Porteføljeanalyse for Helse

Andre versjon av porteføljeplan for helse ble ferdigstilt i april 2022 etter ekstern høring i forsknings- og innovasjonsmiljøene.

I porteføljeplanen er det formulert tre samfunnsmål basert på Forskningsrådets strategi:

1. God folkehelse og flere gode leveår for den enkelte
2. Helse-, omsorgs- og velferdssektoren er bærekraftig
3. Helsenæringen er verdiskapende og konkurransedyktig

De fire samfunnsmålene er spesifisert i ni brukermål som sier noe om forventede virkninger av forsknings- og innovasjonsinnsatsen. Brukermålene beskriver ønskede framtidige tilstander for målgruppene.

Fag/teknologi

Med unntak av fag som brukes i digitalisering og muliggjørende teknologier framhever ikke porteføljeplanen enkeltfag eller fagområder. Informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT), bioteknologi og nanoteknologi står i en særstilling i utvikling av framtidens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Videre er det en prioritering i porteføljeplanen at tverrfaglig og transdisiplinær forskning og innovasjon skal styrkes for nye perspektiver og tilnærminger.

En indikator for innslag av muliggjørende teknologier i helseporteføljen er hvor mye helseprosjektene bidrar til teknologiporteføljene. I 2021 bidrar helseporteføljen med 746 mill. kroner til bioteknologiporteføljen, som er en økning på ca. 200 mill. kroner fra 2020. For IKT har det vært en økning fra 544 mill. kroner i 2019 til 725 mill. i 2021. Bidraget fra helseporteføljen til nanoteknologi er mindre, men også den har økt i treårsperioden, fra 92 til 135 mill. kroner. I EU-helseporteføljen er innslaget av nanoteknologi relativt sett større enn innslaget av de to andre teknologiene.

Bruk av IKT og digitalisering er blitt solid styrket i den målrettede helseporteføljen etter utlysningen på e-helse i februar 2021 (KSP). Syv stor samarbeidsprosjekter som benytter e-helse i forebygging, behandling, tjenestelevering og samhandling inngår nå i den målrettede helseporteføljen. Prosjektene omfatter et stort spenn av temaer som virtuell virkelighet for å fremme deltakelse i samfunnet hos unge med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet, hjemme-monitorering av risikosvangerskap og digitalisert oppfølging i hjemmet av pasienter med multimorbiditet.

Når det gjelder tverrfaglig forskning har utlysningen av de målrettede midlene satt et tydelig preg på den målrettede helseporteføljen. Tverrfaglig samarbeid har vært en av prioriteringsføringene i relevansvurderingene og det har blitt særskilt etterspurt prosjekter som inkluderer samfunnsvitenskapelig og humanistiske fag.

I hele den målrettede helseporteføljen i 2021, har 36 prosent av prosjektene samarbeid på tvers av to fagområder, mens 12 prosent har samarbeid på tvers av tre fagområder og tre prosent på tvers av fire fagområder. Dette er en økning fra 2020 da tilsvarende tall var hhv. syv prosent på tvers av tre fagområder. Blant prosjektene med to fagområder er det særlig samfunnsvitenskap som kombineres med medisin og helse. Blant prosjektene med tre fagområder finner vi i tillegg enten teknologi, landbruk-fiskerifag eller matematikk-naturvitenskap. Statistikken sier imidlertid ikke noe om tverrfaglighet innenfor de brede fagområdene, som for eksempel mellom klinisk medisinske fag og helsefag, innenfor fagområdet medisin og helse. Det forekommer i mange av prosjektene, men er foreløpig ikke noe vi monitorerer.

Forskningsrådets hasteutlysninger på COVID-19 (mars 2020) inviterte til forskning på et bredt spekter av temaer knyttet til pandemien. COVID-19 porteføljen er et godt eksempel på hvordan forskere med annen fagbakgrunn enn helse, fra samfunnsfag og humaniora til naturfag og teknologi, bidrar til å belyse pandemiens ulike helse- og samfunnsutfordringer. I omtrent halvparten av COVID-19 prosjektene inngår fag fra to eller tre fagområder og samfunnsvitenskap er det dominerende fagområdet i prosjektporteføljen.

Oppsummering Fag/teknologi

Innslaget av de muliggjørende teknologiene i den samlede helseporteføljen har vært økende de siste tre årene. Det samme gjelder antallet tverrfaglig prosjekter i den målrettede helseporteføljen. Omtrent 50 prosent av prosjektene er tverrfaglig i den målrettede helseporteføljen i 2021. Disse tallene kombinert med føringer om tverrfaglighet og bruk av muliggjørende teknologier i utlysningstiltakene, innebærer at porteføljeplanens prioriteringer er godt ivaretatt.

Vi vurderer utviklingen og tiltakene som gode bidrag til flere brukermål i porteføljeplanen, inkludert brukermål 7) Transdisiplinære forsknings¬- og innovasjonsmiljøer anvender muliggjørende teknologier på en samfunnsansvarlig måte.

Tema

Bærekraft i helse-, omsorgs-, og velferdstjenestene er en overordnet prioritering i porteføljen. Forskningsrådet har nylig innført bærekraftsmålene som del av prosjektmerkinger. I 2021 var 32 prosent av helseporteføljen merket med bærekraftsmålene, med størst volum på bærekraftsmål 3 God helse. Ettersom merkingen er relativt ny, er den foreløpig ikke systematisk innarbeidet i Forskningsrådet. Innenfor helseporteføljen vil vi arbeide for kunnskapsbaserte løsninger for å møte de sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringene som vårt helse- og velferdssystem står overfor for å sikre god folkehelse og rettferdige tjenester til hele befolkningen.

Folkehelse

Av Forskningsrådets samlede innsats på helseforskning i 2021, som er HRCS-klassifisert (vel 1,9 mrd. kroner) viser HRCS-tallene at forskning om sykdomsforebygging utgjør 10 prosent i den samlede helseporteføljen i 2021 og tilsvarer innsatsen i 2020. Tilsvarende tall for den målrettede innsatsen er en nedgang fra 16 og 11 prosent. Målrettet forskning om helsefremmende og forebyggende tiltak ivaretas først og fremst av budsjettformålet BEDREHELSE. Tradisjonelt har BEDREHELSE finansiert mye årsaksforskning (etiologi), men aktiviteten har prioritert forebyggende og helsefremmende tiltaksforskning i flere utlysninger siden 2018. I 2021 gikk omtrent like deler av innsatsen til forskning om forebygging og årsaksforskning.

Mye av forskningen i disse to kategoriene er av generell art, dvs. den er relevant for mange helse-/sykdomsutfordringer. Forskning om mental helse er den største enkeltkategorien med 31 prosent av investeringene i 2021. Mental helse har vært det største innsatsområdet siden 2017.

BEDREHELSE har forebygging av sosial ulikhet i helse som en gjennomgående føring. Forskning om ulikhet i helse har økt jevnt, og i 2021 bidrar vel en fjerdedel av budsjettformålets innsats til forskning som gir kunnskap om helseulikheter. BEDREHELSE har videre prioritert forskning om gruppene barn, unge, eldre og minoriteter, med vesentlig større innsats for barn og unge enn de to andre gruppene.

For å fremme kapasitet, kvalitet og internasjonalt samarbeid på folkehelsefeltet, finansierer BEDREHELSE tre store prosjekter (miljøstøtte) innenfor hhv. mental helse, ikke-smittsomme folkesykdommer og sosial ulikhet i helse. Miljøstøttene vil utvikle kunnskap om hva slags tiltak som kan bidra til bedre folkehelse i Norge og mindre ulikhet i helse mellom sosiale lag, geografiske områder og kjønn.

I 2020 ble det investert betydelige midler i forebyggende prosjekter der kommunen er samarbeidspartner. Det kommunale folkehelsearbeidet ble ytterligere styrket gjennom utlysningen på forebyggende folkehelsetiltak i februar 2021 som resulterte i fire samarbeidsprosjekter om grønne lunger i byer, forebygging av idrettsskader og mental helse hos barn og unge.
I forbindelse med arbeidet med Folkehelsemeldingen 2023 mottok Forskningsrådet et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å kartlegge tiltaksforskning innenfor temaet folkehelse finansiert gjennom prosjektutlysninger og miljøstøtter i perioden 2016-2021. Vi gjennomførte et manuelt søk etter prosjekter på utvikling, implementering og evaluering av folkehelsetiltak i Forskningsrådets totale portefølje, EU- og SkatteFUNN-prosjekter ekskludert. Disse ble så merket med oppdragsspesifikke merker for å gi et mer detaljert bilde av vår portefølje på området. Noter at disse oppgavespesifikke merkene ikke var gjensidig utelukkende.

Totalt ble tiltaksforskning til 1,1 mrd. kroner bevilget i perioden 2016-2021. Per år har nivået ligget relativt stabilt, med en svak økning fra 2018 og en betydelig økning i 2021. Den store økningen i 2021 reflekterer helseporteføljen i sin helhet, særlig næringslivsprosjekter (se Vedlegg 3). Dette utgjør mellom åtte prosent og 13 prosent av helseporteføljen hvert år av perioden, men merk at denne analysen også inkluderer et lite antall prosjekter utenfor helseporteføljen.

Analysen viste at en rekke budsjettformål har bidratt til tiltaksforskning innenfor folkehelse, både i og utenfor den målrettede helseporteføljen. HELSEVEL er det budsjettformålet som har bevilget mest midler, noe som reflekterer at mange prosjekter på folkehelsetiltak foregår enten i eller i samarbeid med offentlige helsetjenester. Betydelige midler fra GLOBVAC kommer av mange prosjekter på tiltak relatert til vaksinasjon og kvinnehelse i utviklingsland. I den målrettede porteføljen ser vi at BEDREHELSE og BEHANDLING bidrar med mest midler etter HELSEVEL.

Folkehelsetiltak kan beskrives på ulike forebygningsnivå: primær-, sekundær- eller tertiærforebygging. Primærforebyggende tiltak omfatter tiltak av forebyggende og helsefremmende karakter før det oppstår sykdom. I kontrast omhandler sekundærforebygning om å begrense skadeomfang av oppstått sykdom gjennom tidlig og mer sensitiv diagnostikk, mens tertiærforebygging omhandler håndtering av langvarig og kronisk sykdom, inkludert rehabilitering. I perioden har Forskningsrådet bevilget mest midler til primærforebyggende tiltaksforskning, mens prosjekter på sekundær- og tertiærforebyggende tiltak har ligget på omtrent likt nivå. Merk at sekundærforebygging i noen sammenhenger inkluderer effektivisering av eksisterende behandlinger, mens vi har lagt en smalere definisjon til grunn for vår analyse. Mest midler gikk til utvikling av nye og evaluering av ferdig implementerte tiltak, med relativt lavere bevilgning til implementeringsprosjekter. Dette kan reflektere det såkalte overføringsgapet fra forskning til praksis, men sannsynligvis reflekterer dette også hvilken type prosjekter som søker på og/eller mottar bevilgning fra Forskningsrådet.

75 prosent av prosjektene i analysen er merket etter HRCS-systemet. Av utvalget med HRCS-merker er den største helsekategorien generell helserelevans, etterfulgt av mental helse og infeksjonssykdom. Dette reflekterer generelle trender i helseporteføljen for øvrig (se Vedlegg 2), foruten at kreft utgjør en mindre andel av tiltaksforskning innen folkehelse enn i helseporteføljen.

Analysen viste videre at barn og unge (totalt 297 mill. kroner i perioden), kvinner (167 mill. kroner) og eldre (130 mill. kroner) utgjorde de største individuelle målgruppene, mens migranter (38 mill. kroner) og øvrige utsatte grupper (funksjonsnedsatte, innsatte, mm.; 57 mill. kroner) utgjorde en mindre andel. Tematiske områder som mottok betydelige midler inkluderer prosjekter med IKT-aspekter (178 mill. kroner) og vaksinasjon (79 mill. kroner), mens noe mindre bevilgninger gikk til prosjekter på miljø (28 mill. kroner), antimikrobiell resistens (18 mill. kroner) og strålevern (5 mill. kroner).

Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene

Budsjettformålet HELSEVEL bidrar med størstedelen av HRCS-kategorien helsetjenesteforskning i den samlede helseporteføljen, og innsatsen er på samme nivå i 2021 som foregående år, 19 prosent. Ser vi på HELSEVEL alene er nær 87 prosent klassifisert som helsetjenesteforskning. Dette er forskning som i hovedsak er generisk, dvs. relevant for mange helse-/sykdomskategorier. Den største ikke-generiske kategorien er mental helse med en fjerdedel av innsatsen. Innrettingen på forskningsspørsmålene i tjeneste¬forsknings¬prosjektene som omhandler mental helse, er ofte forskjellig fra de prosjektene som handler om somatisk helse. Mental helse problemstillinger er imidlertid også dekket i prosjekter som er kategorisert med generell helserelevans.

Utfordringer ved horisontal og vertikal samhandling i tjenestene har lenge vært et prioritert tema i utlysningene til forskerstyrte prosjekter (forskerprosjekt og samarbeidsprosjekt). Også brukerstyrte prosjekter bidrar nå til innsatsen for å bedre samhandling på tvers av tjenesteområdene, særlig de tjenestene som kommunal sektor har ansvar for. De pågående åtte offentlig sektor ph.d. (OFFPHD) og 33 innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO) i helseporteføljen bidrar til å heve forskningsinnsats og innovasjonsgrad i offentlig sektor. Det er stor bredde i forskningstemaene som inngår i de brukerstyrte prosjektene. Tjenesteinnovasjon og implementering på tvers av tjenesteområdene, med innsats for ulike brukergrupper (som barn, familier, eldre demente) og deres behov på tvers av tjenesteområder, er en tydelig trend.

En økende andel av prosjektene i helseporteføljen (både brukerstyrte og forskerstyrte) omhandler utvikling av digitale systemer og løsninger for støtte til tjenestene selv, som beslutningsstøttesystemer basert på kunstig intelligens, digitale verktøy for opplæring av ansatte og roboter for å effektivisere og forbedre tjenestene. Dette er dels et resultat av prioriteringer i utlysningene og dels tematikk som brukersiden selv løfter.

Den målrettede helseporteføljen dekker temaområder som har vært karakterisert som forskningssvake, og som det er særlig ønskelig å styrke for å sikre gode pasient- og brukerforløp. Det gjelder forskningsfelt uten lange forskningstradisjoner ofte knyttet til praksis i profesjoner med korte utdanningsløp. Både søknadstilfang og -kvalitet tilsier at disse temaene har stor oppmerksomhet i forskermiljøene. Søknadene, spesielt de som omhandler barn og unges oppvekst, hevder seg nå godt i konkurransen om målrettede midler.

Sykdomsbyrde og utvikling av klinisk praksis

Sykdomsbyrdeberegninger er en multifaktoriell parameter som viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet. I denne analysen refererer vi til sykdommer som forårsaker stor sykdomsbyrde og som er representert i helseporteføljen. Av Forskningsrådets samlede innsats på helseforskning i 2021, som er HRCS-klassifisert (vel 1,9 mrd. kroner), er 15 prosent relatert til kreft og 12 prosent til mental helse. Prosjekter fra haste¬utlysningene på COVID-19 våren 2020 er inkludert i HRCS-tallene og ikke uventet er innsatsen mot infeksjonssykdommer den tredje største i 2021, med 11 prosent[4]. Infeksjonssykdommer har dermed passert sykdommer i hjernen og nervesystemet (8,0 prosent). Investeringene knyttet til andre store pasientgrupper som pasienter med hjerte-karlidelser og muskel-skjelettlidelser, er henholdsvis 6,5 og 1,7 prosent. Hjerneslag, muskel- og skjelettlidelser og skader og ulykker representerer store samfunnsutfordringer. Investeringene på disse områdene er liten, både når vi ser på Forskningsrådets samlede innsats og den målrettede innsatsen. Imidlertid er det en svak økning i FoU-investeringene knyttet til muskel- og skjelettlidelser og hjerneslag de tre siste årene. Vedlegg 2 inneholder mer HRCS-data, bl.a. en sammenstilling av forskningsinvesteringer i 2020 (flere finansieringskilder) og sykdomsbyrde 2019 i Norge.

Det er særlig budsjettformålet BEHANDLING som bidrar til den målrettede innsatsen på forskning om sykdommer. Forskning om kreft, mental helse, hjerte og kar, hjernen og nervesystemet utgjorde mer enn 50 prosent av investeringene til BEHANDLING i 2021. Typen forskning som dominerer er evaluering av behandling og rehabilitering (43 prosent) samt håndtering av sykdom (13 prosent).

I tillegg bidrar BEHANDLING til Forskningssenter for klinisk behandling (FKB), som er et eget budsjettformål for målrettet innsats. Så langt finansieres ett FKB, som har fokus på presisjonsmedisin innenfor de alvorlige nevrodegenerative sykdommene Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og multippel sklerose (MS). Fra 2022 finansieres tre nye sentre som skal drive klinisk forskning på revmatisme, hodepine og kreft. Dette vil bidra til å utvikle behandling for sykdommer som gir stor byrde for den enkelte og samfunnet.

Persontilpasset forebygging, behandling og tjenester

Det pågår en kartlegging av Forskningsrådets portefølje innenfor persontilpasset medisin (PM), i hele bredden fra persontilpasset forebygging, via årsaker, diagnostikk, behandling, rehabilitering til persontilpassede tjenester. Forskningsrådets innsats på PM-området (uten EU og skattefunn) utgjør 383 mill. kroner i 2021, fordelt på 155 prosjekter. En rekke budsjettformål finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter som omhandler PM eller som understøtter utviklingen av PM, og disse representerer flere områder og porteføljer i Forskningsrådet.

Porteføljebidraget fra Helse er størst, og den målrettede innsatsen utgjør 120 mill. kroner i 2021, fordelt på 62 prosjekter (31 prosent av Forskningsrådets innsats på PM-området i 2021). Av de målrettede aktivitetene innenfor helseporteføljen er det BEHANDLING som bidrar mest til forskning om PM (79 mill. kroner), etterfulgt av FKB (13 mill. kroner). Bidragene fra porteføljene for Muliggjørende teknologier, Livsvitenskap og Industri- og tjenestenæringer er også betydelige, med henholdsvis 83 mill. kroner, 54 mill. kroner og 23 mill. kroner i 2021.

HRCS-klassifisering av Forskningsrådets samlede innsats på PM-området i 2021 viser at en stor andel av midlene går til forskning på PM og kreft (30 prosent), etterfulgt av mental helse (12 prosent), hjernen og nervesystemet (11 prosent) og hjerte og kar (8,7 prosent). En betydelig andel av forskningen på PM er også av mer generell art, og er relevant for flere helse- og sykdomsutfordringer (17 prosent). Også for den målrettede PM-innsatsen er kreft den største helsekategorien (25 prosent), men en nesten like stor andel av de målrettede midlene går til PM-forskning relatert til hjernen og nervesystemet (21 prosent), etterfulgt av enkeltkategoriene mental helse (16 prosent) og hjerte og kar (7,9 prosent). Den generiske forskningen utgjør her 8,9 prosent.

HRCS-tallene viser at den samlede forskningsinnsatsen på PM i Forskningsrådet er høyest og like stor innenfor diagnostikk (23 prosent) og utvikling av behandling (23 prosent) i 2021. Helsetjenesteforskning utgjør også en betydelig andel (18 prosent), etterfulgt av årsaksforskning og forskning på evaluering av behandling (13 prosent hver). Forskning på sykdomsforebygging er imidlertid omtrent fraværende i porteføljen, og det gjelder også for den målrettede PM-innsatsen. Den målrettede innsatsen er i stor grad rettet mot evaluering av behandling (35 prosent) og utvikling av behandling (25 prosent). At forskning på evaluering av behandling utgjør en større andel av den målrettede innsatsen sammenlignet med hva den utgjør av Forskningsrådets samlede innsats på PM-området kan naturlig tilskrives bidrag fra budsjettformålene BEHANDLING og FKB. Helsetjenesteforskning innenfor PM utgjør imidlertid en betydelig mindre andel av den målrettede innsatsen (8,5 prosent).

Mesteparten av de 383 mill. kronene som har gått til forskning- og innovasjonsprosjekter innenfor PM i 2021 har gått til UoH-sektoren (54 prosent). En stor andel har også gått til helseforetakene (33 prosent), mens andelen til næringslivet og instituttsektoren utgjør henholdsvis 8 og 6 prosent.

Søknader knyttet til utviklingen av PM er sterkt voksende, og Forskningsrådet har de siste årene gjennomført flere dedikerte utlysninger nasjonalt og internasjonalt. Utlysningen i 2022 på tvers av budsjettformålene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL om persontilpasset forebygging, behandling og tjenester vil bidra til å styrk bredden av feltet. Utlysningen resulterte i fem samarbeidsprosjekter innenfor mental helse og tilpassede tjenester for etnisk minoritetsungdom, sunn aldring, forebygging av slag i forbindelse med hjerteflimmer, sikker medisinering av eldre på pleiehjem og behandling av kronisk hepatitt B som vil inngå i den målrettede porteføljen fra 2022.

Utsatte grupper og sosial ulikhet

Forskning skal ivareta mangfoldet i befolkningen og helse-, omsorgs og velferdstjenestene må møte behovet hos mange ulike pasient og befolkningsgrupper og sikre likeverdige tjenester. Det er behov for oppmerksomhet på sårbare barn og unge, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, personer som er utsatt for vold og overgrep, eldre funksjonshemmede med sammensatte behov, innvandrer og minoriteter. Utlysning i 2022 om diagnostikk, behandling og tjenestetilbud for utsatte befolkningsgrupper resulterte i fire forskerprosjekter som omhandler utvikling av en diagnostisk test for barn og unge med kronisk nyresykdom, behandling for personer med demens og multimorbiditet, tilrettelagte tjenester for flyktninger og barn og unge med autismespekter-forstyrrelser. Prosjektene vil inngå i porteføljen fra 2022 og styrke innsatsen på dette området.

Pasientsikkerhet

Forskning om oral helse ble styrket med tre KSP-prosjekter gjennom kommuneutlysningen (2020) og en særskilt utlysning til forskning på oral helse, multimorbiditet og pasientsikkerhet (2020). To av disse prosjekter vil bidra til å forbedre oral helse (diagnostikk og oppfølging) av sårbare barna og alle ungdommers tannhelse, uavhengig av sosial, geografisk eller økonomisk bakgrunn. Den tredje prosjekt har som mål det å undersøke sammenheng mellom oral helse, hjerte-kar-sykdom, livsstilsfaktorer, sosial status hos voksne og også påvise eventuelle kjønnsforskjeller.

Kvinners helse og kjønnsperspektivet

I 2021 er det blitt gjort en kartlegging av kvinnehelseprosjekter i Forskningsrådets portefølje i perioden 2018-2021. Vi har identifisert 79 aktive prosjekter. Analysen viser at Forskningsrådets finansierer kvinnehelseforskning med omtrent 100 mill. kroner årlig. Prosjektene dekker et bredt spekter av helseforhold og sykdommer, men med en klar overvekt av prosjekter knyttet til forplantning og fødsel, etterfulgt av kvinnelige kreftsykdommer. Det er lite forskningsaktivitet på sykdommer knyttet til hjerte og kar, stoffskifte og hormoner. Det er flere budsjettformål i Forskningsrådet som finansierer prosjekter relevante for kvinners helse. Budsjettformålene representerer flere områder og porteføljer i Forskningsrådet og viser en bredde i tilnærming til forskning på kvinners helse. Blant porteføljene er Helse, Livsvitenskap og Global utvikling og internasjonale relasjoner mest fremtredende. Forskningsrådet har med dedikerte midler finansiert kvinners helse siden 2004. I 2017 økte innsatsen på kvinnehelse med en dedikert utlysning og i 2018 finansierte den målrettede innsatsen i helseporteføljen fem kvinnehelseprosjekter for til sammen 66 mill. kroner. Kvinnehelse ble et eget budsjettformål fra 2020 med 20 mill. kroner i årlige inntekter. Midlene ble utlyst i 2020 og 2022. Resultatet er seks samarbeidsprosjekter innenfor tema kvinnehelse for 79 mill. kroner. De fire innvilgede prosjekter med oppstart i 2021 følger mønsteret oppsummert i kartleggingen og setter søkelys på fertilitet, morsrollen og fødselsomsorg. Ett av prosjektene forsker på effekt av tidlig tiltak etter vold. I 2021 innvilget porteføljestyret to prosjekter med oppstart i 2023. Disse prosjektene dekker tematiske kunnskapshull identifisert i kartleggingen om kroniske bekkensmerte og anoreksi.

Globale tverrsektorielle helseutfordringer

Antimikrobiell resistens (AMR) er et globalt folkehelseproblem som krever koordinert innsats på tvers av fag, sektorer og landegrenser. AMR ble introdusert som et eget temamerke i 2019 og det vil ta noe tid før den reelle samlede AMR-porteføljen blir fanget opp. I 2021 benyttet Forskningsrådet 46 mill. kr på forskning om AMR, hvorav helseporteføljen finansierte 40 mill. kroner og den målrettede helseporteføljen 19 mill. kroner. Hovedtyngden av AMR-forskningen er innenfor fagområdet medisin og helse, dernest matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi. Flere porteføljestyrer følger opp den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens gjennom koordinert satsing på AMR i et én helse perspektiv. Tre én helse-nettverk er etablert, og i 2020 ble fire samarbeidsprosjekter med midler fra porteføljestyret for Helse, Muliggjørende teknologier og Landbasert mat, miljø og bioressurser bevilget til forskning om tiltak som kan forhindre eller redusere utvikling av resistens på tvers av human helse, dyrehelse og miljø. For å styrke én helse-samarbeidet ble forprosjekter lyst ut i 2021. Dette bidro til en økning i antall prosjekter til hoved utlysningen i 2022 der tre samarbeidsprosjekter med midler fra porteføljestyret for Helse, Landbasert mat og bioressurser og Global utvikling og internasjonale relasjoner ble finansiert Likeverdig samarbeid med lav- og lavere inntektsland (LLMICs), India og Kina vil bidra til å styrke den globale innsatsen mot AMR.

Mat og helse Kunnskap om hvordan mat og spisevaner påvirker helsen er viktig for folkehelsen. De målrettede helsemidlene investerer gjennom BEDREHELSE i internasjonale utlysninger om mat og gjennom brede fellesutlysninger om framtidens bærekraftige maktsystemer med andre budsjettformål (som BIONÆR).

Miljø og helse Forskning om skadelige miljøfaktorer, helseeffekter av klimaendringer og samspillet mellom individ og miljø, gir viktig kunnskap for folkehelsetiltak. Den målrettede helseporteføljen ivaretar forskning om sammenhengen mellom miljø og helse gjennom egne utlysninger og i samarbeid med andre budsjettformål (som MILJØFORSK).

COVID-19 I 2021 finansierte Forskningsrådet COVID-19 prosjekter for 137 mill. kroner, hvorav helseporteføljen finansierte 44 mill. kroner og den målrettede helseporteføljen bidro med 27 mill. kroner. Hovedtyngden av COVID-19 forskningen er innenfor samfunnsfag, etterfulgt av medisin og helse, teknologi og matematikk og naturvitenskap. Forskningsrådets hasteutlysning på COVID-19 i mars 2020 har resultert i 30 prosjekter innenfor et bredt spekter av temaer knyttet til pandemien: pasientbehandling, folkehelseberedskap, befolkningens respons, kommunikasjon og samarbeid mellom berørte sektorer (skole/utdanning, transport, næringsliv). Budsjettformålene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL finansierer 12 av disse.

Forskning på COVID-19 ble ytterligere styrket gjennom utlysningen "Bruk av helsedata for bærekraftig helse og velferd " i 2021. Fem forskerprosjekter ble finansiert, hvorav to, omhandlet senvirkninger av COVID-19 infeksjon og pandemiens effekt på psykisk helse i befolkningen. Et tredje prosjekt finansieres av BEDEREHELSE og omhandler sikkerhet ved COVID-19-vaksinasjon under graviditet.

Den ekstraordinære BIA-X COVID-19 utlysningen i 2020 finansierte ni prosjekter på totalt 51 millioner med midler fra budsjettformålene BIA og BIOTEK2021. Prosjektene har allerede bidratt med innovasjoner innenfor risikoanalyse og -håndtering, avstandsoppfølging av pasienter, digital pårørendekontakt og samhandling i kommunehelsetjenesten i tillegg til nye diagnostiske verktøy som på sikt kan bidra til en bedre beredskap og håndtering av smitteutbrudd. Det er også forventet at prosjektene vil bidra til økt kunnskap om innovasjon innenfor arbeidsprosesser i offentlig helsetjeneste, implementering av teknologi og samhandling mellom tjenester, også utenfor helsesektoren.

Oppsummering Tema

Porteføljeanalysen viser at de prioriterte temaene i porteføljeplanen er styrket. De målrettede budsjettformålene HELSEVEL, BEDREHELSE og BEHANDLING bidrar hver for seg og sammen til brukermål:

1. Offentlige og private aktører leverer kunnskapsbaserte folkehelsetiltak på tvers av sektorer
2.  Helse-, omsorgs- velferdstjenestene leverer treffsikker forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele livsløpet
3. Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene leverer trygge, likeverdige, tilpassede og koordinerte, tjenester av høy kvalitet

De er også de viktigste virkemidlene for å understøtte brukermål 4 om at kommunene skal møte utfordringene med forskningsbasert kunnskap og tjenester.

Anvendelsesområder

Porteføljeplanen har et kunnskapsløft for kommunenes tjenester og folkehelsearbeid, som en hovedprioritet. Helsenæringen er det andre store og prioriterte anvendelsesområdet for helseforskningen.

Helse- omsorgs- og velferdstjenester

Budsjettformålene BEDREHELSE, BEHANDLING og HELSEVEL har alle prosjekter med innslag av forskning om tjenesteområdene kommunale helse- og omsorgstjenester, tannhelse¬tjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tallene viser at det er en god utvikling i arbeidet for å styrke kunnskaps-grunnlaget for kommunene. I 2021 er forskningsinnsatsen som omhandler kommunale helse- og omsorgstjenester vesentlig høyere enn i 2019, med en nominell økning fra 162 til 227 mill. kroner. Innsatsen innenfor tannhelsetjenesten er beskjeden i hele perioden (nær 6 mill. i 2021). Forskning som er relevant for spesialisthelsetjenesten økte i perioden 2019-2021 (fra 134 til 189 mill. kroner). I denne statistikken er ikke tjenestenivåene gjensidig utelukkende, i flere prosjekter vil forskningen være relevant for både første- og andrelinjen.

Kommuneutlysningen i 2020 som resulterte i 12 store samarbeidsprosjekter med oppstart i 2021 har gitt et reelt løft for forskning i og med kommunene. En analyse av faktisk samarbeid i den målrettede porteføljens kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP) viser at helseforetak er partnere i flest prosjekter, etterfulgt av offentlig sektor, utlandet, UoH-sektor, instituttsektor og næringsliv. Kommunene bidrar med over 60 prosent av partnerne fra offentlig sektor. Fylkene som bidrar med flest kommunale samarbeidspartnere er Oslo, Trøndelag og Viken. De store kommunene Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø deltar i flest prosjekter, etterfulgt av Ås, Kristiansand og Stavanger. Antall samarbeidspartnere variere fra 1 til 30 med et gjennomsnitt på 6,5 partnere. Figuren under viser fordeling av samarbeidspartnere i KSP prosjektene etter fylke.

Budsjettformålet HELSEVEL har siden 2016 benyttet den søknadstypen som er spesielt utformet for å møte behovene for forskning og innovasjon i offentlig sektor. Av de totalt 33 bevilgede innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO) har kommunene prosjektledere i 16. Store kommuner som Oslo og Bergen deltar i flere prosjekter, det er også de som er mest aktive som samarbeidspartnere i andre typer prosjekter. Det er et potensial for å spre deltakelse fra offentlig sektor mer, og særlig i de nordligste regionene.
Forskning for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten styrkes fra 2022 gjennom tre nye Forskningssentre for klinisk behandling (FKB) som skal drive klinisk forskning på revmatisme, hodepine og kreft.

Selv om den nasjonale forskningsinnsatsen knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester har økt markant de siste årene ifølge kartleggingen NIFU nylig har gjennomført, utgjør kommunenes bidrag til publikasjonsomfanget kun 4 prosent. Rapporten[5] viser at det nå publiseres om lag 750 relevante vitenskapelig artikler hvert år, et antall som har økt med over 60 prosent det siste tiåret. Forskningen drives i hovedsak av de etablerte forskningsinstitusjonene; universiteter og høgskoler bidro til litt over halvparten av publiseringen i perioden 2017-2019. Ifølge NIFU-rapporten er behovet for å levere gode og effektive tjenester den viktigste motivasjonen for å forske i kommuner som er engasjert i forskning. Nær ni av ti av kommuner som svarte på undersøkelsen mener lederforankring er veldig viktig for å lykkes med et FoU-prosjekt. Nær åtte av ti fremholder interesserte medarbeidere og økonomiske ressurser, mens 68 mener frigjort tid fra daglig drift er en viktig faktor for å lykkes. Rapporten identifiserer ikke finansieringskildene, men Forskningsrådets styrking av virkemidler for FoUI i kommunale helse- og omsorgstjenester har høyst sannsynlig spilt en vesentlig rolle.

Helsenæringen

Helsenæringen stod for en eksport på nær 28 mrd. kroner i 2021. Verdiskaping i helsenæringen har økt raskere enn for resten av fastlandsøkonomien de senere årene. Helsenæringsmeldingen beskriver mange av utfordringene knyttet til videre vekst, som helsenæringen står overfor. Forskningsrådet er en betydelig helsenæringsaktør med en portefølje, inkludert SkatteFUNN, som utgjør ca. 30 prosent av all nasjonal forsknings- og innovasjonsinnsats i helsenæringen. Forskningsrådets næringsrettede helseforskning ligger først og fremst i de åpne arenaene for bedrifter og de store teknologisatsingene. Nærmere beskrivelse og statistikk for delporteføljen Helsenæring finnes i vedlegg 1.

Helse er et framvoksende næringsområde, dels drevet av solid forskning og forskningsbasert innovasjon og dels av samfunnsutfordringer som krever innovasjon, og som gir markedsmuligheter. Utfordringene og mulighetene kjennetegnes ofte av at et bredt spekter av aktører, også utover forsknings- og innovasjonssystemet, sammen må bidra til løsninger, endringer og verdiskaping.

Ordningen Pilot Helse ble etablert i utgangen av 2020 og skal bidra til bærekraft i helse- og omsorgstjenestene og verdiskaping i norsk helsenæring. Utlysninger finansieres gjennom budsjettformålet HELSEINNOVASJON og i 2021 ble det tildelt midler til 29 forprosjekter og 4 hovedprosjekter. Forskningsrådet samarbeider med de regionale helseforetakene, KS (gjennom KSF) og SIVA om utforming av utlysninger og vurdering, og Innovasjon Norge bidrar også. Dette samarbeidet fører til at ordningen er godt forankret i aktørenes behov og egne strategier og at aktørene tar ansvar for og eierskap til videreutvikling av ordningen. Prosjektene som har fått midler vil i tillegg til konkrete innovasjoner som kommer pasienter og innbyggere til gode, bidra til bedre samhandling mellom sektorer og tjenestenivå; mer kunnskap om og kompetanse på brukerinvolvering og brukermedvirkning og økt kunnskap om forutsetninger for og konsekvenser av innføring av ny teknologi i helse- omsorg- og velferdstjenesten.

Oppsummering Anvendelsesområder

Porteføljeanalysen viser at vi er i gang med å bygge kunnskapsgrunnlag for de kommunale tjenestene, inkludert forebyggende folkehelstiltak i kommunene, både gjennom behovsdrevne brukerstyrte innovasjonsprosjekter og behovsdrevne samarbeidsprosjekter. Det er fortsatt nødvendig å styrke innsatsen videre på begge områder for å nå brukermål 4) Kommunene leverer kunnskapsbaserte og bærekraftige helse -, omsorgs- og velferdstjenester tilpasset befolkningssammensetningen.

Som et resultat av den ekstraordinære BIA-X COVID-19 utlysningen i 2020 og omlegging til løpende søknadsfrist for Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N), økte Forskningsrådets investeringer i helsenæringen betraktelig fra 2020 til 2021, men opprettholdelse og fortsatt bidrag til samfunnsmål 3 avhenger av at næringen fortsetter å være konkurransedyktig på de åpne arenaene Pilot Helse ordningen vil også bidra til dette og mange av brukermålene. Pilot Helse har allerede bidratt til økt dialog og samspill mellom helsenæringen og helsetjenestene og mobilisert søkere til denne og andre relevante ordninger. Etableringen av Pilot Helse treffer derfor behovet i helsesektoren og næringsmulighetene godt. En styrking og videreutvikling av ordningen er viktig for arbeidet med å styrke offentlig-privat samarbeid i sektoren og mulighetene for å løse de store utfordringene man står ovenfor.

FoUI verdikjeden

Den samlede helseporteføljen spenner fra grunnforskning til tidligfase kommersialisering, via anvendt forskning, innovasjons- og utviklingsprosjekter. Det er vanskelig å lage god statistikk på forskningsart i den samlede porteføljen, men vi kan se på delporteføljer for å få et inntrykk av balansen mellom forskningsartene. Ikke minst har vi et eget analyseverktøy for helserelatert forskning, HRCS, som kan brukes til å se nærmere på type forskning og FoUI-kjeden.

I utgangspunktet vurderer vi den samlede helseporteføljen til å være godt spredt langs FoUI-kjeden. Grunnleggende forskning er fundamentet i den nasjonale kunnskapsberedskapen for å møte framtidens helseutfordringer. Det største bidraget til livsvitenskapelig og helsefaglig grunnforskning står FRIMEDBIO for, med en grunnforskningsandel på 82 prosent. FRIMEDBIO finansierer også noe anvendt forskning, men fordi aktiviteten er fri for tematiske og faglige føringer, er den den viktigste finansieringskilden i Forskningsrådet for basalforskere. Sentre for fremragende forskning (SFF), med en grunnforskningsandel på hele 94 prosent, gir også et godt bidrag til basalforskningen i helseporteføljen. I den målrettede helseporteføljen er det lite grunnforskning. Det avspeiles i en andel på 10 prosent i 2021, synkende fra 18 prosent i 2017, som er en villet utvikling.

HRCS-analysen av den samlede helseporteføljen for 2020 viser at kategoriene 1) underbyggende forskning og 2) årsaksforhold, som vi betrakter som kategoriene for grunnleggende forskning i dette systemet, til sammen utgjør 27 prosent (HRCS Forskningsrådet 2021 - 1,9 mrd. kroner). Over tid kan det se ut som at disse to kategoriene har en svakt synkende relativ andel i helseporteføljen (HRCS Forskningsrådet 2014-2021). Den utfordringsdrevne forskningen, inkludert næringsrettet forskning og innovasjon, er helt avhengig av solid og langsiktig nasjonal satsing på grunnleggende forskning.

Ser vi på HRCS-analysen av anvendt forskning viser tallene for den samlede porteføljen at aktivitetene forebygging, evaluering av behandlinger og håndtering av sykdommer har de laveste verdiene. Dersom de åtte forskningsaktivitetene grupperes i fire større kategorier: 1) grunnleggende forskning, 2) forebygging, 3) translasjon og klinisk forskning og 4) tjenesteforskning, er det forebygging som skiller seg ut med lavere innsats enn de tre andre. Vi ser imidlertid at investeringene i forskning for forebygging har økt fra 6 prosent i 2019 til 10 prosent i 2020 og en liten nedgang til 9 prosent i 2021 i den HRCS-kodede samlede helseporteføljen.
I den målrettede porteføljen er tjenesteforskning klart størst, dernest følger årsaksforhold, evaluering av behandlinger og forebygging (HRCS PS Helse).

Delporteføljen Helsenæring er innsats for og i bedrifter og omfatter flere aktiviteter, søknadstyper og former for aktørsamarbeid. Det er ikke mulig å lage tidsserier basert på søknadstyper for å analysere bidrag i forskjellige deler av FOUI-kjeden, men statistikk for de forskjellige aktivitetene er presentert i vedlegg 1.

Oppsummering FoUI verdikjeden

HRCS-analysen viser at i underkant av en tredjedel av den samlede helseporteføljen er grunnleggende forskning. Dette nivået kan anses som et minimum for at norske miljøer skal klare å levere ny kunnskap i hele verdikjeden som flytter internasjonal forskningsfront på områder som har stor betydning for menneskets helse og velferd (brukermål 8). I Storbritannia viser HRCS-analysen av 123 offentlige og private/ideelle finansieringskilder (2018) at vel halvparten av innsatsen er grunnleggende forskning, med hhv 22 prosent underbyggende forskning og 31 prosent årsaksforskning[6].

Av Forskningsrådets samlede innsats er de resterende to tredjedelene ulike typer anvendt forskning, 40 prosent klinisk og translasjonsforskning, 24 prosent tjenesteforskning og 9 prosent forskning om forebygging. Framgang på brukermål 1) Offentlige og private aktører leverer kunnskapsbaserte folkehelsetiltak på tvers av sektorer, krever fortsatt en økt innsats for å bedre kunnskapsgrunnlaget for det forebyggende helsearbeidet.

Pilot Helse satsingen vil gi målrettede innovasjonsprosjekter basert på offentlig-privat samarbeid der både anvendt forskning, utvikling og innovasjon vil bidra til oppnåelse av flere av brukermålene.

Andre prioriteringer

Helsedata

I tråd med brukermål 6) Forskningsmiljøer, offentlige virksomheter og bedrifter utnytter helsedata til forskning og innovasjon, er helseforskere oppfordret til å bruke eksisterende helsedata når dette er relevant i prosjektsøknader til alle utlysninger av målrettede midler. I 2021 ivaretok vi eksklusivt denne prioriteringen i en egen utlysning ("75 mill. kroner til bruk av helsedata for bærekraftig helse og velferd"), der prosjektene må gjøre bruk av helsedata, løsninger og tjenester som tilbys på offentlig plattformer (www.helsedata.no, www.helsenorge.no, Helsedataservice).

Brukermedvirkning

Søknadstypen Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) som vil brukes mye i årene framover i utlysninger av de målrettede helsemidlene, skal utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte utfordringer. Søknadstypen forutsetter forpliktende prosjektsamarbeid og medvirkning fra brukere av forskningen, som i helseutlysningene også inkluderer sluttbrukere av tjenestene og folkehelsearbeidet. Dette gjelder også søknadstypene Pilot Helse (Pilot H), Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO) og offentlig PhD-prosjekter. Antall finansierte KSP, Pilot H, IPO og offentlig PhD-prosjekter vil følgelig være et grovt mål på grad av brukermedvirkning i helseporteføljen.

HelseOmsorg21-monitor har i samarbeid med brukerorganisasjoner og andre
forskningsfinansierende institusjoner utarbeidet et spørreskjema for kartlegging av brukermedvirkning i helseforskningen. Spørreskjemaet er testet ut i en liten pilot i Forskningsrådet. Piloten viser at det fremdeles er en vei å gå for å få gjennomgående brukermedvirkning i prosjektene som Forskningsrådet finansierer. Det arbeides også med å iverksette tiltakene i Forskningsrådets policy for åpen forskning, som omhandler involvering av brukere og befolkning i forsknings- og innovasjonsprosesser.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

I november 2021 kom sluttrapporten fra Horisont 2020 (H2020). Siden start i 2014 har norske institusjoner hentet hjem 3,9 % prosent av EUs innvilgede midler innenfor det dedikerte helseprogrammet (HEALTH). En stor del av dette kommer fra tildelinger til CEPI, som er omtalt i kapittel 2. Holdes CEPI utenfor ligger returandelen på 1,7 prosent. Dette er høyere enn noen gang tidligere i H2020 og opp 0,6 prosentpoeng siden første statusrapport i 2014.
Den positive trenden for norske miljøer har fortsatt inn i oppstarten av EUs niende rammeprogram, Horisont Europa (2021-2027). De første resultatene viser at norsk returandel for perioden 2021-april 2022 er på 2,7 %, dette basert på 11 utlysninger med totalt 29 temaer i perioden. Støtten fra EU til CEPI vil også den fortsette inn i Horisont Europa men var per april 2022 ikke realisert enda.

Ved å søke og få tilslag i EU-prosjekter får norske forskere tilgang til forskernettverk, forskning og resultater for en større verdi enn det rene støttebeløpet til den enkelte institusjon tilsier. Vi ser at det ofte er forskere som får finansiering via nasjonale konkurransearenaer, som også lykkes i EU.
HRCS-analyse av den Horisont2020-finansierte helseporteføljen er ikke oppdatert for prosjekter som tilkom i 2021. Analyse av perioden 2014-2020 viser at underbyggende forskning og årsaksforskning er de to største kategoriene med til sammen 44 prosent. Tilsvarende andel i Forskningsrådets samlede helseportefølje i 2021 er 27 prosent. EU-helseprosjektene gir med andre ord viktige bidrag til grunnleggende forskning. Den nasjonale porteføljen og H2020-porteføljen har om lag samme nivå av forskning om forebygging og de tre kliniske kategoriene, mens helsetjeneste¬forskning har en vesentlig mindre andel i H2020-porteføljen enn i den nasjonale, 6 versus 19 prosent.

For helsekategoriene er EU-porteføljen ganske sammenfallende med Forsknings¬rådets samlede portefølje, generell helserelevans dominerer i begge. De tre største sykdoms¬kategoriene i EU-porteføljen er hjernen og nervesystemet, kreft og mental helse, og disse er også blant Forskningsrådets største. Mens lunger og luftveier er fjerde størst i EU-porteføljen, går det svært lite av Forskningsrådets portefølje til sykdom i lunger og luftveier.

Norsk deltakelse i utlysninger i helserelevante partnerskap i EU (ERA-Net, JPI) finansieres enten av tematisk nærliggende nasjonale budsjettformål eller som egne budsjettformål (JPND og JPIAMR). Disse internasjonale partnerskapsprosjektene bidrar følgelig også til å nå mål i porteføljeplanen.

Oppsummering arbeidsdeling

Nasjonale konkurransearenaer er både mobiliserende og kvalifiserende til konkurransen om EU-midler. Forskjellene i forsknings¬aktivitet (type forskning) viser at det er en viss komplementaritet mellom nasjonalt tilgjengelige midler i Forskningsrådet og midler i H2020, bl.a. ved at EU-midlene bidrar relativt mer til grunnleggende forskning.

Finansiering

Det er tre departementer som til sammen bidrar med 83 prosent av finansieringen av helseporteføljen. Kunnskapsdepartementet (KD) er klart størst med nær 48 prosent, hvorav 12 prosent fra det sektorovergripende budsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bidrar med 19 prosent og Nærings- og fiskeridepartementet med 16 prosent.

Oppfølging av sektoransvaret til Helse- og omsorgsdepartementet går fram av det som er skrevet i dette kapittelet. Oppfølging av Nærings- og fiskeridepartementets ambisjoner på helseområdet er beskrevet i egen delanalyse (Vedlegg 1). Oppfølging av Kunnskapsdepartementets ansvarsområder er beskrevet bl.a. i porteføljeanalysen for Livsvitenskap.

[4] Ser her bort fra generell helerelevans.

[5] Forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester: Kartlegging av resultater av forskningen og erfaringer fra kommunal sektor. NIFU-rapport 2020:28

[6] UK Health Research Analysis 2018 (UK Clinical Research Collaboration 2020) ISBN 978-0-903730-29-7  https://hrcsonline.net/reports/analysis-reports/uk-health-research-analysis-2018/