Jordbruk og matindustri (FFL/JA)
Last ned utlysningen
Last ned maler
Viktige datoer
27. aug. 2025
Siste frist for innsending av søknader
1. jan. 2026
Tidligste tillatte prosjektstart
Viktige datoer
Formål
Formålet med denne utlysningen er å støtte bedrifter som sammen med partnere ønsker å gjennomføre et prosjekt som omfatter forskingsbasert innovasjon. Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker.
Prosjektene skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelige for flere. Næringslivet har en nøkkelrolle i arbeidet med å realisere en bærekraftig fremtid.
Om utlysningen
Denne utlysningen er rettet mot bedrifter og har som mål å støtte innovasjonsprosjekter som inneholder betydelig innslag av industriell forskning (IF) og/eller eksperimentell utvikling (EU). Dere finner detaljerte definisjoner av IF og EU under avsnittet Omfanget av støtten lenger ned i utlysningen.
De forventede resultatene kan være et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess eller en ny måte å levere produkter og tjenester på. Også vesentlige forbedringer, eller nye egenskaper ved eksisterende produkter, tjenester eller prosesser hos bedriftene, kan være et resultat.
Vi støtter prosjekter som har et omfang og en risikoprofil som tilsier at bedriftene ikke vil kunne gjennomføre prosjektet uten midler fra Forskningsrådet. Det vil si at støtten vår må være utløsende for å iverksette FoU-aktivitetene.
Dere kan altså ikke søke om midler til aktiviteter som dere allerede har startet. Dette innebærer at prosjektet og de aktuelle aktivitetene ikke kan ha startet opp før dere sender søknaden til oss.
Dersom dere har tenkt å sende søknad til andre støtteordninger (derunder SkatteFUNN) for prosjektet, kan dere lese mer om insentiveffekt og kombinasjon av virkemidler her.
Se også informasjonssiden om innovasjonsprosjekt i næringslivet.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk (kommer). Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Tema for utlysningen
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Der det er relevant bør prosjekter inkludere livssyklus- og bærekraftsanalyser.
Forskningen skal bidra til å nå minst ett av de gjeldende landbrukspolitiske målene (Meld. St. 11 (2016-2017)):
- Matsikkerhet og beredskap
- Økt verdiskaping
- Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser
- Landbruk over hele landet
Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen, i tråd med markedets behov. Søknader må vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås. Styrene for FFL og JA oppfordrer til tverrfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig.
Vekst og innovasjon
Innovasjon bidrar til vekst og verdiskaping, og til å løse små og store utfordringer. Det er en nær sammenheng mellom innovasjon og produktivitetsvekst. Særlig innenfor korn- og grøntproduksjon er det et potensial for økt produksjon med mål om større norskandel og økt selvforsyning, i tråd med politiske føringer og markedets behov.
Følgende områder er særlig relevante:
- identifisering og utnyttelse av norske fortrinn i et klima og marked i endring
- produktutvikling og -foredling som bidrar til nye, eller økt utnyttelse av, norske råvarer til både mat og fôr
- utvikling av kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
- innsikt i forbrukeratferd og markedsaksept for nye produkter
- utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi
- kombinering av ulike teknologier
- videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
Matsikkerhet og beredskap
Regjeringen har et mål om å øke norsk selvforsyningsgrad, øke matvareberedskap, gi økt ressursutnyttelse og redusere sårbarheten i verdikjedene for nasjonal matproduksjon. Dette er en oppfølging av Meld. St. 11 (2023–2024) om økt selvforsyning og det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.
Følgende områder er særlig relevante:
- kunnskap om tiltak og konsekvenser knyttet til jordvern
- styrking av forsyningsevnen i verdikjeden for mat og drikke
- teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
- antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
- overvåkning av plante- og dyrehelse, samt forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer hos dyr eller planter
- sortsutvikling og planteforedling samt dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold
- praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse
- løsninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
- kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og mat- og drikkeindustrien
Bærekraftige verdikjeder og matsystemer
Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Verdikjeden for mat har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet, og kan bidra til grønn omstilling i norsk økonomi.
Følgende områder er særlig relevante:
- helhetlige analyser av mat- og produksjonssystemer
- utvikling av bærekraftsindikatorer tilpasset norske forhold
- økonomisk og sosial bærekraft i matproduksjonen
- utvikling av ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding og styrket klimatilpasning i landbrukets verdikjeder
- problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft, og sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø
- kartlegge og løse klima- og miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens klimagassutslipp og påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
- ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
- lønnsomme og bærekraftige verdikjeder for optimal produksjon og utnyttelse av mat- og fôrressurser
- energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger
- redusering og forebygging av matsvinn
Sunt kosthold og mattrygghet
Norsk landbruk og matindustri skal sikre forbrukerne trygg mat og drikke. God dyre- og plantehelse og god dyrevelferd, herunder redusert bruk av medisiner og plantevernmidler, er viktige forutsetninger for dette. Videre trengs det økt kunnskap om ulike risikofaktorer i alle ledd i verdikjeden og hvordan redusere disse.
Følgende områder er særlig relevante:
- økt kunnskap om forbrukertrender- og atferd, kosthold og matens rolle for helse og ernæring
- mattrygghet ved bruk av sirkulære kilder
- overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster
- dokumentasjon av dyrehelse og dyrevelferd
- bruk av bioteknologi, inkludert genteknologi
- trygg og bærekraftig emballasje og emballeringsteknologi, for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
Prioriteringer for 2026
Det vises til føringer i Prop. 105 S (2023-2024) om prioritering av prosjekter som skal bidra til kunnskapsutvikling for å få raskere fremdrift i reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Dette er særlig knyttet til avlsarbeid, bærekraftige matsystemer, økt selvforsyningsgrad, bedre ressursutnyttelse og bærekraftig fôr basert på norske ressurser, herunder insekter til fôr og gjødsel.
I tillegg vil styrene prioritere prosjekter som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren, og økt produksjon og utnyttelse av norsk korn og proteinvekster. Det er også behov for økt innsikt om drivkreftene i markedet for korn og grønt.
Prosjektene finansieres av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering av søknadene vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, om søknaden svarer ut minst ett av de fire landbrukspolitiske målene, pågående forskning og fordelingen mellom produktgrupper.
Relevans
Følgende føringer vil inngå i relevansvurderingen:
- Søknaden svarer ut alle de generelle kravene i utlysningen.
- Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
- Søknadene bør inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt.
- Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Brukervennlige og målretta formidlingstiltak vurderes positivt.
- Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.
- Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, så lenge næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet.
Om utlyst ramme
Vi tar forbehold om Stortingets bevilgning av FoU-midler over jordbruksavtalen og framtidige inntekter og bevilgning til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Samlet tildelt beløp kan derfor avvike fra utlyst ramme.
Hvem kan søke?
Prosjektansvarlig må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Med økonomisk aktivitet mener vi å tilby varer eller tjenester i et marked. Dette innebærer at prosjektansvarlig enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. I resten av utlysningen bruker vi fellesbetegnelsen "bedrift".
Enkeltpersonforetak kan ikke være prosjektansvarlige, men de kan være samarbeidspartnere.
Hvem kan delta i prosjektet?
Vi krever at prosjektansvarlig gjennomfører prosjektet sammen med minst én samarbeidspartner (norsk bedrift) eller kjøper inn oppdragsforskning fra minst én FoU-leverandør. Disse må dere registrere under "Samarbeidspartnere og FoU-leverandører" i søknadsskjemaet.
Alle partnerne skal ha definerte oppgaver og en tydelig rolle i gjennomføringen av prosjektet.
Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette mener vi at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne.
Heller ikke en FoU-leverandør kan ha kontrollerende innflytelse over prosjektansvarlig/samarbeidspartnere eller motsatt.
Les mer om slike avhengighetsforhold her.
Det er en betingelse for å få støtte at samarbeidspartnerne og FoU-leverandørene kommer til å delta i prosjektet slik som beskrevet i søknaden. Dersom dere endrer prosjektsammensetningen før vi inngår kontrakt med dere, kan vi trekke tilbake tilsagnet om finansiering.
Samarbeidspartnere
Norske bedrifter som skal være samarbeidspartnere må også oppfylle kriteriene under "Hvem kan søke?" for å kunne delta i prosjektet og motta støtte. Samarbeidspartnere skal inngå i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig, noe som blant annet innebærer at de deler både risikoen og resultatene som kommer ut av prosjektet. Samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine kostnader gjennom støtten fra Forskningsrådet, blir mottakere av statsstøtte. Les mer om faktisk samarbeid under Artikkel 25: Viktige definisjoner.
Alle samarbeidspartnere må ha synliggjort kostnader i prosjektet, men de kan velge ikke å få dekket kostnadene gjennom tildelingen.
Selv om enkeltpersonforetak ikke kan være prosjektansvarlig for søknader til denne utlysningen, kan de være samarbeidspartnere. For slike foretak finnes det egne regler for hvilke kostnader vi kan dekke.
FoU-leverandører
Norske og utenlandske forskningsorganisasjoner og andre kompetansemiljøer kan delta i prosjektet som FoU-leverandører, med ansvar for å utføre FoU-arbeid på oppdrag fra bedriftene i prosjektet. FoU-leverandører skal ikke bidra til å finansiere prosjektet, og har derfor vanligvis ikke rettigheter til prosjektresultatene. De leverer et arbeid på oppdrag, og får betalt for dette arbeidet til markedspris. Dersom en FoU-leverandør likevel skal ta del i rettigheter til prosjektresultatene, må prisen på det avtalte oppdraget justeres ved at markedsverdien på rettighetene trekkes fra prisen.
Der doktorgradsarbeid inngår i FoU-leverandørens arbeid med prosjektet, kan dere ikke legge restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet, med unntak av eventuelt en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.
Siden forskningsorganisasjonenes arbeid i innovasjonsprosjektene skjer på oppdrag, er universiteters og høyskolers arbeid i slike prosjekter definert som oppdragsfinansiert aktivitet. Dette innebærer at også arbeid som ph.d.-kandidater utfører, skal faktureres til markedspris. Prisene for dette arbeidet er ikke bundet til Forskningsrådets faste satser for stipendiater. Eventuelle stipendiater som utfører arbeid i disse prosjektene, har ikke de samme rettighetene til å få dekket utenlandsopphold som stipendiater som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet.
Andre aktører
Aktører som ikke er beskrevet ovenfor, slik som andre internasjonale og offentlige aktører, kan delta i prosjektet, men dere skal ikke legge dem inn som partnere i søknadsskjemaet. Denne typen samarbeid skal dere i stedet omtale i prosjektbeskrivelsen, under punkt 3.2 eller 3.3.Les mer om samarbeidsavtaler, samarbeidspartnere og FoU-leverandører.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.Følgende kostnadstyper skal brukes:
- personal- og indirekte kostnader
- innkjøp av FoU
- utstyr
- andre driftskostnader
Dere finner mer informasjon om hvilke kostnader dere kan få dekket på nettsiden vår Dette skal budsjettet inneholde.
Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer for budsjettering.
Prosjektansvarlig må sikre finansiering av prosjektet ut over Forskningsrådets støtte.
Vi gir ikke støtte til aktiviteter som ikke er direkte knyttet til gjennomføringen av prosjektet eller til tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle rettigheter, markedsundersøkelser og markedsføring samt uttesting (med unntak av det som faller inn under definisjonen av eksperimentell utvikling) og ferdigstilling av nye produkter og tjenester. Vi gir ikke støtte til kostnader som ikke vil bli bokført i prosjektansvarliges eller samarbeidspartneres offisielle regnskaper, som for eksempel ulønnet arbeidsinnsats. Dere skal derfor ikke ta med slike kostnader i budsjettet i søknaden.
Omfanget av støtten
Artikkel 25 i EUs Gruppeunntaksforordning beskriver i mer detalj hvilke aktiviteter som kan støttes og hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes. Støtten kan dekke direkte og indirekte prosjektkostnader i den grad de er kostnader ved industriell forskning eller eksperimentell utvikling.
Les mer om statsstøtte her: Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter.
Dere kan søke om støtte til å dekke inntil 50 prosent av kostnadene til hver enkelt av bedriftene i prosjektet. Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader innenfor rammen på 50 prosent er avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter.
| Type bedrift/type aktivitet | Industriell forskning (IF) | Eksperimentell utvikling (EU) |
| Små bedrifter | 50 % | 45 % |
| Mellomstore bedrifter | 50 % | 35 % |
| Store bedrifter | 50 % | 25 % |
Legg merke til at vi ikke utnytter handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut. På den måten får vi innvilget flere innovasjonsprosjekter. Statsstøtteregelverket tillater at en liten bedrift får dekket opptil 70 prosent for IF, og en mellomstor opptil 60 prosent for det samme. Innenfor denne utlysningen kan likevel ingen av dem få mer enn 50 prosent selv om alle aktivitetene er industriell forskning.
- Eksempel 1: en liten bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien IF: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan bidra med 70 prosent av kostnadene, men bedriften får kun dekket 50% gjennom et innovasjonsprosjekt i næringslivet.
- Eksempel 2: en mellomstor bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 35 prosent av kostnadene, og det er det bedriften kan få dekket.
- Eksempel 3: en liten bedrift med halvparten av kostnadene innenfor kategorien IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 57,5 prosent av de samlede kostnadene, men vi dekker bare inntil 47,5 prosent av dem.
- Eksempel 4: en mellomstor bedrift med halvparten av kostnadene innenfor IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 47,5 prosent av kostnadene, men vi dekker bare inntil 42,5 prosent av kostnadene.
Siden Forskningsrådet kun tildeler inntil 50 prosent til industriell forskning selv om bedriften kunne fått dekket inntil 70 prosent, kan dere søke om ytterligere støtte fra andre offentlige ordninger, slik som Innovasjon Norge og SkatteFUNN.
Endelig støttebeløp og -prosent blir fastsatt når vi inngår kontrakt med dere.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og har referanse GBER XX/2025/R&D&I.
Støtten under ordningen tildeles i henhold til Gruppeunntaksforordningens artikkel 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt.
Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juni 2023 (lenken åpnes i nytt vindu). Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Dersom dere får innvilget søknaden deres, skal den revideres. Den reviderte søknaden skal inneholde oppdaterte og utfyllende opplysninger om prosjektet og partnerne, inkludert bekreftelse på gjennomføringsevne og egenfinansiering. Bedriftene i prosjektet må dessuten bekrefte at de er berettiget til å motta statsstøtte og ikke er et foretak i vanskeligheter.
Forskningsrådets forutsetninger for tildeling finner dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Etikk
Forskningsrådet stiller krav om høy forskningsetisk standard i prosjektene vi finansierer, og etikk inngår i vurderingskriteriene våre. Det dere skriver om etikk i søknadene, er først og fremst en forsikring til de som vurderer den om at det foreligger en plan for å håndtere de viktigste etiske dilemmaene i prosjektet. Ansvaret for at den forskningsetiske standarden følges, ligger hos den enkelte forsker og forskerinstitusjon (jfr. Lov om organisering av forskningsetisk arbeid).
Panelets vurdering og Forskningsrådets vedtak om tildeling innebærer dermed ingen forskningsetisk godkjenning.
Andre forutsetninger
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildelt midler fra oss:
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være fire måneder etter at dere får beskjed om tildelingen. Prosjekter som ikke har startet innen dette tidspunktet, kan miste tildelingen.
- Støtte fra andre offentlige aktører til prosjektet eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil kunne påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte.
- Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 100 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte (lenken åpnes i nytt vindu).
- Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Dere skal sende inn en årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte kostnader og hvordan de er finansiert.
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. Dere vil få mer informasjon om dette hvis søknaden innvilges.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Mat og bioressurser
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Søknaden og alle vedleggene skal skrives på norsk eller engelsk.
Denne utlysningen har løpende søknadsmottak, med siste frist for innsending 27. august kl. 13 CEST.
Legg merke til at dere bare kan sende inn søknaden én gang. Dersom dere sender inn søknaden og ser at den må endres, kan dere opprette en ny søknad som kopi av den dere allerede har sendt inn. Dette må dere gjøre før siste frist for innsending.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema.
- I søknadsskjemaet må dere informere om dere har søkt støtte til de samme støtteberettigede kostnadene gjennom andre utlysninger hos Forskningsrådet eller fra andre støttegivere.
- Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer for budsjettering.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider.
- Partneropplysninger for prosjektansvarlig og for hver av samarbeidspartnerne. Maksimalt én side for hvert skjema.
- CV for prosjektleder og andre sentrale prosjektmedarbeidere (for eksempel ansvarlige for prosjektets arbeidspakker). Dere kan maksimalt sende inn fem CV-er per søknad, og hver CV skal være på maksimalt fire sider.
- Vedlegg på maks én side som inneholder sammendrag på norsk, inkl. norsk tittel og mål for prosjektet. Lastes opp som vedleggstype "Annet".
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist. Søknader som er utenfor tema vil bli avslått uten videre fagpersonvurdering, og søknader som kommer etter oppgitt søknadsfrist vil bli avvist. Dere må bruke standardmaler for alle obligatoriske vedlegg. Malene finner dere nederst i utlysningen.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene dere laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskning og innovasjon | IP-Næringsliv
• I hvilken grad innovasjonen representerer noe nytt.
• I hvilken grad innovasjonen retter seg mot tydelige behov eller nye markedsmuligheter for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet bygger på relevant og oppdatert kunnskap.
• I hvilken grad prosjektet benytter relevante og anerkjente FoU-metoder.
• I hvilken grad FoU-aktivitetene er ambisiøse og nødvendige for å lykkes med innovasjonen.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til forskningsetiske problemstillinger og/eller kjønnsperspektivet i forskningen.
Virkninger og effekter | IP-Næringsliv
• I hvilken grad prosjektet bidrar inn mot FNs bærekraftsmål.
• I hvilken grad prosjektet kan gi positive eksterne effekter for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet generelt.
• I hvilken grad prosjektet vil gi betydelige bedriftsøkonomiske gevinster for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere.
• I hvilken grad planen for implementering av FoU-resultatene og realisering av gevinster er relevant og dekkende.
Gjennomføring | IP-Næringsliv
• I hvilken grad prosjektet har solide og gjennomarbeidede mål, arbeidspakker, milepæler, ressursinnsats og relevante risikovurderinger.
• I hvilken grad prosjektet vil ha tilgang til nødvendig FoU-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre FoU-oppgavene.
• I hvilken grad prosjektleder har egnet kompetanse og erfaring for å lede FoU- prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet har en egnet prosjektorganisering med tydelig og relevant fordeling av budsjett, roller og ansvar.
• I hvilken grad prosjektet fremstår som strategisk forankret hos prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere.
• I hvilken grad budsjettet er realistisk.
Relevans for utlysningen | IP-Næringsliv
• I hvilken grad utlysningens betingelser knyttet til samarbeid og rolleavklaring er oppfylt.
• I hvilken grad støtte fra Forskningsrådet kan forventes å utløse økt FoU-satsing hos prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere i prosjektet og tilføre prosjektet merverdi utover den finansielle støtten.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller det aktuelle temaets føringer og prioriteringer.
Behandlingsprosedyre
Når søknadene er mottatt, vil Forskningsrådet først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
Søknadene som oppfyller kravene går videre til behandling av eksterne fagpersoner som individuelt vurderer dem ut fra kriteriene "forskning og innovasjon", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Hver søknad vurderes av minst tre fagpersoner. Deretter blir søknaden vurdert i panelmøter. I panelmøtet vil de komme frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Karakterskalaen for kriteriene går fra 1 til 7, hvor 7 er best.
Dersom fagpanelet deretter bedømmer samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere, vil søknaden også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Vurderingen av de ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Til slutt er det styrene for forskningsmidlene for jordbruk og matindustri som avgjør om prosjektene skal avslås eller tildeles midler.
Forventet svar på søknaden
Tildelingene publiseres i midten av desember 2025.
Første mulige prosjektoppstart er 1. januar 2026.
Se også: Slik behandler vi søknader.