Porteføljeplan for Naturvitenskap og teknologi

Prioriteringer i EUs rammeprogram (Horisont Europa)

Horisont Europa (2021–2027)[11] har et foreslått budsjett på 100 mrd. euro [12]. Av dette er det foreslått 25,8 mrd. euro til Excellent Science, 52,7 mrd. euro til Global Challenges and European Industrial Competitiveness og 13,5 mrd. euro til Innovative Europe. Dette er de tre hovedpilarene i Horisont Europa. De resterende 8 mrd. euro er foreslått til en del mindre formål.

Visjonen for Horisont Europa er "A sustainable, fair and prosperous future for people and planet, based on European values". Prosjektene som finansieres skal bidra til å takle klimaendringer, oppnå bærekraftmålene og fremme Europas konkurranseevne og vekst. For å nå denne visjonen skal det defineres "missions", eller samfunnsoppdrag som skal være retningsgivende for tematiske utlysninger i søyle 2 (se fotnote)[13].

Forskningsrådets data for H2020-kontraktene signert i 2019 viser at halvparten av midlene som går til norske miljøer tilhører fagporteføljen for naturvitenskap og teknologi, slik den er definert i kapittel 1. Det antas at tildelingen for Horisont Europa vil bli tilsvarende.

Excellent Science inngår som en vesentlig del (ca. 25%) av Horisont Europa. To av ordningene som inngår her, er av spesiell interesse for fagporteføljestyrene. Det er Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA).

ERC har et foreslått budsjett på 16,6 mrd. euro[14]. Det er ikke skissert vesentlige endringer i forhold til H2020. Det vil fortsatt være tre separate konkurransearenaer for individuelle forskere avhengig av erfaringsnivå, (Starting, Consolidator og Advanced Grant), en utlysning for 2-4 forskere som arbeider på et felles prosjekt (Synergy grant), og en mindre støtteordning for å ta resultater fra ERC-prosjekter videre mot utnyttelse og kommersialisering (Proof of Concept).

MSCA har et foreslått budsjett på 6,8 mrd. euro[15], og vil også videreføres med bare mindre justeringer i forhold til H2020. MSCA er virkemiddelet for forskermobilitet og karriereutvikling. Det vil omfatte individuelle postdoktorstipend, nettverk for doktorgradsutdanning, internasjonal og sektoroverskridende forskerutveksling, samt en samfinansieringsordning for nasjonale/regionale mobilitetsprogram på postdoktor eller PhD-student nivå.

Norske forskningsmiljøer har svakere gjennomslag i ERC enn i de tematiske satsingene innenfor samfunnsutfordringer i Horisont 2020. For å øke søknadene fra og tildelingene til norske forskningsmiljøer har Forskningsrådet utviklet FRIPRO ved å samordne vurderingskriterier og gi insentiver for å søke ERC. De siste årene har det vært en økning av tildelinger av Starting og Consolidator Grants til norske miljøer. En undersøkelse av satsingen på unge forskertalenter i FRIPRO viser at en betydelig andel av forskerne fra norske institusjoner som mottar Starting og Consolidator Grants har hatt unge forskertalent-prosjekt. Det er færre tildelinger av Advanced Grant til norske forskningsinstitusjoner. Det er et mål å videreutvikle satsingen på FRIPRO som treningsarena til ERC i Horisont Europa, og det bør vurderes om det bør settes i verk tiltak for å øke gjennomslaget også i Advanced Grant.

Forskningsrådet bør i sine utlysninger formulere tydelige forventninger til prosjektledere i FRIPRO-prosjekter om å være aktive i å søke internasjonale midler, spesielt Horisont Europa. På bakgrunn av erfaringer fra dette tiltaket bør Forskningsrådet vurdere om det skal settes strengere krav til prosjektledere om å søke internasjonalt før de kan søke FRIPRO igjen. 

Referanser

11 forskningsradet.no/eus-rammeprogram/horisont-europa/
12 Endelig vedtak i EUs organer om innretning og budsjett for Horisont Europa er ventet senhøsten 2020
13 forskningsradet.no/eus-rammeprogram/horisont-europa/fakta-om-horisont-europa/
14 ec.europa.eu/info/horizon-europe-next-research-and-innovation-framework-programme/commissions-proposal-horizon-europe_en
15 Se footnote 14