Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2023
Last ned utlysningen
Last ned maler
Utlysningsteksten blir komplett senest 26. april og dere kan opprette søknad fra og med den datoen.
Viktige datoer
07. jun 2023
Siste frist for innsending av søknad (midnatt)
01. jan 2024
Tidligste tillatte prosjektstart
01. apr 2024
Seneste tillatte prosjektstart
31. mar 2027
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Utlysningen Innovasjonsprosjekt i næringslivet er rettet mot bedrifter, og midlene skal gå til innovasjonsprosjekter med omfattende innhold av forskning og utvikling (FoU).
Vi ønsker å støtte prosjekter hvor partnerne jobber sammen for fornyelse og verdiskaping og bærekraftige innovasjoner, enten det er nye eller forbedrede produkter, tjenester eller produksjonsprosesser. Partnerne skal også oppnå ny kunnskap og innsikt gjennom innovasjonsarbeidet, og prosjektet skal føre til samfunnsøkonomiske gevinster ved at ny kunnskap og nye løsninger fra prosjektet blir tilgjengelige for flere.
Om utlysningen
Hensikten med støtten er å stimulere bedrifter til å investere i FoU som kan bidra til bærekraftige innovasjoner og verdiskaping. Forskningsrådet ønsker å støtte bedrifter som går i front med forskningsbasert innovasjon som et middel for å nå FNs bærekraftsmål og som ser forretningsmuligheter i å nå disse målene. Les mer om forskningsbasert innovasjon og bærekraftige innovasjoner på nettsiden Bærekraft og innovasjonsprosjekt i næringslivet (lenken åpnes i nytt vindu).
Utlysningen dekker i stor grad bredden av norsk næringsliv, med begrensninger som er nærmere omtalt under utlysningens temaområder.
Dere kan sende inn søknaden når som helst, til og med 7. juni 2023 klokken 23:59 CEST. Les mer under overskriften "Forventet svar på søknaden" (under "Behandlingsprosedyre" nederst i utlysningen).
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, og ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Les mer om statsstøtte under overskriften "Forutsetninger for tildeling av støtte".
Se også ofte stilte spørsmål om innovasjonsprosjekt i næringslivet.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Har dere også tenkt å søke støtte fra SkatteFUNN for prosjektet ditt? Les mer her om denne muligheten og forutsetninger på nettsidene: Insentiveffekt og kombinasjon av virkemidler (skattefunn.no, lenken åpnes i nytt vindu).
Dere kan ikke søke om innovasjonsmidler til et prosjekt som allerede er startet.
Kjennetegn ved prosjekter som ønsker støtte fra oss
Dere ønsker å sette i gang prosjektet fordi dere har en unik innovasjonsidé som dere vil realisere. De forventede resultatene kan være et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess eller en ny måte å levere produkter og tjenester på. Også vesentlige forbedringer, eller nye egenskaper ved eksisterende produkter, tjenester eller prosesser hos bedriftene, kan være et resultat.
Bedriftene som samarbeider har behov for ny kunnskap eller ny teknologi for å kunne lykkes med innovasjonen. Kunnskapen og teknologien utvikles gjennom FoU-aktiviteter med bruk av anerkjent metodikk. FoU-aktivitetene må være industriell forskning eller eksperimentell utvikling slik begrepene er definert i statsstøtteregelverket (se Artikkel 25: Viktige definisjoner).
Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere har tilgang til den FoU-kompetansen som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
Sammensetningen av partnere i prosjektet gir grunnlag for langsiktig samarbeid, utvikling og spredning av kunnskap og effektiv gjensidig utnyttelse av resultatene.
Samarbeidspartnere og FoU-leverandører som skal delta i prosjektet har avklart sine interesser og oppgaver i prosjektet og har beskrevet rollen sin i de aktivitetene de skal delta i. Antallet partnere i prosjektet avgjør ikke om et prosjekt blir vellykket. Derimot er det et kjennetegn på et godt prosjekt at hver partner har definerte oppgaver og en tydelig rolle i gjennomføringen av prosjektet.
Prosjektet har et omfang og en risikoprofil som tilsier at bedriftene ikke vil kunne gjennomføre prosjektet uten midler fra Forskningsrådet. Det vil si at støtten vår må være utløsende for å iverksette FoU-aktivitetene. Støtten kan også være avgjørende for å utløse andre private investeringer i bedriftene til videreutvikling og utnyttelse av resultatene.
I prosjektet kan dere vise til en sannsynlig og vesentlig positiv effekt innenfor ett eller flere bærekraftsmål. Vi forventer at de positive effektene ikke har negative virkninger på andre områder.
I prosjektet har dere klare mål og en konkret plan for gjennomføring og for utnyttelse av FoU-resultatene. Resultater og kunnskap som ikke må beskyttes av hensyn til planlagt kommersiell utnyttelse hos bedriftene i prosjektet, skal dere publisere eller formidle på andre relevante måter.
Hvem kan søke?
Søker må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Søker må enten være en privat bedrift eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. I resten av utlysningen bruker vi fellesbetegnelsen "bedrift".
Enkeltpersonforetak og forskningsorganisasjoner kan ikke søke.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må sikre finansiering av prosjektet (utover Forskningsrådets støtte) og andre nødvendige tiltak for å utnytte prosjektresultatene.
Krav til samarbeid og roller i prosjektet
- Prosjektansvarlig må gjennomføre prosjektet sammen med minst én samarbeidspartner eller én FoU-leverandør. Disse må dere registrere under "Samarbeidspartnere og FoU-leverandører" i søknadsskjemaet. Les mer om samarbeidspartnere og FoU-leverandører.
- Også samarbeidspartnere må oppfylle kriteriene under "Hvem kan søke?" for å kunne delta i prosjektet og motta støtte. Samarbeidspartnere inngår i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig, som blant annet innebærer at de deler både risikoen i prosjektet og resultatene som kommer ut av det. Les mer om faktisk samarbeid under Artikkel 25: Viktige definisjoner. De samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom vår støtte, blir mottakere av statsstøtte.
- Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan ikke stå i et avhengighetsforhold, for eksempel gjennom en konsernrelasjon, til en FoU-leverandør i prosjektet. De må operere på armlengdes avstand fra disse. Også prosjektansvarlig og samarbeidspartnere må være uavhengige av hverandre. Med dette menes at den ene ikke kan ha kontrollerende innflytelse over den andre. Dette gjelder både mellom prosjektansvarlig og samarbeidspartner, og mellom alle samarbeidspartnerne. Les mer om slike avhengighetsforhold her.
- Norske og utenlandske kompetansemiljøer og forskningsorganisasjoner kan delta i prosjektet som FoU-leverandører, med ansvar for å utføre FoU-arbeid på oppdrag fra bedriftene i prosjektet. FoU-leverandører skal ikke bidra til å finansiere prosjektet, og har derfor vanligvis ikke rettigheter til prosjektresultatene. De leverer et arbeid på oppdrag, og får betalt for dette arbeidet til markedspris. Dersom en FoU-leverandør likevel skal ta del i rettigheter til prosjektresultatene, kan prisen på det avtalte oppdraget justeres ved at markedsverdien på rettighetene trekkes fra prisen.
- Der doktorgradsarbeid inngår i FoU-leverandørens arbeid med prosjektet, kan dere ikke legge restriksjoner på offentliggjøring av doktorgradsarbeidet, med unntak av eventuelt en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.
- Siden forskningsorganisasjonenes arbeid i innovasjonsprosjektene skjer på oppdrag, er universiteters og høyskolers arbeid i slike prosjekter definert som oppdragsfinansiert aktivitet. Dette innebærer at også arbeid utført av Ph.D.-kandidater skal faktureres ihht. markedspris.
- Andre internasjonale og offentlige aktører kan delta i prosjektet, men dem skal dere ikke legge inn som partnere i søknadsskjemaet. Denne typen samarbeid kan omtales i prosjektbeskrivelsen under punkt 3.3 "Annet samarbeid".
- Utgangspunktet for vår vurdering av søknaden, er de aktuelle samarbeidspartnerne og FoU-leverandørene ved søknadstidspunktet, og det er en avgjørende betingelse for at vi skal tildele støtte at disse kommer til å delta i prosjektet. Om dere endrer prosjektsammensetningen før vi inngår kontrakt med dere, kan vi derfor trekke tilbake vårt tilsagn om finansiering.
Hva kan du søke om støtte til?
Vi kan gi støtte til å dekke deler av bedriftenes kostnader ved FoU-prosjektet. Artikkel 25 i EUs Gruppeunntaksforordning beskriver hvilke aktiviteter som kan støttes og hvilke kostnader ved disse aktivitetene som helt eller delvis kan dekkes. Støtten kan dekke direkte og indirekte prosjektkostnader i den grad de er kostnader ved industriell forskning eller eksperimentell utvikling. Dette gjelder både kostnader ved FoU-aktiviteter som dere utfører selv og kjøp av FoU-tjenester.
Her finner dere detaljert informasjon om hvilke typer kostnader som vi støtter.
Vi gir ikke støtte til aktiviteter av driftsmessig karakter eller til tiltak for å utnytte FoU-resultatene, slik som beskyttelse av immaterielle rettigheter, markedsundersøkelser og markedsføring og uttesting og ferdigstilling av nye produkter og tjenester. Vi gir ikke støtte til kostnader som ikke vil bli bokført i prosjektansvarliges eller samarbeidspartneres offisielle regnskaper, for eksempel ulønnet arbeidsinnsats. Dere skal derfor ikke ta med slike kostnader i prosjektbudsjettet.
Omfanget av støtten
Dere kan søke om støtte for inntil 50 prosent av kostnadene til hver enkelt av bedriftene i prosjektet. Graden av støtte til bedriftens prosjektkostnader innenfor rammen på 50 prosent er avhengig av bedriftens størrelse og type FoU-aktiviteter.
Se tabellen nedenfor og les mer på vår nettside om statsstøtte under Artikkel 25: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter (se lenke over).
|
Type bedrift/type aktivitet |
Maksimal støttegrad til industriell forskning (IF) ihht. statsstøttereglene |
Maksimal støttegrad til eksperimentell utvikling (EU) ihht. statsstøttereglene |
Maksimal støttegrad til hver bedrift innenfor innovasjonsprosjekt i næringslivet |
|
Små bedrifter |
70 % |
45 % |
50 % |
|
Mellomstore bedrifter |
60 % |
35 % |
50 % |
|
Store bedrifter |
50 % |
25 % |
50 % |
Legg merke til at vi ikke utnytter handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut. På den måten får vi bevilget midler til flere prosjekter. Statsstøtteregelverket tillater at en liten bedrift får dekket opptil 70 prosent for IF, og en mellomstor opptil 60 prosent for det samme. Innenfor denne utlysningen kan likevel ingen av dem få mer enn 50 prosent selv om alle aktivitetene er industriell forskning.
- Eksempel 1, en liten bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien IF: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 70 prosent av kostnadene, men vi dekker bare inntil 50 prosent av dem.
- Eksempel 2, en mellomstor bedrift med alle kostnadene innenfor kategorien EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 35 prosent av kostnadene, og det er det bedriften kan få av oss.
- Eksempel 3, en liten bedrift med halvparten av kostnadene innenfor kategorien IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 57,5 prosent av de samlede kostnadene, men vi dekker bare inntil 50 prosent av dem.
- Eksempel 4, en mellomstor bedrift med halvparten av kostnadene innenfor IF og halvparten innenfor EU: Statsstøtteregelverket tilsier at offentlig støtte kan dekke 47,5 prosent av kostnadene, og det er det bedriften kan få av oss.
Det at vi bare bevilger inntil 50 prosent selv om dere kunne fått f.eks. 70 prosent, innebærer at dere også kan få støtte til prosjektet fra andre offentlige ordninger, slik som Innovasjon Norge og SkatteFUNN.
Når vi innvilger søknader, vil vi vurdere i hvilken grad støtten er utløsende for økt FoU-satsing hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnerne i prosjektet. Det endelige støttebeløpet blir fastlagt når vi inngår kontrakt med dere.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og har referanse GBER XX/2023/R&D&I (riktig referanse kommer).
Støtten under ordningen tildeles i henhold til Gruppeunntaksforordningens artikkel 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt.
Se Gruppeunntaksforordningen i konsolidert versjon med endringer til og med juli 2021 (lenken åpnes i nytt vindu). Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må dere revidere søknaden. Den reviderte søknaden skal omfatte oppdaterte og utfyllende opplysninger om prosjektet og partnerne, inkludert dokumentasjon av gjennomføringsevne og egenfinansiering. Bedriftene i prosjektet må dessuten gi egenerklæring som bekrefter at de er berettiget til å motta statsstøtte.
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få bevilgning fra oss:
- Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være fire måneder etter melding om bevilgning. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men som ikke har startet innen dette tidspunktet, kan miste bevilgningen.
- Dere må årlig sende oss en prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte kostnader og hvordan de er finansiert.
- Annen offentlig støtte til prosjektet, eller til aktiviteter som inngår i prosjektet, vil kunne påvirke omfanget av Forskningsrådets støtte.
- Får dere statsstøtte fra oss som tilsvarer 500 000 euro eller mer, vil vi gjøre det kjent i Registeret for offentlig støtte (lenken åpnes i nytt vindu).
- Dere må så raskt som mulig si ifra til eventuelle samarbeidspartnere som er børsnoterte eller som har søkt om å bli tatt opp til handel på børsen, slik at de kan vurdere om tildelingen av prosjektmidler er børssensitiv informasjon.
- Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning finner du i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Rapportering og utbetaling av støtte
Vi utbetaler støtten etterskuddsvis. Du vil få mer informasjon om dette hvis prosjektet skulle få bevilgning fra oss.
All rapportering skal skje elektronisk.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene listet opp under beskriver formål, vektlegginger og prioriteringer for tildelingen av støtte. For mer informasjon om prioriteringer under de enkelte temaene, kan dere lese de respektive porteføljeplanene som vi viser til under "Relevante planer".
Vi oppfordrer dere som søker til å gå gjennom disse planene for å forstå grunnlaget for hvordan vi vurderer og prioriterer mellom søknadene. Vi legger vekt på å oppnå en balansert portefølje av støttede prosjekter innenfor de enkelte temaene.
Dere velger både temaområde og tema i søknadsskjemaet. Det dere velger er kun veiledende for oss og det hjelper oss å med å plassere søknaden på riktig sted. Dere beskriver relevans opp mot det valgte temaområdet og tema under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen. Om vi ser at dere ikke har valgt riktig tema, vil vi flytte søknaden dit den passer best. Vi varsler dere i utgangspunktet ikke om flyttingen.
Det er en nedre grense på 2 millioner for støttebeløp, mens det er ulik øvre grense for støttebeløp for de ulike temaene. Dette er oppgitt under hvert tema. Det er forskjeller på grunn av temaets totale budsjettramme og egenart. Støttebeløpet i søknaden må ligge innenfor grensene for temaet der søknaden blir behandlet. Søknaden kan bli avvist dersom søkt beløp er høyere enn den angitte grensen og man ikke har angitt finansieringskilder for overskytende prosjektkostnader i finansieringsplanen. Blir søknaden likevel behandlet, må man finansiere mer selv som betingelse for en evt. bevilgning.
Temaer på tvers
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som vil utvikle nye norske fôrråvarer til husdyr eller oppdrettsfisk som er mer bærekraftige enn dagens alternativer.
I søknaden må dere beskrive hvordan prosjektet skal dokumentere at fôrråvaren dere skal utvikle er
- ernæringsmessig egnet og ivaretar dyrehelse og -velferd
- teknisk egnet for fôrproduksjon
- mer bærekraftig enn dagens alternativer, for eksempel innenfor klimaavtrykk, påvirkning på økosystemer og biomangfold, overgang til sirkulær økonomi og sosiale forhold
Fôrråvaren må være skalerbar og dere må ha en realistisk tilnærming til hvordan produksjonen skal komme til industriell skala. Prosjektet må være rettet mot produksjon av fôrråvarer som hovedsakelig bidrar til å dekke dyrets behov for protein eller fett. Prosjekter som først og fremst er rettet mot produksjon av fôrråvarer som er funksjonelle eller dekker mineral- eller vitaminbehov, vil bli avvist.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi legge vekt på
- i hvor stor grad dere treffer tematikken i punktlisten over (dette vekter vi tyngst)
- om dere har med en fôrprodusent som samarbeidspartner, og som også aktivt bidrar i prosjektet
Tilgjengelig beløp, varighet og støtte
Vi forventer å tildele inntil 41 millioner kroner til innovasjonsprosjekter innenfor bærekraftig fôr til husdyr og fisk. Prosjektene kan søke om inntil 10 millioner kroner i støtte.
Vi har et mål om å gi støtte til en balansert portefølje av prosjekter innenfor dette temaet. Vi forventer å finansiere både prosjekter som skal utvikle fôrråvarer til husdyr og prosjekter som skal utvikle fôrråvarer til fisk.
Kontakter for faglige spørsmål
Relevante planer
Energi, transport og lavutslipp
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet og omstilling til nullutslippsamfunnet. Resultatene skal samtidig fremme et konkurransedyktig norsk næringsliv.
Vi ønsker oss prosjekter innenfor hele bredden av miljøvennlig energi slik det er definert i porteføljeplanen under de tematiske prioriteringene for energi og lavutslipp (se Relevante planer under). Områdene vi prioriterer er:
- energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
- fornybar elektrisitet basert på solenergi, vind- og vannkraft
- bioenergi og annen termisk energi
- infrastrukturer for energidistribusjon inkludert et integrert og digitalisert strømnett
- løsninger for energibruk i bygg og bebygde områder
- avkarbonisering av industriprosesser
- batterier og elektrifisering av transport
- hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Søknader som retter seg mot CO2-håndtering, må i 2023 søke CLIMIT Demo, se lenke til utlysning under.
Vi oppfordrer til at dere i søknaden beskriver prosjektets direkte og indirekte potensial for kutt i CO2-utslipp og/eller tallfester bidraget til energieffektivisering eller en mer energieffektiv verdikjede. Dette kan dere legge inn i prosjektbeskrivelsens kapittel om bidrag til FNs bærekraftsmål.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens andre krav og retningslinjer.
I tillegg vil vi også legge vekt på om dere
- har etablert et konsortium som er godt tilpasset til å realisere prosjektets ambisjoner
- har en konkret og troverdig plan for finansiering av prosjektet og ambisiøse planer for utvikling, industrialisering og skalering.
Samlet vurdering av prosjektene og spesielt prioriterte områder i 2023
Vi har som mål å få til en balansert og samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over. Karakterene på de fire hovedkriteriene vil være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2023 prioritere prosjekter som handler om
- nye løsninger for mer effektiv og riktig energibruk
- kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig produksjon og bruk av ren hydrogen (se Forskningsrådets hydrogensatsing i Relevante planer under).
Tilgjengelig beløp, varighet og støtte
Vi forventer å tildele mellom 180 og 220 millioner kroner til innovasjonsprosjekter innenfor miljøvennlig energi i 2023.
Prosjektene kan motta opptil 20 millioner kroner i støtte.
Gjennomsnittlig søkt beløp var 8,8 millioner kroner i 2022. Dersom dere søker om mer enn 10 millioner kroner i støtte, vil vi legge ekstra vekt på planene deres for finansiering og for industrialisering og skalering av prosjektet.
Søknader som faller inn under Petroleum og Miljøvennlig energi sine prioriteringer og som har en reell sektorovergripende karakter, kan bli vurdert for samfinansiering mellom porteføljene.
Kontakter for faglige spørsmål
Avkarbonisering av industriprosesser
Batterier og elektrifisering av transport
Bioenergi og annen termisk energi
Bygg og bebygde område
Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur
Hydrogen og andre hydrogenbaserte energibærere
Solenergi
Vannkraft
Vindkraft
Andre relevante utlysninger med samme tema
Hav
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter innenfor alle relevante områder for havbruksnæringen slik det er beskrevet i porteføljeplanen for Hav (se Relevante planer under). Prosjekter innenfor alle oppdrettsarter og fra hele verdikjeden, fra fôrråvarer til foredling av havbruksprodukter, er aktuelle
Innenfor dette temaet prioriterer vi prosjekter som bidrar til å nå målene i porteføljeplanen om bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen. For søknader fra leverandører, vil vi prioritere prosjekter som har sluttbruker med som partner.
Prosjekter som er relevante for "Bærekraftig fôr til husdyr og fisk" forventes å søke til det temaet.
Tilgjengelig beløp, varighet og støtte
Vi har satt av om lag 20 millioner kroner til innovasjon i havbruksnæringen.
Prosjektene kan motta opptil 10 millioner kroner i støtte.
Kontakter for faglige spørsmål
Relevante planer
Innenfor dette temaet prioriterer vi prosjekter som bidrar til å utvikle løsninger og teknologi, inkludert digitale løsninger, for fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Samarbeid mellom aktører på tvers av de havbaserte næringene vil telle positivt når vi vurderer søknadene.
For mer informasjon om prioriteringer for dette temaet, se porteføljeplanen for Hav (se Relevante planer under).
Tilgjengelig beløp, varighet og støtte
Vi har satt av om lag 20 millioner kroner til fiskeri og andre marine næringer, inkludert foredling av fangstet sjømat.
Kontakt for faglige spørsmål
Relevante planer
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter som bidrar til raskere grønn omstilling og styrking av verdiskaping og eksport i norsk maritim næring.
Prosjektene skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i næringslivet for å nå målet om reduserte klimagassutslipp i 2030 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.
Vi åpner for prosjekter innenfor hele bredden av den maritime delen av porteføljeplanen for Hav, som har disse prioriterte områdene:
- Digitalisering av maritim næring
- Grønn skipsfart
- Sikkerhet til havs
For mer informasjon om prioriteringene, se porteføljeplanen i Relevante planer under.
Innenfor Grønn skipsfart er en del av midlene satt av til prosjekter som er rettet mot satsingen Maritim Zero 2050. Dette skal være prosjekter som bidrar til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger. Med prosjektene skal dere få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelige nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten. Til satsingen Maritim Zero 2050 er det satt av cirka 40 millioner til sammen for denne utlysningen og for utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (med frist 15. februar 2023).
I søknader til området Grønn skipsfart bør dere beskrive og kvantifisere potensiell utslipps- og/eller kostnadsreduksjon som følge av implementering av resultatene fra prosjektet.
Innenfor hele temaet maritime næringer prioriterer vi søknader der forskningsoppgavene krever en samlet innsats fra flere ulike aktører langs verdikjeden for å nå målene, og der resultatene kommer til nytte for flere bedrifter i næringen.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt avsnittene ovenfor er oppfylt. Beskrivelsen av relevans under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen vil bli særlig vektlagt.
Tilgjengelig beløp, varighet og støtte
Vi har satt av om lag 90 millioner kroner til maritime næringer.
Prosjektene kan motta opptil 16 millioner kroner i støtte.
Kontakter for faglige spørsmål
Relevante planer
Industri og tjenestenæringer
Midlene skal gå til FoU-baserte innovasjonsprosjekter der norsk næringsliv samarbeider med relevante forskningsorganisasjoner og næringslivsaktører. Støtten skal bidra til økt verdiskaping gjennom oppbygging av nytt, kunnskapsbasert næringsliv eller til fornyelse og bærekraftig omstilling av etablert næringsliv. Vi ønsker prosjekter som har en plass på veien mot lavutslippssamfunnet samtidig som de er forankret i bedriftenes egne strategier og utfordringer.
(Resten av teksten kommer snart.)
Kontakter for faglige spørsmål
Bygg, anlegg og eiendom
Helsenæringen
IKT, finans og bank
Media og kultur, varehandel, reiseliv, annen tjenesteyting
Prosess- og foredlingsindustri
Vareproduserende industri
Relevante planer
Landbasert mat, miljø og bioressurser
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon – i tråd med FNs bærekraftsmål – omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Vi ønsker prosjekter som inkluderer livssyklus- og bærekraftsanalyser og metodikkutvikling der det er relevant.
Prosjektene kan motta opptil 10 millioner kroner i støtte.
Forskningen skal bidra til å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene. Søknadene bør svare til ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016–2017). Det er også føringer i Prop. 120 S (2021–2022) om økt innsats innenfor matsikkerhet og beredskap og om kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad.
Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. I søknaden må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull. Dere må også vise til hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås.
Matsikkerhet og beredskap
De viktigste målene med dette området er å sikre forbrukerne trygg mat og å styrke matvareberedskapen.
Følgende områder er særlig relevante:
- forsyningsevnen i norsk landbruk og matindustri
- økt produksjon og utnyttelse av norske mat- og fôrressurser
- antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
- bærekraftig bruk av emballasje og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
- overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft, vann eller produksjonsprosesser
- overvåkning av plante- og dyrehelse, og forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer
- produktutvikling og -foredling som bidrar til økt utnyttelse av norske råvarer til både mat og fôr
- muligheter og trusler knyttet til nye matprodukter og produksjonssystemer
- praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse
Landbruk i hele landet
Landbruk i hele landet kan oppnås ved at vi legger til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Både tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet, kan bidra til dette.
Følgende områder er særlig relevante:
- forutsetninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
- kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
- teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
- effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler for å nå de landbrukspolitiske målene rettet mot landbrukets verdikjede, herunder produksjon, marked, miljø og klima
- sortsutvikling, planteforedling og dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold
Økt verdiskaping
Landbrukspolitikken skal legge til rette for bondens inntektsmuligheter og evne til å investere i gården, og bidra til en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av gårdens samla ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.
Følgende områder er særlig relevante:
- utvikle kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
- kartlegge muligheter for økt norsk matproduksjon og økt konkurransekraft for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring
- kartlegge innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
- utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, som for eksempel automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi. For prosjekter som omfatter primærjordbruket er det spesielt viktig med kostnadseffektiv teknologi tilpasset regionale forhold.
- videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
- økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold og matens rolle for helse og ernæring
Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp i hele verdikjeden
I utviklingen av mer bærekraftig landbruk og matindustri er det viktig med helhetlige vurderinger knyttet til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Dette innebærer å gjøre avveininger mellom mål knyttet til matproduksjon, økonomi, helse, miljø, natur og klima. Forskning som kan bidra til å identifisere og synliggjøre motsetninger og dilemmaer og bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte og helhetlige løsninger, vil bli viktig framover.
Følgende områder er særlig relevante:
- ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder
- kunnskaps om ulike produksjoners og produkters klima- og miljøpåvirkning, klimatilpasset produksjon og tilpasningsstrategier i tillegg til effekter av tiltak og eventuelle positive eller negative tilleggseffekter
- sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø for mer målrettet virkemiddelbruk
- problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft
- ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, inkludert økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
- kartlegge og løse miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
- teknologi- og metodikkutvikling
- energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger
Prosjektene finansieres av næringa selv gjennom innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering av søknadene vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, pågående forskning og bransjefordeling.
Dette må dere gjøre for å få korrekt oppstartsdato i søknadsskjemaet
Tidligste oppstart for innovasjonsprosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2024.
Legg merke til at det ikke er samsvar mellom dato for oppstart i den generelle teksten og i teksten under temaet Jordbruk og matindustri. Årsaken er tekniske begrensninger i søknadsskjemaet som gjør at systemet ikke aksepterer at 01.01.2024 legges inn som oppstartsdato. Gjør dette:
- Legg inn 01.12.2023 som oppstartsdato. I alle budsjettabeller vil dermed 2023 ligge som første prosjektår.
- Legg inn 0 kroner i alle budsjettabeller for 2023.
Husk å inkludere vedlegg
Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel og mål og et sammendrag på norsk.
Kontakter
Relevante planer
Petroleum
Midlene skal gå til prosjekter som omfatter forskning på problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomheten i åpne områder på norsk kontinentalsokkel. For problemstillinger knyttet til sikkerhet i norsk petroleumsindustri, er også landanlegg relevant.
Prosjekter som det vil være aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse fem områdene:
- Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- Undergrunnsforståelse
- Boring, komplettering, intervensjon og permanent avstengning av brønner (P&A)
- Produksjon, prosessering og transport
- Storulykker og arbeidsmiljø
Søknader utenfor disse fem prioriteringene vil bli avvist. For mer informasjon om tematiske områder og prioriteringer, se porteføljeplanen for Petroleum.
Vi forventer klare planer for hvordan forskningsresultater skal bringes til innovasjoner (teknologi eller tjenester) i et åpent marked, dersom forskningen i prosjektet lykkes.
Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel
Vi vil særlig prioritere prosjekter som vil bidra til energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp på norsk sokkel. I søknaden må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
På tvers av utlysningene Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet, Innovasjonsprosjekt i næringslivet (denne utlysningen) og Demonstrasjonsprosjekt i næringslivet, ønsker vi i 2023 å bevilge minst 35 millioner kroner til prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til olje- og gassproduksjon på norsk sokkel.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt, i tillegg til utlysningens øvrige krav og retningslinjer. Vi legger særlig vekt på begrunnelsen for relevans under pkt. 4.2 i prosjektbeskrivelsen.
Sektorovergripende samarbeid og avgrensninger
Vi ønsker at prosjektene vi støtter til sammen skal føre til en god sammenheng mellom porteføljene Petroleum og Energi, transport og lavutslipp. Søknader som faller inn under begge temaenes prioriteringer og som har en reell sektorovergripende karakter, kan bli vurdert for samfinansiering mellom porteføljene. Søknader som kun retter seg mot fornybar energisektor eller CCS, skal ikke søke temaområde petroleum.
Tilgjengelig beløp, varighet og støtte
Vi har satt av om lag 77 millioner kroner til petroleum.
Vi vil se søknadstilfanget og kvaliteten på prosjektene i sammenheng med utlysningen av "Demontrasjonsprosjekter i næringslivet". Det kan, basert på dette, bli aktuelt å justere beløpet noe opp eller ned.
Kontakter for faglige spørsmål
Andre relevante utlysninger med samme tema
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Søknaden og alle vedleggene skal skrives på norsk eller engelsk.
Denne utlysningen har frist 7. juni kl. 23.59. Legg merke til at dere kan kun sende inn søknaden én gang. Dersom dere sender inn søknaden før fristen og etterpå ser at den likevel må endres, så kan dere opprette en ny søknad – f.eks. som kopi av den dere allerede har sendt inn – og på den måten sende inn en ny versjon før fristen går ut.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format og lastes opp som vedlegg i søknadsskjema. Du finner alle søknadsmalene nederst i utlysningen.
- Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal og alle punktene må besvares.
- I søknadsskjemaet må du informere om dere har søkt støtte til de samme støtteberettigede kostnadene gjennom andre utlysninger hos Forskningsrådet eller fra andre støttegivere.
- Alle prosjektkostnader skal budsjetteres etter Forskningsrådets retningslinjer for budsjettering.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 10 sider. Bruk standard mal.
- Partneropplysninger for prosjektansvarlig og for hver av samarbeidspartnerne. Maksimalt én side for hvert skjema. Bruk standard mal.
- CV for prosjektleder og andre sentrale prosjektmedarbeidere (for eksempel ansvarlige for prosjektets arbeidspakker). Det kan sendes inn maksimalt fem CV-er per søknad, og hver CV skal være på maksimalt fire sider. Bruk standard mal.
Legg merke til at malen for prosjektbeskrivelse er ny for 2023.
Alle krav i utlysningen må være oppfylt. Søknader som ikke oppfyller kravene til utforming eller krav til prosjektansvarlig og krav til samarbeid og roller i prosjektet, vil bli avvist.
Vi vil ikke vurdere andre vedlegg enn dem som er spesifisert over, eller dokumenter og nettsider som det lenkes til i søknaden. Systemet gjør ingen teknisk validering på innholdet i vedleggene du laster opp, så pass på å laste opp korrekt fil på riktig vedleggstype.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskning og innovasjon | IP-Næringsliv
• I hvilken grad representerer innovasjonen noe nytt?
• I hvilken grad retter innovasjonen seg mot tydelige behov eller nye markedsmuligheter for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere i prosjektet?
• I hvilken grad bygger prosjektet på relevant og oppdatert kunnskap?
• I hvilken grad benytter prosjektet relevante og anerkjente FoU-metoder?
• I hvilken grad er FoU-aktivitetene ambisiøse og nødvendige for å lykkes med innovasjonen?
• I hvilken grad tar prosjektet hensyn til forskningsetiske problemstillinger og/eller kjønnsperspektivet i forskningen?
Virkninger og effekter | IP-Næringsliv
• I hvilken grad bidrar prosjektet inn mot FNs bærekraftsmål?
• I hvilken grad kan prosjektet gi positive eksterne effekter for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet generelt?
• I hvilken grad vil prosjektet gi betydelige bedriftsøkonomiske gevinster for prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere?
• I hvilken grad er planen for implementering av FoU-resultatene og realisering av gevinster relevant og dekkende?
Gjennomføring | IP-Næringsliv
• I hvilken grad har FoU-prosjektplanen solide og gjennomarbeidede mål, arbeidspakker, milepæler, ressursinnsats og relevante risikovurderinger?
• I hvilken grad vil prosjektet ha tilgang til nødvendig FoU-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre FoU-oppgavene?
• I hvilken grad har prosjektleder egnet kompetanse og erfaring for å lede FoU- prosjektet?
• I hvilken grad har prosjektet en egnet prosjektorganisering med tydelig og relevant fordeling av budsjett, roller og ansvar?
• I hvilken grad fremtrer prosjektet som strategisk forankret hos prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere?
• I hvilken grad er budsjettet og finansieringsplanen realistiske og gjennomførbare?
Relevans for utlysningen | IP-Næringsliv
• I hvilken grad er utlysningens betingelser knyttet til samarbeid og rolleavklaring oppfylt?
• I hvilken grad kan støtte fra Forskningsrådet forventes å utløse økt FoU-satsing hos prosjektansvarlig og bedriftene som er samarbeidspartnere i prosjektet og tilføre prosjektet merverdi utover den finansielle støtten?
• I hvilken grad tilfredsstiller prosjektet det aktuelle temaets føringer og prioriteringer?
Det vil kunne komme utdypende informasjon om hvordan vi vurderer relevans før 26. april.
Behandlingsprosedyre
Teksten er under utarbeidelse og vil bli lagt ut innen 26. april.
Forventet svar på søknaden
De ulike porteføljestyrene har bevilgningsmøter i desember. Vi forventer å publisere hvilke søknader som får bevilgning fortløpende etter styremøtene.
Første mulige prosjektoppstart er 1. januar 2024.
Se også: Slik behandler vi søknader.
Last ned maler
Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. mars 2023, 21.24 CEST