Investeringsplanen for Helse

Prioriteringer

Porteføljestyret for helse har på bakgrunn av prioriteringer i porteføljeplanen, porteføljeanalyser og føringer i tildelingsbrev prioritert følgende tema i 2024-2027: 

  • Bærekraftig forebygging, behandling og tjenester 
  • Offentlig-privat samarbeid for bærekraftig helse og verdiskaping  
  • Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor 
  • Sammenheng mellom helse, mat, miljø og klima  
  • Effekter av tiltak på arbeids- og velferdsfeltet 
  • Koordinerings- og støtteaktiviteter 

Prioriteringene under er begrunnet i porteføljeplanens fire dimensjoner:  

Fag/Teknologi 

Helseporteføljen opprettholder prioriteringene om tverrfaglig forskning og fag som brukes i digitalisering og muliggjørende teknologier. Alle utlysninger vil ha føringer om tverrfaglig samarbeid, med noe ulik vektlegging på ulike fag. Bidrag fra humanistiske og samfunnsvitenskapelig fag vil etterspørres for at kunnskap og tiltak implementeres i sektoren, og i forbindelse med etisk brukermedvirkning. 

Tema 

Størstedelen av porteføljestyrets egne investeringer legges inn i en årlig fellesutlysning for å fremme forskning som omhandler ett eller flere av de sektorpolitiske områdene forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering og/eller helse- omsorgs- og velferdstjenester. 

I 2024 vil vi etterspørre forprosjekter og i 2025 samarbeidsprosjekter rettet inn mot forskning og innovasjon for bærekraftig forebygging, behandling og tjenester for utsatte befolkningsgrupper. Det trengs mer kunnskap om forebygging, behandling og tjenester for utsatte befolkningsgrupper. Med utsatte grupper tenker vi særlig på barn og unge, personer med psykisk uhelse, personer med nedsatt funksjonsevner og/eller flere kroniske sykdommer, rusavhengige, personer med demens og minoriteter. Kompetanse om egen helse er viktig for å fremme helse, mestring av sykdom og uønsket variasjon i bruk og tilgang til tjenester.  

Ordningen for helseinnovasjon gjennom offentlig-privat samarbeid, Pilot Helse videreføres og kan lyses ut med åpen tematikk, eller innenfor et eller flere av de prioriterte områdene. Hensikten er å finansiere ambisiøse innovasjonsløp som kan bidra til bærekraft i helse- og omsorgstjenesten og verdiskaping i norsk næringsliv, jfr. Meld St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester.  

Prioriteringen av fornyelse og innovasjon i offentlig sektor videreføres for å stimulere til behovsdrevet innovasjon i helse-, omsorgs - og velferdstjenester. 

Som en oppfølging av likelydende føringer i tildelingsbrevene for 2022 og 2023 fra hhv. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) vil Forskningsrådet legger til rette for forskning på tvers av sektorer og fagområder innenfor områdene mat, inkl. sjømat, ernæring, helse og miljø, hvor én helse-perspektivet skal ivaretas

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) viderefører regjeringens satsning på kvinnehelse og kjønnsperspektivet, og i tråd med politiske føringer vil dette temaet fortsatt prioriteres. Neste utlysning er tidligst planlagt i 2026. 

Tiltaksforskning er etterspurt fra finansierende departementer og vektlegges i porteføljeplanene for Helse og Velferd, kultur og samfunn. For å ivareta praksis- og brukernær tiltaksforskning vil porteføljen bidra med midler til arbeids- og velferdsfeltet og de barne- og familierettede tjenestene. Neste utlysning blir i 2025. 

Anvendelsesområde 

Utlysningene av forprosjekter i 2024 vi bidra til å etablere samarbeid mellom forskningsmiljøer og brukere om bærekraftig forebygging, behandling og tjenester for utsatte befolkningsgrupper, innovasjon i offentlig sektor og næringsutvikling som bidrar til en bærekraftige helse-, omsorg- og velferdssektor. Forskningen må omhandle flere nivåer, tjenester og sektorer. 

Forskningsart – FoUoI-verdikjede 

For å møte behov for omstilling, bærekraft og verdiskapning i helse- og velferdssektoren investerer porteføljestyret for helse i FoUoI i hele verdikjeden. 

For å møte utfordringer i samfunn og næringsliv investeres størstedelen av midlene i kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP) med mål om å utvikle ny kunnskap, bygge forskningskompetanse og stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøer og samfunnsaktører.  

Pilot Helse er et skreddersydd virkemiddel som vil spille på flere forskningsarter og innovasjon for å skape gevinster og verdiskaping både i norsk helsenæring og helse- og omsorgstjenesten. Virkemiddelet er et sentralt tiltak for å få til et behovsrettet forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering innenfor helse. 

Investeringene omfatter også brukerstyrte prosjekter og praksisnær forskning og innovasjon. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og Offentlig ph.d.-ordningen vil benyttes for å stimulere til utfordringsdrevet innovasjon i offentlig sektor, for å øke samhandling på tvers av sektor og nivå, og digitalisering av offentlige tjenester. 

For å ivareta hele FoUoI-kjeden avsettes en liten andel av investeringsmidler til kommersialisering for å støtte prosjekter i porteføljen som gjennom forskningen framskaffer resultater eller idéer med mulig kommersielt potensial.  

En liten andel av midlene i porteføljen investeres i Koordinerings- og støtteaktivitet (KoS). Disse bidrar til formidling, samhandling og koordinering av FoUoI. Vi vil derfor lyses ut midler til Arrangementsstøtte (digitale og/eller fysiske nasjonale arrangementer). Vi vil også finansiere forprosjekter som støtter samarbeid og nettverksaktiviteter innenfor helseporteføljens prioriterte områder.  

Deltakelse i europeiske partnerskap og andre internasjonale utlysninger  

Europeisk samarbeid som helseporteføljen bidrar til er i hovedsak inndelt i europeiske fellesprogram og ERA-NET, samt nye partnerskap i Horisont Europa. Deltakelse finansieres av det enkelte land i samarbeid med midler fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Norsk deltakelse i Horisont Europa partnerskap som krever nasjonal medfinansiering vedtas formelt av Kunnskapsdepartementet og relevant sektordepartement, og den norske finansieringen kommer i de fleste tilfeller fra Forskningsrådet. I de samarbeid som helseporteføljen bidrar til går norsk finansiering utelukkende til norske forskere. 

De to første helsepartnerskapene under Horisont Europa hadde oppstart i årsskiftet 2022/2023 og i løpet av 2024/2025 er det oppstart for to nye partnerskap. Under 2024 forventes fellesutlysninger fra alle disse partnerskap: Transforming Health and Care System (THCS), ERA for Health Research and Innovation (ERA4Health), Partnership for Personalised Medicine (EP PERMED), og Partnership for Rare Diesases (EP RD). Helseporteføljen vil medfinansiere disse utlysninger så lenge tematikk er i samsvar med helseporteføljens prioriteringer. Samtidig er det fortsatt aktivitet i noen av de EU-initierte ERA-nett/partnerskap samt fellesprogram som startet opp i tidligere faser. Helseporteføljen investerer i flere av disse i 2024: Joint Programme Neurodegenerative Disease (JPND), TRANSCAN-3 (collaboration in cancer research), Network of European funding for neuroscience research (ERA NEURON), A Healthy Diet for a Healthy Life (JPI HDHL). 

Partnerskap i Horisont Europa har bredere omfang enn de tidligere ERA-nettene. Finansieringskravet for deltakelse i partnerskapene er dermed høyere enn tidligere. Det må fortløpende vurderes om finansiering av norsk deltakelse i et partnerskap skal være et alternativ til finansiering på en nasjonal arena, fordi det ikke vil være tilstrekkelig med midler til begge deler. 

Videre deltar vi i arbeidet med felles utlysninger innen helse- og velferd mellom Nordiske land, administrert av NordForsk, og i Harkness, et fellesprogram arrangert av stiftelsen Commonwealth Fund. I 2024 vil vi delta i den planlagte nordiske utlysningen om en bærekraftig helse- omsorgs- og velferdstjeneste for eldre. Utlysningen administreres av NordForsk. 

Andre prioriteringer 

Porteføljestyret vil bidra til at investeringene i nasjonal helsedatainfrastruktur utnyttes bedre ved å stimulere til gjenbruk av data. Utlysningene fra helseporteføljen vil ha føring om gjenbruk av eksisterende data der det er relevant. 

Brukerinvolvering og brukermedvirkning i forskningsprosessens ulike faser er en viktig prioritering i den målrettede innsatsen i helseporteføljen og er et krav i de fleste utlysningene. Dette bidrar til at forskningen treffer kunnskapsbehov, at resultatene kommer til nytte og implementeres i tillegg til at tillit til forskning styrkes i samfunnet. 

Videre vil implementerings- og effektforskning etterspørres innenfor porteføljens investeringer.  

I tillegg kommer årlige føringer i tildelingsbrev fra finansierende departement. 

Forslag til statsbudsjett 2024 

Regjeringen foreslår nær 103,7 millioner kroner til et forskningsprogram under Forskningsrådet for å styrke forskning, innovasjon og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Satsingen skal ta utgangspunkt i behovene til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En organisering gjennom Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) skal bidra til at ny kunnskap blir spredd og tatt i bruk. 

Regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til implementeringsforskning gjennom Norges forskningsråd. Implementeringsforskning vil si forskning på hvordan man setter ny kunnskap i helsetjenestene ut i livet. Satsingen skal bidra til kunnskap om hva som fremmer og hemmer overføring av gode forskningsresultater til praktiske bruksområder. 

Endelig statsbudsjett blir vedtatt i desember samme år. 

Samfunnsoppdrag 

Samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge skal starte i 2024. Porteføljen bidrar med midler til et forskningsprogram for utsatte barn og unge, og en analyse av hull knyttet til et helhetlig og vesentlig kunnskapsbilde for videre utvikling av programmet. Dette er en del av oppfølgning av BarnUnge21-strategien. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2024, kl. 06.31 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.