Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet
Last ned utlysningen
Last ned maler
Vi får nye porteføljer fra 1. januar 2024. Temaområdene i utlysningene våre gjenspeiler de nye porteføljene. Du vil derfor oppdage at noen forskningstema ligger under nye temaområder. I denne utlysningen gjelder dette særskilt følgende:
- Forskningstema Petroleum ligger under temaområde Energi og transport
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev for 2024.
Viktige datoer
31. jan 2024
Åpen for søknad
13. mar 2024
Søknadsfrist
Viktige datoer
Formål
Hensikten med støtten er å stimulere forskningsorganisasjoner til å samarbeide med næringslivet for å bygge kunnskap som næringslivet og samfunnet trenger for å løse store samfunns- og næringsutfordringer. Vi krever at næringslivet bidrar med kontantfinansering i prosjektene.
Om utlysningen
Gjennom denne utlysningen støtter vi prosjekter som i et forpliktende samarbeid mellom FoU-sektoren og næringslivet utvikler ny kunnskap som er nødvendig for å møte viktige samfunns- og næringsutfordringer.
Det er en forutsetning at næringsaktører er partnere i prosjektet og finansierer deler av FoU-aktørenes kostnader.
Forskningen i prosjektet kan være både grunnleggende og anvendt.
I tillegg til denne utlysningen har vi fire andre med frist i mars som er rettet mot forskingsorganisasjoner. De totalt fem utlysningene er de tre tematiske forskerprosjektutlysningene med frist 6. mars 2024 (Forskerprosjekt for tidlig karriere, Forskerprosjekt for fornyelse og Stort tverrfaglig forskerprosjekt) og de to utlysningene med frist 13. mars 2024 (Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv). I tematekstene i denne utlysningen finner du informasjon om hvilke av de andre utlysningene som kan være relevante for det enkelte tema.
Vi anbefaler derfor at du også leser gjennom eventuelle andre relevante utlysninger for å se hvilken som er mest egnet for ditt prosjekt. Merk at vi ikke flytter søknader mellom utlysningene, og at det derfor er viktig å søke til riktig utlysning.
Merk også at du bare kan stå som prosjektleder på én søknad til denne og de fire andre mars-utlysningene våre. Denne begrensningen gjelder ikke overfor FRIPROs løpende utlysninger. Det er altså mulig både å søke til én av de fem ovennevnte, og til FRIPRO.
Før du søker, må du gjøre deg kjent med "Veiledning til søker – kompetansebyggende prosjekt for næringslivet".
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere fra næringslivet (se veiledningen for definisjon) som stiller med kontantfinansiering til prosjektet. Kontantfinansieringen skal bekreftes i intensjonsbrev.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal de også bekrefte i intensjonsbrevene.
- Prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne skal gjennomføre prosjektet i faktisk samarbeid. Se definisjon i veiledningen.
- Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan i utgangspunktet ikke stå i et avhengighetsforhold, for eksempel gjennom en konsernrelasjon, til en underleverandør i prosjektet. De må operere på armlengdes avstand fra disse.
Også prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. Les mer om slike avhengighetsforhold her. - Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som samarbeidspartner og underleverandør.
- Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, skal ikke lede prosjektet eller større arbeidsoppgaver.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller referansegruppe hvor samarbeidspartnerne er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Hva kan du søke om støtte til?
Forskningsrådet tildeler ikke statsstøtte i denne utlysningen. Det vil si at midler fra Forskningsrådet kun kan benyttes til å finansiere forskningsorganisasjonenes prosjektkostnader, og at resultatene fra prosjektet skal spres bredt og komme andre aktører til gode. Plan for spredning av resultatene må beskrives i søknaden.
Kostnader hos samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, både norske og utenlandske, skal dere holde utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt egenfinansierte kostnader, skal likevel omtales i prosjektbeskrivelsen, under avsnitt 3.2.
Omfanget av støtten
- Forskningsrådets støtte til prosjektet kan være inntil fire ganger de norske næringslivspartnernes kontantbidrag, både totalt og på årlig basis.
- Minstebeløpet står øverst i denne utlysningen. Et eventuelt maksimumsbeløp er beskrevet under de enkelte temaene.
- Kontantfinansiering fra utenlandske næringslivspartnere (inkludert norskregistrerte utenlandske foretak) eller offentlig forvaltning vil ikke telle som del av kravet om kontaktfinansiering.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend kan det gis støtte for to til fire år.
- utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet
- andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Innkjøp fra underleverandører må spesifiseres
Posten innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden. Merk at den separate utlysningen har en rekke krav til hvem som kan få støtte for utenlandsoppholdet
Dersom det foreligger konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner du på siden om budsjettinformasjon (se lenke nedenfor).
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren.
Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene skal kun gå til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass.
- Vi krever årlige prosjektregnskapsrapporter som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtaler med samarbeidspartnerne i prosjektet, både norske og utenlandske. Samarbeidsavtalene skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalene skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har ph.d.- og postdoktorstipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Fra 2022 skal forskningsorganisasjoner som mottar tilskudd (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer frem i prosjektet.
Rapportering og utbetaling av støtte
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis og du får bare dekket reelle kostnader som er ført i institusjonens regnskap. All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Temaene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Energi og transport
Midlene skal gå til å bygge kunnskap innen CO2-håndtering
Dere kan søke om støtte til følgende forskningsområder:
- neste generasjons teknologi for CO2-fangst
- biomasse kombinert med CO2-håndtering, ofte referert til som BECCS (Bio Energy with CO2 Capture and Storage)
- samfunnsøkonomisk og samfunnsvitenskapelig forskning på forutsetninger for utvikling og implementering av CO2-håndtering, DAC (Direct air capture, CO2-fangst fra luft) eller BECCS
Søknadene må i tillegg være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.
Søknader må inkludere doktorgradsutdanning.
Dere kan søke om opptil 7,5 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på om prosjektet
- bidrar til gevinstrealisering fra Langskip-prosjektet
- inkluderer bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur
- har flere finansierende partnere som er godt integrert i prosjektet
- har finansiering fra konkurranseutsatt næringsliv
- har et omfang som det er realistisk å gjennomføre innenfor søkt beløp
Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som
- adresserer teknologiske løsninger som kan forsere utviklingen mot det grønne skiftet
- er tverr- eller flerfaglige
- har god kjønnsbalanse
For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2024 prioritere prosjekter som adresserer BECCS eller bidrar til å utvikle ny kunnskap om insentiver, virkemidler, reguleringer og forretningsmodeller
Det er ikke anledning til å benytte overskuddsfinansiering fra senterordninger (FME, SFI, eller PETROSENTER) som del av kontantfinansieringen til prosjektet. Med overskuddsfinansiering menes industrifinansiering som inngår som en del av samarbeidsavtalen for et forskningssenter. Eventuelle støttebrev fra forskningssentre vil ikke bli vurdert.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Midlene skal gå til prosjekter som støtter en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet, som bidrar til omstilling til nullutslippssamfunnet og som fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Prosjektet må omhandle minst ett av disse åtte områdene:
- ny fornybar energiproduksjon basert på solenergi, vind-, vannkraft, bioenergi og annen termisk energi
- infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
- løsninger for effektiv energibruk i bygg og bebygde områder
- energieffektivisering og avkarbonisering av industriprosesser
- batterier og elektrifisering av transport
- hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere, samt biodrivstoff
- energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Områdene er definert i kapittel 4.1 i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp (se Relevante planer under).
Det er mulig å søke om både kortvarige prosjekter på særlig aktuelle problemstillinger og brede, mer langsiktige prosjekter.
Det er ikke anledning til å benytte overskuddsfinansiering fra senterordninger (FME, SFI, e.l.) som del av kontantfinansieringen til prosjektet. Med overskuddsfinansiering menes industrifinansiering som inngår som en del av samarbeidsavtalen for et forskningssenter. Eventuelle støttebrev fra forskningssentre vil ikke bli vurdert.
Relevans for utlysningen
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på om prosjektet vil bidra betydelig til minst ett av de tematiske områdene beskrevet over, samt om prosjektet:
- omfatter doktorgradsutdanning (for langsiktige, store prosjekter)
- bidrar til rekruttering og utdanning innen energifagene også på bachelor- og masternivå
- har flere finansierende partnere, gjerne fra konkurranseutsatt næringsliv, og hvor flere av partnerne bidrar med betydelige deler av finansieringen
- er strategisk forankret hos alle partnerne
- har samarbeid med relevante internasjonale forskningsmiljøer
- har et omfang som er innenfor anbefalt søkt beløp
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering til energiforskningen oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere. Vi anbefaler at dere kombinerer dette med en mentorordning og at dere beskriver dette i prosjektbeskrivelsen under punkt 3.1.
Porteføljevurdering og spesielt prioriterte områder i 2024
Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av FoU-strategien Energi21.
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2024 prioritere prosjekter som skal bidra til realisering av Norges havvindambisjoner eller som skal bidra til mer effektiv og fleksibel energibruk i fastlandsindustri og bygg/områder.
Vi tilstreber en god kjønnsbalanse blant prosjektledere i vår portefølje. Det innebærer også at vi ved ellers like forhold vil prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse.
Kontakpersoner
Batterier og elektrifisering av transport
Solenergi
Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Vannkraft
Infrastrukturer for energidistribusjon, inkludert et integrert og digitalisert strømnett
Hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Vindkraft
Bygg og bebygde område
Geotermisk energi
Bioenergi og biodrivstoff
Energibruk i industrien
Annen energirelatert tematikk ikke nevnt over
Midlene skal gå til prosjekter som omfatter grunnforskning og/eller anvendt forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri er også landanleggene relevant.
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:
- reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- undergrunnsforståelse
- boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- produksjon, prosessering og transport
- storulykker og arbeidsmiljø
Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Petroleum.
I 2024 ønsker vi å prioritere prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I søknaden må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
Vi vil vektlegge søknader som
- inkluderer forskerutdanning av doktorgrad- og/eller postdoktorstipendiater, og som bidrar til forskningsbasert undervisning på masternivå
- inneholder samarbeid med en annen, norsk forskningsorganisasjon i tillegg til minimumskravet til deltagelse fra organisasjoner i næringslivet
- har konkrete planer for internasjonalt samarbeid
- har industripartnere hvor alle er godt integrert i prosjektet og bidrar med vesentlig finansiering
For å sikre god kompetansebygging og rekruttering innenfor petroleumsforskning, oppfordrer vi dere til å la yngre forskere slippe til som prosjektledere, forutsatt at dere kombinerer dette med en mentorordning slik at erfaring og kompetanse er ivaretatt i prosjektteamet.
Anbefalt søkt beløp fra Forskningsrådet er 8 – 16 millioner i støtte, for å sørge for at hovedtyngden av prosjektene er av en viss størrelse.
Avgrensning
Alle søknader må helt tydelig rette seg mot petroleumsindustrien. Porteføljen for Petroleum vil utelukkende prioritere prosjekter der teknologien er direkte anvendt i norsk petroleumsvirksomhet og koblet til de tematiske prioriteringene gitt i porteføljeplanen for petroleum. Søknader som hovedsakelig retter seg mot fornybar energisektor, inklusiv bl.a. CCS, geotermi, havvind og hydrogen, skal ikke søke temaområde petroleum. Søknader som faller utenfor temaet vil bli avvist.
Dere skal unngå aktiviteter som dupliserer andre, pågående prosjekter og sentre. Det er ikke anledning til å benytte overskuddsfinansiering fra senterordninger (FME, SFI, eller PETROSENTER) som del av kontantfinansieringen til prosjektet. Med overskuddsfinansiering menes industrifinansiering som inngår som en del av samarbeidsavtalen for et forskningssenter. Eventuelle støttebrev fra forskningssentre vil ikke bli vurdert.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens generelle krav og kjennetegn.
Porteføljevurdering
Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av porteføljeplanen for petroleum og FoU-strategien OG21. KSP-søknader med relasjon til pågående forskningssentre eller andre løpende prosjekter skal være klart avgrenset og tydelig nytt.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk, unntatt relevansvedlegget som kan være på norsk.
- Alle obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i PDF-format.
- Prosjektet må starte mellom 1.8.2024 og 1.1.2025. Prosjekter som har fått vedtak om tildeling, men som ikke starter i løpet av denne perioden, vil kunne miste tildelingen.
- Dere må vise tydelig at prosjektet er innenfor prioriteringene beskrevet i temaet dere søker om midler fra.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider Du må bruke malen for 2024.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle samarbeidspartnerne. Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår. Kontantbidraget fra næringsaktører må spesifiseres i intensjonsbrevet. Kontantbidrag som er ført opp i prosjektbudsjettet, men ikke spesifisert i intensjonsbrevet, vil ikke bli regnet med når vi vurderer søknaden.
- Beskrivelse av relevans på maksimalt én side. Når dere skal beskrive søknadens relevans, anbefaler vi at dere leser den aktuelle temateksten nøye. Lastes opp som vedleggstype “Annet".
Dere må bruke standardmaler for alle obligatoriske vedlegg. Malene finner dere nederst i utlysningen.
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Valgfritt vedlegg
Legg gjerne ved forslag på inntil tre fagpersoner (evt. fagmiljøer) som du mener har kompetanse til å vurdere søknaden, eller en kort beskrivelse av den kompetansen som du mener vil egne seg til å vurdere den. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov. Vi oppfordrer til kjønnsbalanse i forslagene.
Alle vedlegg må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn.
Når søknadene er mottatt, vil Forskningsrådet først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
I tillegg vil søknader som ligger utenfor de tematiske avgrensingene i utlysningen, bli avslått. Vedtak om dette fattes av de enkelte porteføljestyrene.
Der hvor de formelle kravene er oppfylt, gjør vi søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig i en nettportal for fagpersoner som hver for seg vurderer kriteriene "forskningskvalitet", "virkninger og effekter" og "gjennomføring". Deretter møtes fagpersonene i tematiske paneler hvor de kommer frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Dersom fagpanelet bedømmer samtlige kriterier til karakter 4 eller høyere, vil søknaden også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til:
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene
- fordelingen av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknader innenfor andre utlysninger, innenfor samme temaområde
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for tildelingen
Under de enkelte temaene vil det også forekomme andre hensyn som porteføljestyrene tar.
Porteføljestyret skal i utgangspunktet ha vedtaksmøter før sommeren 2024. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Se også: Slik behandler vi søknader.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. desember 2023, 20:21 CET