Porteføljeanalyse for Demokrati, styring og fornyelse

Anvendelsesområder

Forsknings- og innovasjonsinnsatsen skal være anvendbar for politikere og forvaltning på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, inkludert Sametinget. I tillegg er også forskningsmiljøene brukere, gjennom å bygge kapasitet og kompetanse som bidrar til en bred og internasjonalt orientert kunnskapsbase. Denne porteføljen bidrar hovedsakelig med bred, sektorovergripende kunnskapsutvikling og innovasjonsarbeid, med anvendelser på mange nivåer og på tvers av sektorer. Innsatsen er også rettet mot noen prioriterte politikkområder og sektorer. Den sektorovergripende kunnskapsutviklingen vil være kunnskap om, og for, innovasjon i offentlig sektor, kunnskap om demokrati, styring, forvaltning, om offentlig sektor som samfunnsaktør, og om samfunnssikkerhet, rettsutvikling og makroøkonomi. Porteføljen bidrar også til mer sektorspesifikk kunnskap for justissektor, statlig og kommunal sektor og finanssektoren. Porteføljen skal særlig styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og innovasjon på statlig og kommunalt nivå, knyttet til lover og reguleringer, økonomiske og organisatoriske rammebetingelser og andre styringsvirkemidler. I tillegg brukes resultatene til tverrgående forvaltningsutvikling knyttet til ressursbruk, organisering, samordning og styring innenfor ulike sektorer og på ulike nivåer. Anvendelsesområder er blant annet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og digitalisering. Forsknings- og innovasjonsinnsatsen brukes til å utvikle nye organisasjonsmodeller, tjenester og løsninger for å møte utfordringer og behov knyttet til forvaltning og tjenestetilbud.

Sektorområder for utførelse av forskning og innovasjon

I DEMOKRAT-porteføljen er det utstrakt samarbeid på tvers av sektorer. Tabellen under viser innsatsen i porteføljen fordelt på sektor for hhv. totalporteføljen, uten EU innsats, og porteføljestyrets egne investeringer. Her ser vi at UH- og instituttsektoren dominerer, og har en tilnærmet lik prosentandel i totalporteføljen og i porteføljens egen innsats i 2021 og 2022. Offentlig sektors innsats i 2022 er derimot høyere i investeringene under porteføljestyrets ansvar enn i totalporteføljen og utgjør henholdsvis 12 og 31 prosent.  Årsaken til at offentlig sektor har så stor andel av midlene i porteføljens egne investeringer er at aktiviteten INNOFFARENA er rettet mot denne sektoren. OFFPHD-prosjekter utgjør den største andelen av prosjekter hvor offentlige sektor utfører forskning og innovasjon. Helseforetak og næringsliv utgjør en relativt stor andel i totalporteføljen uten EU-innsats, men andelen er svært liten i investeringene under porteføljestyrets ansvar. Dette skyldes at helseporteføljen og porteføljer med aktivitet særlig rettet mot næringsliv har betydelig innsats innenfor fornyelse i offentlig sektor, men også på de tematiske områdene, særlig samfunnssikkerhet. 

Sektorområder

 

DEMOKRAT-porteføljen (uten EU-innsats)

Porteføljestyrets egne investeringer

 

 

2021

2022

2021

2022

%-andel av

1281 mill. kr

1376 mill. kr

236 mill. kr

233 mill. kr

 

UH-sektor

39 %

42 %

37 %

43 %

 

Helseforetak

9 %

9 %

-

-

 

Instituttsektor

25 %

25 %

25 %

24 %

 

Næringsliv

12 %

11 %

3 %

1 %

 

Offentlig sektor

14 %

12 %

32 %

31 %

 

Øvrig

2 %

1 %

3 %

-

 

Fra offentlig sektor er det kommuner som deltar i flest prosjekter og mottar mest midler fra totalporteføljen (103 mill. kroner fordelt på 152 prosjekter) etterfølgt av direktorat og andre[2] (36 mill. kroner fordelt på 83 prosjekter) og fylkeskommuner (24 mill. kroner fordelt på 46 prosjekt). Det samme gjelder for porteføljens egne investeringer: Kommuner deltar i flest prosjekter og mottar mest midler (44 mill. kroner fordelt på 111 prosjekter) etterfølgt av direktorat og andre (16 mill. kroner fordelt på 65 prosjekter) og fylkeskommuner (12 mill. kroner fordelt på 33 prosjekter). Departementer deltar og mottar i liten grad midler fra totalporteføljen og porteføljens egne investeringer (sammenfall på 0,5 mill. kroner fordelt på 4 prosjekter).  

Regioner

Oslo og Viken har den klart den største innsatsen i totalporteføljen, med 51 prosent, etterfulgt av Vestlandet med 19 prosent. Deretter kommer Trøndelag med 18 prosent, mens Nord-Norge, Agder og Sør-Østlandet og Innlandet har relativt lik andel av de siste 13 prosent. Denne fordelingen er tilnærmet lik fjorårets fordeling av innsatsen i regionene. At hovedtyngden av aktiviteter ligger i Oslo og Viken kan forklares ved at det er her UH- og instituttsektoren har sitt tyngdepunkt. 

Ser vi bare på deltakelsen fra offentlig sektor, er det en jevnere fordeling mellom regionene. Oslo og Viken har fortsatt størst innsats med 38 prosent, etterfulgt av Vestlandet med 21 prosent, Trøndelag med 15 prosent, Innlandet med 10 prosent, Agder og Sør-Østlandet med 9 prosent og Nord-Norge med 7 prosent. Dette betyr at forskningsresultatene i porteføljen når offentlige aktører i hele landet, men det er fortsatt potensiale for økt innsats i flere regioner.  

[2] Andre er her statlige foretak, etater, domstoler, råd, forsvar, tjenester og tilsynsmyndigheter.  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. mai 2024, kl. 22:10 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.