Porteføljeanalyse for Demokrati, styring og fornyelse

Tema

Porteføljen har fem tverrgående prioriterte tematiske områder: 

  • Demokrati, tillit og legitimitet
  • Offentlig sektors organisering og styring
  • Samfunnssikkerhet, beredskap og robusthet
  • Fornyelse, innovasjon og digitalisering
  • Økonomi og fordeling 

Demokrati, tillit og legitimitet og Offentlig sektors organisering og styring 

Demokrati, tillit og legitimitet er et temaområde som favner sektorovergripende problemstillinger knyttet til samfunnsutvikling og planlegging, og inkluderer prosjekter om demokratiske institusjoner, styring, lov- og regelverksutvikling, myndighetsutøvelse, tjenesteutvikling og hvordan vi kan understøtte kjerneverdier som likeverd, trygghet, tillit, bred involvering, like rettigheter og muligheter til deltakelse. 

Offentlig sektors organisering og styring er et tilgrensende tematisk område som særlig favner prosjekter som gir økt kunnskap om offentlig sektors rolle som samfunnsutvikler. Denne rollen handler blant annet om hvordan offentlig sektor samarbeider med privat og frivillig sektor, og hvordan det legges til rette for innbyggerinvolvering. Her inngår prosjekter som skal gi kunnskap om statlig, regionalt og kommunalt nivå, og forholdet mellom nivåene, samt prosjekter om byregionenes særlige utfordringer og muligheter, og om forholdet mellom urbane og rurale strøk. Det omfatter blant annet å utvikle det politiske og administrative styringssystemet, blant annet knyttet til hvordan offentlige formål omsettes til politiske beslutninger, planlegging og konkrete tiltak, samt implementering og effekter av tiltakene.

Totalt er 251 mill. kroner av investeringene i Forskningsrådet knyttet til prosjekter som er merket med "Demokrati, makt og styring", mot 190 mill. kroner i 2021. Disse prosjektene inkluderer de to ovennevnte temaområdene. Fra 2021 til 2022 ser vi en økning fra 183 til 198 prosjekter med denne tematikken. 

De tematiske områdene demokrati, tillit og legitimitet og offentlig sektors organisering og styring overlapper i stor grad med budsjettformålet DEMOS, som forvaltes av Porteføljestyret for demokrati, styring og fornyelse. Den tematiske bredden i porteføljestyrets egne investeringer gjennom budsjettformålet DEMOS er stor, til tross for begrensede midler som i stor grad er øremerkede og følgelig gir mindre fleksibilitet. Innenfor dels klare tematiske føringer har porteføljestyret likevel klart å levere gode og relevante prosjekter. Med de siste tildelingene på i underkant av 33 mill. kroner i 2022 er det totalt 38 prosjekter som får eller har fått bevilgning fra budsjettformålet DEMOS siden opprettelsen i 2015. Det har vært god framdrift i prosjektene, og 12 av de bevilgede prosjektene er nå sluttført.

I 2022 ble det opprettet et nytt budsjettformål, LOVOGRETT, for å utvikle kunnskap om rettssikkerhet og lovverk. Det er viktig med et godt og tilgjengelig lovverk for å ivareta rettssikkerheten og for at offentlige organer effektivt kan utføre sin myndighet og tjenester på en god måte. Porteføljestyret tildelte til sammen 42 mill. kroner til to forskningssentre for kunnskaps- og kompetanseutvikling om EØS-rettens betydning for norsk rett. Utlysningen var et samarbeid med Porteføljestyret for velferd, kultur og samfunn.

Samfunnssikkerhet, beredskap og robusthet 

Temaområdet favner prosjekter som gir økt risikoforståelse og forbereder samfunnet på uønskede hendelser, kriser og katastrofer, slik at myndighetene kan møte disse og samtidig opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta liv, helse og grunnleggende verdier. Det omfatter blant annet å utvikle samfunnssikkerheten gjennom beredskap og bærekraftige systemer, for en effektiv håndtering lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Styringskapasitet og styringslegitimitet i kriser er andre viktige stikkord, det samme er involvering av privat sektor, sivilsamfunn og innbyggere.

I 2022 er totalt 334,5 mill. kroner av Forskningsrådets investeringer innenfor dette temaområdet, mot 302,5 mill. kroner i 2021. Antallet prosjekter økte fra 206 i 2021 til 222 i 2022.

Porteføljestyrets egne investeringer på området går i all hovedsak gjennom budsjettformålet SAMRISK. Med de siste tildelingene på knappe 28 mill. kroner i 2022, er det totalt 46 forsknings- og innovasjonsprosjekter, 11 forprosjekter og ett forskningssenter som får eller har fått bevilgning gjennom budsjettformålet siden 2013. Tematisk bredde, høy relevans og god kvalitet kjennetegner prosjektsamlingen. Framdriften har normalt vært god, og 26 av de bevilgede prosjektene er nå sluttført.

Investeringene gjennom SAMRISK er rettet mot den mer generiske forskningen innenfor samfunnssikkerhet, mens andre porteføljestyrer ivaretar sektorspesifikk forskning. I tillegg forvaltes deler av budsjettet til samfunnssikkerhet av Porteføljestyret for muliggjørende teknologier, som finansierer forskning på digital sikkerhet, IKT-sikkerhet og cybersikkerhet (IKTPLUSS).

Porteføljestyret for demokrati, styring og fornyelse forvalter også budsjettformålet BRANNSIKKERHET, en egen satsing i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Det resulterte i finansieringen av ett forskningssenter og to forskningsprosjekter i 2019, med tildeling på til sammen drøyt 47 mill. kroner.

Fornyelse, innovasjon og digitalisering  

Temaområdet favner prosjekter som er med på å utvikle en omstillingsdyktig og innovativ offentlig sektor som kan møte framtidens utfordringer. Det omfatter kunnskap om hvordan offentlig sektor best kan utnytte mulighetene som ligger i digitalisering og ny teknologi, og hvordan vi sikrer regelverk som fremmer utvikling og implementering, og samtidig ivaretar de utfordrende sidene ved digitaliseringen. Det omfatter også kunnskap som er nødvendig for å utvikle et velfungerende system for innovasjon i offentlig sektor og et godt samspill mellom aktører i sektoren og forskningsmiljøene, virkemiddelaktører, næringsliv, sivilsamfunn og befolkning, samt om hvordan offentlig sektor i større grad kan motiveres til å teste, utvikle og ta i bruk nye løsninger.

I 2022 investerte Forskningsrådet totalt 1 015 mill. kroner innenfor dette temaområdet, mot 958 mill. kroner i 2021. Antallet prosjekter gikk fra 878 i 2021 til 872 i 2022. Utenom Porteføljestyret for demokrati, styring og fornyelse sine investeringer, finner vi de største investeringene innenfor porteføljene Muliggjørende teknologier, Helse, Samfunnsvitenskap og Livsvitenskap. 

Porteføljestyrets egne investeringer på området går i all hovedsak gjennom budsjettformålet INNOFFARENA. Her inngår en målrettet, åpen satsing på forskning og innovasjon i offentlig sektor, spesielt innenfor kommunesektoren. Andre porteføljestyrer skal ivareta forskning og innovasjon i offentlig sektor innenfor sine områder. Fra 2021 inngår finansieringsordningen for offentlig sektor-ph.d. i INNOFFARENA. 

Med de siste tildelingene i 2022 er det til sammen 224 aktive prosjekter – innovasjonsprosjekter, forprosjekter og ph.d.-prosjekter i INNOFFARENA. Investeringene utgjorde 78,1 mill. kroner i 2022, og prosjektene dekker et mangfold av tema, fag og sektorområder. I 2022 var by største tema i porteføljen, samfunnsvitenskap største fagområde, bygg, anlegg og eiendom største bransje/næringsområde og læring, skole og utdanning største politikk- og forvaltningsområde. 24 kandidater disputerte under ordningen med offentlig sektor-ph.d. – en ordning som har hatt en betydelig økning i antall årsverk de siste par årene.

Økonomi og fordeling  

Temaområdet favner prosjekter som gir kunnskapsgrunnlag for en økonomisk politikk for å møte klima- og miljøkrisen og andre globale og nasjonale hendelser og kriser. Det omfatter blant annet utvikling av økonomiske modeller som svarer på de sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringene, forskning på velferdsstatens finansielle grunnlag, inkludert skatte- og avgiftspolitikken, og kunnskap om hvordan vi utvikler en rettferdig fordelingspolitikk som sikrer like muligheter.

Temaområdet omfatter satsingene på skatteforskning (SKATT) og makroøkonomiske utfordringer (SAMØKONOMI), som forvaltes av Porteføljestyret for demokrati, styring og fornyelse. Det er ikke tilgjengelige data om eventuelle investeringer fra andre porteføljestyrer. 

SKATT tildelte høsten 2022 60 mill. koner til to skatteøkonomiske forskningssentre. Sentrene skal utvikle kunnskap om skatt og økonomi og bidra til et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning i Norge. Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet ble innvilget hvert sitt senter med oppstart 1.1.2023. Bevilgningen går over 5 år. Den forrige utlysningen på skattesentre var i 2016, hvor det ble tildelt midler til to sentre for skatteøkonomisk forskning, henholdsvis Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges handelshøyskole og Oslo Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo. Forskningssenteret ved UiO ble avsluttet i 2022. Forskningssenteret ved Norges Handelshøyskole i Bergen er forsinket og løper til 2025.

Makroøkonomiske utfordringer (SAMØKONOMI) har som formål å belyse den økonomiske utviklingen på tvers av sektorer, gi ny kunnskap og å sikre høyere kvalitet i forskningen gjennom konkurranse og mobilisering til internasjonalt samarbeid og deltakelse i EUs rammeprogram. Dette inkluderer forskning på den økonomiske håndteringen av koronapandemien og sammenligning med tidligere kriser. Det er tildelt 104 mill. kroner til 9 prosjekter, som hadde oppstart i 2021.  Alle prosjektene har god framdrift og leverer etter planen.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 23. mai 2024, kl. 00:09 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.