Vedlegg 1 Delporteføljeanalyse – Helsenæringen
Om norsk helsenæring
Norsk helsenæring omfatter både helseindustri (som igjen kan deles opp i forskjellige bransjer som legemidler, diagnostikk, medisinsk teknologi og helse IKT) og private helse- og omsorgstjenester. Næringen er voksende, forskningsintensiv og internasjonalt orientert. Helsenæringen skapte verdier for 63 mrd. kroner i 2020, hvorav 27,7 mrd. kom fra helseindustrien[13]. Verdiskaping i helsenæringen har økt mye raskere enn for resten av fastlandsøkonomien de senere årene. Total nasjonal FoU-innsats på helseområdet var ifølge NIFU nesten 12 mrd. kroner i 2019, hvorav 2,4 mrd. i næringslivet. Det finnes ikke noen gjennomgående klassifisering av helsenæringen og beløpet er derfor trolig lavere enn faktisk innsats. Helseindustrien er Norges mest gründerintensive næring med over 10 prosent gründerbedrifter sammenlignet med 2 prosent i næringslivet generelt7. I følge Menon-rapporten har over 85 prosent av helseindustribedriftene teknologi og produktutviklingsaktiviteter i Norge, mens kun en tredjedel har industriell produksjon7.
Overordnet politikk og utfordringer
HelseOmsorg21-strategien (2014) løftet fram helse og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde, der nye produkter og tjenester kan bidra til bedre folkehelse og være med på å møte de store utfordringene velferdssamfunnet står overfor. Forskningsrådet har ansvar for HelseOmsorg21-monitor[14] (HO21-monitor) som viser statistikk om forsknings- og innovasjonsaktiviteter innenfor helse og omsorg i Norge. I 2019 kom den første Stortingsmeldingen om helsenæringen. Meldingens undertittel Sammen om verdiskaping og bedre tjenester er tydelig på at den skal oppnå både næringspolitiske og helsepolitiske mål. Det foreligger også en rekke andre stortingsmeldinger og nasjonale strategier som skal bidra til å møte utfordringene i helsesektoren der helsenæringen trekkes fram som viktig samarbeidspartner for innovasjon og leverandør av løsninger. I 2020 gav HOD Forskningsrådet i oppdrag å etablere Pilot Helse ordningen som skal bidra til bærekraft i helse- og omsorgstjenestene og verdiskaping i norsk helsenæring gjennom risikoavlastning for både privat og offentlig sektor. Helsenæringen er preget av lange kommersialiseringsløp og høy risiko som krever langsiktige investeringer. Forskning inngår i alle ledd fra idéutvikling via klinisk utprøving til produksjon og tjenester, og helsenæringen er dermed avhengig av et velfungerende FoU- og innovasjonssystem med godt samspill mellom private og offentlige aktører.
Ifølge Helsenæringsmeldingen ligger en av hovedutfordringene for videre vekst i næringen på etterspørselssiden i det norske hjemmemarkedet. Det er svak kultur for samarbeid og manglende forståelse og tillit mellom aktørene. Offentlige aktører mangler kapasitet og risikoavlastning, mens næringslivet mangler kapital og nødvendige samarbeidspartnere for utvikling og industrialisering.
Industrialisering av produkter i helsenæringen krever internasjonalt konkurransedyktig produksjonskapasitet. Utfordringen for mange bedrifter er tilgang på teknologi og fasiliteter for pilot-skala produksjon og forsknings- og utviklingskompetanse for oppskalering. Til forskjell fra andre næringsområder, der forskningsinstituttene er viktige aktører for utvikling og industrialisering, har instituttsektoren kun en mindre andel av forskningsmidlene innenfor helse.
Forskningsrådets støtte til helsenæringen
Forskningsrådet investerte over 700 millioner kroner i forskning i og for helsenæringen i 2021, noe som gjør helsenæringen til det femte største næringsområdet i Forskningsrådet[15]. Av dette var 372 mill. kroner direkte støtte til helsenæringen, primært tildelt gjennom de åpne, næringsrettede aktivitetene BIA, EUROSTARS, FORNY2020[16] og NÆRINGSPHD-ordningen i tillegg til NANO2021. Nye legemidler er fortsatt det største segmentet, fulgt av medisinsk teknologi, diagnostikk, helserelatert-IKT og produksjon. Velferdsteknologiområdet videreutvikles og kunstig intelligens og mønstergjenkjenning inngår i mange søknader.
Etter en nedgang de siste årene, gikk andelen direkte støtte til næringslivet kraftig opp fra 2020 til 2021 (figur 1). Mye av veksten i innsatsen i og for helsenæringen stammer fra en stor økning i antallet bevilgede Innovasjonsprosjekter i næringslivet fra BIA som medførte en fordobling i innsatsen fra 131 mill. kroner i 2020 til 264 mill. kroner i 2021. I 2020 ble det innvilget 35 nye prosjekter i helsenæringen mot 16 i 2019. BIA-X Covid-19 hasteutlysningen våren 2020 er en av årsakene til den store økningen i tillegg til løpende utlysning av Innovasjonsprosjekter.
I tillegg til direkte støtte til næringslivet, finansierer Forskningsrådet en stor del næringsrettet forskning og utvikling relevant for helsenæringen gjennom andre aktiviteter, spesielt de store teknologiprogrammene BIOTEK2021, NANO2021 og IKTPLUSS. I 2021 investerte Forskningsrådet ca. 240 mill. kroner i FoU prosjekter med relevans for helsenæringen i UoH-sektoren, helseforetakene og instituttsektoren (figur 2). Den nye satsingen på teknologikonvergens har mobilisert mange FoU-miljø som jobber med helserelaterte problemstillinger både i forskningssektoren og i næringslivet. Total bevilgning til helse prosjekter i 2021 utlysningen var 130 mill. kroner (ni av 15 prosjekter). I tillegg er det gjort store investeringer i infrastruktur, blant annet gjennom finansiering av Helsedataprogrammet i samarbeid med Direktoratet for e-helse.
Pilot Helse er en ordning der næringslivet og helsetjenesten samarbeider for å adressere udekkede behov. Forskningsrådet tildelte midler til forprosjekter og til fire hovedprosjekter under ordningen i 2021. Nær 100 mill. kroner ble investert i fire prosjekter der sju helsebedrifter utvikler digital behandling, beslutningsstøtte, sosial teknologi med mer, sammen med helsetjenestene. Områdene og prosjektene ble utvalgt pga. helsetjenestenes udekkede behov på disse feltene, men også fordi løsningene som utvikles har stort potensial for verdiskaping i næringslivet. Forskningsrådet samarbeider med RHFene, KS og SIVA om utforming av utlysninger og vurdering av prosjekter.
Vurdering, utfordringer og muligheter
En utvikling og styrking av økosystemet rundt helsenæringen er viktig om vi skal lykkes med å møte utfordringene innenfor helsesektoren, og samtidig bidra til verdiskaping. Sektorovergripende tenkning og samarbeid mellom offentlige og private aktører er helt nødvendig, og de offentlige helsetjenestene må i større grad bidra til behovsdreven FoUI og være premissleverandør for en innovativ helsenæring. Både for å skape et større norsk marked og for å gi produkter og tjenester fra helsenæringen internasjonale muligheter. Det er viktig at helsetjenestene er en attraktiv samarbeidspartner for næringslivet, og det må finnes kapasitet, vilje og risikoavlastning til å eksperimentere både i spesialist- og primærleddet.
De åpne arenaene for forskerstyrt og næringsrettet forskning bidrar til hovedparten av Forskningsrådets investeringer i helse, men Forskningsrådet må også kunne bruke virkemidler til strukturelle tiltak for å utvikle et forsknings- og innovasjonssystem for helse ved å rette innsatsen mot systemutvikling og få opp samarbeidsprosjekter som kobler bedrifter, helsetjenesten og forskningsinstitusjonene. Pilot Helse-satsingen skal gi virksomheter i offentlig sektor og bedrifter mulighet for sammen å etablere et koordinert, behovsdrevet innovasjonsløp der aktører fra begge sektorer kan få risikoavlastning. Videreutvikling og forsterkning av Pilot Helse i årene fremover, sammen med aktørene i økosystemet, representerer en god mulighet til å møte noen av utfordringene helsenæringen står overfor for å bli robust og konkurransedyktig.
Det er stort potensial for å øke kommersialisering og industrialisering av helsenæringen slik at flere bedrifter legger sin produksjon her for mer verdiskaping i Norge. Det må satses målrettet på industriutvikling, og gjerne etter modell fra andre FoU-tunge næringsområder, for å ta ut potensialene i helseforskningen og i helsenæringen. Næringen må sikres tilgang til infrastruktur, testarenaer, ressurser og kompetanse av høy kvalitet. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene bør finne en sentral rolle i et slikt økosystem, sammen med næringsklynger, TTO'er og andre kommersialiseringsaktører. Forskningsrådet utførte i 2020-2021 en kartlegging av potensialet for økt samhandling mellom helsenæringen og relevante deler av instituttsektoren. Kartleggingen peker på manglende dialog som en av hovedutfordringen for økt samspill. Forskningsrådet, i samspill med de andre aktørene i økosystemet, må fortsette å legge til rette for dialog, møteplasser og samarbeid.
Fortsatt prioritering av infrastruktur for helsedata som gir enkel og sikker tilgang også for næringslivet er viktig. Innenfor persontilpasset medisin er det samtidig behov for å se Norges innsats i sammenheng med innsatsen i landene rundt oss. Alle de nordiske landene har tilgang til helsedata av høy kvalitet, men hver for seg kan pasientgrunnlaget være en begrensende faktor for utvikling og implementering av persontilpasset medisin. Nordisk samarbeid på området bør derfor prioriteres.