Porteføljeplan for Velferd, kultur og samfunn

Samfunnsmål

Investeringene i FoUoI skal bidra med kunnskap for å forstå og håndtere sentrale samfunnsutfordringer og bidra til å løse problemer på arbeids-, velferds-, medie- og kulturområdene[4]. Disse utfordringene griper inn i hverandre, og mange er sektorovergripende, og god og relevant forskning vil være avhengig av samarbeid på tvers av porteføljer. Utfordringene kommer til uttrykk på ulike samfunnsnivåer, det varierer hvor akutte de er, de krever ulike tilnærminger og perspektiver, og utfordringene arter seg ulikt i forskjellige deler av landet. Samtidig spiller internasjonale forhold sterkt inn – eksempelvis global infrastruktur, beslutningsprosesser i EU/EØS, globale medier og migrasjon. Å håndtere slike samfunnsutfordringer og implementere løsninger krever et bredt kunnskapsgrunnlag, hvor også analyser av kulturelle dimensjoner og forutsetninger inngår.

Samfunnsutfordringer

Nedenfor beskrives fire samfunnsutfordringer som danner bakgrunn og kontekst for porteføljens samfunnsmål (sist i kapittel 3.1) og for de tematiske forskningsprioriteringene (i kapittel 4.2).

Samfunnsutfordringene

  • Hvordan sikre et velfungerende, inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsliv?
  • Hvordan sikre en sosialt, kulturelt, politisk og økonomisk bærekraftig velferds- og samfunnsmodell gjennom å redusere utenforskap og begrense uønsket sosial og økonomisk ulikhet?
  • Hvordan sikre gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge?
  • Hvordan utvikle og sikre demokratisk deltakelse og inkludering, en bred, informert, kritisk offentlighet og et livskraftig kulturliv og levende sivilsamfunn?

Arbeid er en viktig forutsetning for reell deltakelse på andre samfunnsarenaer. Høy sysselsetting i et effektivt og omstillingsdyktig arbeidsliv er en viktig forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn. Befolkningssammensetningen endres gjennom migrasjon og ved at andelen yrkesaktive faller mens andelen eldre stiger. Høy kompetanse og høy produktivitet er styrker som kjennetegner norsk arbeidsliv. Samtidig har utsatte grupper ofte utfordringer når det gjelder å skaffe seg arbeid. Arbeidsmigrasjon og annen internasjonalisering har gitt norsk arbeids- og næringsliv tilgang på kompetanse og nye muligheter. På den annen side kan internasjonalisering utfordre elementer i den norske arbeidslivsmodellen. Det samme kan gjelde miljømessige og teknologiske krav til omstilling.

Stor ulikhet i økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske ressurser vekker bekymring og debatt både nasjonalt og internasjonalt. Viktige dimensjoner inkluderer måling og adressering av formues- og inntektsulikhet, fattigdom og ekskludering fra arbeidslivet. Boligmarked og arv diskuteres som mulige ulikhetsdrivere, og den grønne omstillingen kan for eksempel gi opphav til ny ulikhet og nye skiller. Noen samfunnsaktører uttrykker uro for ulike typer utenforskap, blant annet for folk med utfordringer knyttet til kompetanse, språk, helse og funksjonsnedsettelser. Ulikhet og utenforskap kan ha konsekvenser for kultur, verdier og holdninger, og for folks muligheter for å delta på ulike arenaer. Generelt kan dette ha konsekvenser for den videre utviklingen av de nordiske arbeidslivs- og samfunnsmodellene. En annen utfordring som blir trukket fram, er knyttet til å sikre at den høye samfunnsmessige tilliten og legitimiteten til fordelingssystemer og velferdsordninger ikke svekkes.

En trygg oppvekst er et grunnlag for god livskvalitet og for å mestre livet som voksen. De fleste barn i Norge vokser opp i trygge familier og med gode levekår. Likevel er det et betydelig antall utsatte barn og unge som risikerer å falle utenfor, sosialt, økonomisk og kulturelt. Det er utfordringer i det å vokse opp i familier med vedvarende lav inntekt. Barn i slike familier kan bli marginalisert og ha færre muligheter til å delta på mange samfunnsarenaer. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i oversikter over barnefattigdom i Norge. Den raske medieteknologiske utviklingen preger også barn og unges oppvekstvilkår, og nye digitale skiller kan vokse fram. En trygg digital oppvekst er viktig for nye generasjoners deltakelse i samfunnsdebatt og demokratisk kultur.

I et samfunn preget av stort kulturelt mangfold og høy endringstakt, er det behov for kunnskap om de historiske og kulturelle forutsetningene for utviklingen. Dette kan bidra til en felles og bedre opplyst offentlighet. Kunst og kultur utgjør fellesarenaer for individers og samfunns selvrefleksjon og er slik viktige institusjoner i samfunnet. Medier har en sentral funksjon og rolle i formingen av kultur, samfunn og politikk – herunder maktkritikk og fortellinger om velferdsstat, arbeid, ulikhet og økonomisk fordeling. Det er derfor en utfordring å motvirke at digitalisering og ny medieteknologi – og reguleringer på området – ikke forringer, men tvert imot styrker, en bred og informert offentlighet, demokratisk deltakelse og inkludering for alle grupper av befolkningen, herunder urfolk og minoriteter. Kulturlivet er viktig i folks liv, men også i nasjonens økonomi. Det er en utfordring å få til en økonomisk bærekraftig og solid profesjonell og frivillig kultursektor, som også kan sikre økt mangfold, åpenhet og inkluderende deltakelse. Dette gjelder både kulturelle uttrykk i seg selv og ulike former for materiell og immateriell kulturarv.

Globale utfordringer

På ulike måter virker globale utfordringer og hendelser inn på samfunnsutfordringene – og dermed de prioriterte forskningsområdene. Ut over for eksempel internasjonal migrasjon, overnasjonale reguleringer, globale pandemier og endrede markeder, gjelder dette utfordringer knyttet til klima og miljø, til teknologi og til omfattende konsekvenser av krig og konflikt.

  • Klima- og miljøutfordringer og det grønne skiftet

Behovet for å unngå for store klimaendringer tilsier at store deler av norsk arbeidsliv må omstille seg fra en innretting mot olje- og gassnæringen og annen forurensende virksomhet til mer natur- og klimavennlig produksjon. Dette vil endre arbeidslivets kompetansekrav og arbeidsplasser og fordeling av kostnader og goder i samfunnet, samtidig som skiftet vil kreve tilpasninger i velferdsstaten og gi opphav til kulturelle endringer. Samfunnet og alle dets ulike sektorer må framover foreta viktige veivalg som følge av klima- og miljøutfordringer, med virkninger for både individer, lokalsamfunn, arbeidsliv, velferdsstat og for kulturelle forhold, både nasjonalt og internasjonalt.

  • De store teknologiskiftene

Den raske teknologiutviklingen endrer arbeidsliv og samfunn. Det er viktig å forstå den kulturelle konteksten som teknologien inngår i. Utviklingen berører blant annet arbeidsinnhold, tjenester, språk, kultur, medier, menneskelige relasjoner og omgangsformer. Samfunnsutviklingen vil avhenge av hvordan teknologisk utvikling og strukturendringer spiller sammen med for eksempel internasjonal mobilitet og migrasjon. Ny teknologi skaper nye næringer og nye små og store tilhørigheter og nettverk. Samtidig kan nye krav til kompetanse gi opphav til nye former for ekskludering og utenforskap i arbeidslivet og i samfunn og kultur generelt. Kunstig intelligens, maskinlæring og annen digitalisering gir store muligheter for effektivisering og bedre tjenester, men også store utfordringer knyttet til jus og etikk, personvern, makt og avmakt.

Porteføljens samfunnsmål

På bakgrunn av disse samfunnsutfordringene defineres fire samfunnsmål, som på ulike vis støtter opp under målene i Forskningsrådets strategi og regjeringens langtidsplan:

Samfunnsmål

  • Norge har et bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolkningssammensetning.
  • Det er aktivt medborgerskap, bred og inkluderende offentlighet og høy tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner i Norge.
  • Det norske samfunnet er mangfoldig, likestilt og med begrenset ulikhet og utenforskap.
  • Arbeidsmarkedet er velfungerende og arbeidslivet omstillingsdyktig og inkluderende.

[4]Flere stortingsmeldinger og utredninger, inkludert BarnUnge 21-strategien, er viktige baktepper for porteføljens mål og prioriteringer. På et generelt nivå gjelder dette også FNs 17 bærekraftmål.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 18.42 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.