Porteføljeanalyse for Helse

Forskningsrådets samlede helseportefølje utgjør 14-15 prosent av den totale nasjonale innsatsen på helseforskning på 12 mrd. kroner (2019). Den målrettede helseporteføljen utgjør igjen om lag en tredjedel (609 mill. kroner) av Forskningsrådets samlede helseportefølje i 2021 (2,1 mrd. kroner). Midlene som går utenom grunnbevilgningene og via en nasjonal konkurransearena, er noe lavere i Norge enn i flere sammenliknbare europeiske land. Forskningsrådets midler er følgelig meget viktige for å underbygge helsepolitiske og forskningsstrategiske mål.

1.  Mens helseforetakene forvalter størstedelen av de nasjonale midlene (50 prosent når FoU i næringslivet holdes utenfor), er det UH-sektoren som dominerer både Forskningsrådets og EUs helseporteføljer med godt over halvparten av innsatsen. Helseforetakene mottar relativt sett mest av de målrettede midlene (24 prosent) og minst av EU-midlene (14 prosent). Instituttsektoren mottar en relativ større andel av EU-midlene enn av Forskningsrådets midler, men næringslivet mottar like andeler.
2.  Fagområdet Medisin og helsefag er av åpenbare grunner det største i helseporteføljen, men andre fagområder bidrar også godt, særlig teknologi.
3. Over halvparten av Forskningsrådets helseportefølje forvaltes av aktører i Oslo-Viken området, om lag samme andel som for de nasjonale midlene. For EU-porteføljen er Oslo-Viken dominansen enda større, med om lag 87 prosent av prosjektmidlene.
4. Største enkeltaktivitet eller budsjettformål for helseforskning er FRIMEDBIO med 17 prosent av Forskningsrådets samlede midler. De tre tematiske budsjettformålene HELSEVEL, BEDREHELSE og BEHANDLING bidrar med til sammen 25 prosent. Det nye rettede budsjettformålet HELSEINNOVASJON er i vekst.
5. EU-aktivitetene bidrar til sammen med et betydelig beløp til norsk helse-FoUI, tilsvarende 60 prosent av Forskningsrådets bidrag.