Investeringsplanen for Helse

Prioriteringer

Porteføljestyret for helse prioriterer følgende utlysningstiltak i 2021

  • Forskningssentre for klinisk behandling (FKB) – langsiktig og konsentrert innsats på viktige områder innenfor pasientbehandling gjennom en åpen utlysning av.
  • Helsenæring for bedre folkehelse og helsetjenester (Pilot Helse) – et utfordringsdrevet forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering der målet er å få innovative løsninger raskere ut til pasienter og brukere gjennom utvikling av en konkurransedyktig.
  • E-helse i forebygging, behandling, tjenestelevering og samhandling – som omfatter forskning om sikre digitale løsninger som setter innbyggerne i sentrum, og bidrar til enhetlige, sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester, inkludert tjenester og tiltak for folkehelse.
  • Effektive forebyggende folkehelsetiltak – forskning om effektive forebyggende tiltak, på nasjonalt og kommunalt nivå, for å bedre folkehelsen og redusere sosial ulikhet i helse og sykdomsrisiko.
  • Bruk av helsedata for bærekraftig velferd – forskning som bruker eksisterende helsedata og personopplysninger til behovsdrevet og nyttig forskning på problemstillinger knyttet til tjenester, forebygging og behandling av sykdom.

I tillegg investeres helsemidler i utlysningen Bærekraftige matsystemer, som ledes av Porteføljestyret for landbasert mat, miljø og bioressurser. Det er videre reservert midler til Arrangementsstøtte i 2021, som inkluderer støtte til digitale arrangementer.

Det skal også investeres i internasjonalt samarbeid gjennom flere EU-initierte ERA-nett/partnerskap og fellesprogrammene JPND, JPIAMR og AAL. Videre deltar vi i en felles utlysning mellom Nordiske land (NO, SE og FI), administrert av NordForsk, og det japanske medisinske forskningsrådet AMED.

I det følgende er prioriteringene begrunnet ut fra porteføljeplanens fire porteføljedimensjoner

Fag/teknologi

Porteføljeplanen peker på at fag som brukes i digitalisering og muliggjørende teknologier, står i en særstilling i utvikling av framtidens helse- og omsorgstjeneste. Disse teknologiene vil være sentrale i utlysningen E-helse i forebygging, behandling, tjenestelevering og samhandling, men også i utlysningen Bruk av helsedata for bærekraftig velferd. Porteføljeplanen beskriver reell tverrfaglig forskning som helt nødvendig for å møte helserelaterte samfunnsutfordringer. Alle utlysningene i 2021 vil ha en prioriterende føring om tverrfaglig samarbeid, med noe ulik vektlegging på ulike fag. Særlig vil bidrag fra humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning framheves.

Tema

Helse er både et meget bredt forskningstema og et stort akademisk fagområde (om lag 80 disipliner). Innenfor denne bredden ønsker vi i 2021 å prioritere etablering av nye langsiktige og tverrfaglige sentre for klinisk behandlingsforskning og oppstart av et FoUoI-løp for utvikling av en konkurransedyktig helsenæring. Begge satsingene understøtter et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem.

Videre prioriteres forskning om effektive forebyggende folkehelsetiltak for å fremme helse og redusere sykdom og sosial ulikhet i helse, og forskning om bærekraftige og trygge digitale løsninger (e-Helse) for helse-, omsorgs- og folkehelsetjenester.

HRCS-analyse av helseporteføljen i 2019 viser at forskning på kreftsykdommer er godt ivaretatt i andre porteføljestyrers budsjettformål, mens andre store sykdomskategorier som mental helse og hjerte-karsykdom i mindre grad er det. Videre går det meget lite forskningsmidler fra Forskningsrådet til muskel- og skjelettplager, som innebærer en stor sykdomsbyrde i befolkningen i Norge og er årsak til mye sykefravær og helserelaterte trygdeutgifter. De prioriterte utlysningene er ikke sykdomsspesifikke, men helse-/sykdomskategorier som representerer stor sykdomsbyrde i befolkningen vil vektlegges i porteføljevurderinger som er en del av søknadsbehandlingen.

Anvendelsesområde

Porteføljestyret vil særlig bidra til kunnskapsløftet for kommunale helse- og omsorgstjenester. I 2020 ble det lyst ut et høyt beløp (170 mill. kroner) til forskning på folkehelse, behandling og tjenester forankret utelukkende i kommunale kunnskapsbehov. I 2021 vil utlysningen E-helse i forebygging, behandling, tjenestelevering og samhandling tydelig invitere til forskningsprosjekter som utvikler kunnskapsgrunnlaget for kommunale tjenester, selv om den til forskjell fra 2020-utlysningen ikke er begrenset til slike prosjekter. Gjennom porteføljevurderinger kan prosjekter som er ulikt relevante/nyttige for nivåene i helsetjenesten balanseres. Utlysningen Effektive forebyggende folkehelsetiltak styrker først og fremst kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet, både det kommunale/regionale og det nasjonale. Prioriteringen av Forskningssentre for klinisk behandling (FKB) vil styrke den langsiktige innsatsen på viktige områder innenfor pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsenæringen som anvendelsesområde vil få et skreddersydd virkemiddel gjennom Helsenæring for bedre folkehelse og helsetjenester (Pilot Helse). Pilot Helse er et sentralt tiltak for å få til et målrettet forsknings- og innovasjonsløp fra idé til implementering innenfor helse.

Forskningsart – FoUoI-verdikjede

Budsjettformålene til Porteføljestyret for helse skal først og fremst investeres i utfordringsdrevet anvendt forskning. HRCS-systemet klassifiserer typen forskning på en mer relevant og detaljert måte enn den historiske tredelte OECD-inndelingen og benyttes derfor i analysen av Forskningsrådets helseportefølje. Porteføljeanalysen viser at forskningsaktiviteten forebygging av sykdom ligger bekymringsfullt lavt. Det er så å si utelukkende porteføljestyrets egne budsjettformål som ivaretar denne aktiviteten, den prioriteres derfor høyt. Utlysningen Effektive forebyggende folkehelsetiltak vil i sin helhet ivareta forskning om forebygging av sykdom. Utlysningen E-helse i forebygging, behandling, tjenestelevering og samhandling inviterer også tydelig til forskning på helsefremme og sykdomsforebygging.

HRCS-analysen av helseporteføljen viser også at forskningsaktiviteten evaluering av behandling ligger relativt lavt i Forskningsrådets portefølje. Behandlingsforskning, inkludert translasjonsforskning både mot grunnforskning og mot tjenesteforskning, vil bli løftet gjennom utlysningen av nye Forskningssentre for klinisk behandling.

Den næringsrettede helseforskningen faller inn under kategorien utviklingsarbeid i OECD-typologien (underkategorier er industriell forskning, eksperimentell utvikling, verifisering og demonstrasjon). Porteføljeanalysen viser at Forskningsrådets støtte til næringsrettet helseforskning først og fremst skjer gjennom de åpne arenaene for næringslivet og de store satsingene på muliggjørende teknologier. Men utlysningen Helsenæring for bedre folkehelse og helsetjenester (Pilot Helse) vil spille på flere forskningsarter og søknadstyper i et tilrettelagt løp for utvikling av norsk helsenæring.

For å ivareta hele FoUoI-kjeden avsettes en liten andel av porteføljestyrets investeringsmidler til kommersialisering for å støtte prosjekter i porteføljen som gjennom forskningen framskaffer resultater eller ideer med mulig kommersielt potensial. Den solide norske utdannings- og forskningssektoren har store muligheter mht. nyskaping og omstilling, og fra mange fagområder. Innovasjon og entreprenørskap inngår i utdanningene og er del av hverdagen for mange studenter, forskergrupper og sentre. Forskningsrådet opplever en tydelig og positiv endring i og rundt forskningsinstitusjonene mht. nettverk, ambisjoner og kultur for nyskaping og innovasjon.

Deltakelser i europeiske partnerskap og andre internasjonale utlysninger

Norsk helseforskning og -innovasjon har fortsatt mye å hente ved å søke og delta mer i EU-prosjekter. Det er et mål å komme opp på samme nivå som helseforskningsmiljøene i de andre nordiske landene, både når det gjelder ambisjoner (deltakelse i søknader) og gjennomslag (innvilget støtte). Mobiliseringen til EU-aktivitetene gjøres i stor grad av NCP-korpset i Forskningsrådet, der egne rådgivere er dedikert til helse.
Alle utlysningene i 2021 vil ha en strukturell føring som utrykker forventning om relevant nasjonalt og internasjonalt samarbeid, inkludert nordisk samarbeid.

Andre prioriteringer

Porteføljestyret vil bidra til at investeringene i nasjonal helsedatainfrastruktur utnyttes bedre enn i dag ved å stimulere gjenbruk av data, særlig via Helseanalyseplattformen. Utlysningen Bruk av helsedata for bærekraftig velferd vil eksklusivt ivareta denne prioriteringen, mens de andre utlysningene vil har føringer om gjenbruk av eksisterende data når det er relevant.
Brukermedvirkning og innbyggerinvolvering i forskningsprosessens ulike faser øker sannsynligheten for at forskningen treffer viktige kunnskapsbehov og kunnskapshull, og for at resultatene kommer til nytte. Alle utlysningene vil kreve reell brukermedvirkning. Det gjelder også når organisasjoner som representerer brukere er prosjektleder eller samarbeidspartner, fordi sluttbrukere av tjenestene skal være involvert i forskningen.