Porteføljeplan for Naturvitenskap og teknologi

Resultater

Porteføljestyrets investeringer skal i all hovedsak realisere grensesprengende forskning av høy vitenskapelig kvalitet innenfor naturvitenskap og teknologi. Innenfor ROMFORSKNING skal investeringene i tillegg bidra til sentral norsk deltakelse i prioriterte satellitt- og rakettprosjekter gjennom ESA, samt vitenskapelige prosjekter som utnytter EISCAT og NOT.

Forskningsresultatene vil bli synlige i form av publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, digitale plattformer for publisering av forskning, utvikling av datasett og programvare samt ulike formidlingstiltak av forskning rettet mot brukere og allmenheten. Investeringene skal bidra til å bygge fremragende forskningsmiljøer som har kompetanse og kapasitet til å forske på fremtidige utfordringer som vi i dag ikke kjenner, og som utdanner fremtidens toppforskere. Investeringene vil også ha konsekvenser for karriereutvikling på ulike nivåer i forskerkarrieren samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Virkninger for brukere og forskningssystemet

Investeringer i grunnleggende og grensesprengende forskning spiller en avgjørende rolle i utvikling av forskning. Grunnleggende forskning bidrar til å utvikle anerkjente vitenskapelige teorier og metoder som annen type forskning kan bygge videre på. Når den grunnleggende forskningen blir grensesprengende bidrar den til å flytte forskningsfronten og skape nye forskningsfelt. Slik skaper den et rammeverk for framtidig forståelse og problemløsning.

Investeringene spiller også en viktig rolle i utviklingen av forskningssystemet. Gode finansieringsverktøy er avgjørende i karriereutviklingen til forskere på ulike stadier av deres karrierer og skal også bidra til kjønnsbalanse og mangfold. Investeringene skal videre bidra til å utvikle faglige tyngdepunkter og bygge sterke forskningsmiljøer med potensial til å flytte forskningsfronten innenfor sine fagfelt. Investeringene skal også fremme nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid.

For den brede fagporteføljen innenfor naturvitenskap og teknologi har investeringer i banebrytende forskning stor betydning. Denne forskningen gir et fundament som den mer anvendte forskningen kan bygge videre på.

Investering i støttetiltak, rådgiving overfor institusjonene og innsatsen til NCP-ene (National Contact Points) skal bidra til at norske forskere og miljøer gjør det bra innenfor ERC, MSCA og Space-relaterte utlysninger i Horisont Europa.

Investeringene innenfor ROMFORSKNING bidrar til sentral norsk deltakelse i prioriterte satellitt- og rakettprosjekter gjennom ESA, samt vitenskapelige prosjekter som utnytter EISCAT og NOT. Dette gir direkte muligheter for internasjonalt vitenskapelig samarbeid. Internasjonale nettverk er dessuten gode utgangspunkt for søknader til andre finansieringskilder som ERC og SPACE-delen av Horisont Europa. ROMFORSKNING bidrar dermed til å fremme norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet og bidrag.

Samfunnseffekter

Kunnskapssamfunnet vil i økende grad etterspørre effekter av den innsatsen som legges ned i forskning. Det blir viktig å vise hvilken betydning den grunnleggende og banebrytende forskningen har for å forstå de komplekse utfordringene samfunnet står overfor i dag.

De komplekse utfordringene samfunnet står overfor i dag, kan bare forstås gjennom grunnleggende og banebrytende forskning innenfor flere fagområder. I økende grad kreves det tverrfaglig samarbeid mellom miljøer som driver grunnleggende forskning. Forskningen skal ligge i forkant, stille nye spørsmål og åpne for det som kan bli relevant. Den grunnleggende naturvitenskapelige og teknologiske forskningen spiller sammen med grunnleggende forskning innenfor andre fagområder en viktig rolle i å utvikle kunnskapsberedskap for kommende samfunnsutfordringer. Den grunnleggende forskningen har en viktig funksjon for å forstå og finne løsninger på samfunnsutfordringer i samspill med anvendt forskning og innovasjon.

Forskningen knyttet til jordobservasjoner fra satellitt gjennom ROMFORSKNING genererer ny kunnskap med stor samfunnsmessig relevans om bl.a. klimasystemet og klimaendringenes innvirkning på jorda, miljøtrusler og ulike ressurser. En bedre fysisk beskrivelse av romvær vil få stor betydning for navigasjons- og kommunikasjonssystemer, samt utsatt infrastruktur på bakken. 

Indikatorer for å måle graden av måloppnåelse

Virkninger og samfunnseffekter av måloppnåelsen ligger som oftest et stykke inn i framtiden. For å få en indikasjon på i hvilken grad målene nås trenger en å finne målbare størrelser (indikatorer) som er korrelert med måloppnåelsen.  Generelt er det krevende å finne gode indikatorer for virkninger og samfunnseffekter av forskning. Indikatorer for resultater av forskningsprosjekter er noe lettere å finne siden slike resultater typisk kommer raskere enn virkningene og samfunnseffektene. Under er det listet opp et sett med parametere det kan være ønskelig å måle. Et endelig sett av indikatorer vil bli bestemt på et senere tidspunkt.

Resultater

Anvende eller utvikle indikatorer for:

• Publisering
• Forskerutdanning
• Prosjektgjennomføring
• Tildelinger i Horisont 2020 og Horisont Europa

Virkninger

Anvende eller utvikle indikatorer for:

• Nasjonalt og internasjonalt samarbeid
• Karriereutvikling hos stipendiater og prosjektledere
• Vitenskapelig gjennomslag
• Vitenskapelige “impact cases” som vurderes av fagfeller
• Gjennomslag i Horisont Europa

Samfunnseffekter

Det er svært krevende å lage kvantitative indikatorer for å måle samfunnseffekter av langsiktig grunnleggende forskning. Derfor må det utvikles nye verktøy der kvantitative og kvalitative indikatorer fungerer i samspill med hverandre.  Det er også behov for gode indikatorer for å identifisere og måle mulige samfunnseffekter av banebrytende forskning.

For fagporteføljen er behov for å utvikle mer treffsikre indikatorer for å måle samfunnseffekten av forskning og naturvitenskapelig og teknologisk forskning spesielt.