Porteføljeplan for Velferd, kultur og samfunn

Innenfor en noe lengre tidshorisont er virkninger hvordan resultatene brukes, jf. brukermålene i kapittel 3. Virkninger indikerer bruken og bearbeidingen av FoUoI-resultatene i forskningsinstitusjonene, i offentlige og private virksomheter og ellers i samfunnet. Virkninger, som er tett koblet til brukermålene, er som regel resultat av flere FoUoI-prosjekter og en rekke andre innsatsfaktorer satt i system over en lengre periode.

Virkninger for forskersamfunnet

Investeringer i utfordringsdrevet forskning, både av mer grunnleggende og anvendt karakter, bidrar til utvikling av fag, teorier og metoder, og til kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene. Dette gjelder blant annet metoder og kunnskap om målinger av effekter og generell faglig fornyelse på porteføljens områder. For denne porteføljen vil dette gjelde forskningsmiljøer i universitets-, høgskole- og instituttsektorene som forsker innenfor de fire hovedområdene arbeid, velferd, medier og kultur – og de fagområder og -disipliner som der gjør seg gjeldende. En viktig virkning i så måte vil være en større andel humaniora og rettsvitenskapelige perspektiver i forskningen i porteføljen.

Det forventes at forskningsmiljøene blir styrket på sentrale områder hvor forskningen i dag er liten og mangelfull og at flere miljøer kommer på et internasjonalt nivå.

Virkninger for brukere utenfor forskersamfunnet

At forskningens innsikter oppleves som relevant og nyttig og tas i bruk i velferdstjenestene og andre sektorer, etater og bransjer, er viktige brukermål. Dette bidrar for eksempel til at tjenester blir mer kunnskapsbaserte og effektive – til beste for sluttbrukerne. Å implementere forskning i ulike praksiser, krever både god og relevant forskning, god formidling og spredning av ny kunnskap, ulike former for brukermedvirkning og mottakernes evne og vilje til å nyttiggjøre seg nye innsikter. Dette bereder også grunnen for, og glir over i, de mer langsiktige effektene av forskningen.

Innsatsen i porteføljen forventes å gi virkninger som f.eks. økt forskningskompetanse i offentlige virksomheter og økt deltakelse fra offentlig sektor i forskning og innovasjon. Andre virkninger av innsatsen vil være i hvilken grad forskningsresultatene tas i bruk i politikkutforming, i forvaltningsutvikling og i utvikling av innovasjonssystemet for offentlig sektor – og ny kunnskap om de samfunnsmessige virkningene og effektene av ordninger og tiltak på porteføljens områder. Det vil være viktig at forskningskapasiteten og -kvaliteten er styrket og rekrutteringen bedret på viktige samfunnsområder som har liten FoU-virksomhet – og store kunnskapsbehov.

Også allmennhetens tilgang til forskningsresultater og det offentlige ordskiftet om forskning bidrar til informert, demokratisk deltakelse og et inkluderende og tillitsbasert samfunn. Mye utfordringsdrevet og handlingsrettet forskning er av høy kvalitet og omfattes av stor interesse i allmennheten, i forvaltningen og blant tjenesteprodusenter og interesseorganisasjoner. Dette må innsatsen bygge videre på.

Hvordan måle forventede virkninger?

Selv om virkninger ikke er direkte resultater av de enkelte FoU-prosjektene, kan imidlertid omfanget av, og siteringer, av forskningsartikler på porteføljens områder si noe om det vitenskapelige gjennomslaget. Tilsvarende kan sampublikasjoner og samarbeidsrelasjoner på tvers av institusjoner og land si noe om omfanget av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Tall for andelen humaniora og rettsvitenskap i Forskningsrådsfinansierte prosjekter kan hentes ut fra egen statistikk.

For å måle gjennomslaget av forskningen hos brukere kan omfanget av hvordan porteføljens forskere brukes i offentlig utrednings- og utvalgsarbeid kartlegges. I tillegg kan man arbeide fram kvalitative og kvantitative oversikter over bruk og forekomst av forskningsresultater i lovarbeider, politiske tiltak og i det offentlige ordskiftet. Dette kan være krevende å få til, men vil potensielt være nyttig for å kunne si noe om de faktiske virkningene forskningen har.

Når det gjelder forskningens bruk og anvendelse for øvrig, er et viktig spørsmål om aktører i sektorene faktisk anvender og implementerer forskningen i sine bransjer og etater, tjenester, praksiser og profesjoner. Også dette krever et nybrottsarbeid av både kvalitativ og kvantitativ art for å finne ut av. Her vil blant annet Impact-beskrivelser fra sluttrapporter kunne være en indikator, selv om mange virkninger glir over i samfunnseffekter og først manifesterer seg lenge etter prosjektslutt.