Investeringsplanen for Helse

Forslag til fremtidige temaer

I henhold til porteføljeplan og analyser er det en rekke temaer som kan være aktuell for fremtidige utlysninger innenfor bærekraftig forebygging, behandling og tjenester.  

Bærekraftig persontilpasset forebygging, behandling og tjenester  

I porteføljeplanen for helse prioriteres persontilpasset forebygging, behandling og tjenester. I 2023 ble det lansert en revidert strategi for persontilpasset medisin. Regjeringens visjon er at persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet. Vi deler målet om at persontilpasset medisin skal bli en naturlig del av helse-, omsorg- og velferdstjenesten. 

Forskningsrådets porteføljeanalyse innenfor persontilpasset medisin (2012-2021) er inkludert i strategien og viser at ulike sykdomsgrupper og sektorpolitiske områder er kommet ulikt lang. 

Det er dermed behov for forskning og innovasjon som bidrar til bred implementering av persontilpasset medisin innenfor alle sykdomskategorier og innenfor forebygging, helsefremming og tjenester. Vi ønsker prosjekter på tvers av fag, sektorer og tjenesteområder, blant annet for å øke forskningen innenfor persontilpasning i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Videre er det behov for kunnskap om hvordan nye behandlingsformer kan tas i bruk av ulike grupper. Det er også behov for kunnskap om hvordan nye samarbeidsformer kan utvikler for å få til tettere kopling og samarbeid mellom forskning og klinikk, og mellom forskning, myndigheter og næringsliv for vellykket implementering. 

Integreringen av persontilpasset medisin er avhengig av effektiv bruk av helsedata og kunstig intelligens (KI). Forskning og innovasjon som utnytter dette potensialet til effektiv og presis forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i tjenestene vil bli etterspurt i denne utlysningen.   

I forbindelse med persontilpasning er det også behov for å styrke kunnskapen om de etiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og juridiske konsekvenser og hvordan gevinstene kan realiseres på en sosial og økonomisk bærekraftig måte. 

Forskningsrådet vil søke samarbeid med aktører som RHFene, KS og andre om behov, organisering og innretning på denne utlysningen 

Søknadstype: Ikke avklart 

Anbefalt søkt beløp: Ikke avklart 

Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL 

Hva vil vi oppnå? 

1. Offentlige og private aktører leverer kunnskapsbaserte folkehelsetiltak på tvers av sektorer   

2. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene leverer treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet  

3. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene leverer trygge, likeverdige, tilpassede og koordinerte, tjenester av høy kvalitet  

4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte og bærekraftige helse -, omsorgs- og velferdstjenester tilpasset befolkningssammensetningen   

5. Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helse-, omsorgs- og velferdstjeneste   

6. Forskningsmiljøer, offentlige virksomheter og bedrifter utnytter helsedata til forskning og innovasjon   

7. Transdisiplinære forsknings- og innovasjonsmiljøer anvender muliggjørende teknologier på en nyskapende og samfunnsansvarlig måte  

Bærekraftig forebygging, behandling og tjenester for økt kvalitet og produktivitet i tjenestene 

Bakgrunn 

I porteføljeplanen for helse beskrives behovet for bærekraftig forebygging, behandling og tjenester for å møte de demografiske utfordringene. Den store personellveksten i helse- og omsorgstjenestene i senere år, i kombinasjon med fremtidig demografisk utvikling, innebærer at utviklingen i tjenestene ikke er bærekraftige. Helsepersonellkommisjonens utredning Tid for handling (NOU 2023:4) peker på at standardene og kvaliteten i tjenesten har økt, men produktiviteten er vedvarende lav. 

De største utfordringene er ventet å komme i kommunene og i primærhelsetjenesten. Et kunnskapsløft i kommunen er helt nødvendig for å bidra til rett prioritering, mer målrettet bruk av ressurser og bedre kvalitet i tjenesten. 

Effektiv bruk av helsedata og kunstig intelligens (KI) kan bidra til mer kostnadseffektive kliniske studier, utvikling av folehelsetiltak og digitalt lærende og bærekraftige helse-, omsorgs- og velferdstjenester. For at digitale og datadrevne tjenester skal kunne redusere behovet for helsepersonell, er det viktig å sikre at utviklingen skjer i tett samarbeid med personell og sluttbrukere slik at den både møter innbyggernes og tjenestenes behov.  

For å utvikle en bærekraftig helsetjeneste er det avgjørende å styrke samarbeid mellom forskningsmiljøer, offentlig sektor og helsenæringen. Helsenæringen har en viktig rolle i arbeidet med å realisere en bærekraftig helsetjeneste. Det er videre behov for kunnskap om hvordan frivillig sektor, sluttbrukere og pårørende kan bidra til å møte utfordringene, og hvilke konsekvenser dette kan få for de involverte. 

Vårt mål er at prosjektene vil fornye og forbedre kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, forvaltning, praksis og tjenestetilbud i helse- og velferdssektoren. 

Forskningstema 

Samhandling og bedre organisering av tjenestene: Et endret sykdomsbilde og demografiske endringer krever bedre ressursutnyttelse, høyere effektivitet og nye og bedre tjenester. Det er behov for forskning og innovasjon som fremmer effektivisering i tjenestene og i samhandlingen mellom dem. En desentralisert tjenestestruktur er nødvendig for en helhetlig og bærekraftig utvikling av hele vårt samfunn. Oppgavefordelingen mellom kommunetjenesten og spesialisthelsetjenesten har endret seg betydelig over mange år. Over tid har kommunene fått mer spesialiserte oppgaver som dels er en konsekvens av endringene i spesialisthelsetjenesten. For å sikre gode pasientforløp og effektiv bruk av helsepersonell er det behov for forskning og innovasjon som fremmer bedre samhandling, organisering og oppgavedeling mellom tjenestenivåer.  

Praksisnær klinisk forskning. Det er behov for praksisnær og klinisk forskning for å videreutvikle helse- og omsorgs- og velferdstjenestene. I primærhelsetjenesten er det et stort behov for å bygge et kunnskapsgrunnlag for det allmennmedisinske faget og for å bedre kvaliteten i pasientbehandlingen. Videre er det behov for praksisnær klinisk forskning som har som mål å identifisere, evaluere og implementere strategier og tiltak som kan optimalisere ressursene i de kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. 

Ny teknologi og innovative arbeidsprosesser. Det er behov for ny teknologi og innovative arbeidsprosesser som fører til redusert behov for arbeidskraft i helse- og omsorgs- og velferdstjenestene. Kunstig intelligens (KI) kan bidra til bedre administrasjon (automatisering av arbeidskrevende rutiner), medisinsk forskning, kliniske og folkehelserelaterte anvendelser.  Det er behov for digitaliserte løsninger i samhandling for å håndtere helhetlige pasientforløp på tvers av forvaltnings- og omsorgsnivåer. Teknologi og beslutningsstøtte spiller en stadig viktigere rolle for å forbedre kvaliteten på behandling og omsorg, øke effektiviteten og redusere feil. Så langt er potensialet for å realisere gevinster i liten grad tatt ut.  

Folkehelse og forebygging. Arbeidet i helsetjenesten bør starte nedenfra med styrket satsning på folkehelse og forebygging. Det følger betydelige helse- og personellmessige og økonomiske gevinster i et godt folkehelsearbeid, blant annet gjennom tiltak som fremmer befolkningens helsekompetanse, og gjennom forebygging og helsefremmende arbeid. Forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner kan fremme helsekompetansen i befolkningen. Det kan i sin tur bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og dermed også bidra til å redusere behovet for helsepersonell. 

Hva kan vi gjøre 

Vi foreslår at denne utlysningen skal etterspørre forskning og innovasjon som bidrar til økt kvalitet og produktivitet i helse- og omsorgstjenesten gjennom  

  • samhandling og bedre organisering av tjenestene 
  • praksisnær klinisk forskning  
  • bedre utnyttelse av helsedata og tilgjengelig teknologi  
  • tverrfaglige folkehelse- og forebyggingsarbeid 

Forskningsrådet vil vurdere å søke samarbeid med andre aktører. 

Søknadstype: Ikke avklart 

Støttegrenser: Ikke avklart 

Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING og BEDREHELSE 

Hva vil vi oppnå?  

1. Offentlige og private aktører leverer kunnskapsbaserte folkehelsetiltak på tvers av sektorer 

2. Helse-, omsorgs- velferdstjenestene leverer treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet 

3. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene leverer trygge, likeverdige, tilpassede og koordinerte, tjenester av høy kvalitet 

4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte og bærekraftige helse -, omsorgs- og velferdstjenester tilpasset befolkningssammensetningen 

5. internasjonalt konkurransedyktige bedrifter skaper produkter og tjenester for en bærekraftig helse-, omsorgs- og velferdstjeneste   

6. Forskningsmiljøer, offentlige virksomheter og bedrifter utnytter helsedata til forskning og innovasjon   

7. Transdisiplinære forsknings- og innovasjonsmiljøer anvender muliggjørende teknologier på en nyskapende og samfunnsansvarlig måte 

9. Forskningsmiljøer, sivilsamfunn, offentlige virksomheter og bedrifter samarbeider om store samfunnsordringer knyttet til helse og velferd 

 Bærekraftig forebygging, behandling og tjenester på underforskede områder 

I porteføljeplan for helse  beskrives behovet for FoUoI på ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) som er en av de største samfunnsutfordringer som står foran oss. NCDs representerer den største årsak til befolkningens tapte leveår, velferdstap og helsetap (eller ikke-dødelig helsetap). Det globale sykdomsbyrdeprosjektet "Global Burden of Disease" (GBD) gir oversikt over dødelighet og helsetap fra et stort antall skade- og sykdomstyper etter alder, kjønn og geografi i et tidsperspektiv. Som det vises i GBD og som det påpekes i den nylig lasert folkehelsemelding, er muskel- og skjelett sykdommer og mental helse den største årsak til helsetap i Norge. I strategien vises retning og satsingsområder innen folkehelsearbeidet og i helse-, velferds- og omsorgstjenester, for å redusere byrden av denne sykdomsgruppen.  

Det er imidlertid stor forskjell på hvor mye det forskes på disse sykdommene i Norge. HRCS-analysen av forskningsfinansiering i Norge[1] viser at det er veldig lite finansiert forskning på NCDs utenom kreft, mental helse og hjerte-karlidelser. Disse resultatene gjenspeiles i porteføljeanalysen av Forskningsrådets helseportefølje.  

Det er derfor stort behov for FoUoI på forebygging, behandling rehabilitering og tjenester, om sykdommer med stor sykdomsbyrde som er mindre representert i forskningslandskapet. I tillegg er kunnskaps- og datagrunnlaget for mange av disse tilstandene ofte fragmentert og av varierende kvalitet. For sykdommer/lidelser med høy sykdomsbyrde er det også behov for flere kliniske studier med ikke-medikamentelle intervensjoner for bedre forebygging, behandling og rehabilitering/habilitering 

Muskel- og skjelettlidelser, sykdommer og plager utgjør en betydelig andel av det samlede helsetap i Norge og er også den dominerende årsak til sykefravær og uførhet. Samlet står denne sykdomsgruppen for det største ikke-dødelig helsetapet i Norge etter kreft og hjertekar sykdommer (ref. GBD). Pasienter med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet utgjør en stor del av pasientene både i helse- og omsorgtjenesten i kommunene og i spesialisthelsetjenesten og ikke minst i velferdstjeneste. Sykefravær og avgang fra jobb i forbindelse med helseutfordringer er et sammensatte fenomen som blir påvirket av sosiale, økonomiske og individuelle forhold. Forskning tyder på at en vesentlig del av sykefraværet kan være forårsaket av arbeidsforhold. Det er derfor behov for FoI som bidrar til gode og effektive arbeids- og velferdstjenester. 

Oral helse er også sterk påvirket av en rekke NCDs og andre systemiske sykdommer. I tillegg kommer den aldrende befolkningen som har et økt behov for forebygging, behandling og rehabilitering. Forskningen på oral helse er mindre representert i både Forskningsrådets helseportefølje og i den nasjonale forskningsinnsatsen (se HRCS-analyse i HO21-monitor). Det er derfor behov til å styrke grunnleggende, translasjon og klinisk forskning på tvers av fagdisipliner der bidragsytere med ulik faglig bakgrunn kan stimulere til en helhetlig odontologisk forskning. 

Feltet sjeldne sykdommer er et annet viktig område der forskningsinnsatsen må økes. Det er over 7000 forskjellige sjeldne sykdommer. Selv om hver sykdom rammer få, rammer sykdommene samlet sett veldig mange. I både den nasjonale strategien  og porteføljeplanen for helse, etterspørres FoUoI for å øke kunnskap, forbedre organisering, koordinering og tilpasning av tiltak ut fra behov og tydelige ansvarsforhold. Målet er at personer som er rammet av en sjelden sykdom, får likeverdig tilgang til utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av god kvalitet.  

Vi foreslår at denne utlysningen skal etterspørre forskning om helsefremmende og forebyggende tiltak, behandlinger og tjenester for underforskede NCDs, for å kunne tilby befolkning forskningsbaserte tiltak for god helse gjennom hele livet. 

Søknadstype: Ikke avklart 

Støttegrenser: Ikke avklart 

Budsjettformål: HELSEVEL, BEHANDLING og BEDREHELSE 

Hva vil vi oppnå?  

8. Offentlige og private aktører leverer kunnskapsbaserte folkehelsetiltak på tvers av sektorer 

9. Helse-, omsorgs- velferdstjenestene leverer treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet 

10. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene leverer trygge, likeverdige, tilpassede og koordinerte, tjenester av høy kvalitet 

11. Kommunene leverer kunnskapsbaserte og bærekraftige helse -, omsorgs- og velferdstjenester tilpasset befolkningssammensetningen 

8. Forskningsmiljøene leverer ny kunnskap i hele verdikjeden som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse og velferd 

9. Forskningsmiljøer, sivilsamfunn, offentlige virksomheter og bedrifter samarbeider om store samfunnsutfordringer knyttet til helse og velferd 

Bærekraftig forebygging, behandling, og tjenester for å redusere utenforskap og sosial ulikhet i helse 

Det er stort behov for forskning som kan bidra til å møte helse- og samfunnsutfordringer, uten å ramme samfunnets bærekraft, og bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming. For å opprettholde et bærekraftig samfunn og for å sikre befolkningen god fysisk og psykisk helse gjennom hele livet, er det viktig å redusere utenforskap og sosial ulikhet i helse. Det er viktig at forskningen er forankret i kunnskapsbehov i samfunnet og i tjenestene, og at forskningen bidrar med kunnskap om effekter av forebyggende og helsefremmende tiltak, behandling og tjenestene.  

I tråd med Meld. St. 15 (2022-2023), Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, er det behovet for kunnskap og forskning for å redusere sosial ulikhet i helse. De sosiale helseforskjellene i Norge er betydelige og vedvarende, og det står videre i Folkehelsemeldinga at regjeringen vil prioritere folkehelsearbeidet og innsatsen mot sosiale forskjeller og at tiltak må rettes inn slik at de virker best for de som trenger det mest. Siden de sosiale helseforskjellene er vedvarende og for å opprettholde samfunnets bærekraft, er tidlig innsats og gruppen barn og unge spesielt viktig. Dette er også i overensstemmelse med BarnUnge21-strategien, som er en målrettet, helhetlig og koordinert innsats for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge.  Det planlegges videre en stortingsmelding om sosial utjevning og sosial mobilitet, særlig rettet mot barn, unge og deres familier. Det er videre behov for forskning for å forebygge sosial ulikhet i helse og utenforskap hos minoriteter, for eksempel i samiske områder. Redusert utenforskap og redusert sosial ulikhet i helse er også viktig for å opprettholde befolkningens tillit til samfunnet og helsevesenet.   

Det er videre behov for kunnskap om hvordan sektorer, inkludert frivillig sektor, og tjenester kan samhandle for å møte utfordringene. Det er ønskelig at prosjekter som finansieres har en plan for implementering av tiltak og tjenester som eventuelt har effekt.  

Søknadstype: Ikke avklart 

Anbefalt søkt beløp: Ikke avklart 

Budsjettformål: BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL 

Hva vil vi oppnå? 

1. Offentlige og private aktører leverer kunnskapsbaserte folkehelsetiltak på tvers av sektorer   

2. Helse-, omsorgs- velferdstjenestene leverer treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet  

3. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene leverer trygge, likeverdige, tilpassede og koordinerte, tjenester av høy kvalitet  

4. Kommunene leverer kunnskapsbaserte og bærekraftige helse -, omsorgs- og velferdstjenester tilpasset befolkningssammensetningen   

7. Forskningsmiljøer, offentlige virksomheter og bedrifter utnytter helsedata til forskning og innovasjon   

Miljøstøtte for bærekraftige helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunene 

For å opprettholde et bærekraftig samfunn og for å sikre befolkningen god fysisk og psykisk helse gjennom hele livet, er det behov for mer forskning om forebyggende og helsefremmende tiltak og forskning i, for og med kommunene. Dette vil kunne bidra til bedre folkehelse og mer kunnskapsbasert politikkutforming. De demografiske endringene fører til økt behov for helsefremmende og forebyggende forskning og det er viktig at forskningen er forankret i kunnskapsbehov i kommunene. Forskningen bør videre bidra med kunnskap om effekter, implementering av tiltak og evaluering. Dette er i samsvar med Meld. St. 15 (2022-2023), Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, - som tar til orde for at det er behov for økt forskning for forebyggende og helsefremmende tiltak og økt tilrettelegging for forskning i kommuner. Det er blant annet behov for mer kunnskap om hvordan kommunene kan tilrettelegg for helsefremmende nærmiljøer, inkludering og arena for samhandling.  

Det foregår mye forebyggende og helsefremmende forskning og innovasjon i kommunene, men miljøene er ofte små og mangler ressurser og langsiktighet. Det er videre behov for kunnskap om hvordan sektorer, inkludert frivillig sektor, og tjenester kan samhandle for å møte utfordringene. Det er stort behov for koordinering, samarbeide, samordning og finansiering over tid mellom aktørene innad i den enkelte kommune og mellom kommuner. Det tar også lang tid før man kan vurdere effekter av forebyggende tiltak, og det tar tid å eventuelt kunne følge implementering av forebyggende tiltak med forskning. Det er derfor behov for en større og langsiktig satsing.  

Søkerinstitusjonene må ha som mål å bli et ledende nasjonalt miljø innenfor forskning og innovasjon i kommunene. Videre må søknaden inneholde en plan for hvordan de kan samarbeide og stimulere andre forskningsinstitusjoner og kommuner til å samarbeide og/ eller nettverk for å fremme koordinering og spredning av forskningen. De bør også bidra i arbeidet med å lage nettverk eller arena for implementering og evaluering av forskningsbaserte tiltak i samarbeid med kommuner og frivilligheten.  

Siden samarbeid og koordinering er viktig for fremme forskning om forebyggende og helsefremmende tiltak i kommunene, vil Forskningsrådet samarbeide med andre aktører som KS og KSF om behov, organisering og innretning på denne utlysningen.  

Søknadstype: Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) 

Anbefalt søkt beløp: 50–80 mill. kroner over 5–7 år 

Budsjettformål: BEDREHELSE og noe BEHANDLING og HELSEVEL 

Hva vil vi oppnå? 

  [1] HRCS-analyse av forskningsfinansiering for RHFene, Forskningsrådet, Stiftelsen DAM, Kreftforening og EU per helekategori.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. mai 2024, kl. 14:37 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.