisasjoner |
Ja, kostnadene kan føres inn i budsjettabellene, og finansieres gjennom midler fra Forskningsrådet. Se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren. |
Utenlandske offentlige aktører og NGO-er (Non-Governmental Organization) |
Nei, kostnadene skal ikke føres inn i budsjettabellene. De dekkes ikke av midlene til prosjektet. Det er likevel viktig at disse aktørenes aktivitet beskrives i prosjektbeskrivelsen. |
Utenlandske bedrifter og foretak |
|
Utenlandske underleverandører |
Ja, prosjektet kan ha underleverandører fra andre land. Underleverandørers kostnader leveres på faktura til prosjektansvarlig på lik linje med norske underleverandørtjenester. Innkjøp fra underleverandører over 100 000 kroner skal spesifiseres i søknaden. |
Medvirkningskravet med eksempler
Det er viktig at samarbeidspartnere som representerer samfunns- eller næringsutfordringen bidrar aktivt inn i prosjektet. Deltagelsen bekrefter behovet for forskningen og at kravet om faktisk samarbeid er oppfylt. Vi ber derfor om at kostnader relatert til samarbeidspartnernes deltagelse, eller arbeidsinnsats i prosjektet, føres inn i budsjettabellene.
Samlet sett skal innsatsen fra samarbeidspartnere som representerer samfunns- eller næringsutfordringen utgjøre minimum 10 prosent av prosjektets kostnader. Dette kan være i form av lønnskostnader eller andre prosjektkostnader. Dette er innsats som de må utføre, men som de (helt eller delvis) kan få refundert gjennom prosjektbudsjettet.
Dersom det legges opp til at en vesentlig større andel av kostnadene forbrukes hos samarbeidspartnerne enn det kravet tilsier (eksempelvis mer enn 20–30 prosent), så må søknaden beskrive hvordan disse aktivitetene bidrar til å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse (grunnforskning og/eller industriell forskning) som kommer til nytte for brede samfunnsgrupper.
For å sjekke om medvirkningskravet på 10 prosent er oppfylt bruker dere tallene fra søknadens budsjettabeller og sette opp i henhold til følgende eksempel:
Kostnader |
Kroner |
Kostnader hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som er andre forskningsorganisasjoner |
8 000 000 |
Kostnader hos norske samarbeidspartnere som er samfunns- og næringsaktører |
1 000 000 |
Sum |
9 000 000 |
Medvirkning |
11,1 % |
Denne tabellen er inkludert i malen for prosjektbeskrivelse, og er obligatorisk å fylle ut.
Vi anbefaler å gjøre en kontroll på at medvirkningskravet er oppfylt før søknaden sendes inn.
Her tar vi utgangspunkt i en godkjent forskningsorganisasjon som søker om midler innenfor utlyst tema. Prosjektansvarlig har satt sammen et konsortium som består av flere forskjellige aktører som alle er viktige for prosjektets gjennomføring. Legg merke til at samarbeidspartnere som normalt ikke driver med forskning kan være med å definere prosjektet, diskutere problemstillinger som kommer opp, komme med innspill underveis eller bidra til justeringer av prosjektets retning.
Disse er med i prosjektet:
- prosjektansvarlig
- samarbeidspartner som er forskningsorganisasjon
- en utenlandsk forskningsorganisasjon
- samarbeidspartnere som er samfunns- eller næringsaktører
- en kommune
- en stor bedrift
- en medlemsorganisasjon
Prosjektet løper over tre år, og prosjektansvarlig har hentet inn kostnadskalkyler fra alle samarbeidspartnerne sine.
Kostnader per prosjektpartner per år (beløp i hele 1000)
|
2022 |
2023 |
2024 |
Sum |
Prosjektansvarlig |
3 000 |
3 000 |
3 000 |
9 000 |
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
200 |
200 |
200 |
600 |
Kommune |
50 |
50 |
50 |
150 |
Norsk bedrift Stor AS |
100 |
300 |
300 |
700 |
Medlemsorganisasjon |
|
150 |
150 |
300 |
Sum |
|
|
|
10 750 |
For å være sikker på at medvirkningskravet er oppfylt, har vi også summert kostnadene i henhold til kontrolltabellen (beløp i hele 1000):
Kostnader |
Kroner |
Kostnader hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som er andre forskningsorganisasjoner |
9 600 |
Kostnader hos norske samarbeidspartnere som er samfunns- og næringsaktører |
1 150 |
Sum |
10 750 |
Medvirkning |
10,7 % |
Vi skal også vise hvordan kostnadene finansieres. Forskningsrådets midler kan benyttes til å finansiere kostnader hos forskningsorganisasjonene og de norske samarbeidspartnerne, men statsstøtteregelverket setter her noen begrensninger. Prosjektet har aktiviteter som faller inn under definisjonen industriell forskning.
Finansiering per prosjektpartner (beløp i hele 1000)
|
Forskningsrådet |
Egen |
Annen |
Sum |
Prosjektansvarlig |
8 500 |
500 |
|
9 000 |
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
600 |
|
|
600 |
Kommune* |
150 |
|
|
150 |
Norsk bedrift Stor AS** |
420 |
280 |
|
700 |
Medlemsorganisasjon* |
300 |
|
|
300 |
Sum |
9 970 |
780 |
|
10 750 |
* |
Kommunen og medlemsorganisasjonen er i dette eksempelet ikke definert som foretak ut ifra de aktivitetene som de skal utføre (ikke økonomisk aktivitet), og får finansiert sine kostnader. |
** |
Dette er en stor bedrift. Tillat støtte for en stor bedrift, industriell forskning, er 50 % pluss 15 % bonus for faktisk samarbeid. Det vil si tillat støtte er inntil 65 %. I eksempelet er det lagt opp til 60 % finansiering, det vil si innenfor regelverket. |
Her tar vi utgangspunkt i en godkjent forskningsorganisasjon som søker om midler innenfor utlyst tema. Prosjektansvarlig har etablert et konsortium med syv sentrale samarbeidspartnere som kjenner utfordringen godt og som har behov for kompetansen og resultatene prosjektet generer.
Disse er med i prosjektet:
- prosjektansvarlig
- samarbeidspartner som er forskningsorganisasjon
- en norske forskningsorganisasjon
- en utenlandsk forskningsorganisasjon
- samarbeidspartnere som er samfunns- eller næringsaktører
- to norske kommuner
- en liten bedrift
- en miljøorganisasjon
- ett direktorat
I tillegg vil en rekke forbrukere delta i prosjektet. Disse håndteres som underleverandører til prosjektansvarlig. De inngår ikke i budsjettabellene, men er beskrevet i prosjektbeskrivelsen slik at fagekspertene som vurderer søknaden får et tydelig bilde av den totale bredden av aktivitet og interessenter i prosjektet. Prosjektet løper over fire år, og prosjektansvarlig har hentet inn kostnadskalkyler fra alle samarbeidspartnerne sine.
Kostnader per prosjektpartner per år (beløp i hele 1000)
|
2022 |
2023 |
2024 |
2025 |
Sum |
Prosjektansvarlig |
500 |
2500 |
2500 |
2500 |
8 000 |
Norsk forskningsorganisasjon |
50 |
200 |
200 |
200 |
650 |
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
50 |
100 |
100 |
100 |
350 |
Norsk kommune A |
50 |
50 |
50 |
50 |
200 |
Norsk kommune B |
50 |
50 |
50 |
50 |
200 |
Norsk bedrift Liten AS |
100 |
100 |
100 |
100 |
400 |
Miljøorganisasjon |
50 |
50 |
50 |
50 |
200 |
Direktorat |
50 |
50 |
50 |
50 |
200 |
Totalsum |
|
|
|
|
10 200 |
For å være sikker på at medvirkningskravet er oppfylt, har vi også summert kostnadene i henhold til kontrolltabellen (beløp i hele 1000):
Kostnader |
Kroner |
Kostnader hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som er andre forskningsorganisasjoner |
9 000 |
Kostnader hos norske samarbeidspartnere som er samfunns- og næringsaktører |
1 200 |
Sum |
10 200 |
Medvirkning |
11,8 % |
Vi skal også vise hvordan kostnadene finansieres. Forskningsrådets midler kan benyttes til å finansiere kostnader hos forskningsorganisasjonene og de norske samarbeidspartnerne. Statsstøtteregelverket setter noen begrensninger for støtten til foretak. I dette eksempelet har prosjektet aktiviteter som faller inn under definisjonen industriell forskning.
Finansiering per prosjektpartner (beløp i hele 1000)
|
Forskningsrådet |
Egen |
Annen |
Sum |
|
Prosjektansvarlig |
7 000 |
1 000 |
|
8 000 |
|
Norsk forskningsorganisasjon |
650 |
|
|
650 |
|
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
350 |
|
|
350 |
|
Norsk kommune A* |
200 |
|
|
200 |
|
Norsk kommune B* |
200 |
|
|
200 |
|
Norsk bedrift Liten AS** |
200 |
200 |
|
400 |
|
Miljøorganisasjon*** |
200 |
|
|
200 |
|
Direktorat*** |
|
200 |
|
200 |
|
|
8 800 |
1 400 |
|
10 200 |
* Kommunene og miljøorganisasjonen er i dette eksempelet ikke definert som et foretak basert på de aktivitetene som organisasjonen skal utføre (ikke økonomisk aktivitet).
** Dette er en liten bedrift som for industriell forskning kan få finansiert 50 % av sine kostnader i tillegg til 20 % bonus for små bedrifter og 15 % bonus for faktisk samarbeid. Øvre tak er imidlertid på 80 %. I eksempelet er det lagt opp til 50 % finansiering, det vil si godt innenfor regelverket.
*** Direktoratet vil finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
Her tar vi utgangspunkt i en godkjent forskningsorganisasjon som søker om midler innenfor utlyst tema. Prosjektansvarlig har etablert et konsortium med fem sentrale samarbeidspartnere som kjenner utfordringen godt og som har behov for kompetansen og resultatene prosjektet generer.
Disse er med i prosjektet:
- prosjektansvarlig
- samarbeidspartner som er forskningsorganisasjon
- en norsk forskningsorganisasjon
- en utenlandsk forskningsorganisasjon
- samarbeidspartnere som er samfunns- eller næringsaktører
- to norske bedrifter, en stor og en liten
- ett direktorat
- en utenlandsk bedrift
Prosjektet løper over fire år, og prosjektansvarlig har hentet inn kostnadskalkyler fra alle samarbeidspartnerne sine. Kostnadene til den utenlandske bedriften holdes utenfor budsjettabellen. De er likevel beskrevet i prosjektbeskrivelsen slik at fagekspertene som vurderer søknaden får et tydelig bilde av den totale bredden av aktivitet i prosjektet.
Kostnader per prosjektpartner per år (beløp i hele 1000)
|
2022 |
2023 |
2024 |
2025 |
Sum |
Prosjektansvarlig |
1 000 |
3 000 |
3 000 |
3 000 |
10 000 |
Norsk forskningsorganisasjon |
200 |
200 |
200 |
200 |
800 |
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
100 |
100 |
100 |
100 |
400 |
Norsk bedrift Stor AS |
200 |
200 |
200 |
200 |
800 |
Norsk bedrift Liten AS |
100 |
100 |
100 |
100 |
400 |
Direktorat |
50 |
50 |
50 |
50 |
200 |
Totalsum |
|
|
|
|
12 600 |
For å være sikker på at medvirkningskravet er oppfylt, har vi også summert kostnadene i henhold til kontrolltabellen (beløp i hele 1000):
Kostnader |
Kroner |
Kostnader hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som er andre forskningsorganisasjoner |
11 200 |
Kostnader hos norske samarbeidspartnere som er samfunns- og næringsaktører |
1 400 |
Sum |
12 600 |
Medvirkning |
11,1 % |
Vi skal også vise hvordan kostnadene finansieres. Forskningsrådets midler kan benyttes til å finansiere kostnader hos forskningsorganisasjonene og de norske samarbeidspartnerne. Men statsstøtteregelverket setter her noen begrensninger for støtten til foretak. I dette eksempelet har prosjektet aktiviteter som faller inn under definisjonen industriell forskning.
Finansiering per prosjektpartner (beløp i hele 1000)
|
Forskningsrådet |
Egen |
Annen |
Sum |
Prosjektansvarlig |
9 000 |
1 000 |
|
10 000 |
Norsk forskningsorganisasjon |
800 |
|
|
800 |
Utenlandsk forskningsorganisasjon |
400 |
|
|
400 |
Norsk bedrift Stor AS* |
520 |
280 |
|
800 |
Norsk bedrift Liten AS** |
320 |
80 |
|
400 |
Direktorat*** |
|
200 |
|
200 |
|
11 040 |
1560 |
|
12 600 |
* Dette er en stor bedrift som for industriell forskning kan få finansiert 50 % av sine kostnader i tillegg til 15 % bonus for faktisk samarbeid. Det vil si totalt 65 %. Bedriften er i eksempelet innenfor regelverket.
** Dette er en liten bedrift som for industriell forskning kan få finansiert 50 % av sine kostnader i tillegg til 20 % bonus for små bedrifter og 15 % bonus for faktisk samarbeid. Øvre tak er imidlertid på 80 %. Bedriften er i eksempelet innenfor regelverket.
*** Direktoratet vil finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. desember 2024, kl. 14.56 CET