Porteføljeplan for Livsvitenskap

Strukturelle prioriteringer

For å realisere hovedmålet om grensesprengende forskning i Forskningsrådets strategi er det nødvendig å prioritere grunnleggende forskning med stort potensial for å flytte forskningsfronten. For å nå hovedmålet om velfungerende forsknings- og innovasjonssystem er det nødvendig å prioritere attraktive karriereveier, tilgjengelig forskningsinfrastruktur, åpen forskning, internasjonalt samarbeid og etisk og samfunnsansvarlig forskning. En viktig prioritering er at ny kunnskap fra offentlig finansiert forskning tas i bruk gjennom å legge til rette for forskningsbasert innovasjon og gjensidig kunnskapsutvikling mellom sektorer.  

Områdegjennomgangen av Forskningsrådet (2017)[16] anbefalte at virkemidler som særlig støtter opp om høy vitenskapelig kvalitet tas mer i bruk, også innenfor tematiske satsninger. Den understreker behovet for å legge til rette for langsiktig og stabil finansiering som kan bidra til å utvikle fremragende og verdensledende fagmiljøer. 

Forskingsrådets strategi legger vekt på forskningens rolle i å løse de store samfunnsutfordringene, at forskningen skal gi næring til nye idéer, gjøre grensesprengende forskning og radikal innovasjon mulig og at vi har et samfunn der forskning brukes og deles. Dette krever langsiktige og forutsigbare investeringer i grunnleggende forskning, en satsing på fremragende forskere gjennom hele karriereløpet og oppbygging av fremragende fagmiljøer, samt god tilrettelegging for kreativt samarbeid på tvers av fag og sektorer. 

Grunnleggende forskning

Forskningsrådet investerer i grunnleggende forskning både innenfor målrettede satsinger som Banebrytende forskning (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF) der vitenskapelig kvalitet er det avgjørende kriterium og i satsinger der samfunnsmessig relevans er prioritert. Porteføljestyret har et spesielt ansvar for å støtte grunnleggende forskning av høy kvalitet innenfor livsvitenskap.  Finansiering av forskning gjennom åpne arenaer uten tematiske føringer er viktig for å bygge grunnleggende kunnskap også på områder som ikke for øyeblikket er prioriterte. Slik kan vi bygge kunnskapsberedskap for å håndtere ukjente framtidige utfordringer. Langsiktig grunnleggende forskning er en viktig del av verdikjeden for kunnskapsutvikling som er nødvendig for å forstå og håndtere samfunnsutfordringer og bidra til innovasjon. For å sikre god dynamikk innenfor forskning og innovasjon er det viktig med en god balanse og et godt samspill mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning, utdanning og innovasjon i Forskningsrådets totalportefølje.

Forskningsrådet mottar langt flere søknader med høy kvalitet enn det er ressurser til å innvilge. Forskningsrådet har gjennomgått forskningsfinansieringen i Norden, som viser at Norge skiller seg ut ved at en liten andel av den ikke tematisk styrte forskningen finansieres gjennom åpne, nasjonale konkurransearenaer. For å fremme høy kvalitet i langsiktig grunnleggende forskning og gjøre norske forskningsmiljøer konkurransedyktige på den internasjonale arenaen, har Forskningsrådet som mål å øke finansieringen av åpne arenaer for grunnleggende forskning[17]. 

For å sikre målet om langsiktig kunnskapsutvikling må en betydelig andel av Forskningsrådets bevilgninger gå til grunnleggende forskning. I 2021 var andelen grunnleggende forskning om lag 41 prosent i Forskningsrådets totale portefølje av prosjekter (53 prosent anvendt forskning, 7 prosent utviklingsarbeid). Spesielt innen fagområdene Landbruks- og fiskerifag, Teknologi og Medisin og helsefag er andelen grunnforskning lav (24-37 prosent). En rimelig målsetning er at andelen grunnleggende forskning økes innenfor disse fagområdene og bør styrkes i prioriterte satsninger i tematiske porteføljer.

Strategiens mål om grensesprengende forskning

I Forskningsrådets strategi er grensesprengende forskning og radikal innovasjon ett av tre hovedmål. Grunnleggende forskning av høy kvalitet flytter kunnskapsfronten og bidrar til internasjonal utvikling av forskningsområdene. Denne typen forskning har størst potensiale for å bli grensesprengende og frembringe radikale innovasjoner. Den grensesprengende forskningen innebærer kunnskapssprang som på en radikal måte endrer forskningen og gir forskningsfelt nye retninger. Det kreves dyktige forskere som også er kreative og evner å tenke utenfor etablerte normer innen sitt fagfelt. En satsning på grensesprengende forskning innebærer derfor også en anerkjennelse av betydningen av en bred satsing på grunnleggende forskning av høy kvalitet.

Grunnleggende forskning er viktig for fag- og teknologiutvikling både innenfor disiplinene og i tverrfaglige sammenhenger. Det er viktig at denne forskningen inngår i de økosystemene og verdikjedene samfunnet trenger for å utvikle kunnskap rettet mot samfunnsutfordringer og verdiskaping. Det er et økende behov for i større grad å se grunnleggende forskning, anvendt forskning, innovasjon og verdiskaping i sammenheng. Forskning og innovasjon må aktivt møte de nasjonale og globale utfordringene gjennom nytenkning, en kultur for nye samarbeidsformer og at forskere bidrar på flere arenaer; både de åpne konkurransearenaene uten tematiske føringer og de tematisk orienterte satsingsområdene.

Grensesprengende forskning er en ambisjon for Forskningsrådets totale portefølje. Strategien peker på at en satsing på grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Under porteføljestyret for muliggjørende teknologier er Forskningsrådet i gang med en ny satsing på Teknologikonvergens ─ grensesprengende forskning og radikal innovasjon fra 2021. Formålet er å oppnå nye metoder og radikale innovasjoner på tvers av etablerte teknologiområder som bioteknologi, nanoteknologi, IKT og andre teknologier. Satsningen skal være bred og bygge nye fagmiljøer, stimulere til radikale innovasjoner i FoU-sektoren og i privat/offentlig sektor, og den skal bidra til å løse samfunnsutfordringer i lys av FNs bærekraftsmål. Forskerprosjekter på teknologikonvergens er ofte ikke modne nok til å vinne fram på de åpne konkurransearenaene. Et sentralt tiltak i satsningen er derfor finansiering av langsiktig grunnleggende forskning og metodeutvikling i skjæringspunktet mellom etablerte teknologiområder.

Forskningsrådet vurderer løpende nye utlysninger, tiltak og aktiviteter som kan bidra til å flytte forskningsfronten. For eksempel kan et fellesløft i samarbeid med UH- og instituttsektoren bidra til forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet skal ha rom for å støtte både den langsiktige og den grensesprengende forskningen, men det er en utfordring å identifisere forskning som har potensiale til å være grensesprengende. Radikale prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og det må forventes at en del ikke vil lykkes. Tilpassede virkemidler (utlysninger, evalueringskriterier, indikatorer) for dristig forskning og radikal innovasjon med høy risiko kan dermed være nødvendig. Forskningsrådet vil se nærmere på internasjonal forskning og beste praksis på feltet for å se hvordan dristig (high risk/high reward) forskning med potensiale for å flytte forskningsfronten kan fremmes[18].

Attraktive karriereveier

For å kunne bygge fremragende fagmiljøer må man sikre god rekruttering og at en karriere i akademia er attraktiv for de beste forskerne. Gode karriereveier forutsetter at det er mulig å oppnå finansiering på forskjellige stadier i karriereløpet slik at kvaliteten i forskningen opprettholdes og videreutvikles. Forskningskapasitet innenfor livsvitenskap må sikres gjennom attraktive karriereveier og utdanningsløp for unge forskertalenter og etablerte forskere. Forskningsrådets virkemidler skal stimulere institusjonenes arbeid med rekruttering og en karriereutvikling som fremmer kjønnsbalanse og mangfold i forskningssystemet. Forskningsrådets viktigste bidrag til rekruttering er gjennom finansiering av ph.d.- og postdoktorstipend, og gjennom kvalitetsfremmende og karrierebyggende tiltak som forskerlinjer, nasjonale forskerskoler og prosjektfinansiering til unge forskertalenter og mobilitetsstipend.

Forskningsrådet skal sammen med sektorene videreutvikle sin satsing på forskere i forskjellige stadier av karriereløpet. Forskningsrådet skal videreføre satsinger for unge forskere og bidra til å styrke forskerutdanningen gjennom nasjonalt samarbeid.   

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for utvikling av forskning og et velfungerende forskningssystem. For å legge til rette for at nasjonale og internasjonale finansieringskilder samspiller godt, inngår det internasjonale samarbeidet som en integrert del av alle deler av Forskningsrådets virksomhet.

Digitaliseringen har ført til nye måter å samarbeide på internasjonalt. Digitale verktøy gir flere muligheter for samarbeid slik at man kan vurdere om lengre eller kortere utenlandsopphold er nødvendig. Dette gir forskere større grad av fleksibilitet for hvordan samarbeidet kan foregå i praksis, som kan være gunstig ikke minst av hensyn til klima.  

Norden er en viktig samarbeidsarena innenfor livsvitenskap og det nordiske samarbeidet bør styrkes.  Porteføljestyret anbefaler at Norge tar en aktiv rolle i NordForsk-samarbeidet.  

Porteføljestyret for livsvitenskap investerer treårige Forskerprosjekt for internasjonal mobilitet, som kan søkes av forskere på postdoktornivå. Formålet er å fremme internasjonal mobilitet og karriereutvikling blant forskere tidlig i karrieren, og bidra til kunnskapsoverføring til norske forskningsmiljøer.

Bærekraft

Det er behov for ny kunnskap for å kunne møte de komplekse utfordringene innenfor miljø og human helse som vi står overfor. FNs naturpanel[19] peker på at det er krevende å snu de observerte trendene med økt tap av biologisk mangfold i en verden med fortsatt økonomisk vekst, og at en gjennomgripende samfunnsendring er nødvendig dersom planetens helse og vår helse skal sikres. Det er derfor en viktig prioritering i fagporteføljen å legge til rette for livsvitenskaplig forskning som kan bidra til at FNs bærekraftsmål[20] oppfylles, og at morgendagens kunnskapsbehov og rekruttering til relevant livsvitenskapelig forskning sikres.

Livsvitenskapsporteføljen har et særskilt ansvar for å bidra til en grønn omstilling[21], fornybar energi, grønn teknologi og én helse-perspektiver[22]. Én-helse omfatter blant annet FoU-aktiviteter på naturmangfold, matsikkerhet, zonoser og antibiotikaresistens (interaksjon mellom dyr-menneske-miljø). Utfordringene er sammensatte og komplekse og krever innsats på tvers av fag og samfunnssektorer for å kunne løses. Forskningsrådet lyser ut kompetanse og samarbeidsprosjekt (KSP) innenfor antimikrobiell resistens i et én-helse-perspektiv i 2022.

Store bærekraftsutfordringer og en aldrende befolkning er sentrale fremtidsutfordringer for et bærekraftig samfunn. Betydningen av å forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse i alle aldre, for folkehelsen og for velferdssystemets bærekraft, tilsier at dette er en type anvendt forskning som må prioriteres. Bidrag fra forskningsmiljøer som bedriver grunnforskning, translasjonsforskning og tverrfaglig og sektorovergripende livsvitenskapelig forskning, er nødvendig for å møte disse utfordringene.

Innovasjon og kommersialisering 

Norge har en solid offentlig finansiert forskningsinnsats, men en for liten andel resulterer i innovasjoner, nyskaping og ny næringsvirksomhet. Forskningsrådet skal legge til rette for prosesser som gjør at kunnskapen tas i bruk, og videreutvikle effektive strukturer for innovasjon og kommersialisering som bidrar til å ta forskning gjennom hele løpet fra forskning og utvikling til marked.

EUs bruk av kommersialiseringsstøtte til ERC-mottakere viser også hvordan avstanden fra grunnleggende forskning til innovasjonsideer kan være kort. Virkemiddelapparatet i Norge adresserer to ulike finansieringsgap knyttet til kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådet dekker den første fasen, fra teknologi til prekommersiell fase, hvor tett interaksjonen med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høy, samtidig som tett dialog med markedsaktører er nødvendig for å sikre rett teknologi- og risikofokus, samt tilstrekkelig utløsende effekt etter gjennomført prosjekt.

Forskningsrådet vil prioritere økt utnyttelse av resultater fra banebrytende forskning i form av oppfølging i innovasjons- og tidlig fase kommersialiseringsprosjekter[23] i tråd med ERCs Proof of Concept[24], UK Research and Innovation (UKRI) Follow-on[25] og det Sveitsiske bridge programmet[26]. Det vil legges til rette for økt mobilitet mellom akademia og næringsliv for å øke forskningsbasert innovasjon i norske firma som driver med kommersiell virksomhet innenfor livsvitenskap. Det finske PoDoCo-programmet (PostDocs in Companies)[27] som støtter strategisk fornyelse av private selskaper gjennom ansettelse av unge ph.d-er, kan være til inspirasjon for et "fellesløft" mellom Forskningsrådet, universitet, forskningsinstitusjoner, stiftelser og næringsliv. Videre kan Digitalt Liv Norge (DLN), som er finansiert av Forskningsrådet, gi både inspirasjon og pekepinn for effektive virkemidler. DLN har ett program som fasiliteter ett tre måneders Internship for ph.d-studenter i næringslivet, og har nylig opprettet et seks måneders Innovation grant for postdoktor-kandidater. Disse skal fremme både alternative karriereveier og øke graden av innovasjon i forskningen.

Porteføljestyret vil i samarbeid med tematiske porteføljestyrer legge til rette for talenter, entreprenørskap fra FoU og gjennombrudd for næringsutvikling, i tråd med råd fra Forskningsrådets International Advisory Board.[28]

Samfunnsansvarlig forskning og innovasjon (RRI)

Nye teknologier og anvendelser som springer ut av livsvitenskapelig forskning, f.eks. persontilpasset medisin og genmodifiserte organismer, vil potensielt få store konsekvenser for enkeltmennesket og for samfunnet. Derfor må anvendelsen av livsvitenskapelig forskning skje innenfor et rammeverk for ansvarlig forskning og innovasjon (responsible research and innovation) eller RRI. Det er viktig å sikre at ny vitenskap og nye teknologer utvikles i samsvar med samfunnets behov og verdier. RRI handler om utvikling av nye samarbeidsprosesser der forskere i samspill med andre aktører tar et større ansvar for at forskningsresultater og teknologi blir til langsiktig gavn for samfunnet og for fremtiden de er med på å skape. Forventningen er at prosessene i utdannings, forsknings- og innovasjonssystemet i økende grad skal kunne karakteriseres som fremadskuende, refleksive, inkluderende og dynamiske/fleksible[29]. Forskningsrådets strategi 2020-2024 framholder at innsatsen skal innrettes for å fremme etisk og samfunnsansvarlig forskning og innovasjon hvor medvirkning er en viktig dimensjon. I alle hovedtilnærmingene til RRI er demokratisering av forskning og innovasjon gjennom medvirkning en viktig dimensjon. I praksis prøver Forskningsrådet ut ulike tilnærminger til RRI. Sentralt i dette arbeidet står Forskningsrådets arbeid med RRI som en arena for læring og utvikling i møtet med de store samfunnsutfordringene. I denne sammenheng er studentene og forskningens plass i utdanningene, og den kompetansen kandidatene går ut i samfunnet med, avgjørende.

Forskningsetikk

De nasjonale forskningsetiske komiteene[30] har utarbeidet fagspesifikke retningslinjer basert på kodifisering av normer, prinsipper og verdier utviklet av forskersamfunnet. Forskerne skal kjenne til og handle i tråd med forskningsetiske retningslinjer.

Porteføljestyret forutsetter at prosjektene de finansierer holder en høy forskningsetisk standard. Det må også påsees at livsvitenskapelig forskning som faller inn under helseforskningsloven må ha en forhåndsgodkjenning av de regionale etiske komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK[31]).

Mange av de grunnleggende forskningsetiske normene skal sikre at kunnskapen som utvikles er pålitelig og etterprøvbar. De forskningsetiske retningslinjene påpeker også forskningens forpliktelser overfor samfunnet. Forskningsetikken er dermed også en forutsetning for å sikre tillit til kunnskapen som frembringes.

Kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning

Kjønns- og mangfoldperspektiver vil si at kjønn og mangfold på en systematisk måte analyseres gjennom forskningsprosessen uten at det nødvendigvis er hovedfokus.[32] Disse perspektivene har en etablert verdi som bakgrunnsinformasjon og forklaringsvariabel i forskningsprosjekter og er nødvendig for å forstå biologisk og sosialt mangfold. Kjønn og mangfold som dimensjoner i forskningen kan bidra til økt kvalitet på en rekke områder og øke den vitenskapelige kvaliteten og samfunnsrelevansen av den produserte kunnskapen, teknologien og/eller innovasjonen. I alle prosjekter bør det vurderes hvorvidt kjønn og mangfold bør være variabler. Forskningsrådet er en pådriver for å styrke arbeidet med å integrere kjønns- og mangfoldsdimensjonen i forskning og innovasjon.[33]



[16] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/omradegjennomgang-av-norges-forskningsrad/id2542946/ 
[17] Forskningsrådets råd til Kunnskapsdepartementet om FoU investeringene i Statsbudsjettet for 2022
[18] OECD iLibrary | Quantitative indicators for high-risk/high-reward research (oecd-ilibrary.org)
[19] https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/Naturpanel-ipbes/
[20] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
[21] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/6.regjeringa-styrkjer-forsking-og-innovasjon-for-gron-omstilling/id2769357/
[22] https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/smitte-fra-mat-vann-dyr/flere-artikler/en-helse/
[23] https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2020/kvalifiseringsprosjekt/
[24] https://erc.europa.eu/funding/proof-concept
[25] https://www.ukri.org/opportunity/follow-on-funding-call/
[26] https://www.bridge.ch/en/
[27] https://www.podoco.fi/about/
[28] Policy Brief on Radical Innovation
[29] https://www.forskningsradet.no/contentassets/1975cf4657c24ffea33d274adfff0319/rri-rammeverk.pdf
[30] https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Generelle-forskningsetiske-retningslinjer/
[31] https://rekportalen.no/#hjem/home
[32] http://kjonnsforskning.no/sites/default/files/hva_er_kjonnsperspektiver_i_forskning_rogg_korsvik.pdf
[33] https://www.forskningsradet.no/contentassets/ba53a2c74a2942f5b4234d7fea4a9bf8/policy-for-kjonnsbalanse-og-kjonns-perspektiver-i-forskning-og--innovasjon.pdf

Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mai 2022, 19.56 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.