Investeringsplanen for Helse

Prioriteringer

Porteføljestyret for helse har på bakgrunn av prioriteringer i porteføljeplanen, porteføljeanalyser og føringer i tildelingsbrev prioritert følgende tema i 2023:

  • Bærekraftig forebygging, behandling og tjenester i kommunene
  • Kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv
  • Offentlig-privat samarbeid for bærekraftig helse og verdiskaping
  • Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor
  • Helse, mat, miljø og klima
  • Effekter av tiltak på arbeids- og velferdsfeltet

Prioriteringene under er begrunnet i porteføljeplanens fire dimensjoner:

Fag/Teknologi

Helseporteføljen opprettholder prioriteringene om tverrfaglig forskning og fag som brukes i digitalisering og muliggjørende teknologier. Alle utlysninger vil ha føringer om tverrfaglig samarbeid, med noe ulik vektlegging på ulike fag. Bidrag fra humanistiske og samfunnsvitenskapelig fag vil etterspørres for at kunnskap og tiltak implementeres i sektoren, og i forbindelse med etisk brukermedvirkning.

Tema

I 2023 vil vi etterspørre forskning og innovasjon for bærekraftig forebygging, behandling og tjenester i kommunene. Dette innebærer at kommunene må formulere sine kunnskapsbehov og etterspørre forskning i tett samarbeid med FoUoI-aktører. Dette er en oppfølging av utlysningen av samarbeidsprosjekt med kommunene 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) viderefører regjeringens satsning på kvinnehelse og kjønnsperspektivet, og i tråd med politiske føringer prioriteres dette temaet i 2023. Norges offentlige utredninger (NOU) på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv – der nye behov, temaer og perspektiver vil bli utredet publiseres 8. mars 2023.

Den nye ordningen for helseinnovasjon gjennom offentlig-privat samarbeid, Pilot Helse videreføres og kan lyses ut med åpen tematikk, eller innenfor et eller flere av de prioriterte områdene. Hensikten er å finansiere ambisiøse innovasjonsløp som kan bidra til bærekraft i helse- og omsorgstjenesten og verdiskaping i norsk næringsliv, jfr. Meld St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester.

Prioriteringen av fornyelse og innovasjon i offentlig sektor videreføres for å stimulere til behovsdrevet innovasjon i helse-, omsorgs - og velferdstjenester.

Som en oppfølging av likelydende føringer i tildelingsbrevene for 2022 fra hhv. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) vil Forskningsrådet legger til rette for forskning på tvers av sektorer og fagområder innenfor områdene mat, inkl. sjømat, ernæring, helse og miljø, hvor én helse-perspektivet skal ivaretas.

Tiltaksforskning er etterspurt fra finansierende departementer og vektlegges i porteføljeplanene for Helse og Velferd, kultur og samfunn. For å ivareta praksis- og brukernær tiltaksforskning med hovedtyngde i arbeids- og velferdsfeltet, vil porteføljen bidra med midler til forskning på effekter av forebyggende arbeid, tiltak og helhetlige tjenestetilbud rettet mot barn, unge og familier, og/eller inkluderende arbeidsliv, og/eller tiltak for å forebygge frafall og eksklusjon fra arbeid.

Anvendelsesområde

Utlysningene i 2023 vil bidra til kunnskapsløftet i, for og med kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester og legge til rette for næringsutvikling som bidrar til en bærekraftig helsetjeneste. Forskningen må omhandle flere nivåer, tjenester og sektorer.

Forskningsart – FoUoI-verdikjede

Den målrettede innsatsen i helseporteføljen skal først og fremst investeres i utfordringsdrevet forskning. Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (KSP) sikrer investering i relevant FoUoI i kommunene i 2023.

Pilot Helse er et skreddersydd virkemiddel som vil spille på flere forskningsarter og innovasjon for å skape gevinster og verdiskaping både i norsk helsenæring og helse- og omsorgstjenesten. Pilot Helse er et sentralt tiltak for å få til et behovsrettet forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering innenfor helse.

Investeringene fra Helseporteføljen i 2023 omfatter også brukerstyrte prosjekter og praksisnær forskning og innovasjon. Søknadstypene Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og Offentlig PhD-ordningen vil benyttes for å særlig stimulere til utfordringsdrevet innovasjon i offentlig sektor, for å øke samhandling på tvers av sektor og nivå, samt digitalisering av offentlige tjenester.

For å ivareta hele FoUoI-kjeden avsettes en liten andel av porteføljestyrets investeringsmidler til kommersialisering for å støtte prosjekter i porteføljen som gjennom forskningen framskaffer resultater eller idéer med mulig kommersielt potensial.

En liten andel av midlene i porteføljen investeres i Koordinerings- og støtteaktivitet som bidrar til formidling, samhandling og koordinering av FoUoI. Disse midlene lyses ut som Arrangementsstøtte til digitale og/eller fysiske nasjonale arrangementer. Fristen er løpende, men midlene fordeles på første og andre halvdel av 2023.

Deltakelse i europeiske partnerskap og andre internasjonale utlysninger
Norsk helseforskning og -innovasjon gjør det stadig bedre, men har fortsatt mye å hente ved å søke og delta mer i EU-prosjekter. Målet er å komme opp på samme nivå som helseforskningsmiljøene i de andre nordiske landene, både når det gjelder ambisjoner (deltakelse i søknader) og gjennomslag (innvilget støtte). Mobiliseringen til EU-aktivitetene gjøres i stor grad av NCP-korpset, der egne rådgivere er dedikert til helse. En viktig del av dette er samarbeid med de ulike aktørene. Alle utlysningene i 2023 vil ha en forventning om relevant nasjonalt og internasjonalt samarbeid, inkludert nordisk samarbeid. Videre deltar vi i arbeidet med felles utlysninger innen helse- og velferd mellom Nordiske land, administrert av NordForsk, og i Harkness, et fellesprogram arrangert av stiftelsen Commonwealth Fund.
De første helsepartnerskapene under Horisont Europa starter i årsskiftet 2022/2023 og de første transnasjonale fellesutlysningene forventes i løpet av 2023. Her vil helseporteføljen medfinansiere utlysninger i Transforming Health & Care Systems (THCS). Samtidig er det fortsatt aktivitet i noen de EU-initierte ERA-nett/partnerskap samt fellesprogram som startet opp i tidligere faser. Vi investerer i flere av disse i 2023: Joint Programme Neurodegenerative Disease (JPND), TRANSCAN-3 (collaboration in cancer research), Network of European funding for neuroscience research (ERA NEURON), A Healthy Diet for a Healthy Life (JPI HDHL).

I forbindelse med oppstarten av det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon i EU, Horisont Europa, er modellen for partnerskap fornyet. De nye partnerskapene som er under utforming forventes å ha bredere omfang enn de tidligere ERA-nettene. Finansieringskravet for deltakelse i partnerskapene er dermed vesentlig høyere enn tidligere. Det må fortløpende vurderes om finansiering av norsk deltakelse i et partnerskap skal være et alternativ til finansiering på en nasjonal arena, fordi det ikke vil være tilstrekkelig med midler til begge deler.

Andre prioriteringer

Porteføljestyret vil bidra til at investeringene i nasjonal helsedatainfrastruktur utnyttes bedre ved å stimulere til gjenbruk av data. Utlysningene fra helseporteføljen vil ha føring om gjenbruk av eksisterende data der det er relevant.

Brukerinvolvering og brukermedvirkning i forskningsprosessens ulike faser er en viktig prioritering i den målrettede innsatsen i helseporteføljen og er et krav i de fleste utlysningene. Dette bidrar til at forskningen treffer kunnskapsbehov, at resultatene kommer til nytte og implementeres i tillegg til at tillit til forskning styrkes i samfunnet.

I tillegg vil det etterspørres implementerings- og effektforskning.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2023, 20:42 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.