Investeringsplanen for Helse

Prioriteringer

Porteføljestyret for helse prioriterer følgende tiltak i 2022:

  • Bærekraftig persontilpasset forebygging, behandling og tjenester
  • Behandling og tjenestetilbud til utsatte befolkningsgrupper
  • Antimikrobiell resistens i et én helse perspektiv
  • Kvinnehelse
  • Helsenæring for bedre folkehelse og bærekraftige helsetjenester (Pilot Helse) forprosjekter
  • Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Prioriteringene er begrunnet i porteføljeplanens fire dimensjoner:

Fag/teknologi

Porteføljeplanen peker på at fag som brukes i digitalisering og muliggjørende teknologier, står i en særstilling i utvikling av framtidens helse- og omsorgstjeneste. Disse teknologiene vil være sentrale i utlysningene. Porteføljeplanen beskriver tverrfaglig forskning som helt nødvendig for å møte helserelaterte samfunnsutfordringer. Alle utlysningene i 2022 vil ha en prioriterende føring om tverrfaglig samarbeid, med noe ulik vektlegging på ulike fag. Særlig vil bidrag fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag etterspørres.

Tema

I 2022 ønsker vi å prioritere tverrfaglig forskning som inkluderer bruk av muliggjørende teknologier for å møte framtidens helseutfordringer og bidrar til et godt helsetilbud til hele befolkningen gjennom temaene Bærekraftig persontilpasset forebygging, behandling og tjenester og Behandling og tjenestetilbud til utsatte befolkningsgrupper.

Antimikrobiell resistens er en langsomt voksende pandemi med store konsekvenser for helse, økonomi og samfunn, som må løses på tvers av fag, sektorer og landegrenser. Tematikken er aktualisert av Covid-19 pandemien og prioriteres av flere porteføljer i 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) viderefører regjeringens satsning på Kvinnehelse og kjønnsperspektivet, og i tråd med politiske føringer prioriteres dette temaet i 2022.

Forskningsrådet har utviklet Pilot Helse som en ny søknadstype som kan lyses ut med åpen tematikk, eller innenfor et eller flere av de prioriterte områdene. Hensikten er å finansiere innovasjonsløp som kan bidra til bærekraft i helse- og omsorgstjenesten og verdiskaping i norsk næringsliv, jfr. Meld St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester. Innovasjonsløpene skal være basert på tydelig erkjente behov hos pasienter, innbyggere eller i de offentlige helsetjenestene. Målet med innovasjonsløpene skal være å utvikle gode løsninger som når raskere ut til pasienter og innbyggere, og samtidig skaper gevinster og verdiskaping i privat og offentlig sektor.

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor videreføres for å stimulere til behovsdrevet innovasjon i helse-, omsorgs - og velferdstjenester.

De prioriterte utlysningene er ikke sykdomsspesifikke, men helse-/sykdomskategorier som representerer stor sykdomsbyrde i befolkningen vil vektlegges i porteføljevurderinger som er en del av søknadsbehandlingen. HRCS-analyse av helseporteføljen i 2020 viser at noen sykdomskategorier er bedre ivaretatt enn andre. Mental helse og muskel- og skjelettplager innebærer stor sykdomsbyrde i befolkningen, men er mindre ivaretatt i porteføljen, mens kreftsykdommer f.eks. er bedre ivaretatt.

Anvendelsesområde

Porteføljevurderinger ligger til grunn for prioritering av prosjekter som er nyttige for de ulike nivåene i helsetjenesten. Porteføljestyret vil særlig bidra til kunnskapsløftet i, for og med kommunale helse- og omsorgstjenester og legge til rette for næringsutvikling som bidrar til en bærekraftig helsetjeneste. Temaene i 2022 retter seg ikke mot spesifikke anvendelsesområder, men det legges opp til at forskningen omhandler flere nivåer, tjenester og sektorer.

Forskningsart – FoUoI-verdikjede

Budsjettformålene til Porteføljestyret for helse skal først og fremst investeres i utfordringsdrevet anvendt forskning. HRCS-systemet (Health Research Classification System) klassifiserer typen forskning på en mer relevant og detaljert måte enn den historiske tredelte OECD-inndelingen og benyttes derfor i analysen av Forskningsrådets helseportefølje. Forebygging, evaluering av behandling og tjenesteforskning er de mest sentrale kategoriene innenfor den målrettede helseporteføljen. Grunnleggende- og translasjonell forskning er særlig nødvendig for å bygge forskningssvake områder og porteføljen vil investere noe midler i søknadstypen Forskerprosjekt for å ivareta behovet for ny og grensesprengende kunnskap.

For å sikre investering i relevant FoUoI som kan tas i bruk vil søknadstypen Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv benyttes i stor grad. Pilot Helse er et skreddersydd virkemiddel som vil spille på flere forskningsarter for å sikre tilrettelagte løp for utvikling av både norsk helsenæring og helsetjeneste. Pilot Helse er et sentralt tiltak for å få til et målrettet forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering innenfor helse.

Investeringene fra Helseporteføljen vil i 2022 også omfatte brukerstyrte prosjekter og praksisnær forskning og innovasjon. Søknadstypene Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og Offentlig PhD-ordningen vil benyttes for å særlig stimulere til utfordringsdrevet innovasjon i offentlig sektor, for å øke samhandling på tvers av sektor og nivå, samt digitalisering av offentlige tjenester.

For å ivareta hele FoUoI-kjeden avsettes en liten andel av porteføljestyrets investeringsmidler til kommersialisering for å støtte prosjekter i porteføljen som gjennom forskningen framskaffer resultater eller ideer med mulig kommersielt potensial.

En liten andel av midlene i porteføljen investeres i Koordinerings- og støtteaktiviteter som bidrar til formidling, samhandling og koordinering av FoUoI. Disse midlene lyses ut som Arrangementsstøtte til digitale og/eller fysiske nasjonale arrangementer og nettverksmidler som stimulerer mot EU.

Deltakelse i europeiske partnerskap og andre internasjonale utlysninger

Norsk helseforskning og -innovasjon har fortsatt mye å hente ved å søke og delta mer i EU-prosjekter. Det er et mål å komme opp på samme nivå som helseforskningsmiljøene i de andre nordiske landene, både når det gjelder ambisjoner (deltakelse i søknader) og gjennomslag (innvilget støtte). Mobiliseringen til EU-aktivitetene gjøres i stor grad av NCP-korpset, der egne rådgivere er dedikert til helse. En viktig del av dette er samarbeid med de ulike aktørene. Alle utlysningene i 2022 vil ha en forventning om relevant nasjonalt og internasjonalt samarbeid, inkludert nordisk samarbeid.
Det skal også investeres i flere EU-initierte ERA-nett/partnerskap samt fellesprogrammene Joint Programme Neurodegenerative Disease (JPND) og Joint Programme Initiative Antimicrobial Resistance (JPIAMR). Videre deltar vi i en felles utlysning mellom Nordiske land (NO, SE og FI), administrert av NordForsk, og det japanske medisinske forskningsrådet (AMED).

I forbindelse med oppstarten av det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon i EU, Horisont Europa, er modellen for partnerskap fornyet. De nye partnerskapene som er under utforming forventes å ha bredere omfang enn de tidligere ERA-nettene. Finansieringskravet for deltakelse i partnerskapene er dermed vesentlig høyere enn tidligere. Det må fortløpende vurderes om finansiering av norsk deltakelse i et partnerskap kan være alternativet til finansiering på en nasjonal arena, fordi det ikke vil være tilstrekkelig med midler til begge deler. For å stimulere til norsk deltakelse, vil det bli lyst ut nasjonale midler mot EU.

Andre prioriteringer

Porteføljestyret vil bidra til at investeringene i nasjonal helsedatainfrastruktur utnyttes bedre ved å stimulere til gjenbruk av data, særlig via Helseanalyseplattformen som bidrar til bedre utnyttelse og enklere tilgang til helsedata. Utlysninger fra helseporteføljen vi ha føring om gjenbruk av eksisterende data, når det er relevant.

Alle utlysningene vil kreve brukermedvirkning. Det gjelder også når organisasjoner som representerer brukere er prosjektleder eller samarbeidspartner, fordi sluttbrukere av tjenestene skal være involvert i forskningen. Brukermedvirkning og innbyggerinvolvering i forskningsprosessens ulike faser øker sannsynligheten for at forskningen treffer viktige kunnskapsbehov og kunnskapshull, og for at resultatene kommer til nytte.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. januar 2022, 13.10 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.