Porteføljeplan for Velferd, kultur og samfunn

Faglige og teknologiske prioriteringer

Fler- og tverrfaglighet

De store samfunnsutfordringene har til felles at de består av sammensatte problemer uten åpenbare løsninger som de enkelte fagområdene og sektorene kan finne ut av på egenhånd. Samfunnsvitenskap, inkl. rettsvitenskap, humaniora, helsefag og teknologiske fag må derfor alle bidra på porteføljens områder, både alene og i samarbeid på tvers av fag og fagområder. Tverrfaglig samarbeid er ikke et mål i seg selv eller et generelt krav til all forskning, det er et middel og må sees i lys av hvilke forskningsspørsmål som ønskes belyst og besvart.

Særskilte fagområder

Det er fortsatt behov for mer kunnskap om rettslige dimensjoner på porteføljens områder, både når det gjelder på et praksisnivå, i politikkutvikling og kunnskapsgrunnlaget generelt. Det samme gjelder for humaniora. Porteføljen har i tråd med Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora ansvar for å styrke humanistisk forskning på sine områder. En begrunnelse er at humanistiske perspektiver er underutnyttet i det å få fram et nødvendig bredt kunnskapsgrunnlag for politiske veivalg i møtet med store samfunnsutfordringer. Særlig på arbeids- og velferdsområdet er det behov for økt innslag av humaniora, mens rettsvitenskapelige dimensjoner med fordel kan trekkes mer inn i hele bredden av porteføljen.

Høy kvalitet og teoretisk og metodisk mangfold

Porteføljestyret ønsker å legge til rette for, og prioritere, forskning av høy kvalitet, teoretisk og metodisk mangfold og fornyelse i porteføljen. Dette kan øke sjansene for å få gode og relevante svar på de utfordringene vi som samfunn og individer står ovenfor. Det innebærer blant annet å åpne opp, etterspørre og legge til rette for ulike, nye forskningsperspektiver og -metoder. Det er slik sett underordnet om de enkelte prosjektene er énfaglige og énmetodiske, eller flerfaglige og flermetodiske. Porteføljestyret vil fortsatt etterspørre bruk av registerdata og annen stordata, effektstudier og andre kvantitative metoder, men vil også sørge for at ulike kvalitative metoder etterspørres og anvendes. Det sentrale er likevel, at valg av metode/r, så vel som brukerinvolvering og annet mht. metodisk design, må begrunnes i prosjektenes problemstillinger, mål og tematikker.

Effekt- og metodestudier

Sentrale brukere etterspør kunnskap om virkninger og effekter av ordninger, tiltak og politikk på så vel arbeidsmarkedet som velferds-, medie- og kultursektorene. Dette er utfordrende og krevende – hva er det som faktisk virker og hva slags effekter lar seg måle? Uten at dette vil gjelde all forskning som porteføljestyret ønsker iverksatt i årene framover, vil man styrke kunnskap om effekter, på to måter:

  • Støtte studier som tar sikte på å bruke metoder som kan måle, utvikle og vurdere effekter implementering, utbredelse og kostnadseffektivitet av ulike tiltak og ordninger i samfunnet. Dette kan være både studier som bruker loddtrekning eller andre eksperimentelle design og ulike implementeringsstudier av både kvantitative og kvalitative art – og kombinasjoner av disse. Porteføljestyret vil vurdere behovet for ev. større satsinger og samarbeid om metodeutvikling og infrastrukturtiltak når det gjelder å fremme studier som tar sikte på å måle effekt.
  • Støtte studier som øker kunnskapen om hvordan måle virkninger og effekter og metodeutvikling i seg selv: Hva fanger slike målinger faktisk opp, hvordan isolere årsaker, hvilke metodiske grep fungerer hvor?

Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2022, 02.47 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.