Samarbeidsprosjekt innenfor antimikrobiell resistens i et én-helse perspektiv
Viktige datoer
8. nov. 2021
Søkerwebinar: Global helse og antimikrobiell resistens
15. des. 2021
Åpen for søknad
9. feb. 2022
Søknadsfrist
1. jul. 2022
Tidligste tillatte prosjektstart
1. des. 2022
Seneste tillatte prosjektstart
30. nov. 2026
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Siste oppdateringer
Vi gjør oppmerksom på at utlyst beløp kan bli redusert grunnet endringer i statsbudsjettet.
Formål
Formålet er å utvikle ny kunnskap om tiltak som bidrar til å forstå, håndtere og forebygge utvikling av antimikrobiell resistens (AMR) i et én helse-perspektiv nasjonal og globalt. Godkjente norske forskningsorganisasjoner i samarbeid med ikke-forskningsorganisasjoner fra Norge og/eller utviklingsland (LLMIC-land), India og Kina, kan søke.
Om utlysningen
Denne utlysningen gir deg mulighet til å søke om samarbeidsprosjekt for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte utfordringer innenfor antimikrobiell resistens (AMR) i et én helse perspektiv. Vi lyser totalt ut 60 millioner.
Utlysningen er et samarbeid mellom tre porteføljer:
- 20 millioner til helse
- 15 millioner til landbaserte mat, miljø og bioressurser
- 25 millioner til global utvikling
Midlene til global utvikling er øremerket som følger:
- 15 millioner til likeverdig samarbeid med lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC-land) innenfor global helse
- 10 millioner til samarbeid med Kina og/eller India
Før du søker, må du gjøre deg kjent med veiledningen som gir svar på sentrale spørsmål. Merk at vi i denne utlysningen gir unntak fra kravet om to norske samarbeidspartnere for prosjekter som retter seg inn mot de øremerkede midlene.
Vi presiserer at det ikke er mulig å være prosjektleder på mer enn én søknad som sendes inn til enten denne utlysningen eller til Samarbeidsprosjekt innenfor global helse, til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, til Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (frist 9. februar 2022 ), til Forskerprosjekt for fornyelse, til Forskerprosjekt for unge talenter eller til Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (frist 2. februar 2022).
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, og praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller private organisasjoner.
Hvem kan søke de øremerkede midlene (se over)?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller private organisasjoner fra utviklingsland (LLMIC-land) og/eller India og Kina.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må være en norsk forskningsorganisasjon, godkjent av Forskningsrådet (se over).
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller oppnådd førstestillingskompetanse før søknadsfristen. I denne utlysningen regnes det å være eller å ha vært ansatt som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren som førstestillingskompetanse.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten denne utlysningen eller til Samarbeidsprosjekt innenfor global helse, til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, til Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (frist 9. februar 2022 ), til Forskerprosjekt for fornyelse, til Forskerprosjekt for unge talenter eller til Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (frist 2. februar 2022).
Krav til samarbeidspartnere
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller andre private organisasjoner.
Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner (se veiledningen for definisjon). Dette skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring og sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet.
I denne utlysningen er 25 millioner av totalen er øremerket likeverdig samarbeid med lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC-land) (15 millioner) og samarbeid med Kina og India (10 millioner).
- Prosjekter som retter seg hovedsakelig inn mot de øremerkede midlene skal ha minimum to samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner hvorav minst én må være fra lav– og lavere mellominntektsland (LLMIC-land) og/eller India og Kina.
- Human helse må være inkludert i prosjektene som retter seg inn mot de øremerkede midlene for LLMIC-land.
- Samfunns- og/eller næringsaktørene skal delta aktivt i prosjektet. Det er krav om at minimum 10 prosent av prosjektets totalkostnader skal forbrukes hos disse aktørene. I veiledningen omtales dette som medvirkningskravet.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater fra prosjektet og sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal bekreftes i intensjonsbrevene.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller en referansegruppe der samarbeidspartnerne som representerer samfunns- og næringsutfordringen er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som prosjektansvarlig og samarbeidspartner eller underleverandør i samme prosjekt.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig må hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene og arbeidstid hos samarbeidspartnerne. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend, kan det gis støtte for to til fire år.
- Utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
- Andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Innkjøp fra underleverandører over 100 000 kroner må spesifiseres.
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Du finner mer detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettside om hva budsjettet skal inneholde.
Kostnader hos norske samarbeidspartnere
Som beskrevet under krav til samarbeidspartnere, skal minimum 10 prosent av totalkostnadene forbrukes hos de som representerer samfunns- eller næringsutfordringen i prosjektet. Dette kan være i form av lønnskostnader eller andre prosjektkostnader.
Forskningsrådets bevilgning kan benyttes til å finansiere kostnader hos alle de norske aktørene i prosjektet. Det vil si at samarbeidspartnerne helt eller delvis kan få betalt for kostnader de har, men det er selvsagt ikke noen i veien for at deltakerne finansierer egne kostnader i prosjektet.
Det er statsstøtteregelverket som setter begrensninger for finansieringen til samarbeidspartnere som er foretak. Graden av finansiering som er tillatt er avhengig av foretakets størrelse samt type aktivitet som utføres (grunnforskning eller industriell forskning). Dersom søknaden blir innstilt til bevilgning, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår bevilging er i tråd med statsstøtteregelverket.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets bevilgning kan finansiere kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Merk at for doktorgradsstipendiater hvor gradsgivende institusjon er i utlandet, kan prosjektet kun finansiere det arbeidet stipendiaten gjør i prosjektet, og ikke doktorgradsutdanningen i sin helhet.
De øremerkede midlene i denne utlysningen kan finansiere kostnader hos samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) og/eller India og Kina. LLMICs er definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs".
Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere fra offentlig eller privat sektor som ikke er basert i LLMICs eller Kina/India finansieres ikke gjennom denne utlysningen. Disse kostnadene skal holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, og eventuelle egenfinansierte kostnader, bør likevel beskrives i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2) dersom dere ønsker at opplysningene tas med når søknaden vurderes.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER 55/2022/R&D&I (riktig referanse kommer senere). Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand, med mindre foretaket ikke var i vanskeligheter per 31.12.2019, men ble et foretak i vanskeligheter i perioden 1.1.2020–30.06.2021. Da kan det likevel få støtte.
Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom prosjektet får tildelt midler, skal prosjektansvarlig etablere samarbeidsavtale(r) med alle samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller fra forskningsorganisasjon som er samarbeidspartner. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
Dersom prosjektet har stipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
Forskningsrådets forutsetninger for å bevilge og utbetale støtte dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av. Det er krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor i Norge (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP)tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- Dere må utarbeide en datahåndteringsplan for eventuelle forskningsdata som blir håndtert i prosjektet. Dataene skal gjøres tilgjengelige i tråd med FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable and Reusable).
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaer på tvers
Midlene skal gå til samarbeidsprosjekter som utvikler ny kunnskap om tiltak som bidrar til å forstå, håndtere og forebygge utvikling av antimikrobiell resistens (AMR) i et én helse-perspektiv. Dette må ses på tvers av folkehelse, dyrehelse, matproduksjon og det ytre miljøet for å forstå virkningen av ulike tiltak som forhindrer eller reduserer utvikling og spredning av AMR. Søknadene må være forankret i minst to sektorer (folkehelse, dyrehelse, mat og/eller det ytre miljø) for å oppfylle én helse-perspektivet.
Det er av avgjørende betydning at Norge i felleskap med andre land driver fram forskning og innovasjon, nasjonalt og globalt. AMR-situasjonen i Norge er gunstig i internasjonal sammenheng, men menneskelig reiseaktivitet og handel med dyr og matvarer over landegrensene bidrar til import av AMR. Norge bør i fellesskap med land i tilsvarende situasjon drive fram forskning og innovasjon som kan svare på våre spesifikke problemstillinger. Vi må også støtte kompetanse- og kunnskapsutvikling i land som er kommet kortere i arbeidet mot AMR for å styrke helseberedskapen og forbedre AMR-situasjon på globalt nivå.
Dette temaet er forankret i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015-2020) og i rapporten Antibiotikaresistens, kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak (FHI, 2020). Se Relevante planer under.
For å bidra aktivt til det globale forskningssamarbeidet om AMR, er om lag halvparten av midlene under dette temaet øremerket likeverdig partnerskap med lav- og lavere mellominntektsland og samarbeid med Kina og India. For mer detaljer rundt likeverdig partnerskap, se forklaring i utlysningen Samarbeidsprosjekt innenfor global helse.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans til utlysningen, vil vi også vurdere hvorvidt dere i prosjektet
- har samarbeid med flere sektorer (human helse, dyrehelse, matproduksjon og/eller det ytre miljø)
- har tverrfaglig forskning og innovasjon som inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og helsefag, naturvitenskap og/eller muliggjørende teknologier
- utvikler kunnskap om patogene bakterier som står oppført på WHOs prioriteringsliste
- har internasjonalt forskningssamarbeid og/eller likeverdig partnerskap med lav- og lavere mellominntektsland og/eller samarbeid med Kina og/eller India
- har en god plan for involvering og samarbeid med relevante sluttbrukere som forvaltning, næringsliv, innbyggere og frivillige organisasjoner
Vi legger vekt på å få en balansert prosjektportefølje som reflekterer innvesteringene innenfor human helse, dyrehelse, mat og det ytre miljøet.
Kontakter
Andre relevante utlysninger med samme tema
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist som blir behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i pdf-format.
- Krav til prosjektleder og prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.07.2022 og 01.12.2022. Prosjekter som har fått vedtak om bevilgning, men ikke startet innen dette tidspunktet, vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen. Du må bruke malen for 2022.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfelle det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som bidrar fra et samfunns- og/eller næringsperspektiv.
- Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
Søknader som ikke oppfyller kravene over, vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
Hvis du ønsker, kan du legge ved forslag på inntil tre fageksperter som du mener vil egne seg til å vurdere din søknad, basert på faglig kompetanse og habilitet. Forskningsrådet plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen temaet etterspør
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller de tematiske føringene og avgrensningene.
Utlysningens krav og kjennetegn
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller utlysningens, og temaets øvrige, krav og kjennetegn
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller formålet om kompetansebygging i forskningsmiljøene.
Behandlingsprosedyre
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Kort oppsummert er prosessen slik: Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene vil bli avvist. Søknadene fordeles så i tematiske paneler for en vurdering av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. Etter panelbehandlingen gjør vi en vurdering av søknadens relevans for utlysningen.
Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til følgende faktorer:
- Karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene.
- Fordelingen av prosjekter på temaets prioriterte områder.
- Sammenhengen mellom søknader innenfor andre utlysninger, innenfor samme temaområde.
- Eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen.
- At prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt.
Porteføljestyrene skal ha møter i siste halvdelen av juni 2022. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
Om søknadsresultatene
Øvrig tema innenfor HELSE er Samarbeidsprosjekt innenfor antimikrobiell resistens i et én-helse perspektiv publiseres under Samarbeidsprosjekt for for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
- Søkt beløp
- Kr 246 714 000
- Tildelte midler
- Kr 46 969 000
- Mottatte søknader
- 17
- Innvilgede søknader
- 3
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
336420 | Høgskolen i Innandet | OH-AMR-Diag: Novel technological solutions for rapid detection and screening of AMR from a One-Health perspective | Temaer på tvers- Antimikrobiell resistens | Kr 15 969 000 | 21.06.2022 |
336223 | Veterinærinstituttet | Interventions for improved knowledge and awareness of antimicrobial resistance using a One Health approach in Tanzania | Temaer på tvers- Antimikrobiell resistens | Kr 15 000 000 | 21.06.2022 |
336411 | NORCE Vestland | Impact of administered drug use on development of environmental antibiotic resistance genes and risk for human exposure | Temaer på tvers- Antimikrobiell resistens | Kr 16 000 000 | 21.06.2022 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 9. desember 2024, kl. 06.06 CET