Porteføljeplan for Naturvitenskap og teknologi

Faglige og teknologiske prioriteringer

Grensesprengende forskning

Forskningsrådet har to målrettete budsjettformål for grensesprengende forskning: Banebrytende forskning (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF). Formålet med investeringene er å fremme forskning som kan flytte forskningsfronten og bidra med vesentlig nyskaping innenfor sitt fagfelt.

PSNATEK har investeringsansvar for FRIPRO/FRINATEK. Målet med FRIPRO/FRINATEK er å fremme dristig og nyskapende forskning som hevder seg i et internasjonalt toppsjikt. FRIPRO/FRINATEK skal muliggjøre en karriere for unge forskertalenter og bidra til økt mobilitet for forskere tidlig i deres karriere. Det er et mål å fortsette arbeidet med å utvikle og styrke FRIPRO/FRINATEK som et virkemiddel for å fremme kvalitet i forskning, og benytte FRIPRO/FRINATEK til å mobilisere og kvalifisere for deltagelse i ERC i Horisont Europa.

Porteføljestyret vil gi råd om ulike virkemidler og strategiske satsinger som kan bidra til å flytte forskningsfronten. Dette kan være nye fellesløft i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og instituttsektoren som bidrar til forskningspolitiske prioriteringer. Det kan også være å utvikle insentiver og eksperimentelle virkemidler og for å fremme særlig dristig forskning av høy vitenskapelig kvalitet.

Grensesprengende forskning er et hovedmål i Forskningsrådets strategi og er dermed en ambisjon også for de øvrige deler av porteføljen. Det bør settes måltall for relevante indikatorer for andelen grensesprengende forskning i totalporteføljen i Forskningsrådet.

Fagevalueringer

En del av Forskningsrådets oppdrag er å sørge for evaluering av kvaliteten i norsk forskning. Alle faggruppene innenfor naturvitenskap og teknologi har tidligere vært gjennom to runder med fagevalueringer med ca. ti år mellom hver runde. Den siste fagevalueringen innenfor naturvitenskap og teknologi var evalueringen av deler av teknologifagene publisert i 2015[9]. Evalueringene har hatt stor betydning for å identifisere hvor det er behov for fagutvikling og for iverksettelse av tiltak på nasjonalt nivå. Tiden er nå moden for å en ny runde med fagevalueringer innenfor naturvitenskap og teknologi som kan gi innsikt i utviklingen innenfor disse fagene i Norge de senere år.

Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til et utviklingsprosjekt om evaluering av norsk forskning og høyere utdanning, inkludert fagevalueringene som gjennomføres av Forskningsrådet. Hvordan og når framtidige fagevalueringer skal gjennomføres vil til dels basere seg på konklusjonene og anbefalingene fra dette utviklingsprosjektet, som skal levere sin sluttrapport sommeren/høsten 2020.

Forskningsinfrastruktur

Oppdaterte forskningsinfrastrukturer som understøtter forskning av høy vitenskapelig kvalitet, er sentralt i det å utføre forskning som både er relevant og av høy kvalitet.

Forskning innenfor naturvitenskap og teknologi er i stor grad avhengig av avanserte laboratorier og annen fysisk infrastruktur for å frambringe nødvendige forskningsdata. Mye av denne infrastrukturen er kompleks og kostbar. En sterk nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er avgjørende for at norske forskningsmiljøer skal kunne bidra med forskning av høy kvalitet og relevans på den internasjonale forskningsarenaen.

Forskningsprosesser innenfor alle fagområder blir i raskt tempo digitalisert og endrer arbeidsmåter og metoder i tradisjonelle disipliner. Ny teknologi og digitalisering gir store muligheter for å utvikle fagområdene. For å realisere dette potensialet er det nødvendig å styrke digital infrastruktur inklusive kompetanse knyttet til å drive og utnytte denne type infrastruktur. Digitalisering er et viktig tillegg til de fysiske infrastrukturene som trengs for å frambringe eksperimentelle data.

Norge bruker betydelige summer på deltakelse i romorganisasjoner og romrelevante forskningsinfrastrukturer som ESA (European Space Agency), EISCAT (European Incoherent SCATter) og NOT (Nordic Optical Telescope). Midlene bevilget til ROMFORSKNING skal bidra til å maksimere den forskningsmessige utnyttelsen av slike investeringer for norske forskere.

Referanser

9 forskningsradet.no/om-forskningsradet/publikasjoner/2015/basic-and-long-term-research-within-engineering-science-in-norway3/