Porteføljeplan for Naturvitenskap og teknologi

Tematiske prioriteringer

Denne porteføljeplanen omhandler ikke nye tematiske satsinger i Forskningsrådet, eller endret fokus i eksisterende satsinger. Slike endringer skjer enten i utarbeidelsen av Forskningsrådets strategi, eller i revisjonen av de tematiske porteføljeplanene.

Porteføljen innen naturvitenskap og teknologi inneholder mange tematiske prioriteringer rettet mot de strategiske områdene Hav, Grønt skifte, Teknologi og digitalisering og Samhørighet og globalisering i Forskningsrådets strategi. Spesielt kan nevnes porteføljene innen Energi, transport og lavutslipp og Muliggjørende teknologier. For en nærmere beskrivelse av prioriteringer for disse porteføljene refereres det til de respektive porteføljeplaner.

Samspill mellom grunnleggende forskning og tematiske satsinger

Mesteparten av Forskningsrådets innsats på grunnleggende forskning innen naturvitenskap og teknologi skjer i de tematiske satsingene.

Covid19-pandemien har vist at et solid kunnskapsfundament gjennom en satsning på langsiktig grunnleggende forskning er viktig, men også at forskningsinstitusjonene er fleksible og raskt kan etablere samarbeid for å løse viktige samfunnsutfordringer når situasjonen krever det. Det er derfor nødvendig å ivareta langsiktighet og bredde i forskningen kombinert med evnen til fleksibilitet og omstilling dersom det er nødvendig.

Det er et mål å skape en god balanse mellom langsiktig grunnleggende forskning, målrettet kompetanseoppbygging og anvendt forskning i porteføljen for naturvitenskap og teknologi. Grunnleggende og anvendt forskning samt målrettet kompetanseoppbygging finansieres i stor grad i regi av de tematiske satsingene, mens mye av den frie grunnleggende forskningen finansieres gjennom de tre fagporteføljestyrene. For de tematiske satsingene vil naturvitenskap og teknologi, livsvitenskap og humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning være viktig for å forstå og redusere barrierene for implementering av ny teknologi og kompetanse fremover. I denne planperioden vil det derfor være naturlig å øke innsatsen for å integrere ulike vitenskapelige forskningsområder mellom tematiske porteføljer og fagporteføljer.

For å forsterke innsatsen innenfor tematiske satsinger er det viktig at det også investeres ytterligere i grunnleggende forskning. Et viktig resultat av forskningen innen naturvitenskap og teknologi er den målrettede kompetanseoverføringen som tar resultater fra grunnleggende forskning over til anvendt forskning innenfor målrettede satsninger og videre til kommersialisering.

Romforskning

Romforskning er ikke en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets strategi, men omtales her fordi Porteføljestyret for naturvitenskap og teknologi er gitt ansvaret for Forskningsrådets finansiering av følgeforskning knyttet til deltakelse i romorganisasjoner og romrelevante forskningsinfrastrukturer som ESA (European Space Agency), EISCAT (European Incoherent SCATter) og NOT (Nordic Optical Telescope).

Bruken av rommet er tett innvevd i dagens samfunn. Satellittjenester som GPS og kommunikasjons-satellitter som formidler alt fra fjernsyn til data- og telenettverk, brukes hver dag av de fleste av oss og er sentralt i alt fra redningstjeneste og navigasjon til værmelding og miljøovervåking. Norsk romindustri omsetter for om lag 8 mrd. kroner årlig[13].

Norsk romrelatert forskning har tidligere bidratt med mye av grunnlaget for utviklingen av norske romrelaterte næringer[14]. Dagens innsats i regi av Forskningsrådet er hovedsakelig rettet mot de grunnleggende forskningsmiljøene i universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren, mens Norsk Romsenter håndterer satsingen mot norsk næringsliv. Norsk romrelatert forskning er viktig for å forstå klima- og miljøendringer og har også bidratt med mye av grunnlaget for utviklingen av norske romrelaterte næringer. Det er behov for en forsterket innsats innen romforskning rettet mot anvendt og næringsrelevant forskning, gjerne i samspill med andre virkemiddelaktører.

Norge bruker betydelige summer på deltakelse i romorganisasjoner og romrelevante forskningsinfrastrukturer som ESA, EISCAT, NOT og EUs romprogram[15]. Midlene bevilget til romforskning skal bidra til å maksimere den forskningsmessige utnyttelsen av disse investeringene for norske forskere. Satellittprosjektene i ESAs romforsknings- og jordobservasjonsprogram er svært langsiktige. Det går typisk 20-30 år fra en forskningssatellitt foreslås til datainnhentingen og analysen av dataene fra den er fullført. Det er derfor viktig å sikre en tilstrekkelig og stabil langsiktig finansiering av norsk deltakelse i slike prosjekter. Midlene til romforskning skal også bidra til å få fram en ny generasjon romforskere.

Forskningen som finansieres gjennom satsingen på romforskning, har et sterkt internasjonalt preg. Dette er en konsekvens av at enkeltprosjektene er for kostbare for et land alene, og at satsingen er rettet mot utnyttelsen av at Norge er medlem i de internasjonale organisasjonene og forskningsinfrastrukturene til ESA, EISCAT og NOT. De norske aktørene deltar i stor grad i internasjonale konsortier som resulterer i betydelig internasjonalt vitenskapelig samarbeid.

Innen satsingen på romforskning er det tre prioriterte forskningsområder:

  1. Sol-jord fysikk med vekt på forståelse av grunnleggende prosesser i solen og dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker jordas øvre atmosfære og det globale miljøet
  2. Universets oppbygning og utvikling, inkludert planetologi, med vekt på forståelsen av fundamentale astrofysiske prosesser
  3. Jordobservasjon fra satellitter, inkludert metodeutvikling for bruk av informasjon samlet inn av satellitter, med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning, operasjonsstøtte og forvaltning av polarområdene

Fagevalueringene av fysikk og geofag vil bidra til et kunnskapsgrunnlag for en eventuell utvidelse av disse prioriteringene.

13 Norsk romindustri
14

Meld. St. 10 (2019-2020) Høytflyvende satelitter – jornære formål (En strategi for norsk romvirksomhet)

15 Forordning EUs romprogram

Meldinger ved utskriftstidspunkt 26. september 2022, 04.08 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.