Porteføljeanalyse for Demokrati, styring og fornyelse

Investeringsanbefalinger

Departementenes bevilgninger til de ulike budsjettformålene som porteføljestyret forvalter, fordeler seg som følger i 2023: 

Finansierende departement

Budsjettformål

Revidert budsjett

Inntekter 2023

KD

DEMOS

727 000

KDD

DEMOS

35 400 000

KD

INNOFFARENA

55 921 000

KDD

INNOFFARENA

3 100 000

JD

LOVOGRETT

5 658 000

JD

SAMRISK

33 042 000

KD

SAMRISK

21 644 000

SD

SAMRISK

1 100 000

KDD

SAMRISK

1 091 000

FD

SAMRISK

1 000 000

FIN

SAMØKONOMI

15 000 000

KD

SAMØKONOMI

4 810 000

FIN

SKATT

9 200 000

Skatteetaten

SKATT

2 300 000

KD

UTRED

125 000

Totalt

 

190 118 000

I 2023 lyses det kun ut 1 mill. kroner i arrangementsstøtte fra budsjettformålene SAMRISK, DEMOS og INNOFFARENA, og 3 mill. kroner til forprosjekter fra INNOFFARENA, i tillegg til 30 mill. kroner til Offentlig sektor-ph.d. Resten av midlene er satt av til å gjennomføre og bidra i større utlysninger i 2024.


Regjeringens nye Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 (LTP) inneholder forsknings- og sektorpolitiske ambisjoner med betydning for porteføljestyrets prioriteringer og investeringsvalg. Planen legger større vekt på koblinger mellom forskning/innovasjon og samfunnsbehov, særlig i kommunal sektor, enn tidligere. Det er også mer vekt på tverrfaglighet for å dekke tverrsektorielle behov. Det etterlyses særlig kunnskap om hvordan vi skal ivareta hensynene til samfunnet, miljøet og økonomien i den pågående grønne omstillingen.

Av planens tematiske prioriteringer, er prioriteringer innenfor Samfunnssikkerhet og beredskap og Tillit og fellesskap mest overlappende med prioriteringene i porteføljeplanen, selv om det også er overlapp med andre temaområder, for eksempel Klima, miljø og energi. Innenfor Samfunnssikkerhet og beredskap løfter planen fram forskning om tverrsektorielt samarbeid og kompetanse for å møte nye og sammensatte trusler, håndtering og forebygging av kriser og uønskede hendelser (for eksempel flom- og skredskader, og komplekse redningsoperasjoner), gjensidige avhengigheter og sårbarhet i en globalisert verden, bekjempelse av internettkriminalitet, uønsket påvirkning og desinformasjon. Innenfor Tillit og fellesskap løfter planen fram forskning om demokrati som styringsform og levesett, demokratisk deltakelse, bekjempelse av utenforskap, vold, overgrep og hatkriminalitet og offentlig sektors innovasjonsevne og effektivitet. 

Behov for fornyet innsats mot fagområder

Porteføljen skal utvikle kunnskap for å kunne løse de store samfunnsutfordringene. Denne kunnskapsutviklingen krever at vi styrker tverrfagligheten ytterliggere innenfor porteføljens temaområder. Det er særlig behov for økt innslag av økonomiske, juridiske og humanistiske fag. Den økende digitaliseringen i samfunnet innebærer i tillegg at det er økt behov for teknologiske og naturvitenskapelige fagområder.

Forskning på innovasjon i offentlig sektor bør styrkes. Vi har en rekke innovasjonsprosjekter hvor kommunene, sammen med aktører fra FoU, utvikler innovasjoner på områder hvor de opplever et behov for kunnskapsutvikling. Porteføljestyret tildelte midler til to prosjekter som skal forske på selve innovasjonsprosessen i 2021, men det er behov for å investere mer i denne type kunnskap, og forstå hvilke faktorer som medvirker til at forskningen blir tatt i bruk og utnyttet i ulike deler av samfunnet.

Behov for fornyet innsats mot tematiske områder

Det er behov for å utvikle og styrke åpen arena for innovasjon i offentlig sektor. Dette tematiske området bør få bredere anvendelsesområder slik at den dekker bredden av sektorer og de ulike nivåene i forvaltningen.

Det er behov for styrket kunnskap om de sektorovergripende problemstillingene knyttet til offentlig sektors rolle som samfunnsutvikler og som ivaretaker av samfunnssikkerheten.

Innsatsen på samfunnssikkerhetsforskning i bredt må videreføres. Samtidig må de porteføljestyrene som har sektoransvar, følge opp med forskning på sine områder. Det er viktig å sikre en kontinuerlig kunnskapsoppbygging som tar inn nye perspektiver i risikoanalyser, samfunnssikkerhet på overordnet nivå, forebygging, samarbeid og krisehåndtering. 

Det er viktig å videreføre og styrke innsatsen for tematiske områder innenfor demokrati, styring og forvaltning, bl.a. med fokus på hvordan vi sikrer et robust demokrati med høy grad av tillit og legitimitet og et inkluderende samfunn med bred deltakelse, som bidrar til å minske graden av utenforskap i samfunnet. Det er behov for kunnskap som retter seg både mot statlig, regionalt og kommunalt nivå, inkludert Sametinget, forholdet mellom nivåene og statlig styring av kommunesektoren.

Det er behov for å styrke innsatsen mot makroøkonomiske utfordringer. Ettersom økonomi er en sentral dimensjon i styringen av ulike sektorområder, trengs det bred samfunnsøkonomisk forskning for å framskaffe kunnskap om Norges økonomiske utfordringer som følger av nasjonale, internasjonale og globale utviklingstrekk.

Behov for fornyet innsats mot forskjellige anvendelsesområder

Kunnskapsutviklingen i porteføljen treffer alle sektorområder. Det er derfor viktig at alle porteføljestyrer i Forskningsrådet investerer i kunnskap for sine sektorer innenfor DEMOKRAT-porteføljens områder. Dette gjelder ikke minst kunnskap om innovasjon i offentlig sektor.

Det er behov for et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem for offentlig sektor, hvor offentlig sektor har en tydelig rolle i å definere behov og ta i bruk kunnskap. Et system med gode strukturer for samarbeid er avgjørende for å fremme og stimulere til omstilling og innovasjon i offentlig sektor, og for å nå målene for porteføljen. Aktører i statlige og kommunale sektorer, i utdannings- og forskningsmiljøer, hos virkemiddelaktører, i næringslivet og sivilsamfunn er alle viktige inn i forsknings- og innovasjonssystemet. Disse aktørene er ofte ulike når det gjelder ressurser og mulighet til å ta del i innovasjon og utvikling, og det er derfor behov for å utvikle systemer som bidrar til at alle kan involveres. 
Modeller og strukturer for samarbeid mellom forsknings- og utdanninginstitusjoner og offentlige aktører, nasjonalt og lokalt, bør styrkes og videreutvikles. Flere kommuner og forsknings- og utdanninginstitusjoner har etablert strukturerte samarbeid med langsiktige avtaler. Antall kommuner og akademiske institusjoner i slikt samarbeid varierer fra én kommune og ett universitet, til samarbeid mellom klynger av kommuner og kunnskapsinstitusjoner.

Hvordan forskningskapasiteten kan styrkes gjennom rekrutteringsstillinger, forsknings-infrastruktur, grunn- og anvendt forskning (FoUoI-verdikjeden)

Ordningen med offentlig sektor-ph.d. gir en mer kunnskapsbasert offentlig sektor. Det er viktig å sikre at midler til offentlig sektor-ph.d. blir tilgjengelig for alle sektorområder.

Innenfor de ulike tematiske områdene er det viktig å fortsette med rekrutteringsstillinger for å sikre tilstrekkelig forskningskapasitet innen porteføljestyrets ansvarsområder.

Det er også stort behov for å bygge infrastruktur, både for i større grad å kunne nyttiggjøre seg gode registerdata med lange tidsserier, som Norge er kjent for, og for å etablere nye datasett. Ny infrastruktur åpner også i langt større grad for å nyttiggjøre seg muligheter som digitaliseringen gir. Ny infrastruktur åpner for komplekse analyser som vil kunne belyse de store samfunnsutfordringene dette porteføljestyret har et særskilt ansvar for.

Samarbeid som kobler offentlig, privat og sivil sektor bør styrkes og videreutvikles mer systematisk. Dette kan bidra til omstilling i alle sektorer. Ett av flere virkemidler er innovative anskaffelser, der offentlige og private aktører samarbeider om å finne nye løsninger. Det vil også være med på å bygge et innovativt næringsliv og gi nye markedsmuligheter.

Virkemidler for innovasjon i offentlig sektor, der offentlig sektor selv er i førersetet, må styrkes og videreutvikles. Det er behov for tiltak og virkemidler for å øke kapasitet og håndtere barrierer for innovasjonsarbeid i offentlige virksomheter. Virkemidlene må være treffsikre og utformet på en slik måte at de oppleves som relevante, og legger til rette for nytte og verdiskaping.
Både samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor bør benyttes for å sikre brukermedvirkning i anvendt forskning og gjøre resultatene mer relevante og tilgjengelige for brukerne. 

Hvordan forskningssystemet kan videreutvikles gjennom tiltak og støtteformer med sikte på konsentrasjon, samarbeid og arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Norsk deltakelse på internasjonale konkurransearenaer bør styrkes ytterligere, samtidig som en sikrer god arbeidsdeling mellom nasjonal innsats og internasjonal deltakelse.

Koordinerings- og støtteaktivitet bør brukes for å spre og forsterke effekten av prosjekter, for eksempel støtte opp om mobilitet, nasjonale og internasjonale nettverk, publisering, dialog og formidling knyttet til FoU-aktiviteter.

Behovet for videreutvikling av det internasjonale samarbeidet, særlig utnyttelsen av og arbeidsdelingen med Horisont Europa og de forskjellige partnerskapsordningene der

Det er gode muligheter til å opprettholde og også øke deltakelsen i EUs rammeprogram Horisont Europa. Utlysningene på samfunnssikkerhetsområdet er innenfor tematikk som kritisk infrastruktur, krisehåndtering, samordning, organisert kriminalitet, terror og digital sikkerhet. Når det gjelder programmet for inkluderende samfunn, er en stor del av utlysningene innenfor temaet demokrati og demokratiutvikling, og dermed av stor relevans for porteføljen. Det er ikke noen partnerskap på disse to områdene. Mission for klima er derimot aktuell for oss, særlig kunnskap om forebygging og håndtering av klimaeffekter.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2024, kl. 08.54 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.